Hjerteinfarkt
Hjerteinfarkt forårsakes av en blodpropp som dannes i en av hjertets blodårer. Tilstanden er alvorlig og det er viktig å komme raskt til sykehus.
Hvordan oppstår et hjerteinfarkt?
Hjertet pumper blodet med oksygen og næringsstoffer rundt om i kroppen. Hjertet er laget av muskelvev og trenger selv god blodtilførsel for å pumpe. Ved et hjerteinfarkt har en blodpropp tettet en av blodårene som fører blod til hjertemuskelen din (kransarteriene). En del av hjertet får dermed ikke nok oksygentilførsel. Dette gir ofte kraftige brystsmerter og åndenød. Hvis blodtilførselen er avskåret for lenge, vil en del av hjertet dø. Det er det døde hjertevevet som utgjør selve infarktet.
Du kan få akutt behandling på sykehus for å åpne opp blodkaret og få blodtilførselen i gang igjen. Dette gjøres med legemidler eller ved et inngrep som kalles angioplastikk, eller "blokking". Disse behandlingene kan hindre eller begrense skaden på hjertet. Deretter overvåker legene deg nøye for komplikasjoner, for eksempel uregelmessig hjerterytme eller problemer med hvor godt hjertet pumper (hjertesvikt).
Dersom en stor del av hjertemuskelen er blitt skadet, klarer ikke hjertet å pumpe like godt som tidligere. Dette kalles akutt hjertesvikt, og man er mest utsatt for dette de første timene etter infarktet. Da er det viktig å få intensiv behandling på sykehuset.
I løpet sykehusoppholdet vil legene gjøre flere tester for å kartlegge hva som er skjedd. De vil undersøke hvilken del av hjertet ditt som har blitt skadet og hvor mye. Hvis alt går bra, vil du sannsynligvis kunne dra hjem rundt en uke etter hjerteinfarktet.
Hvem rammes av hjerteinfarkt?
Et plutselig hjerteinfarkt er en stor omveltning i livet, spesielt hvis du var ved god helse på forhånd. Det er vanskelig å si nøyaktig hvorfor du fikk et hjerteinfarkt, men gjennom forskning har man utpekt en rekke risikofaktorer for å utvikle en hjerte-karsykdom. Det er mer sannsynlig at du får problemer hvis blodårene er trange på grunn av fettavleiringer i blodåreveggene. På fagspråk heter dette aterosklerose – på folkemunne kalles det åreforkalkning. Dette rammer hyppigst eldre mennesker.
Har du åreforkalkning i arteriene som fører blod til selve hjertemuskelen, kalles det koronar hjertesykdom. Du kan ha hatt slik hjertesykdom i mange år uten å vite det. Et hjerteinfarkt kan være det første tegnet på sykdommen.
Hjerteinfarkt rammer menn to til tre ganger hyppigere enn kvinner. Kvinner får hjerteinfarktet ofte senere i livet enn menn. Hjerteinfarkt før overgangsalderen er svært sjelden hos kvinner.
Det er mer sannsynlig at du får et hjerteinfarkt hvis du røyker, har diabetes, har høyt blodtrykk eller høyt kolesterol i blodet, er overvektig, eller trener lite.
Har du flere i nær familie med hjerteinfarkt før de fylte 60 år, kan dette øke risikoen for at du rammes. Samtidig er det viktig å huske på at ovennevnte risikofaktorer ikke sikkert forutsier at man kommer til å få et hjerteinfarkt. Det finnes også eksempler på det motsatte, det vil si at individer med lav antatt risiko likevel får et hjerteinfarkt.
Etter hjerteinfarktet
Når du kommer hjem fra sykehuset, kan du gradvis starte prosessen mot et normalt liv. Bor du alene, kan det hjelpe å ha noen hos deg et par uker slik at du får tilpasset deg. Mange engster seg for hva man kan og ikke kan gjøre, men du vil gradvis merke at du klarer å gjøre mer uten å bli sliten og andpusten.
Det er normalt å føle seg sliten, engstelig, sint eller nedstemt etter et hjerteinfarkt. Dersom du er motløs og trist i lang tid bør du snakke med legen. Opplever du å bli deprimert etter et hjerteinfarkt, er det viktig å søke profesjonell hjelp. De fleste som får et ukomplisert hjerteinfarkt, kan gå tilbake til sitt vanlige aktivitetsnivå i løpet av seks uker, men noen trenger lenger tid.
Mange steder har hjertegrupper med et rehabiliteringsprogram. Dette er programmer der helsepersonell med spesialopplæring støtter deg i tilfriskningsfasen. Før du forlater sykehuset kan du snakke med legen om du kan delta i et slikt program.
Les mer om Hjerteinfarkt (helsenorge.no)