Nyresvikt - kronisk - Sykehuset Telemark

Innledning

Det er flere tilstander som kan føre til redusert nyrefunksjon. Noen av de vanligste er høyt blodtrykk, diabetes, åreforkalking, fedme, betennelser i nyrene og lav fødselsvekt. En del av behandlingen vil ofte være å regulere disse årsakene.

Henvisning og vurdering

Nyrelege vil vurdere om det er behov for vurdering eller oppfølgning ved nyremedisinsk poliklinikk. Om det ikke er nødvendig, vil nyrelege normalt anbefale oppfølgning hos fastlege og ny henvisning ved forverring. Vurderingen baseres på grad av nyresvikt, hastighet på fall i nyrefunksjon, urinfunn og sannsynlig utløsende årsak.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

De fleste med kronisk nyresvikt oppdages ved rutinekontroll av blodprøve hos fastlege. Kronisk nyresvikt diagnostiseres ved måling av høye kreatininverdier i blodet, og på bakgrunn av dette kan nyrefunksjonen beregnes. Om nyrefunksjonen faller raskt (mer enn 3-5 % fall per år), inntreffer i ung alder (yngre enn 50-70 år, noe avhengig av alvorlighetsgrad) eller er mindre enn 30 % vil mange bli henvist til nyremedisinsk poliklinikk for vurdering.

Målet med undersøkelsene er å finne årsaken til tilstanden. Dette er viktig for å kunne forebygge videre fall i nyrefunksjonen. Utredningen omfatter blodtrykksmåling, blodprøver, urinundersøkelse og ultralydundersøkelse av nyrene. Ofte kan utredningen gjøres av fastlegen.

Les mer om Blodprøvetaking, Skien

Blodprøvetaking, Skien

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Før

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).
Ta med legitimasjon
Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.
Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.
Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.
Blodprøver av barn
Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.
Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.
En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.
Les mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking
Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.
Under

Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.
De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.
Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.
Si fra om du blir uvel underveis
For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.
Etter

Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.
Resultat av undersøkelsen
Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, altså den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.
Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.
Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøvetaking

Avdeling: Medisinsk biokjemi og blodbank Skien - seksjon
Sted: Bygg 56 i Skien, hovedinngang

Les mer om Blodtrykksmåling

Blodtrykksmåling

Blodtrykket ditt blir som regel målt når du blir innlagt på sykehus. Hvilken sykdom du har og hva du skal behandles for påvirker hvor ofte blodtrykket ditt blir målt.

Når blodtrykket blir målt, blir resultatet oppgitt ved to tall. Måleenheten er mm Hg (millimeter kvikksølv). For eksempel kan blodtrykket ditt være 120/80 (120 over 80 mm Hg).

Det første og høyeste tallet (systoliske blodtrykk/«overtrykket») er er trykket i blodårene (arteriene) når hjertet pumper ut blod. Det andre og lavere tallet (diastolisk blodtrykk/«undertrykket») er trykket når hjertet slapper av og blir fylt opp med blod før neste slag.

Før

Vi vil måle blodtrykket ditt når du er avslappet. Derfor bør du helst ikke være i fysisk aktivitet, spise, drikke, røyke eller innta koffein de siste 15 minuttene før blodtrykket skal måles.
Under

Riktig måleteknikk er avgjørende for at det målte blodtrykket skal bli mest mulig korrekt.
Du skal sitte eller ligge stille uten å ha beina i kors. Hvil armen din på et bord eller annen støtte, slik at midten av overarmen er i hjertehøyde, samtidig som armen hviler inntil kroppen.
Hverken du eller den som måler blodtrykket skal snakke under blodtrykksmålingen.
En blodtrykksmansjett blir plassert midt på overarmen. Mansjetten blåses opp slik at den strammer rundt overarmen før luften gradvis blir sluppet ut.
Blodtrykksmansjetten er koblet til et blodtrykksapparat som leser av blodtrykket. Ofte må vi gjenta målingen flere ganger for å få et riktig resultat.
Etter

Resultatet av blodtrykksmålingen får du med en gang. Resultatet kan ha betydning for videre undersøkelser og behandling.

Gå til Blodtrykksmåling

Les mer om Urinprøve

Urinprøve

En urinprøve kan gi nyttig informasjon om en rekke forskjellige tilstander. For at prøven skal gi et best mulig bilde av en eventuell sykdom, må den være så nøyaktig og ren som mulig.

Det er finnes flere måter å ta en urinprøve på.

