Menières sykdom

Behandlingsprogram, Øre-nese-hals poliklinikk

Menières sykdom er en sykdom i det indre øret som gir anfall av svimmelhet og øresymptomer i form av hørselstap, øresus og trykkfølelse. Årsaken til sykdommen er væskeansamling i det indre øret. Sykdommen er ufarlig, men ofte plagsom i perioder.

Les mer om Menières sykdom
Informasjon fra helsenorge.no

Menières sykdom

Menières sykdom er en sykdom i det indre øret, som gir anfall av svimmelhet og øresymptomer. Sykdommen er ufarlig, men ofte plagsom i perioder.

Årsaken til sykdommen er væskeansamling i det indre øret. Sykdommen er kronisk, men behandling kan redusere symptomene. Anfallene blir i de fleste tilfeller svakere og sjeldnere med tiden.

Symptomer ved Menières sykdom

De vanligste symptomene ved Menières sykdom er

  • kraftige svimmelhetsanfall som varer i minst 20 minutter
  • hørselstap
  • øresus (tinnitus)
  • trykkfølelse i øret

Du får en kraftig følelse av at alt roterer. Dette kalles karusellsvimmelhet eller rotatorisk vertigo. Svimmelhetsanfallet er ofte ledsaget av kvalme, brekninger og betydelig ustøhet. Omkring halvparten av beskriver i tillegg en følelse av tetthet (dottfornemmelse) eller trykk i øret. Mange blir også ømfintlige overfor lyder (lydskyhet). Anfallet varer fra 20 minutter til flere timer, men sjelden mer enn 12 timer.

Les mer om Menières sykdom (helsenorge.no)

Innledning

Sykdommen er kronisk, men behandling kan redusere symptomene. Det er særlig svimmelhetsanfallene som oppleves som plagsomme. Anfallene kan komme i serier avløst av perioder med mindre plager. Anfallene avtar vanligvis over tid, men hos noen kan dette ta mange år.

Henvisning og vurdering

Både fastleger og spesialistleger kan henvise deg til denne utredningen/behandlingen.

Ventetiden er vanligvis mellom 3-6 måneder avhengig av symptomer og eventuell tidligere utredning. 

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning sendes elektronisk eller per post til:
Seksjon øre, nese, hals (ØNH)
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

  • Beskrivelse av svimmelheten; type, debut, forløp, ledsagende symptomer og utløsende faktorer. Ved anfall bør også hyppighet angis.
  • Medisinliste.
  • Eventuell tidligere utredning, inkludert spesialistundersøkelser og bildediagnostikk.
  • Tidligere sykdommer og funksjonsnivå
  • Nystagmusundersøkelse inkludert Dix-Hallpike-manøver

 

Sjekklisten nedenfor er en generell huskeliste ved utfylling av henvisninger til sykehuset:
  • Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, evt navn på foresatte.
  • Legens navn, adresse og telefonnummer.
  • Anamnese og kliniske funn. Klar bestilling: hva ønskes utredet/behandlet og hvorfor.
  • Svar på relevante supplerende og tidligere undersøkelser: blodprøver, radiologiske og histologiske undersøkelser, operasjonsbeskrivelse, epikriser mv.
  • Trenger pasienten tolk?
  • Har pasienten vært i utlandet og hatt kontakt med sykehus/lege? MRSA prøve må tas før pasienten kommer til oss.
  • Pass på at oversikt over legemidler i bruk er oppdatert. Den kommer automatisk med ved bruk av henvisningsmalen i EPJ.
  • Pasienten skal ha med seg siste oppdaterte liste over legemidler i bruk ved frammøte på sykehuset.
  • Bruk adresser som er oppgitt i sentralt adresseregister. Ikke send henvisninger direkte til navngitte leger.
  • Ved henvisning til undersøkelser som man antar vil kreve narkose (eks.: MR barn, Gastro-koloskopier osv), er det særdeles viktig å gi fullstendige kliniske opplysninger, oppdatert medikamentliste, informasjon om allergier/CAVE og pasientens aktuelle høyde, vekt, blodtrykk og hjertefrekvens.
Se også "Den gode henvisning" - nasjonal veileder fra Helsedirektoratet

1. Utredning

Alle pasienter med mistanke om Menières sykdom bør utredes av øre-nese-halsspesialist for å bekrefte eller avkrefte diagnosen.

