Laparoskopi (kikkhullskirurgi)

Laparoskopi er en kikkhullsundersøkelse av organer i bukhulen. Laparoskopi blir også brukt som operasjonsmetode ved sykdommer i magen. For eksempel kan vu bruke denne teknikken for å fjerne graviditet utenfor livmoren, operere eller fjerne bl.a. galleblæren, eggledere, eggstokker, cyster, brokk eller muskelknuter, og i blant også fjerne livmoren. Det er denne teknikken vi bruker ved blindtarmoperasjoner, galleoperasjoner, fedmeoperasjoner og et stort antall av andre typer inngrep i bukhulen.

Innledning

Fordelene med laparoskopisk kirurgi, sammenlignet med en vanlig bukoperasjon, er:

  • Mindre arr på magen
  • Mindre smerter
  • Du rehabiliterer raskere, noe som fører til kortere tid med sykemelding.
  • Mindre risiko for sammenvoksninger.

En laparoskopioperasjon kan vare alt fra fem minutter til flere timer. Det kommer an på hva vi behandler.


Henvisning og vurdering

Det er fastlege eller spesialisthelsetjenesten som henviser deg. Overlege ved avdelingen vurderer henvisningen innen fem dager. Ventetiden blir avgjort av nasjonale retningslinjer, sammen med legens vurdering.

Før

Under

Du får som regel full narkose under inngrepet. Urinblæren blir vanligvis tømt. Dette hjelper vi deg med.

Kikkhullsundersøkelse

Vi lager et lite snitt i navlen og fyller bukhulen med kulldioksyd (CO2). Laparoskopet, som er et tynt rør eller en slags "kikkert" med videotilkobling, blir ført inn gjennom snittet i navlen. Via en TV-skjerm undersøker vi det vi skal ut i fra hva du er kommet til behandling for.

Kikkhullsoperasjon

Når vi skal operere, trenger vi som regel flere hjelpeinstrumenter. Da lager vi to - tre små snitt nedenfor og til siden for navlen. Vi fører laparoskopet inn gjennom det ene snittet og hjelpeinstrumentene gjennom de andre snittene.


Etter

Etter operasjonen blir du liggende på overvåkningsavdelingen til narkosen er gått ut. Mange får reise hjem samme dag, men for noen er det nødvendig å bli på avdelingen en til to dager til. 

Før du reiser hjem får du beskjed om hva som ble funnet og gjort under operasjonen. Vi anbefaler at du noterer deg navnet på legen som utførte inngrepet, dersom det er behov for videre kontakt med sykehuset etter operasjonen.

Mat og drikke

Etter operasjonen kan du som regel drikke og spise forsiktig, så lenge du ikke føler deg kvalm. Du bør unngå alkohol.

Bilkjøring

Det første døgnet kan du ikke kjøre bil.

Oppblåst mage og vonde skuldre

De første dagene kan du føle deg oppblåst i magen og eventuelt ha vondt i skuldrene. Dette er irritasjon fra gassen i bukhulen og kan oftest lindres med reseptfrie, smertestillende tabletter.

Aktivitet

Selv om du kan ha økt behov for hvile i tiden etter en laparoskopi, bør du komme i gang med de vanlige daglige aktivitetene dine så snart som mulig. Avhengig av type utført inngrep vil det i en viss periode være nødvendig å begrense tung fysisk aktivitet som belaster bukvegg og bekkenbunn. Snakk med legen din om dette.

Samleie kan du gjenoppta to til syv dager etter inngrepet.  Har du fjernet hele livmoren skal du unngå samleie de første 12 ukene etter inngrepet.

Sykemelding

Egenmelding på inntil tre dager er som regel nok. Ved behov får dusykemelding når du reiser hjem. Mer enn syv til ti dager er sjelden nødvendig. 

Sårene

Sårene på magen er sydd med tråd som løser seg opp selv. Stingene er dekket med hudplaster. Du kan dusje, men det er viktig at du holder plasteret tørt. Når sårene er tørre, kan du fjerne plasteret helt. Dette skjer vanligvis etter to til fem dager. En eventuelt synlig knutetråd som klør kan du klippe bort. Hvis sår/-ene væsker, må du rense med vann eller vanlig rensevæske.

Åpen kirurgi

Hvis det oppstår vanskeligheter med å gjennomføre operasjonen laparoskopisk må vi foreta åpen operasjon (buksnitt).


 

Hvis det blir sendt materiale til mikroskopisk undersøkelse, får du svar på funnene der etter to til fire uker. Du blir kontaktet direkte fra sykehuset dersom det er behov for videre undersøkelse eller behandling.


Vær oppmerksom

Under eller etter inngrepet kan det i sjeldne tilfeller oppstå blødninger eller infeksjoner.

Ta kontakt med sykehuset hvis du får:

  • Uvanlig blødning fra skjeden
  • Stadig sterkere magesmerter
  • Uforklarlig feber
  • Andre uforklarlige smerter eller ubehag

 

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?