Irritabel tarm-syndrom (IBS)

Irritabel tarm er en sykdom som kan utredes fullt ut hos fastlegen og særlig hos unge mennesker under 45 år er det oftest ikke nødvendig med undersøkelser hos spesialist. Hvis fastlegen finner spesiell grunn til å utelukke annen sykdom som årsak til symptomene dine, kan han/hun velge å henvise til utredning.

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Irritabel tarmsyndrom

Irritabel tarmsyndrom

Irritabel tarmsyndrom (IBS) forbindes ofte med stress, og endringer i nervesignalene hjernen sender til tarmen. Det kan gi plager som magesmerter, forstoppelse eller diaré. Forandring i kosthold og livsstil kan bidra til at symptomene forsvinner.

Irritabel tarmsyndrom (irritable bowel syndrome, IBS) er en fellesbetegnelse for flere plager som har med tarm og fordøyelse å gjøre. Det kan være magesmerter, oppblåsthet, forstoppelse eller diaré. Tilstanden er også blitt kalt spastisk kolon, irritabel kolon eller mukøs kolitt.

Personer med irritabel tarmsyndrom kan ha magebesvær, selv om alle undersøkelser og prøver viser at kroppen er frisk.

Tilstanden er vanlig og anslås å ramme mellom 8-25 % av den norske befolkningen. Irritabel tarmsyndrom kan sees hos begge kjønn og i alle aldre, men forekomsten er høyere hos kvinner enn hos menn.

Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken til syndromet, men flere faktorer synes å være innblandet i syndromets utvikling: arvelighet, kosthold, tykktarmsbakterier, lavgradig inflammasjon og unormale hormonproduserende celler i mage og tarm.

Det finnes ingen støtte for at psykologiske faktorer som depresjon, angst eller hypokondri påvirker forekomsten eller forløpet av irritabel tarm. Derimot er det påvist at stress kan forverre symptomene. En forklaring er at hjernen sender unormale signaler til tarmen. Dette skjer ofte under stress, uten at det betyr at IBS bare sitter i hodet eller er noe du innbiller deg.

Det er få organer som er koblet med så mange nerver til hjernen som tarmen. Signalene fra hjernen gir derfor helt reelle forandringer i tarmen. Det forklarer hvorfor stemningsleiet kan påvirke irritabel tarmsyndrom.

Symptomer på irritabel tarmsyndrom

De vanligste symptomene er:

Endret avføringsmønster, for eksempel diaré eller forstoppelse
Smerter eller ubehag i magen
Mye tarmluft
Oppblåsthet

Graden av symptomer varierer fra person til person fra akseptabel til vanskelig. De kan også variere over tid hos samme person, med lette til moderate symptomer i perioder og mer fremtredende i andre.

Selv om symptomene er svært plagsomme, utvikler irritabel tarm seg ikke til alvorlig sykdom. Derimot kan irritabel tarmsyndrom redusere livskvaliteten betraktelig. Mange med irritabel tarm bekymrer seg uten grunn om symptomene kan utvikle seg til mer alvorlige sykdommer som for eksempel kreft. Du bør oppsøke legen hvis du oppdager blod i avføringen, går ned i vekt uten åpenbar grunn, har feber eller tegn på betennelse i kroppen, eller føler deg i dårlig form hele tiden.

Hos enkelte kan det også forekomme andre symptomer som ikke-hjerte-relaterte brystsmerter, smerter i øvre del av magen eller gallestenslignende anfall. Personer med irritabel tarm kan også ha en eller flere av følgende symptomer fra andre deler av kroppen. Typisk er hodepine, muskelsmerter, smerter fra underlivet, kronisk tretthet, depresjon og/eller søvnproblem.

Les mer om Irritabel tarmsyndrom (IBS) (helsenorge.no)

Innledning

Irritabel tarm er en folkesykdom, og særlig er det mange unge som har ubehag knyttet til forskjellige matslag og endret avføringsmønster. Irritabel tarm er i seg selv ikke farlig, men kan være svært plagsom i dagliglivet og sette grenser for livsutfoldelsen.