Det er viktig for legen med en grundig beskrivelse av svimmelhetsanfallene. Tenk over følgende:

  • Hvor lenge varer anfallene?
  • Hvor ofte kommer de?
  • Finnes det utløsende faktorer eller ledsagende symptomer før anfallet?

Du bør lage deg en anfallslogg der du noterer kraftige anfall som varer i minst 20 minutter.

Sykdommen gir et karakteristisk hørselstap, både i forbindelse med anfall og ved langvarig sykdom. Høreprøve kan bekrefte dette.

Primærundersøkelser:

 

Høreprøve

Høreprøve

En høreprøve er en subjektiv test hvor vi ønsker å finne din høreterskel for ulike frekvenser. Det vil si, den lydstyrken som er såvidt hørbar.

1. Før

Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

2. Under

Høreprøven består av 2 hoveddeler: rentoneaudiogram og taleaudiogram.

Ved rentoneaudiogram testes hørselen ved frekvenser fra 125  -  8000 Hz, talefrekvensområdet er fortrinnsvis fra 500 - 4000 Hz. For hver frekvens får du høre forskjellige lydstyrker (måles i dB = decibel) og skal signalisere ved å trykke på en knapp hver gang du hører en lyd. På den måten finner vi  frem til den svakeste lydstyrken som høres ved hver frekvens, som er uttrrykk for høreterskelen for hver frekvens.

Ved taleaudiogram får du høre ulike taleord ved hver lydstyrke. Vi registrerer da hvor mange av de taleordene som gjengis rett, og får derved et prosenttall for rette svar ved hver lydstyrke.

3. Etter

Ut fra høreprøven finner vi ut din grad av hørselstap. Etter høretesten er det eventuelt behov for oppfølging eller for eksempel indikasjon for høreapparattilpasning. Dette avhenger av hvor stort hørseltapet er.

Vær oppmerksom

Det er ingen risikoforhold eller komplikasjoner forbundet med denne undersøkelsen.

Oppmøte

Vi holder til 1. etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien, samme sted som øre-nese-hals-poliklinikken.

Henvend deg i hovedekspedisjonen dersom du trenger hjelp til å finne fram.

Hovedekspedisjon i Skien

Besøksadresse
Ulefossveien 55 (Google maps)
3710 Skien
Telefon
35 00 35 00

Hørselsentral

Telefon
Ekspedisjon: 35 00 33 19
Postadresse

Hørselsentral
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Høreprøve

Kalorisk prøve

Kalorisk prøve

Kalorisk prøve benyttes for å undersøke funksjonen til buegangene og balansenerven i det indre øret.

Undersøkelsen foregår ved at øregangen oppvarmes eller nedkjøles ved hjelp av vann eller luft. Dette utløser væskestrøm i buegangene i det indre øret og kan gi en følelse av svimmelhet samtidig som øynene begynner å bevege seg på en spesiell måte (nystagmus). Disse øyebevegelsene kan måles, og resultatet kan si noe om det foreligger en skade eller sykdom i det indre øret.

1. Før

  • Hvis du bruker medisin mot svimmelhet, må du ikke ta disse samme dagen som du skal til undersøkelse. 
  • Hvis du bruker medisiner, ta med en oppdatert medisinliste.
  • Undersøkelsen kan gi forbigående kvalme, det anbefales derfor å ikke spise umiddelbart før undersøkelsen.
  • Hvis du er plaget med ørevoks, kan du få dette fjernet før du kommer til undersøkelse. Dette kan du gjøre hos legen. Mye voks kan føre til feilaktige resultater.

2. Under

Du kan få på deg videobriller som måler øyebevegelsene dine.