For å unngå forurenset urinprøve anbefaler vi vanligvis at den blir tatt som midtstråleprøve. Med midtstråleprøve mener vi at prøven blir tatt midt i urineringen ved å føre beholderen inn i urinstrålen. Du skal ikke avbryte urineringen mens prøven blir tatt.

Noen ganger kan du bli bedt om å samle urin et helt døgn. Se eget punkt om døgnurin.

Før

Som beholder kan du bruke engangs plastglass/urinprøveglass som du får kjøpt på apoteket. Urinen bør ha stått i blæra i minimum fire timer for å gi et representativt bilde av urinprøven. Morgenurin gir det beste resultatet. Det er ingen forberedelser til denne undersøkelsen. Til samling av døgnurin trenger du en større beholder.
Under

For at urinprøven skal gi et best mulig bilde av eventuell sykdom, må du ta den på riktig måte. Hva som er riktig måte, avhenger av hva urinprøven skal brukes til. Hvordan du skal gjøre det får du informasjon om på forhånd.
Slik gjør du når du skal ta en enkel urinprøve
1. Urinprøven skal være morgenurin eller urin som har stått i blæra i minimum 4 timer siden siste vannlating. Ved prøvetaking skal du urinere direkte i prøveglasset.
2. Vask rundt urinrørsåpningen med rent vann og klut. Hos sengeliggende kvinner skal også området rundt skjeden vaskes. Ved utflod plasseres en kompress i vagina. Ved menstruasjon er det best å vente til den er over før du leverer urinprøve.
3. Ta urinprøven
4. La første del av urinstrålen gå i toalettet. Før så et prøveglass inn i urinstrålen for å samle opp urin.
For Chlamydia og TBC skal prøven tas fra første urinstråle.
For prøve til mikrobiologisk undersøkelse skal steril beholder/bolle benyttes.
Barn
- Prøven skal dere ta, om mulig, som midtstråleprøve.
- Fra barn som ikke bruker bleie bør du helst ta prøve av morgenurinen.
- På bleiebarn skal underlivet vaskes forsiktig med lunka vann, og prøven skal dere ta i en urinoppsamlingspose som dere kan kjøpe på apoteket.
- Når urinoppsamlingsposen er festet på barnet må dere sjekke den hvert 15. minutt. Om barnet ikke har urinert innen 1 time, må dere vaske underlivet igjen.
- Tøm urinen fra posen over i prøveglasset.
Slik gjør du når du skal samle døgnurin
Før samling
Det er ulike diettbegrensinger og forberedelser ved samling til ulike analyser
- Kortisol: Unngå lakris, grapefruktjuice, naturpreparater, snus, tobakk og annet som inneholder nikotin, de siste 24 timene før og under samlingen
- Katekolaminer (adrenalin, noradrenalin og VMA i døgnurin):
Du skal samle urinen over 24 timer. Du må bruke egen dunk/ beholder, som rommer ca. to liter. Du kan få utlevert en beholder ved det laboratoriet som utfører analysen.
Merk beholderen med navn, fødselsnummer, startdato og klokkeslett samt sluttdato og klokkeslett for samlingen.
Under samling:
- Du skal ikke samle på første morgenurin. Du starter å samle urin etter at du har tømt blæren så fullstendig som mulig på toalettet om morgenen.
- Deretter samler du all urin til og med morgenurinen dagen etter. Du kan benytte flere beholdere, hvis den ene blir full.
- Urinsamlingen skal stanse ved omtrent samme klokkeslett som da samlingen startet dagen før.
- Prøv å tømme blæren fullstendig ved siste vannlating
VIKTIG: Du må oppbevare urinprøven for døgnurin kjølig i samleperioden (helst i kjøleskap). Noen undersøkelser krever tilsetning i urinen før samlingen starter. Dersom beholderen er tilsatt syre skal den være merket med «Syre». Vis forsiktighet, ikke uriner direkte i beholder tilsatt syre. Beholderen må oppbevares oppreist.
Det er viktig at du leverer all urinen du har samlet til laboratoriet. (Alternativt leveringssted kan være avtalt med legen din) I laboratoriet måler vi hvor mye du har samlet i løpet av et døgn. Det er nødvendig for at laboratoriet skal kunne gi korrekt prøvesvar.
Urinprøve til undersøkelse av medfødte metabolske sykdommer
- Ta en vanlig morgenurin, 5-10 mL (se over), og merk prøven med fullt navn og fødselsnr, prøvetakingsdato og prøvemateriale. Prøven har kort holdbarhet, og noen prøver krever etterbehandling på laboratoriet før analyse. Det er derfor svært viktig at du leverer prøven på laboratoriet (eller alternativt leveringssted avtalt med din lege) samme morgen/dag den er tatt.
- Enkelte prøver må fryses direkte, og leveres fryst til lege/ laboratorium. Avtal med legen din hvordan du skal levere prøven.
Urinprøve til undersøkelse av 5-HIAA, VMA og HVA i morgenurin
- Du må unngå inntak av en rekke frukter (bananer og eksotiske frukter), nøtter, koffeinholdige drikker og rødvin 2-3 døgn før du tar prøven.
- Medikamenter bør også unngås, spesielt paracetamol og salicylater. Konferer alltid med lege før du ev. fjerner faste medisiner.
- Ta en vanlig morgenurin, 5-10 mL (se over), og merk prøven med fullt navn og fødselsnr, prøvetakingsdato og prøvemateriale.
- Du må levere prøven til nærmeste laboratorium så raskt som mulig, samme morgen/dag prøven er tatt. (Alternativt leveringssted kan være avtalt med legen din)
- Unngå å ta prøven rett før helligdager og helger.
Etter

