Nyretransplantasjon - utredning og oppfølging

For transplantasjoner hvor nyre doneres av levende giver møter begge på Rikshospitalets transplantasjonskirurgisk sengepost to-fire dager før den planlagte operasjonen. Dette for å gjøre de siste forberedelsene før operasjonen.

For transplantasjoner med nyre fra avdød donor, gjennomføres de samme undersøkelsene men med mye kortere varsel.

Transplantasjonen gjennomføres på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.

Når du kommer til Rikshospitalet tas du imot av sykepleier og lege og blir deretter gjort klar til operasjon. Ved planlagte transplantasjoner med nyre fra kjent donor, kan dette planlegges litt mer og ta litt lengre tid enn ved transplantasjon av nyre fra ukjent donor.

Innkomstsamtale

Det er viktig at du forteller om det har skjedd noe den siste tiden, som for eksempel om du har vært forkjølet eller hatt svie ved vannlating. I innkomstsamtalen med sykepleier vil vi ta utgangspunkt i dine ønsker og behov under oppholdet hos oss. Du har anledning til å stille spørsmål om du lurer på noe. I tillegg vil vi informere deg om det som er aktuelt for det du har foran deg, og be deg om opplysninger som er relevant for at du skal få det best mulig før og etter operasjonen.

Prøver

Under oppholdet vil det bli tatt blodprøver.

Dialyse

For deg som går i dialyse kan det bli aktuelt med en kort dialyse for å redusere en høy kaliumverdi, eventuelt trekke væske før narkosen. Dette gjelder særlig hvis det er dialysedagen din.

Anestesi og medisiner

Anestesilegen vil ha en samtale med deg om narkosen før operasjonen hvis det er tid til det.
For å forhindre avstøtning av det nye organet må du bruke flere immundempende medikamenter resten av livet. Du starter med medisinene før operasjonen. Du bør ha med deg en liste over medisinene du bruker når du kommer til transplantasjon.

Transplantasjonen tar ca. fire timer, og du får full narkose. Den nye nyren opereres inn i bekkenet på høyre eller venstre side gjennom det som kalles et transplantasjonssnitt.

Ved å plassere nyren her blir selve operasjonen enklere og operasjonssåret ganske lite. Det blir også lettere å undersøke og evt. ta prøver av nyren senere. Blodårene på den nye nyren blir koblet til blodårene i bekkenet, og urinlederen blir koblet til urinblæren.

Hvis du har dialysekateter i bukhulen tas dette bort under operasjonen.

Sentralt venekateter (SVK)

Under operasjonen har du fått innlagt et SVK. Det er et tynt kateter som ligger i en stor blodåre på halsen eller øverst på brystet. Det beholder du til du reiser fra avdelingen. I tillegg får du et kateter til urinblæren. En del pasienter føler en sterk trang til å tisse de første timene etter operasjonen. Dette kan være ubehagelig, men er helt
ufarlig. Urinen kommer av seg selv i kateteret. Etter ca. 2-5 dager tas kateteret ut, og du tisser som vanlig.

Dren

Under operasjonen har du fått sårdren som ligger ved det nye organet og kommer ut på magen. Dette er en slange som drenerer sårvæske. Den fjernes etter noen dager. Narkosen nedsetter bevegelsen i mage- og tarmsystemet ditt og du må derfor være forsiktig med drikke for mye operasjonsdagen.

Dagen etter kan du både spise og drikke hvis du ønsker det. I tillegg får du det kroppen trenger av væske og næring i SVK. For deg som får transplantert både nyre og pankreas vil det være individuelle tilpasninger.

Det er legevisitt med transplantasjonskirurgene daglig.

Du som blir nyretransplantert får vanligvis smertelindring via PCA (pasientkontrollert smertelindring). Du vil ha en liten pumpe hengende på intravenøsstativet ved senga. Slangen fra pumpen er koblet til et venekateter i en blodåre på armen og du har en knapp som du kan trykke på når du har vondt. Da vil pumpen gi deg en dose smertestillende som virker i løpet av et par minutter. I tillegg får du smertestillende tabletter. Rett etter operasjonen trykker sykepleieren for deg. Når du er ordentlig våken trykker du selv.

Du som får transplantert både nyre og pankreas får vanligvis smertelindring via to kateter på magen der sykepleieren gir smertestillende legemiddel ved faste tider (blokade). Du vil også få smertestillende tabletter og/eller intravenøst. I noen tilfeller velger man å gi smertelindring via EDA  (epidural smertelindring). Da vil du også ha en liten pumpe hengende på intravenøsstativet ved senga. Slangen fra pumpen er koblet til et tynt kateter som går inn i ryggen mellom to ryggvirvler og pumper sørger for at du får smertestillende kontinuerlig. I tillegg har du en knapp som du kan trykke på når du trenger ekstra smertestillende, for eksempel før du skal stå

opp. I tillegg får du smertestillende tabletter jevnlig fordelt på døgnet.

Etter operasjonen er det en fordel å ha løst og ledig tøy som ikke strammer over operasjonssåret. Joggedress er behagelig, og du kan bruke det når du trener hos fysioterapeutene. Fysisk aktivitet er viktig for å forebygge
komplikasjoner. Vi hjelper deg opp av sengen allerede dagen etter operasjonen, og minst 2-3 ganger om dagen til du klarer deg selv. I tillegg vil fysioterapeuten komme daglig for å trene med deg.

Fysisk aktivitet forebygger

• blodpropp
• lungebetennelse
• svekkelse av muskulatur
• forstoppelse

Noen pasienter får lagt inn en JJ‐stent i urinlederen under transplantasjonen, for å sikre god passasje av urin fra nyra til
urinblæra. En JJ‐stent er et lite plastrør som sørger for at urinveiene holdes åpne. Denne stenten ligger som regel inne i 6 ‐8 uker, og du må sykehus for å fjerne den igjen.

Drikk rikelig med væske før du skal fjerne stenten. Det er lettest å fjerne JJ‐stenten når urinblæren din er full. Du trenger ikke å faste før prosedyren.

Når du kommer til sykehuset vil en sykepleier scanne blæren din for å se at den inneholder mer enn 150 ml urin.
Ved fjerning av JJ‐stenten brukes det en magnetisk sonde som føres opp i urinblæra via urinrøret. Siden JJ‐stenten også er en magnet klikker denne seg på sonden og JJ‐stenten kan føres lett ut igjen. Prosedyren kan minne om innleggelse av urinkateter men sonden er tynnere.

Hele prosedyren tar kun få minutter, og du kan reise hjem/tilbake til hotellet umiddelbart etter prosedyren er avsluttet. Du kan tisse umiddelbart etter prosedyren er utført. Det anbefales at du drikker rikelig; minst 2,5 liter etter fjerning av JJ‐stenten. På denne måten vil du skylle ut eventuelle bakterier som kan komme inn i urinveiene under prosedyren.

For å forhindre avstøtning av det nye organet må du bruke flere immundempende medikamenter resten av livet. Du starter med disse før operasjonen. Det blir ditt ansvar å ta riktig dose til riktig tid, og dette vil du få undervisning om i løpet av oppholdet. Den første tida etter transplantasjonen er dosene høye og så reduseres de etterhvert. Det er viktig å huske at medisiner er avgjørende for å beholde det nye organet. Alle medikamenter har bivirkninger. Ingen kan si om du kommer til å få bivirkninger, hvilke du evt. får og i hvilken grad du kan få dem, fordi det varierer veldig fra person til person. Bivirkninger avtar i takt med at dosen reduseres.

Immunforsvaret trenger litt tid for å reagere på det nye organet. Flest avstøtninger oppstår derfor fra en til tre uker etter transplantasjonen. Etter to til tre uker avtar risikoen for avstøtning, og etter tre måneder skjer det relativt sjelden. 20-30% av de som får transplantert pankreas og/ eller nyre vil oppleve å få en avstøtning i løpet av det første året. Det vil si at en avstøtning må regnes som en relativt naturlig del av prosessen. Har du avstøtning av nyre kan du trenge dialyse mens du får behandling mot avstøtning. Har du transplantert pankreas får du alltid insulin når en avstøtning behandles.

Noen opplever at de får høyt blodsukker etter transplantasjonen. Dette er pga de immundempende medisinene og det gjelder særlig personer som fra før har anlegg for dette. En av ti vil utvikle diabetes som vil vedvare. Dette er en slags diabetes type 2 som kontrolleres og behandles med tilpasning av kost og mosjon, og eventuelt medikamenter.

Pasienter som er operert i magen kan oppleve å få brokk i operasjonsarret. Dette kan skje når lagene i bukveggen ikke gror skikkelig sammen igjen etter operasjonen. Arrbrokk kan gi smerter og ubehag ved bruk av magemusklene. Brokk er i tillegg ofte kosmetisk skjemmende for pasienten. I noen tilfeller kan brokk føre til inneklemming av for eksempel tarm med fare for tarmslyng.

Behandlingen er utelukkende kirurgisk og kan utføres både med kikkhullskirurgi og med åpen kirurgi, som oftest i full narkose. Små brokk kan opereres med lokalbedøvelse. Operasjonstiden varierer, men kan ta mellom 1 til 3 timer. Alt avhengig av brokkets størrelse og karakter.

Du må være fastende minst seks timer før operasjonen for å fjerne brokket. Du kan ta dine faste medisiner helt inntil innleggelsesdagen. Hvis du bruker blodfortynnende må du høre med legen din om du må ta en pause før operasjonen.

Hos de fleste pasienter som bruker Sirolimus/Everolimus kan det være aktuelt med et midlertidig bytte av medikament for å forbedre sårtilhelingen. Dette bør skje ca en måned før operasjonen og du vil ikke gå tilbake til Sirolimus/Everolimus før ca 3 måneder etter operasjonen. Snakk med din lege om dette.

Under og etter operasjonen vil du få smertestillende i form av tabletter, intravenøst eller gjennom et tynt kateter som legges inn i ryggen (epidural). Dette vurderes i forhold til hvor stort brokk du opereres for. Fortsatt god smertelindring etter operasjonen er også viktig for at du skal kunne være i aktivitet, kunne hoste opp slim, puste ubesværet, hvile og få god nattesøvn.

Hvis det ikke oppstår komplikasjoner blir du utskrevet fra transplantasjon sengepost 7-10 dager etter transplantasjonen.

Etter transplantasjon med nyre eller nyre-pankreas går de fleste til kontroll ved medisinsk poliklinikk på Rikshospitalet til det er gått 8-10 uker etter transplantasjonen. Dette er fordi risikoen for å få avstøtning og/ eller infeksjon er størst i denne perioden.

Hvis du bor så nær at du kan reise til Rikshospitalet tre ganger i uken, kan du bo hjemme. Hvis du bor for langt unna og klarer deg selv får du bo på pasienthotell. Her får du enerom og måltider serveres i restauranten. Det er mulighet for å ha pårørende boende hos deg. Disse må selv dekke reise og opphold. Hvis du blir innlagt mens du og pårørende bor på hotellet, må pårørende dekke alle utgifter til hotellet selv mens du er innlagt.

Når du reiser hjem blir det kontroll hos den faste nyrespesialisten på hjemstedet; i starten 2 ganger i uken, og så sjeldnere etterhvert. Etter 1-2 år er det vanlig med kontroll hver eller annenhver måned. En vellykket transplantasjon vil bety mange av de plagene du har hatt på grunn av sykdommen blir borte. Det er ingen hinder for at transplanterte kan studere eller være i arbeid.