Under undersøkelsen blir øregangen oppvarmet eller nedkjølt ved hjelp av vann eller luft. Dette gjøres på begge sider. Stimuleringen foregår i 30-45 sekunder på hvert øre. Deretter observeres ufrivillige øyebevegelser (nystagmus).

Forbigående svimmelhet (1-2 minutter) er vanlig. Denne reaksjonen varierer fra person til person.

3. Etter

Etter undersøkelsen vil resultatene tolkes av lege.

Etter undersøkelsen kan du være i aktivitet som vanlig.

Oppmøte

Vi holder til 1. etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien.

Henvend deg i hovedekspedisjonen dersom du trenger hjelp til å finne fram.

Hovedekspedisjon i Skien

Besøksadresse
Ulefossveien 55 (Google maps)
3710 Skien
Telefon
35 00 35 00
Kalorisk prøve



Det er også vanlig å ta MR-undersøking av hodet. 

MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

  • Pacemaker
  • Innoperert høreapparat
  • Klips på blodkar i hodet
  • Metallsplint i øyet
  • Er gravid
  • Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

Alle pasienter som skal ha kontrast må ta blodprøve av nyrefunksjonen først.

2. Under

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

 

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

Oppmøte

Seksjon radiologi Skien holder til i 1. etg. i hovedbygingen på sykehusområdet i Skien, inngang hovedekspedisjonen.

Vi har egen ekspedisjon og venteplass for pasienter. Gå til høyre når du kommer inn inngangen, forbi resepsjonen på høyre side og heisene på venstre. På venstre side, etter å ha passert heisene, er ekspedisjonen for radiologi med venteplasser.

Hovedekspedisjon i Skien

Besøksadresse
Ulefossveien 55 (Google maps)
3710 Skien
Telefon
35 00 35 00

Radiologi Skien

Telefon
Servicekontor: 35 00 48 68
mandag08.00-15.00
tirsdag08.00-15.00
onsdag08.00-15.00
torsdag08.00-15.00
fredag08.00-15.00
Mellom kl. 15.00 og kl. 21.00 på hverdager kan man ringe 35 00 40 25
E-post
Postadresse

Seksjon for radiologi Skien
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

MR-undersøkelse

Tilleggsundersøkelser:

Hvis det er tvil om diagnosen, kan det være nødvendig med tilleggsundersøkelser for å utelukke annen sykdom, for eksempel: 


 


 

Undersøkelse av posisjonsnystagmus

Undersøkelse av posisjonsnystagmus

Undersøkelsen gjennomføres for blant annet å påvise krystallsyke.

Dette er en test som utføres for å undersøke om pasienten har ufrivillige øyebevegelser og svimmelhet knyttet til stillingsendringer.

1. Før

  • Hvis du bruker medisin mot svimmelhet, må du ikke ta disse den samme dagen som du skal til undersøkelse. 
  • Hvis du bruker medisiner, ta med en oppdatert medisinliste.

2. Under

Du får videobriller på deg før undersøkelsen starter. Vanligvis ligger du rolig i seng eller stol mens undersøkelsen pågår.

Et deksel plasseres over brillene dine.

Under testen skal du i liggende stilling snu på hode. Høyre, venstre og fremover. Øyebevegelsene dine blir målt i 40 sekunder etter hver stillingsforandring. Det er viktig at du holder øyene dine åpne og blunker så lite som mulig mens øyebevegelsene dine blir målt.

Forbigående svimmelhet kan forekomme.

Det er vanlig at denne undersøkelsen fungerer som et ledd i utredningen og utføres sammen med andre tester av balanseorganet.

3. Etter

Legen vil tolke resultatene. Du kan være i aktivitet som vanlig etter undersøkelsen.

Oppmøte

Vi holder til 1. etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien.

Henvend deg i hovedekspedisjonen dersom du trenger hjelp til å finne fram.

