Gynekologisk poliklinikk

Menstruasjonsblødninger

Kraftige, uregelmessige menstruasjonsblødninger kan være en belastning i dagliglivet. Situasjonen kan bli bedre med god oppfølging fra lege eller gynekolog som kan foreslå behandlinger som fungerer.

Innledning

Selv om de fleste kvinner i voksen alder har regelmessige menstruasjonsblødninger, er forbigående eller midlertidige endringer i blødningsmønsteret ganske vanlig og som oftest ufarlig. I startfasen av menstruasjon (tidlig i tenårene) og ved starten av overgangsalderen er uregelmessige blødinger svært vanlige.

Andre årsaker til kraftige uregelmessige blødinger

  • Muskelknuter på livmoren
  • Polypp (utvekst på livmortappen eller livmorslimhinnen)
  • Blødning etter at menstruasjonen er stoppet for godt (overgangsalder / menopause), skal alltid undersøkes! Selv om dette som oftest skyldes godartede endringer, kan det være et mulig symptom på kreft og derfor kreve utredning.
  • Endometriose – er en tilstand der vev av samme type som slimhinnen inne i livmoren (endometrium) finnes utenfor livmoren. For eksempel på innsiden av egglederne eller på eggstokkene, i bukhinnen, på tarmene eller på urinblæren.
    Les om endometriose på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Fastlege kan som oftest behandle kraftige og uregelmessige menstruasjonsblødninger. Om de ikke kan tilby behandling, kan de sende en henvisning til sykehuset.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Før du kommer til sykehuset, er det noen spørsmål som er viktige at du kan svare på:

  • Er menstruasjonen regelmessig (kommer den med samme mellomrom regnet fra 1. dag i menstruasjonen) eller uregelmessig (den kommer med ulikt tidsintervall)?
  • Blør du i perioden mellom det du regner som menstruasjon? Hvor lenge har du hatt unormale blødninger?
  • Får du blødninger under samleie?Det er nyttig om du fører en blødningskalender, det vil si at du krysser av i en kalender for dagene du har blødning - marker gjerne med et stort kryss for kraftig blødning og et lite kryss ved liten blødning.
  • Er menstruasjonen unormalt kraftig? Hvor mange bind / tamponger må du skifte i løpet av en dag / natt? Blir du blodfattig? Har legen din målt blodprosenten / jernlageret?
  • Kan du være gravid? Bruker du prevensjon? Prøver du å bli gravid? Dette kan ha mye å si for behandlingen.
  • Har du fått behandling mot blødningsforstyrrelser tidligere? Hva har vært prøvd?
  • Tar du medisiner? Noen medisiner som er blodfortynnende kan gi økt risiko for blødning.
  • Har du andre sykdommer som du får behandling for eller går til kontroll for?

Under utredningen kan det være nødvendig å gjøre en gynekologisk undersøkelse. Hvor lang tid utredningen tar, vil variere fra pasient til pasient. Det vil også variere hva slags undersøkelser du må i gjennom. Det kan være flere årsaker til kraftige og uregelmessige menstruasjonsblødninger.  Etter at utredningen er over, vil legen kunne si noe om hva som er årsaken til dine menstruasjonsplager, og dette vil være med på å bestemme hvilken behandling som er best for deg.

Les mer om Gynekologisk undersøkelse

Gynekologisk undersøkelse

Gynekologisk undersøkelse blir brukt ved utredning av gynekologiske lidelser.

Undersøkelsen blir gjort som et ledd i diagnostisering av gynekologiske lidelser og sykdommer. Når legen gjør en gynekologisk undersøkelse blir både de indre og ytre kjønnsorganene undersøkt. Dette for å se etter tegn på sykdom. Noen ganger må gynekologen gjøre en generell undersøkelse av deg, og det blir tatt ultralyd, røntgen og blodprøver for å utrede mulig sykdom, og gi en sikker diagnose.

  1. Før

    Det er ingen forberedelser til gynekologisk undersøkelse.

    Du kan ikke ta livmorhalsprøve/celleprøve dersom du har menstruasjon.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra årsaken til at vi utreder deg.

    Vanligvis ligger du på en benk med beinholdere under undersøkelsen. Du kler av deg nedentil før undersøkelsen. Legen vil sette et instrument inn i skjeden din for å få oversikt. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å ta prøver i forbindelse med undersøkelsen, enten celleprøve eller vevsprøve. Dette avhenger av årsaken til at du er til gynekologisk undersøkelse. Legen vil også kjenne med to fingre i skjeden samtidig som han/hun kjenner på magen din. Dette for å få inntrykk av eventuelle oppfylninger i magen/underlivet, og få mer detaljert informasjon om disse. Det kan også være aktuelt å undersøke med en finger i endetarmen.

    En gynekologisk undersøkelse hos gynekolog blir vanligvis avsluttet med vaginal ultralydundersøkelse.

    Undersøkelsen gjør i utgangspunktet ikke vondt. Har du mye luft i tarmene ved undersøkelse av magen, kan du kjenne noe luftsmerter når vi trykker mot tarmen.

  3. Etter

    Inneliggende pasienter kan gå tilbake til avdelingen rett etter undersøkelsen. Andre pasienter kan reise hjem eller gå videre til eventuelle andre avtaler på sykehuset.

    Etter undersøkelsen vil gynekologen lage er skriftlig beskrivelse på hva undersøkelsen viser.

    Prøvesvar

    Resultatet av undersøkelsen blir sendt til legen som henviste deg til undersøkelsen. Inneliggende pasienter får vanligvis svar dagen etter. Ved akutte tilstander blir det gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Gå til Gynekologisk undersøkelse

Oppmøte
Denne undersøkelse kan foregå i forbindelse med ulike utredninger og behandlinger. Kontaktinformasjon og praktisk informasjon finner du i tilknytning til den avdelingen du får behandling ved.

Behandling

Medisiner som behandling

Noen ganger kan hyppige og sterke menstruasjonsblødninger skyldes hormonforstyrrelser, og plagene vil kunne reguleres med medisiner. Ofte er det fornuftig å prøve ut ulike medisiner for å se om dette kan hjelpe før operasjon blir et alternativ. Det er din behandlende lege som avgjør dette.

Operasjon som behandling

I noen tilfeller der medisiner ikke lindrer plagene, kan det være aktuelt med operasjon. Hva slags operasjon som er aktuell for deg, blir bestemt ut i fra årsaken til dine plager. Noen operasjoner blir utført som dagbehandling og du kan reise hjem samme dag. Andre operasjoner krever at du overnatter på sykehuset i 1-3 dager etter operasjonen.

Les mer om Gynekologiske lidelser - kikkhullskirugi (laparoskopi)

Gynekologiske lidelser - kikkhullskirugi (laparoskopi)

Laparoskopi er en kikkhullsundersøkelse av organer i bukhulen. Laparoskopi kan være diagnostisk eller operativt. 

Fordelene ved laparoskopisk kirurgi sammenlignet med åpen operasjon er at du: 

  • får mindre arr på magen
  • mindre smerter
  • kortere innleggelse i sykehus
  • du rehabiliteres raskere, som i igjen gir kortere sykemeldingstid
  • mindre risiko for sammenvoksinger  

Ved diagnostisk laparoskopi bare undersøker vi om noe er galt. 

Ved operativ laparoskopi kan vi operere:

  • eggledere/eggstokk
  • fjerne cyster eller muskelknuter
  • ev. fjerne hele livmoren
  • fjerne graviditet utenfor livmoren

En laparoskopioperasjon kan vare alt fra fem minutter til flere timer. Det kommer an på hva vi behandler.

  1. Før

    • Du skal ta blodprøver i forkant av operasjonen, ev. EKG og røntgen.
    • Du må være fastende den dagen du skal opereres.
    • Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).
    • Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.
    • Kvelden før setter du et klyster på deg selv. Du kjøper ett 120 ml Klyx rektalvæske på apoteket.
    • Dusj med hårvask på kvelden før operasjon, og dusj om morgenen før du kommer. Fjern sminke, neglelakk, smykker, ringer og piercing.
    • Hårfjerning blir utført når du kommer til sykehuset.

  2. Under

    Du får narkose. 
    Inngrepet medfører et arr i eller under navlen og 1-4 små arr ellers på magen. 

    Et instrument blir også satt inn i livmoren via skjeden, og et blærekateter blir satt inn. Bukhulen blir fylt med CO2 gass for å skape et hulrom å operere i, og for å kunne fremstille de indre kjønnsorganer og bukorganer. 

    Iblant kan det være vanskelig å gjennomføre operasjonen laparoskopisk eller det kan oppstå komplikasjoner. Da må vi åpne buken med et tverrsnitt eller lengdesnitt. 

    Laparoskopet, som er et tynt rør eller en slags "kikkert" med videotilkobling, blir ført inn gjennom snittet i navlen. Via en TV-skjerm undersøker vi det vi skal, ut i fra hva du er kommet til behandling for. 

  3. Etter

    Du blir liggende på oppvåkningen noen timer før overflytting til sengepost eller hjemreise. 

    Urinkateteret blir fjernet kort tid etter operasjoen. 

    Du kan spise og drikke så snart du er i form til det.

    For inneliggende pasienter er det vanlig med utskrivelse dagen etter inngrepet. 

    Litt blødning fra skjeden kan forekomme. 

    De første dagene kan du føle deg oppblåst i magen og ev. ha vondt i skuldrene. Dette er en irritasjon fra CO2 gassen, som brukes under operasjon.

    Smertene/irritasjonen kan lindres ved aktivitet og ev. Paracet og/eller Ibux. 

    Før hjemreise vil du få informasjon av lege. 

    Du kan gjenoppta normal aktivitet etter få dager. 

    For å forebygge infeksjon bør du ikke ha samleie, bruke tampong eller bade i badekar/basseng den første uken. 

    Du kan dusje som vanlig. 

    Stingene forsvinner av seg selv. 

    Sykmeldingstiden varierer fra 7 – 14 dager. Dette avhenger av hvilket inngrep som er gjort og din egen arbeidssituasjon. 

Vær oppmerksom

Under eller etter inngrepet kan det i sjeldne tilfeller oppstå blødninger eller infeksjoner.

Ta kontakt med sykehuset hvis du får:

  • Uvanlig blødning fra skjeden
  • Stadig sterkere magesmerter
  • Uforklarlig feber
  • Andre uforklarlige smerter eller ubehag

 Kontakt Seksjon for gynekologi, telefon 35 00 49 93

Gå til Gynekologiske lidelser - kikkhullskirugi (laparoskopi)

Avdeling
Kirurgisk sengepost - kirurgen 1


Oppfølging

Det må ofte gå litt tid etter at behandlingen er satt i gang før man kan si om behandlingen er effektiv eller ikke. Om du får medikamentell behandling, vil behandlingslengden være avhengig av hvilken medisin du får. Etter kirurgisk behandling ved operasjon vil du enten kunne reise hjem etter noen timer (dagkirurgi) eller bli på sykehuset i 1-3 dager. Etter operasjon er det vanlig med noen dagers sykemelding. Lengden på sykemeldingen varierer alt ettersom hva slags operasjon som er utført.

Det kan være aktuelt å komme til kontroll på sykehuset, eller avtale kontroll hos fastlegen eller din egen private gynekolog. Dette blir du enig med legen om. På en slik kontroll er det viktig å kunne si noe om du opplever at behandlingen har hatt effekt eller ikke. Skriv gjerne en dagbok over hvordan menstruasjonsblødningene har vært etter at du har startet med behandlingen, og om du har smerter. Det vil da være lettere å se effekten av behandlingen.

De fleste pasienter som har fjernet livmoren og ikke livmorhalsen (cervix), vil ikke lengre ha menstruasjons-blødninger, og trenger sjelden kontroll.

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

- Parkering i Skien og Porsgrunn

Alle besøkende oppfordres til å lese skiltingen for parkering nøye.

Skien og Porsgrunn

Det er Aimo Park som driver parkeringsordningen i Skien, i Porsgrunn er det Park nordic. 

Priser og betaling

  • kr 8 per påbegynt halvtime
  • kr 75 per døgn, maksimalt 300 kroner for parkering inntil 14 dager

Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen.

Det er også mulig å benytte en app på mobil. Aimo Park har en egen app, men Easy Park kan også benyttes. 

Når må du betale for parkering?

Du må betale parkeringsavgift på hverdager, mandag til fredag, hele døgnet. Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00. Det er også gratis parkering på helligdager og offentlige høytidsdager.

Husk registreringsnummer på bilen din

Når du blir bedt om det må du registrere bilens registreringsnummer i betalingsautomaten.

Har du oppgitt registreringsnummer i automaten får du ikke billett. Da blir kontroll utført mot registreringsnummeret.

El-bil

Det er ladeplasser for el-bil på parkeringsplassen ved Tannklinikken i Skien. Ladestasjonene er eid og drevet av det eksterne firmaet Fortum.

MC

MC må benytte samme parkeringstilbud som for bil.

Blodgivere

Det er gratis parkering for blodgivere på reserverte plasser. Du må registrere bilnummeret når du kommer til blodbanken for å få gratis parkering. 

Bevegelseshemmede

Bevegelseshemmede parkerer gratis, med parkeringskort fra kommunen.
Da er det ikke nødvendig å registrere bilnummeret.

- Parkeringsområdet ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette. 

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Hotelloversikt - Skien, Porsgrunn og Notodden

For tilreisende pasienter som trenger overnatting presenterer vi her en oversikt over hotell i Skien, Porsgrunn og på Notodden.

Ta kontakt med hotellet for informasjon om pris og bestilling.

 

Sykehuset Telemark har ikke pasienthotell. 

Kantine og kiosk i Porsgrunn

​I Porsgrunn er det kantina med kiosk i underetasjen i hovedbygget.

Åpningstider mandag-fredag, alle hverdager kl. 10.00 - 13.30
Stengt på lørdag, søndag og alle helligdager.

Det er mulig å betale med Vipps.

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal må du sende et skjema for å be om utskrift.

Elektronisk forespørsel

Dette kan du gjøre elektronisk ved å logge inn på helsenorge.no - se https://helsenorge.no/pasientjournal/se-pasientjournalen-din-fra-helse-sor-ost

Send forespørsel som ordinær papirpost 

, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter#innsyn-i-din-pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor på www.sthf.no/behandlinger/testing-etter-opphold-pa-sykehus-eller-helseinstitusjon-utenfor-norden

Fant du det du lette etter?