Henvisning og vurdering

Irritabel tarm kan som hovedregel utredes og behandles hos fastlegen og oppfølging skal alltid skje hos fastlegen, som kjenner deg best. Ved usikkerhet om der foreligger andre tarmsykdommer, kan fastlegen velge å henvise til spesielle undersøkelser hos spesialist, på sykehus eller ved spesialistsenter. Ventetiden for slik utredning kan være lang, siden en sjelden mistenker kreft eller annen svært alvorlig sykdom.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Sykdomsdisposisjon i familien (cøliaki, autoimmun sykdom, inflammatorisk tarmsykdom, gastrointestinal og annen cancer)
Annen sykdom inklusive autoimmun sykdom
Symptomsvarighet
Symptombilde inklusive tilleggssymptomer
Utredningshistorie som endoskopifunn med prøvesvar (fecal calprotectin? Thyroideaprøver? Cøliakiprøver? Evt. histologisvar)
Behandlingsforsøk til nå

Utredning

Utredning hos spesialist har som mål å utelukke annen tarmsykdom, som betennelse i tarmveggen «kolitt»), eller cøliaki. Hvis vanlig behandling hos fastlegen ikke hjelper tilstrekkelig, kan han/hun også velge å henvise for vurdering av behandlingstiltak hos spesialist.

Det vanligste er at fastlegen henviser for gastroskopi med prøvetaking fra tynntarmen eller til koloskopi med prøvetaking fra tykktarmen. Oversikt over undersøkelser som kan være aktuelle under utredningen:

Les mer om Gastroskopi

Gastroskopi

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Les mer om Koloskopi

Koloskopi

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Les mer om MR ved Radiologi Skien

MR ved Radiologi Skien

En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer. Under MR-undersøkelsen ligger du i et meget sterkt magnetfelt og får radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen som bruker dem til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

Før

Nyfødte kan få beroligende medikamenter, og bør være mett før undersøkelsen.
På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:
- har pacemaker
- har innoperert høreapparat
- har klips på blodkar i hodet
- har metallsplint i øye
- er gravid
- har annet innoperert metall og elektronikk
Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagt av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart. Høreapparat kan bli påvirket av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
Du bør også unngå øyenskygge, ettersom den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner tar du dem på vanlig måte.
Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.
Under

Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke.
Mens bildetakingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.
Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.
Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.
Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 11/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.
Gjør det vondt?
Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.
Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.
Etter

Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen, ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du fått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.
MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Alle som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal derfor gjennomføre nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.

Gå til MR

Avdeling: Radiologi Skien
Sted: Bygg 56 i Skien, hovedinngangen

Les mer om Ultralyd

Ultralyd

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Avføringsprøve til calprotectin-undersøkelse og/eller elastase/lipase-undersøkelse

Irritabel tarm utredes nesten alltid poliklinisk, det vil si at du kommer til en poliklinikk og reiser hjem i etterkant.

Irritabel tarm utredes nesten alltid poliklinisk, det vil si at du kommer til en poliklinikk og reiser hjem i etterkant. Hvis du har lang reisevei kan overnatting i pasienthotell være aktuelt. Vi prøver å utføre hele utredningen i løpet av 3 måneder.

Behandling

Ved sykehuset gjør vi målrettet utredning og det er først og fremst gastroskopi og kolonoskopi som gjøres som rutine. Vi tar ofte blodprøver og avføringsprøver. Noen ganger gjøres også røntgenundersøkelser eller magnet-resonans-tomografi (MR).

Vanligvis sender sykehuset rapport til fastlegen din, der resultatet av undersøkelsene og vurderinger blir gitt.

Oppfølging

Den videre oppfølgingen skal deretter skje hos fastlegen, fordi dette er vanlige og ofte langvarige helseplager som best tas hånd om av den legen som kjenner deg best.

Hvis flere undersøkelser er gjort ved sykehuset, vil vi noen ganger kalle deg inn for en avsluttende samtale om diagnosen og gi deg råd om videre behandling.

Kurstilbud

Vi tilbyr pasientkurs til pasienter med IBS. Kurset omfatter informasjon og erfaringsutveksling med andre med samme funksjonsforstyrrelse. Dette gjennomføres ca. 4-5 ganger per år og er et dagskurs.

Fastlegen eller gastroenterolog kan, etter at diagnosen er stilt, henvise pasienter til kurset.

Helsepersonell

Irritabel tarm-syndrom (IBS)

Les mer om Irritabel tarmsyndrom