Hovedekspedisjon i Skien

Besøksadresse
Ulefossveien 55 (Google maps)
3710 Skien
Telefon
35 00 35 00

Øre-nese-hals poliklinikk

Telefon
Ekspedisjon: 35 00 33 19
Postadresse

Øre-nese-hals poliklinikk
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien


 

2. Behandling

De fleste pasienter kan behandles utenfor sykehus. Ved langvarige og uttalte plager, kan noen pasienter ha nytte av medisinsk og kirurgisk behandling.

Behandling ved svimmelhetsanfall:

Et akutt Menière-anfall medfører ofte en kraftig følelse av svimmelhet og symptomer som uvelhet, svetting, kvalme og oppkast. Disse symptomene forsterkes ved hodebevegelser og dempes ved å ligge helt i ro med øynene lukket. Kvalmestillende medikamenter kan ha effekt ved anfall, men skal ikke brukes hver dag som fast medisin.

Behandling for å forebygge svimmelhetsanfall:

Flere behandlinger kan forsøkes for å forebygge svimmelhetsanfall. Det er usikkerhet om hvilke som fungerer best og hvilke pasienter som kan ha nytte av de ulike behandlingene. Derfor er det viktig at du diskuterer med legen hvilke som kan være aktuelle i ditt tilfelle. Det er også viktig at du registrerer anfallene dine før og etter oppstart av behandling, helst med anfallslogg der du også registrerer symptomene. Etter hvert som tiden går pleier de fleste å få færre anfall med svimmelhet.

Følgende behandlinger kan være aktuelle:

  • Redusert inntak av salt og kaffe

  • Vanndrivende medisiner

  • Betahistin (Betaserc)

  • Et ventilasjonsrør (også kalt dren) kan opereres inn i ørets trommehinne for å endre trykkforholdet i mellomøret. Dette er et lite inngrep som gjøres i lokalbedøvelse. Ventilasjonsrøret er omtrent like tykt som en fyrstikk og gjør at det er fri passasje av luft mellom innsiden og utsiden av trommehinnen. Som oftest blir dette ventilasjonsrøret liggende inne inntil det faller ut av seg selv, oftest etter ca 1-2år. Trommehinnen gror da som regel fint av seg selv. Man kan få inn et nytt dren dersom det er behov.

  • Behandling med ventilasjonsrør kan eventuelt kombineres med en trykkpulsgenerator (Meniett®) som plasseres i øregangen etter at ventilasjonsrør er lagt inn.

  • For et fåtall av pasienter som har invalidiserende anfall med svimmelhet kan operasjoner som ødelegger noe av funksjonen i balanseorganet være aktuelt. Den mest brukte metoden er innsprøyting av et antibiotikum (gentamycin/streptomycin) i mellomøret. Dette antibiotikumet ødelegger blant annet sanseceller i balanseorganet. Ca 80% av pasientene får god kontroll på svimmelhetsanfallene etter denne behandlingen. Behandlingen medfører vanligvis forbigående økt svimmelhet. Det svært viktig med opptrening i etterkant for å bli bra igjen. Ca. 20 % av pasientene får økt hørselstap på det behandlede øret, og noen får også økt øresus etter inngrepet. 

     

Funksjonen i balanseorganet kan bli dårligere over tid. Det er derfor viktig at man trener balansen og holder seg i aktivitet.

Etter hvert som sykdommen utvikler seg vil de fleste få nedsatt hørsel. I starten vil ofte hørselen variere. Da kan det for en del pasienter være vanskelig å bruke høreapparat.

Med tiden vil hørselen som oftes stabilises, noe som gjør at det blir mer aktuelt å bruke høreapparat. 

Øresus/tinnitus

Vestibulær rehabilitering

Vestibulær rehabilitering

Mange pasienter med svimmelhet og balanseforstyrrelser kan ha nytte av veiledet trening for å redusere symptomene og oppnå bedre balansefunksjon. Vestibulær rehabilitering har vist seg effektiv mot flere ulike typer balanseproblemer.

Vestibulær rehabilitering er en øvelsesbasert behandlingsform som er laget for å redusere svimmelhet og ustøhet, forbedre evnen til å fokusere med øynene og bedre den generelle fysiske kapasiteten.