Prøveglasset bør oppbevares kjølig inntil dere leverer det hos legen.
Glasset skal merkes med:
- Navn
- Fødselsnummer
- Dato prøven er tatt
- Klokkeslett prøven er tatt

Gå til Urinprøve

Oppmøte: Analyse av urinprøve kan inngå i forbindelse med ulike utredninger og behandlinger. Kontaktinformasjon og praktisk informasjon finner du i tilknytning til den avdelingen du får behandling ved.

Les mer om Ultralyd Skien

Ultralyd Skien

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

Før

Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.
- Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.
- Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.
- For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.
Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen.
Under

Vanligvis utfører vi undersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vi alltid en kontaktgelé på huden. Du kan ofte føle at det blir litt kaldt med en gang. Vi beveger lydhodet frem og tilbake i det aktuelle området og det blir tatt en rekke bilder.
Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.
I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn en plastnål i albuen eller på håndryggen. Nålen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.
I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i et organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.
Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt.
Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.
Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, ber vi deg vente på avdelingen en liten stund etter at kontrasten er satt inn.
Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

Gå til Ultralyd

Avdeling: Radiologi Skien
Sted: Bygg 56 i Skien, hovedinngang

Les mer om Iohexol clearance - test av nyrefunksjon

Iohexol clearance - test av nyrefunksjon

Iohexol clearance test er en test hvor vi sjekker eksakt nyrefunksjon, nærmere bestemt hvor god nyrene er til å skille ut bestemte stoffer. Testen utføres hos sykepleier på poliklinikken, i samarbeid med laboratoriet.

Før

Du trenger ikke å faste før denne testen. Du skal ikke ta andre kontrastundersøkelser de siste to døgnene før denne testen, da blir resultatene feil. Du bør ha med mobiltelefon eller armbåndsur med minuttviser, slik at vi kan sikre at blodprøver blir tatt til rett tid.
Under

Sykepleier legger inn en veneflon (nål på hånden) som du skal få medikamenter gjennom.
Deretter skal du ta en blodprøve på laboratoriets prøvetakingsenhet.
Umiddelbart etterpå møter du igjen på poliklinikken.Via veneflonen gir vi 5 ml av et kontraststoff (Iohexol).
Du må observeres en halv time etter injeksjonen, på grunn av allergiske reaksjoner som kan oppstå. Det er ekstremt sjelden med allergiske reaksjoner.
Veneflonen fjernes og du har "fri" noen timer.
Etter 4 timer skal du ta ny blodprøve på laboratoriets prøvetakingsenhet. Du skal møte opp et kvarter før, slik at laboratoriet kan forberede seg. Det er viktig at laboratoriet noterer nøyaktig tidspunkt for når de tar blodprøven.
Enkelte pasienter må ta blodprøve også etter 8 og 24 timer.
Etter

Når du er ferdig med prøvene kan du dra hjem.

Gå til Iohexol clearance - test av nyrefunksjon

Avdeling: Nyre- og PD-poliklinikk

Det kan også være aktuelt med en vevsprøve av nyrene - nyrebiopsi.

Les mer om

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Behandling

Hovedmålet med behandling av kronisk nyresvikt er å unngå videre tap av nyrefunksjonen og påviste årsaker må forsøkes korrigert så godt som mulig. Det er spesielt fokus på god blodtrykksregulering med bruk av medisiner.

Ved mer alvorlig nyresvikt vil det også kunne være nødvendig med behandling av benmineral sykdom ved kronisk nyresvikt (sekundær hyperparathyroidisme), surt blod, lav blodprosent, forstyrrelser i elektrolyttbalanse (spesielt høye kaliumverdier) og overvæsking (kan gi hevelser i bena og tungpust).

Om nyrefunksjonen faller under 10-15 % vil det oftest være behov for behandling med kronisk nyreerstattende behandling med kronisk dialysebehandling (bloddialyse eller posedialyse) eller nyretransplantasjon. De fleste pasienter med kronisk nyresvikt vil imidlertid aldri utvikle alvorlig nyresvikt.

Samvalg

Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte flere ulike muligheter for både undersøkelser og behandling. Her finner du verktøy som kan hjelpe deg til å ta valget.

Les mer om Hemodialyse

Hemodialyse

Hemodialyse kan være nødvendig ved sterkt nedsatt nyrefunksjon, for å fjerne avfallsstoffer og oppsamlet vann som produseres kontinuerlig og som kan være skadelig for kroppen din. Ved hemodialyse (hemo=blod) renser vi blodet ditt 3-4 ganger i uken med et kunstig nyre/dialysefilter og en dialysemaskin. De fleste trenger hemodialyse i 4 timer, og legen bestemmer et program som passer for deg.

Før

Hvis det er noe spesielt du må ta hensyn før du kommer til sykehuset får du beskjed om det.
Du blir veid før behandlingen starter for å måle eventuell vektforskjell som skyldes oppsamlet vann etter forrige behandling. Deretter setter du deg i en behandlingsstol, og vi måler blodtrykket ditt.
Under

Du sitter i en behandlingsstol ved dialysemaskinen under hele behandlingen.
For å kunne rense blodet ditt trenger vi tilgang til blodsystemet. Du får derfor enten en A/V-fistel (to sammenkoblede blodårer på en arm) eller et kateter i en stor blodåre, vanligvis ved halsen.
En sykepleier kobler deg til dialysemaskinen. Dialysen (rensingen) starter og overskuddsvannet blir gradvis trukket ut i løpet av behandlingstiden.
Under dialysen vil litt av blodet ditt (ca. 2 dl) sirkulere i slangesett og dialysefilteret.
Behandlingen varer i 3-5 timer og er nøye overvåket av kontrollfunksjonene i dialysemaskinen og av sykepleier. Dialysebehandlingen gjør ikke vondt.
Sykepleier er tilstede under hele behandlingen og kan lett tilkalles hvis du har behov for det. Vi måler blodtrykket ditt underveis. I løpet av behandlingen kan du se på TV, lese o. l.
Når behandlingen er ferdig får du tilbakeført blodet som er i slangesettet og dialysefilteret, og du blir koblet fra maskinen.
Etter

Etter dialysen måler vi blodtrykket ditt og veier deg igjen. Dette for å ha et utgangspunkt for å måle eventuell vektoppgang til neste behandling som følge av nytt oppsamlet overskuddsvann.
Du må ta blodprøver jevnlig for å sjekke behovet for behandling og hvilken effekt behandlingen har.

Gå til Hemodialyse

Oppmøte

Vi holder til i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien, henvendelse i hovedekspedisjonen.

Våre åpningstider:kl. 08.00-15.00 tirsdag, onsdag, torsdag, fredag og lørdag kl.08.00-21.45 mandag

Les mer om

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Akershus universitetssykehus
Utvikling av nyrefibrose og akselerert aldring vudert med MR av nyre

Oppfølging

Alle pasienter med kronisk nyresvikt må ha livsvarig oppfølgning av blodtrykk, nyrefunksjon og urinfunn. Målet med oppfølgingen er å følge med på og begrense fallet i nyrefunksjonen. Ofte kan oppfølgningen gjøres hos fastlege, men ved alvorlig kronisk nyresvikt eller raskt fallende nyrefunksjon vil det også være behov for oppfølgning hos nyrelege.

Helsepersonell

Innledning

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Blodprøvetaking, Skien

Før

Ta med legitimasjon

Blodprøver av barn

Under

Si fra om du blir uvel underveis

Etter

Resultat av undersøkelsen

Blodtrykksmåling

Før

Under

Etter

Urinprøve

Før

Under

Slik gjør du når du skal ta en enkel urinprøve

Barn

Slik gjør du når du skal samle døgnurin

Før samling

Under samling:

Urinprøve til undersøkelse av medfødte metabolske sykdommer

Urinprøve til undersøkelse av 5-HIAA, VMA og HVA i morgenurin

Etter

Ultralyd Skien

Før

Under

Etter

Iohexol clearance - test av nyrefunksjon

Før

Under

Etter

Behandling

Samvalg

Hemodialyse

Før

Under

Etter

Relevante kliniske studier

Oppfølging

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon