Nevroendokrine svulster

Behandlingsprogram, Mage-tarm poliklinikk

Nevroendokrine svulster er en samlebetegnelse på kreft som utgår fra hormonproduserende celler eller forstadier til disse. Slike celler er lokalisert i de fleste av kroppens organer.

Les mer om Nevroendokrin kreft (NET)
Informasjon fra helsenorge.no

Nevroendokrin kreft (NET)

Nevroendokrin kreft er en sjelden kreftform som oppstår i hormonproduserende celler som styrer mange av kroppens funksjoner. Disse cellene finnes overalt i kroppen. Det er grovt sett to typer: hurtigvoksende og langsomtvoksende.

​Nevroendokrin kreft, eller NET kreft, som den kalles, kan oppstå over alt i kroppen.

Symptomer

Symptomene ved nevroendokrin kreft kan være vage og varierer fra person til person. Det vanligste symptomet er smerte. Hvor smerten oppstår avhenger av hvor svulsten eller svulstene er. Sitter svulsten i lungene kan den gi hoste, lungebetennelser og blodig oppspytt, sitter svulsten i bukspyttkjertelen eller i tarmen oppstår magesmerter.

Av og til er de eneste symptomene slapphet, vekttap og generell sykdomsfølelse. Noen har ingen symptomer. ​

Symptomene ved de langsomtvoksende formene kan utvikle seg over år. Denne typen kan i tillegg produsere hormoner, som kan gi egne symptomer som

  • diaré
  • periodevis ”rødme” (vanligst i ansikt/overkropp, normalt ikke fulgt av varmefølelse)
  • astmalignende plager
  • lavt blodsukker
  • magesår

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

De nevroendokrine cellene finnes overalt i kroppen og har som oppgave å produsere stoffer (hormoner) som er med på å styre mange av kroppens funksjoner.

Nevroendokrin kreft kan oppstå i alle organer, men starter oftest i lunger, tarm eller bukspyttkjertel. De hurtigvoksende formene utvikler seg raskt og regnes blant de mest aggressive kreftformene. De langsomtvoksende formene, som før ble kalt carcinoider, kan vokse i flere år før de gir symptomer, og leveutsiktene er gode.

Les mer om Nevroendokrin kreft (NET) (helsenorge.no)

Innledning

Det blir oppdaget ca. 840 nye tilfeller per år i Norge. De aller fleste av disse starter i mage-tarmsystemet eller i lungene.
Symptomene er avhengige av utgangspunkt for svulsten.  Av og til kan svulstene produsere hormoner som kan gi symptomer som blant annet diaré, ansiktsrødme, magesår og lavt blodsukker.

Det er grovt sett to hovedtyper nevroendokrine svulster, de hurtigvoksende; nevroendokrine carcinomer, og de mer langsomt voksende; nevroendokrine svulster. Den første typen kan vokse svært raskt og det er meget viktig for pasienten at diagnosen stilles raskt. Behandlingen startes ofte i løpet av dager etter diagnosen. For de langsomt voksende svulstene er det ofte ingen hast med å starte behandling. Ofte vet man i utgangspunktet ikke hvilken av typene pasienten har slik at utredningen uansett bør gjøres i løpet av få uker.

For begge typer er det kun operasjon med fjerning av alt kreftvev som kan kurere pasienten. Ofte har imidlertid den nevroendokrine kreft spredt seg på diagnosetidspunktet slik at det er ikke er mulig å fjerne alt kreftvev ved operasjon. For de hurtigvoksende typene er det da vanligvis cellegift som er behandlingen. For de langsomt voksende svulstene skiller behandlingen seg noe fra behandlingen av de fleste andre krefttyper ved at man ofte benytter molekylært rettede medikamenter samt nukleærmedisinske behandlinger i tillegg til kirurgi, cellegift og stråling.

Henvisning og vurdering

Du blir vanligvis henvist fra din fastlege til spesialisthelsetjenesten for nærmere utredning på bakgrunn symptomer og/eller funn som er gjort. 

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning sendes elektronisk, eller per post til:
Sykehuset Telemark
Mage-tarm poliklinikk
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Mistanke

Høyt og middels differensierte svulster er ofte langsomtvoksende og symptomene kommer gjerne gradvis, av og til over år.

  • Tynntarm: Uspesifikke magesmerter, ofte hormonsymptomer som diare og flushing, tretthet, vekttap, kvalme, oppkast, magesmerter som tegn på tarmavklemming, anemi
  • Pankreas:
  1. Svulst uten hormonproduksjon: Ingen karakteristiske symptomer, oftest smerte ved avansert sykdom
  2. Svulst med hormonproduksjon: Kan gi symptomer avhengig av hvilket hormon som produseres
  • Lunge: Luftveisinfeksjoner, hoste, blodig oppspytt og pusteproblemer. Noen ganger også hormonelle symptomer som diare, flushing og av og til asthma-liknende plager og tåreflod
  • Tykktarm/endetarm: Magesmerter, en sjelden gang hormonsymptomer som diare og flushing, allmennsymptomer og sjeldnere gastrointestinal blødning
  • Appendiks: De fleste svulstene påvises ved appendectomi
  • Binyre (feokromocytom): Hypertensjon, hjertebank
  • Ventrikkel/duodenum: De fleste av disse svulstene er små og oppdages ofte tilfeldig ved undersøkelser for andre tilstander. De kan av og til produsere hormoner som gastrin

Lavt differensierte nevroendokrine carcinom, Grad 3, gir normalt ikke hormonelle symptomer. De vokser ofte svært raskt og gir smerter lokalisert til området svulsten sitter i, samt redusert allmenntilstand.

Filterfunksjon

  • Radiologiske undersøkelser
  • Undersøkelser av vevsprøver

Mange pasienter kommer inn i pakkeforløpet ved at det er tatt vevsprøver under utredning av en svulst i et annet pakkeforløp og det viser seg at det er en nevroendokrin svulst. Rene symptomer forårsaket av overproduksjon av hormoner er ofte så uspesifikke at slike symptomer ikke vil være nok til at pakkeforløpet initieres uten radiologisk funn av svulsten eller laboratorieanalyser som gir meget sterk mistanke om hormonproduserende nevroendokrin svulst.

Begrunnet mistanke – kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om nevroendokrin svulst oppstår ved:

  • Påvist nevroendokrin svulst ved histologisk undersøkelse hos pasient som er utredet eller operert under mistanke om annen type kreft
  • Påvist svulst ved bildediagnostikk som ut fra utseende gir sterk mistanke om at den er nevroendokrin

Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke skal fastlege/annen henvisende lege eller sykehusavdeling henvise direkte til pakkeforløp. Henvisningen sendes det sykehus som har ansvaret for utredning og behandling av pasienter med nevroendokrine svulster i helseregionen.

I henvisningen skal det fremgå tydelig hva som utløser begrunnet mistanke om kreft, samt eventuelt biopsisvar. Henvisningen skal tydelig merkes "Pakkeforløp for nevroendokrine svulster" og sendes elektronisk (klart å foretrekke) eller telefonisk henvisning (unntaksvis), etterfulgt av henvisning på papir (faks eller post).

Beslutning om henvisning ved begrunnet mistanke

Ved begrunnet mistanke om nevroendokrin svulst skal pasienten henvises til Pakkeforløp for nevroendokrine svulster for videre utredning i spesialisthelsetjenesten.

Den behandlingsmessige konsekvens av videre undersøkelser må vurderes i samråd med pasient og pårørende, spesielt ved betydelig komorbiditet.

Generell sjekkliste for henvisning til Sykehuset Telemark

Sjekklisten nedenfor er en generell huskeliste ved utfylling av henvisninger til sykehuset:
  • Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, evt navn på foresatte.
  • Legens navn, adresse og telefonnummer.
  • Anamnese og kliniske funn. Klar bestilling: hva ønskes utredet/behandlet og hvorfor.
  • Svar på relevante supplerende og tidligere undersøkelser: blodprøver, radiologiske og histologiske undersøkelser, operasjonsbeskrivelse, epikriser mv.
  • Trenger pasienten tolk?
  • Har pasienten vært i utlandet og hatt kontakt med sykehus/lege? MRSA prøve må tas før pasienten kommer til oss.
  • Pass på at oversikt over legemidler i bruk er oppdatert. Den kommer automatisk med ved bruk av henvisningsmalen i EPJ.
  • Pasienten skal ha med seg siste oppdaterte liste over legemidler i bruk ved frammøte på sykehuset.
  • Bruk adresser som er oppgitt i sentralt adresseregister. Ikke send henvisninger direkte til navngitte leger.
  • Ved henvisning til undersøkelser som man antar vil kreve narkose (eks.: MR barn, Gastro-koloskopier osv), er det særdeles viktig å gi fullstendige kliniske opplysninger, oppdatert medikamentliste, informasjon om allergier/CAVE og pasientens aktuelle høyde, vekt, blodtrykk og hjertefrekvens.
Se også "Den gode henvisning" - nasjonal veileder fra Helsedirektoratet


Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Vtar blodprøver samt ulike røntgenundersøkelser. Ofte tar vi også en vevsprøve av svulsten for å stille riktig diagnose.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om nevroendokrine svulster (helsedirektoratet.no)

Aktuelle undersøkelser

Disse undersøkelsene kan være aktuelle ved mistanke om nevroendokrin kreft

Vanlige blodprøver er oftest normale. De fleste nevroendokrine svulster skiller ut chromogranin A. Nivået av dette proteinet, som kan måles i blodet, stiger nesten alltid utover normalt nivå når det er nevroendokrine svulster til stede. Når svulstene er små kan allikevel nivået av chromogranin A i blodet være normalt. Nivået øker ved økende svulstmengde. Chromogranin A kan imidlertid også være forhøyet ved en rekke andre tilstander og tolkning av forhøyede prøveverdier kan være svært vanskelig.

Ved hjelp av røntgenundersøkelse kan vi påvise svulst. Noen ganger kan imidlertid svulstene være såpass små, eller ligge slik til, at de ikke identifiseres på røntgenundersøkelsene. Ofte må det brukes kontrast på CT undersøkelsene for at svulsten skal oppdages (intravenøs kontrast i arteriell og portovenøs fase). Likeledes vil MR-oppdage flere svulster og gi bedre tolkningsmuligheter av sykelige forandringer ved bruk av kontrast. MR er bedre til å påvise svulster i skjelettet enn CT. 

Les mer om Bronkoskopi

Bronkoskopi

 

Bronkoskopi er en undersøkelse av slimhinnene i de nedre luftveiene. Undersøkelsen utføres av lege. Det brukes en bøyelig slange med videokamera, et bronkoskop.

Bronkoskopet føres via nese eller munn ned i lungene. Via bronkoskopet kan legen ta prøver av slimhinner og vev i lungene. I tillegg kanvi ta prøver av lymfeknuter langs pusterørene. Noen ganger bruker vi et spesiallaget bronkoskop med ultralyd (kalt EBUS = endobronchial ultrasound).

Undersøkelsen blir vanligvis utførti lokalbedøvelse og eventuelt med beroligende medisiner.

Ved bronkoskopi kanvi seluftveiene innenfra, ta bakteriologiske prøver, fjerne fremmedlegemer,seetter tegn tillungekrefteller behandle svulster og trange partier.

  1. Før

    Du skal faste i minst 4 timer før undersøkelsen.Du kan drikke klare væsker (vann, te ol.) inntil 2 timer før undersøkelsen. Dufår detaljert informasjon om dette i forkant.

    Før undersøkelsenfår duinnlagt enkanyle (nål) i armen. Gjennom denkan vi gi evtentueltberoligendemedikamenter.

    Faste medisiner

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner, må du gi beskjed til legen din i god tid før undersøkelsen. Legen vil gi deg beskjedhvis du må slutte å ta medisinene i en periode før undersøkelsen.

  2. Under

    Underundersøkelsenligger du vanligvispå ryggen i en seng/på en benk. Du fårberoligende medisin før undersøkelsen starter. På fingeren får du en liten klemme som måler surstoffinnholdet i blodet ditt. Hvis surstoffinnholdet i blodet går ned under undersøkelsen, vil du få tilført ekstra surstoff gjennom en slange i nesen.

    Når legen fører skopet ned gjennom halsen, vil slimhinnen bli bedøvd med lokalbedøvelse via en liten kanal i bronkoskopet. Dette kan føre til forbigående hoste.

    Under selveundersøkelsen vil legen kunne inspisere slimhinnene i de største og mellomste luftveiene. Her kandet tasvevs- og celleprøver for videre undersøkelse.Denne prøvetakingenmedfører ingen smerter.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen skal du fortsette å faste i minst 2 timer og ta det med ro.

    Du kan reise hjemsamme dag som undersøkelsen er utført, men du må sørge for at du har transport.Du får medisiner som gjør at du selv ikke skal kjøre bil undersøkelsesdagen.

    Etter undersøkelsen får du en legetime ved avdelingen for svar på prøvene.De foreliggervanligvis etter 4-7 dager.Du vil også fåinformasjon om tilstanden din, og plan for eventuell videre utredning eller behandling.

Vær oppmerksom

  • Hoste kan forekomme relativt hyppig.
  • Noen kan oppleve et trykk eller kjenne en sårhet, men denne er kortvarig.
  • Det kan oppstå grader av tungpusthet under undersøkelsen, men dette vil det bli fulgt godtmed på underveis.
  • Er det tatt prøver kan det komme litt friskt blod i spyttet, men dette er ufarlig. Større blødninger forekommer svært sjelden. Hvis det kommer stadig friskt blod i spyttet etter hjemkomst, må du ta kontakt med sykehuset igjen.
  • Noen får temperaturstigning etter undersøkelsen. Denne er vanligvis forbigående.Hvisden er vedvarende til neste dag, ellerhvis allmentilstanden er påvirket, kan det skyldes infeksjon. Ta kontakt med lege hvis feberen vedvarer.
  • Det forekommer sjelden skade på luftrør og lunger ved en bronkoskopi. Dersom det blir tatt prøver langt ute i lungen kan det en sjelden gang oppstå hull i lungen (pneumothorax), slik at det blir en lekkasje. Dette kan kreve behandling med drensom fjerner luft fra lungesekken.

Gå til Bronkoskopi

Avdeling
Lungepoliklinikk
Sted
Bygg 56 i Skien, hovedinngangen
Les mer om PET-undersøkelse

PET-undersøkelse

F18-FDG PET er en undersøkelse der kroppen skannes etter injeksjon av radioaktivt merket sukker. Dette gjøres for å påvise ulike sykdommer.

  1. Før

    Forberedelser før undersøkelsen:

    • Du skal ikkehanoen form for fysisk trening siste 24 timer før undersøkelsen.

    • Du måholde deg varm og ikke fryse de siste 24 timene før undersøkelsen.

    • Faste minimum 6 timer før oppmøte,mendu skaldrikke minst 0,5 liter temperert vann (ikke kaldt!).

    • Medisiner kan tas som normalt. NB: ved diabetes gjelder spesielle forholdsregler, ta derfor kontakt med oss.

    • Ta med liste over faste medisiner du tar.

    Gi beskjed dersom du har:

    • astma/allergier

    • diabetes

    • er forkjølet eller har nylig oppstått infeksjon

    • har nylig fått cellegift/strålebehandling

    • er gravid/mulig gravid, eller ammer

  2. Under

    Undersøkelsen innebærer at du må få en venekanyle (venflon) i armen din, og det radioaktive stoffet settes inn via denne. Etter injeksjon skal du ligge i ro uten å snakke, lese eller holde på med telefonen i ca. 45 minutter. Dette er for at opptaket av stoffet skal bli optimalt. Hvis du har med deg pårørende til denne undersøkelsen,må den/de forlate undersøkelsesarealene når det radioaktive stoffet er satt.

    Bildetakingen starter 60 minutter etter injeksjonen, og tar vanligvis 30 - 50 minutter.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem. Vi anbefaler ikke nærkontakt med små barn/gravide de første timene etter at du har fått en injeksjon av et radioaktivt stoff.

Vær oppmerksom

Mengden radioaktivt stoff er liten og gir svært sjelden bivirkninger.

Gå til PET-undersøkelse Oslo universitetssykehus

Avdeling
Klinikk for radiologi og nukleærmedisin Oslo universitetssykehus
Sted
Rikshospitalet Oslo universitetssykehus

Det vil også kunne være aktuelt å ta ultralyd og celleprøver/biopsi for laboratorieundersøkelser.

En undersøkelse som heter oktreotidscintigrafi kan også påvise svulster som er vanskelig å oppdage ved andre metoder. Ved denne undersøkelse sprøytes et svakt radioaktivt stoff inn i blodet. På cellene i mange svulster er det reseptorer (”antenner”) som dette radioaktive stoffet kan feste seg til. Når man neste dag tar bilder av kroppen med et kamera følsomt for radioaktiv stråling kan svulsten(e) synes som svarte flekker på bildet.

Behandling

Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

For pasienter med nevroenokrine svulster vil som regel behandlingen være operasjon, eventuelt medikamentell behandling eller strålebehandling.

Det blir vurdert om operasjon er mulig hos alle som har fått påvist NEN. Alle pasienter blir drøftet i tverrfaglige team. Noen ganger er ikke operasjon mulig, enten på grunn av sykdomsutbredelsen, eller at det foreligger tilleggssykdommer som ikke tillater omfattende kirurgisk behandling. Da kan medikamentell behandling være aktuelt. (For eksempel biologiske preparater i månedlige injeksjoner, cellegift, nyere immunmodulerende medisiner, eller isotopbehandling.). Etter en operasjon vil mange pasienter være å anse som "ferdigbehandlet".

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om Lindrende behandling

Lindrende behandling

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder


Oppfølging

Etter en kirurgisk behandling følges de fleste opp poliklinisk. Dersom onkologisk behandling er aktuelt, blir du fulgt opp av onkolog på sykehuset.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; både fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under ogetter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.Ta kontakt med fastlegen din eller ditt sykehus for å finne ut hvilke tilbud som finnes der du bor og/eller behandles.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser vil du få beskjed om det.

  2. Under

    Listen nedenfor er en oversikt over hvilke type kreftrehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

    Ergoterapi

    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten kan hjelpe til med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finne ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

    Ernæring

    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og -behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten reduseres. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.

    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Noen pasientgrupper blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen erfaringsmessig medfører utfordringer med maten.

    Fysioterapi, opptrening og behandling

    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å rehabilitere og mestre fysiske funksjoner, samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i akuttfasen på intensivavdelingene eller på sengepostene, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.

    Lærings- og mestringskurs

    Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.

    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.

    Ta kontakt med sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om de tilbyr lærings- og mestringskurs.

    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler

    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen vil kunne utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

    Psykiatrisk behandling

    Angst og depresjon kan bedres ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

    Støttesamtaler

    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg gi veiledning om økonomi og rettigheter.

    Dersom du tror du kunne ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtaler, må du snakke med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

    Pusterommene

    Et Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har spesialkompetanse innen fysisk aktivitet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider.

    Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer detaljert informasjon om hva som tilbys hos Pusterommene.

    Les mer om pusterommenes tilbud

    Raskere tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling

    Mange sykehus tilbyr flere rehabiliteringstilbud for kreftpasienter innenfor Raskere tilbake-ordningen. Raskere tilbake-ordningen kan omfatte helsehjelp til pasienter som har sykepengerettigheter (dvs. som er sykemeldt eller står i fare for å bli sykemeldt). Formålet med helsehjelpen er at man raskere skal bli i stand til å gjenoppta arbeidet sitt, eller unngå sykemelding.

    Ta kontakt med fastlegen dine eller sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om det finnes et Raskere tilbake-tilbud der du bor.

    Sexologisk rådgiving

    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette kan ha ulike årsaker, blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.

    Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.

    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan henvise deg til sexologisk rådgiving.

    Trening

    Er du, eller har vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finnes ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

    Vardesenter

    Vardesentrene er åpne for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene, som drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom eller behandling.

    Mer informasjon om Vardesentrene

    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)

    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.

    Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi tilbud om støttesamtaler.

    Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din behandlende lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.

    KurstilbudLærings- og mestringssenteret ved Sykehuset Telemark

    Vi tilbyr lærings- og mestringskurs for følgende kreftformer:- Brystkreft- Gynekologisk kreft- Lungekreft- Prostatakreft

    Se kursoversikt for LMS

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Mage-tarm poliklinikk
Kontaktinformasjon

Mage-tarm poliklinikken holder til i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien, 1.etg.
Henvendelse hovedekspedisjonen.

Ved spørsmål, kontakt:
Kreftkoordinator Anne Lene Watland, tlf. 959 37 707. Hverdager: kl. 08.00-15.00

Besøkstider
mandag - fredag Åpningstid, alle hverdager: kl.08.00 - 15.30
lørdag - søndag Stengt
Telefon
Resepsjon mage/tarm poliklinikk: 35 00 31 61
Vi holder til i 1.etg. i bygg 56 på sykehusområdet i Skien. Benytt hovedinngang og henvend deg i resepsjonen.
Postadresse
Mage-tarm poliklinikk
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien
Bygg 56 i Skien, hovedinngangen
Besøksadresse
Ulefossveien 55(Kart)
3710 Skien
Telefon
Sentralbord: 35 00 35 00

Praktisk informasjon

- Kafé og kiosk i Skien - åpningstider

I Skien er det kafé og kiosk i vestibylen, inngang via hovedekspedisjonen.

Pasienter og pårørende kan også benytte kantina i bygg 54.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager: kl. 08.00 - 19.00
Helg:  kl. 10.00 - 19.00

- Kantine i bygg 54 i Skien - åpningstider

Her serveres varme og kalde retter. Kantinen har youghurtbar og rikholdig salatbar.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager kl. 08.00 - 14.30
Stengt lørdag, søndag og alle helligdager

- Områdekart Skien - sør for Ulefossvegen

​Kartutsnittet er hentet fra google maps og påført byggnummer. Se også kart på google maps.

Områdekart for sykehusområdet i Skien, sør for Ulefossvegen

- Parkering i Skien og Porsgrunn

Alle besøkende oppfordres til å lese skiltingen for parkering nøye.

Skien og Porsgrunn

Det er Aimo Park som driver parkeringsordningen i Skien, i Porsgrunn er det Park nordic. 

Priser og betaling

  • kr 7 per påbegynt halvtime
  • kr 75 per døgn, maksimalt 300 kroner for parkering inntil 14 dager

Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen.

Det er også mulig å benytte en app på mobil.

 

Når må du betale for parkering?

Parkeringsavgift gjelder mandag til fredag hele døgnet. Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00.

Husk registreringsnummer på bilen din

Når du blir bedt om det må du registrere bilens registreringsnummer i betalingsautomaten.

Har du oppgitt registreringsnummer i automaten får du ikke billett. Da blir kontroll utført mot registreringsnummeret.

El-bil

Det er ladeplasser for el-bil på parkeringsplassen ved Tannklinikken i Skien. Ladestasjonene er eid og drevet av det eksterne firmaet Fortum.

MC

MC må benytte samme parkeringstilbud som for bil.

Blodgivere

Det er gratis parkering for blodgivere på reserverte plasser. Du må registrere bilnummeret når du kommer til blodbanken for å få gratis parkering. 

Bevegelseshemmede

Bevegelseshemmede parkerer gratis, med parkeringskort fra kommunen.
Da er det ikke nødvendig å registrere bilnummeret.

- Parkeringsområdet i Skien

​På sykehusområdet i Skien er det flere parkeringsområder.

Se oversikt over områdene på www.sthf.no/praktisk-informasjon/parkeringsomrader-i-skien

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Apotek - Sykehusapoteket i Skien

​Sykehusapoteket i Skien holder til i underetg. i bygg 54.

Det er egne parkeringsplasser på utsiden.

Se nettsiden til sykehusapotekene: www.sykehusapotekene.no/steder/skien-sykehusapoteket

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette. 

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Guidetjeneste i Skien og Porsgunn

Guidene kan hjelpe deg med å finne fram i Skien og Porsgrunn.

Sykehuset har inngått en avtale om guidetjeneste med Telemark Røde Kors.

Guidene holder til i vestibylen ved hovedekspedisjonen alle hverdager fra kl. 09.00 til kl. 14.00.

Du kan henvende deg til guidene for å få hjelp til å finne fram i sykehuset slik at du kommer dit du skal. 

Guidene kan ha mye å gjøre, og de vil derfor ikke alltid være på plass.

Pasienter som har behov for ledsagere, kan ikke benytte guidene som erstatning for disse.

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal må du sende et skjema for å be om utskrift.

Elektronisk forespørsel

Dette kan du gjøre elektronisk ved å logge inn på helsenorge.no - se https://helsenorge.no/pasientjournal/se-pasientjournalen-din-fra-helse-sor-ost

Send forespørsel som ordinær papirpost 

, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter#innsyn-i-din-pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Sykehusprest

​Dersom du skulle trenge en samtalepartner mens du er innlagt på sykehuset, kan sykehuspresten, som har taushetsplikt, være en mulighet.

Les mer om sykehusprest på www.sthf.no/praktisk-informasjon/sykehusprest

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor på www.sthf.no/behandlinger/testing-etter-opphold-pa-sykehus-eller-helseinstitusjon-utenfor-norden

Fant du det du lette etter?
Sist oppdatert 18.12.2017