En skade i balansesystemet kan i noen tilfeller være varig. Til tross for dette, vil mange føle seg bedre etter en tid. Dette skyldes et fenomen som kalles sentral kompensasjon. Hjernen er bygget opp slik at den kan ta i bruk andre sanser (f.eks. balanseorganet på motsatt side, synet eller sanseceller i muskler, hud og ledd) for å kompensere for den reduserte funksjonen. Kompensasjonen skjer raskere og blir mer fullstendig ved trening. Mange kan trene på egen hånd, men veiledning og oppfølging av en fysioterapeut eller balanseterapeut kan være til hjelp.

1. Før

Tenk gjerne igjennom hvilke symptomer du opplever og hvordan disse påvirker daglige aktiviteter før besøket. Beskrivelse av oppstart, hyppighet, intensitet og varighet vil være nyttig.

Det er vanlig at balanseorganenes funksjon undersøkes med spesifikke tester før konsultasjonen.

2. Under

Rehabiliteringen starter med en samtale hvor man samler inn detaljert informasjon i forhold til hvilke symptomer du opplever og hvordan disse påvirker daglige aktiviteter.

Evne til øyefokusering, kontrollerte øyebevegelser, balanse, gangmønster, førlighet, muskelstyrke, bevegelighet og koordinasjon vurderes.

Viktige elementer er dine egne målsetninger kombinert med funnene i undersøkelsene.

Forskjellige øvelser som kan være aktuelle:

Habitueringsøvelser, eller tilvenning:

Benyttes hvis du oppgir svimmelhet ved bevegelse og/ eller synsinntrykk. Målet er å redusere svimmelheten gjennom gjentatt eksponering av de bestemte bevegelsene eller synsinntrykkene som utløser svimmelheten. Over tid kan intensiteten av svimmelheten avta fordi hjernen lærer seg å ignorere de unormale signalene som er årsak til svimmelheten.

Blikkstabilisering (gaze stabilization), eller øyefokuseringsøvelser:

Brukes for å få økt kontroll på øyebevegelser. Øvelsene er egnet for pasienter som forteller at de har problemer med å se klart, særlig når de selv er i bevegelse.
Et eksempel på øyefokuseringsøvelse er: Fokus på et stillestående punkt (symbol eller en bokstav) mens hodet beveges fra side til side (nei-nei) eller opp og ned (ja-ja). Varighet 20 – 60 sek. Man skal bevege såpass raskt at man blir svimmel, men ikke så raskt at man mister fokus. Øvelsen kan gjøres i sittende, stående og gående.

Balansetrening:

Brukes til å forbedre kroppens stabilitet slik at daglige aktiviteter, arbeid og fritid kan utføres på en trygg måte. Balansetreningen bør være utfordrende, men utføres i trygge omgivelser slik at det ikke er fare for fall. Balansetreningen skal gjøre det lettere å stå, gå, snu seg, bøye seg, strekke seg og gjennomføre andre dagligdagse aktiviteter.

Du får råd og tips om hva type balanseøvelser som er hensiktsmessige for deg.

3. Etter

Ut ifra informasjon og testresultater vil det kunne tilpasses en individuell treningsplan.

Forbigående forverrelse av symptomene er vanlig, men med regelmessig og konsekvent innsats bør symptomene stadig reduseres, noe som betyr at daglige aktiviteter gradvis vil bli lettere å gjennomføre.

Oppmøte

holder til 1. etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien.

Henvend deg i hovedekspedisjonen dersom du trenger hjelp til å finne fram.

Hovedekspedisjon i Skien

Besøksadresse
Ulefossveien 55 (Google maps)
3710 Skien
Telefon
35 00 35 00

Øre-nese-hals poliklinikk

Telefon
Ekspedisjon: 35 00 33 19
Postadresse

Øre-nese-hals poliklinikk
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien



 

3. Oppfølging

De fleste pasienter kan følges opp av fastlege i samarbeid med øre-nese-halsspesialist. Kronisk ustøhet og fysisk inaktivitet som følge av en vestibulær svimmelhet kan motvirkes ved trening. De fleste pasienter kan trene selvstendig i stor grad, men noen trenger mer hyppig oppfølgning med fysikalsk behandling.

Både fastlegen og spesialisthelsetjenesten kan henvise deg til fysioterapi. Du kan også snakke med legen om å søke opphold ved en opptreningsinstitusjon.

Noen sykehus har i dag lærings- og mestringstilbud som kan være aktuelle for deg. Ettersom tilstanden kan innebære ulike utfordringer i arbeid og daglig funksjon, kan du i samarbeid med arbeidsgiver, fastlegen og NAV vurdere arbeidssituasjonen din. Du kan også be legen om henvisning til profesjonell hjelp for uro og nedstemthet. Kontakt med folk som har egne erfaringer med sykdommen, kan være viktig støtte fra et tidlig tidspunkt. Du finner et likemannstilbud i Hørselshemmedes Landsforening (HLF), som er en interesseorganisasjon for blant annet personer med Menières sykdom.

Kontakt

Kontaktinformasjon

Øre-nese-hals-poliklinikken holder til 1. etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien.

Henvend deg i hovedekspedisjonen dersom du trenger hjelp til å finne fram.

Øre-nese-hals poliklinikk

Telefon
Ekspedisjon: 35 00 33 19
Postadresse

Øre-nese-hals poliklinikk
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Programansvarlig
Seksjon øre-nese-hals (ØNH)

Hovedekspedisjon i Skien

Besøksadresse
Ulefossveien 55(Google maps)
3710 Skien
Telefon
35 00 35 00

Buss til sykehuset i Skien og i Porsgrunn

​Nettbuss rute M3 stopper ved hovedekspedisjonen i Skien og ved hovedekspedisjonen i Porsgrunn.

Parkering mot avgift

​Ved Sykehuset Telemark i Skien, Porsgrunn og Kragerø er det parkering for pasienter og besøkende mot en avgift. Det er skiltet til de områdene hvor pasienter og besøkende kan parkere.

Les mer om parkeringsordningen

Parkeringsområdet i Skien

​På sykehusområdet i Skien er det flere parkeringsområder.

Se oversikt over områdene.

Reise med rekvisisjon til og fra sykehuset

​For pasienter gjelder spesielle regler for transport.

Ta kontakt med Kjørekontoret for pasientreiser på telefon 05515, for informasjon om reiser med rekvisisjon.

Helseekspressen

Se rutetider for Helseekspressen på www.pasientreiser.no

Praktisk informasjon

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer

Guidene hjelper deg med å finne frem på sykehuset i Skien og Porsgunn

Sykehuset har inngått en avtale om guidetjeneste med Telemark Røde Kors.

Guidene holder til i vestibylen ved hovedekspedisjonen alle hverdager fra kl. 09.00 til kl. 14.00.

Du kan henvende deg til guidene for å få hjelp til å finne fram i sykehuset slik at du kommer dit du skal. 

Guidene kan ha mye å gjøre, og de vil derfor ikke alltid være på plass.

Pasienter som har behov for ledsagere, kan ikke benytte guidene som erstatning for disse.

Kafeteria og kiosk i Skien

​Kafeteria i vestibylen ved hovedekspedisjonen

Åpningstid

Hverdager kl. 09.00 - 19.00
Helg kl. 10.00 - 19.00

Kantine i bygg 54, ved konferansesenteret

Åpningstid

Hverdager kl. 08.00 -14.30

Minibank

​Det er minibank i vestibylen i hovedbygget på sykehusområdet i Skien, inngang hovedekspedisjonen.

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

​Ønsker du utskrift av journal, eller vil endre informasjon om pårørende?

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal, fyll ut skjemaet:

Forespørsel - kopi av egen journal

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet:

Registrering/endring av pårørende i egen journal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert  skjema i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives  og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Uteområdene har egne røykesoner, og det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.
Noen steder er det særlige røykeplasser som er merket.

Ved sengepostene ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor