Habilitering ved utviklingshemming hos barn og unge

Habilitering for barn og unge (HABU) - seksjon

Utviklingshemming er som regel en medfødt tilstand som innebærer omfattende lærevansker, samt ulik grad av utfordringer med bevegelse, språk, samhandling og evne til å mestre dagligdagse aktiviteter. Det er vanlig å gradere diagnosen utviklingshemming som lett, moderat, alvorlig eller dyp - avhengig av hvor store utfordringene er.

Les mer om Utviklingshemming hos barn og unge
Informasjon fra helsenorge.no

Utviklingshemming hos barn og unge

Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige konsekvenser fra person til person, men det innebærer alltid en grad av varig nedsatt kognitiv funksjon og vansker med å fungere i hverdagen. Det kan være mange årsaker til utviklingshemming, men ofte er det en genetisk forklaring på tilstanden.

​Begrepet «kognitiv funksjon» beskriver evnen til å oppfatte, vurdere, bearbeide, lagre, gjenhente og handle målrettet i forhold til informasjon fra omgivelsene.

Barn og ungdom som er utviklingshemmet kan ha behov for hjelp og tilrettelegging på ulike områder og tidspunkt i livet, slik at de skal kunne oppleve mestring og god livskvalitet.

Om utviklingshemming

Utviklingen de første leveårene er unik for hvert enkelt barn. Utviklingen følger likevel et visst mønster for når og i hvilken rekkefølge barnet utvikler og mestrer de enkelte ferdighetene, som for eksempel å feste blikket, gå sine første selvstendige skritt, si de første ordene og samhandle med andre barn og voksne.

Når utvikling av ferdigheter på ett eller flere av disse områdene uteblir, eller kommer senere enn forventet, kan det være på grunn av at barnet eller ungdommen har en utviklingshemming.

Det kan ta tid å oppdage utviklingshemming

Utviklingshemming er som oftest en medfødt tilstand, men det er ikke alltid at foresatte eller andre som omgås barnet oppdager at det er en forsinkelse i utviklingen før det har gått en viss tid. Det kan være fordi det er en lett grad av utviklingshemming, og fordi det da tar tid før det stilles forventninger som barnet på grunn av sin utviklingshemming ikke kan imøtekomme.

Nesatt kognitiv funksjonsevne og andre utfordringer

Diagnosen utviklingshemming innebærer først og fremst nedsatt funksjonsevne på det kognitive området, men barn og ungdom med utviklingshemming har ofte også andre utfordringer:

  • Forsinket eller mangelfull utvikling av bevegelse og kroppsbeherskelse, språk og kommunikasjon.
  • Begrenset selvstendighet til å klare dagligdagse aktiviteter.
  • Økt risiko for å utvikle fysisk og psykisk sykdom.
Les mer om Utviklingshemming hos barn og unge (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Når foresatte, lærere, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og/eller fastlege har mistanke om at et barn eller ungdom har en utviklingshemming, kan han eller hun henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) for utredning. Dersom det tidligere er bekreftet at et barn eller en ungdom har en utviklingshemming, kan hun eller han henvises for ny vurdering og for å få fastslått grad av utviklingshemming.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen sendes elektronisk eller på papir til:
Seksjon habilitering for barn og unge (HABU)
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

HABU har henvisningsskjema som kan lastes ned fra denne siden. Utfyllende opplysninger som er relevant for utredningen kan vedlegges. Henvisningen sendes via lege (fastlege, helsestasjonslege/ skolelege), eventuelt via lege fra spesialisthelsetjenesten.

Nedlasting av henvisningskjemaet:

Henvisningsskjema (pdf)


SJEKKLISTE VED HENVISNING - HABILITERING FOR BARN OG UNGE

Formålet med en sjekkliste er å bidra til at henvisningene har riktig og tilstrekkelig informasjon, slik at tjenestene kan gjøre en rettighetsvurdering på bakgrunn av «Prioriteringsveileder – Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten». Sjekklisten nevner forhold som er av særlig viktighet for effektivt å planlegge utredning og videre oppfølging.

Det forventes at det er gjort en tverrfaglig vurdering i kommunen før henvisning og at informasjon om denne utredningen følger henvisningen.

  • Pasientens navn, fødselsnummer, adresse og eventuelt telefonnummer.
  • Eventuelt behov for tolk; hvilket språk/dialekt.
  • Navn, telefonnummer og korrekt adresse til foresatte.
  • Angivelse av hvem som har foreldreansvar
  • Søsken, halvsøsken og andre i familiens omsorg. Angi navn, kjønn og alder.
  • Diagnose(r) på henvisningstidspunktet.
  • Aktuelle problemstillinger.
  • Aktuelle funn og resultater fra medisinske undersøkelser.
  • Legemidler som er i bruk.
  • Sentrale instanser (helsestasjon/skolehelsetjeneste, fysio-/ergoterapitjeneste, barnehage, skole, avlastning, PPT, BUP, barneverntjenesten), med navn på kontaktperson og telefonnummer.
    Legg ved aktuelle rapporter fra de aktuelle instansene.
  • Er det opprettet kommunal koordinator? I så fall; oppgi navn og tlf.nr.
  • Er det opprettet ansvarsgruppe?
  • Er det utarbeidet individuell plan? I så fall oppgi navn og tlf.nr. til koordinator.
  • Er det aktuelt med arbeid knyttet til Helse- og omsorgstjenesteloven Kap. 9 (Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning)? Er i så fall overordnet faglig ansvarlig kjent med at det er sendt henvisning?
  • Hvis pasienten henvises av annen lege en fastlege; oppgi fastlegens navn, adresse og telefonnummer.
  • Navn og kontaktinformasjon til medhenviser (hvis ikke lege er den som skal stå for løpende kontakt med habiliteringstjenesten).
    https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/henvisningsveileder

1. Før

Før du kommer til avtale om utredning i HABU bør du tenke gjennom, og gjerne notere, det du synes er aktuelt om barnets eller ungdommens utvikling og funksjon når det gjelder:

  • språk, kommunikasjon og samhandling
  • hukommelse, oppmerksomhet, læring og forståelse
  • bevegelse/motorikk
  • dagliglivets aktiviteter, slik som spising, påkledning, søvn, lek og fritidsaktiviteter
  • tidligere sykdommer

Utviklingshistorikken kan gi viktig informasjon til utredningen; når lærte barnet de enkelte ferdighetene?

Det er ønskelig at to voksne følger til avtalen. Dersom det er andre enn foresatte som følger barnet eller ungdommen, må dette være personer som kjenner ham eller henne godt.

Undersøkelse hos lege kan innebære at barnet eller ungdommen er mest mulig avkledd. Det kan derfor være fint å ta med for eksempel en shorts og en ermeløs trøye.

Utredningen vil blant annet bestå av tester, for eksempel evnetester. Det er derfor viktig at barnet eller ungdommen er forberedt på å gjøre oppgaver når hun eller han kommer til HABU.             

2. Under

Når dere kommer til HABU, vil dere bli tatt imot og gitt informasjon om hva som skal skje og hvem dere vil møte. Som regel vil dere møte fagpersoner med ulik bakgrunn, for eksempel lege og psykolog. Utredningen kan være satt sammen av samtaler, tester, observasjoner og undersøkelser av barnet eller ungdommen.

I løpet av utredningen kan det komme fram behov for å gjennomføre undersøkelser ved andre avdelinger i sykehuset. Dette kan eksempelvis dreie seg om medisinsk utredning av årsak til utviklingshemmingen. HABU vil i så fall sørge for en videre henvisning.

3. Etter

Foresatte vil få informasjon om resultatene fra utredningen. Barn og unge har også rett til tilpasset informasjon om egen helsetilstand.

Det er kommunen/bydelen du bor i som har ansvar for videre tiltak og tilrettelegging. I tillegg kan det være behov for oppfølging fra HABU i kortere eller lengre perioder. Behovet for oppfølging vil bli vurdert i samråd med foresatte og de som har ansvar for tilbudet i kommunen/bydelen.

Det blir utarbeidet en rapport som oppsummerer utredningen. Dersom det er aktuelt med videre oppfølging i HABU, vil dette komme fram i rapporten. Rapporten blir sendt til dere som foresatte og til den som har henvist.

Arrangementer

  • Telemarksmodellen

    Telemarksmodellen er en kursrekke bestående av tre kurs for barn og ungdom på ulike alderstrinn. Kurset gjelder barn og unge med forståelsesvansker/lett psykisk utviklingshemming, og deres foresatte.

Kontakt

Habilitering for barn og unge (HABU) - seksjon
Oppmøte

Vi holder til i bygg 74 i Skien, henvendelse i ekspedisjonen i 1.etg.
Det er egne parkeringsplasser foran bygg 74, med merkede plasser for forflytningshemmede.

Telefon
Ekspedisjon: 35002900
Postadresse
Seksjon habilitering for barn og unge (HABU)
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien
Bygg 74 i Skien
Besøksadresse
Sykehuset Telemark, bygg 74(Google maps)
3710 Skien

Buss til sykehuset i Skien

Nettbuss ved lokal rute M3 stopper i Ulefossvegen, midt mellom somatisk og psykiatrisk side ved sykehuset i Skien.

Telemarkekspressen mellom Seljord og Vestfold (Telemark Bilruter) stopper på to forskjellige holdeplasser inne på somatisk område i Skien.

Rjukanekspressen (Tinn Billag) stopper ved hovedekspedisjonen i Skien.

Pasientreiser og Helseekspressen

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Ring 915 05 515 for å bestille pasientreise eller få informasjon og veiledning.

Kontaktinformasjon til Pasientreisekontoret for Telemark og Vestfold på www.sthf.no/pasientreisekontoret

I Telemark er det tre Helseekspresser som trafikkerer strekningene Skien - Oslo og Kragerø - Oslo.

Se Helseekspressens rutetider på www.helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser/planlegg-pasientreisen-din/helseekspressen

Les mer om pasientreiser og Helseekspressen på www.sthf.no/praktisk-informasjon/pasientreiser

Praktisk informasjon

- Kafé og kiosk i Skien - åpningstider

I Skien er det kafé og kiosk i vestibylen, inngang via hovedekspedisjonen.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager: kl. 09.00 - 19.00
Helg:  kl. 10.00 - 19.00

- Kantine i bygg 54 i Skien - åpningstider

Her serveres varme og kalde retter. Kantinen har youghurtbar og rikholdig salatbar.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager: kl. 08.00 -14.30

- Områdekart Skien - sør for Ulefossvegen

​Kartutsnittet er hentet fra google maps og påført byggnummer. Se også kart på google maps.

Områdekart for sykehusområdet i Skien, sør for Ulefossvegen

- Parkering i Skien og Porsgrunn

Parkering koster kr 10,- pr time, maks kr 50,- pr døgn.
Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen. (Gjelder ikke Kragerø)

MC/moped må benytte samme parkeringstibud som for bil..

Med parkeringskort er det gratis parkering for blodgivere på reserverte plasser.

Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00. (Gjelder ikke Kragerø)

I Skien er det mulig å kjøpe parkeringskort som gjelder for 14 dager og koster kr 150,-. Du bestiller kortet på avdelingen, og kan hente og betale det i hovedekspedisjonen.

 

- Parkeringsområdet i Skien

​På sykehusområdet i Skien er det flere parkeringsområder.

Se oversikt over områdene på www.sthf.no/praktisk-informasjon/parkeringsomrader-i-skien

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette. 

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Guidetjeneste i Skien og Porsgunn

Guidene kan hjelpe deg med å finne fram i Skien og Porsgrunn.

Sykehuset har inngått en avtale om guidetjeneste med Telemark Røde Kors.

Guidene holder til i vestibylen ved hovedekspedisjonen alle hverdager fra kl. 09.00 til kl. 14.00.

Du kan henvende deg til guidene for å få hjelp til å finne fram i sykehuset slik at du kommer dit du skal. 

Guidene kan ha mye å gjøre, og de vil derfor ikke alltid være på plass.

Pasienter som har behov for ledsagere, kan ikke benytte guidene som erstatning for disse.

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Sykehusapoteket i Skien

​Sykehusapoteket i Skien holder til i underetg. i bygg 54.

Det er egne parkeringsplasser på utsiden.

Se nettsiden til sykehusapotekene: www.sykehusapotekene.no/steder/skien-sykehusapoteket

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon som for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.