Øresus (tinnitus)

Behandlingsprogram, Øre-nese-hals poliklinikk

Øresus er et nevrologisk fenomen knyttet til høresansen. Den som er rammet oppfatter en lyd uten at det finnes en ytre lydkilde. Den hyppigste årsaken til øresus er at sansecellene i det indre øret er skadet, og at det foreligger en ubalanse i samspillet mellom lydsignaler opp og lydsignaler ned hørselsnerven. Lydopplevelsen er av ulik karakter. Den kan oppleves som en tone, som støy og den kan være pulserende og av varierende intensitet.

Les mer om Tinnitus
Informasjon fra helsenorge.no

Tinnitus

Når du har tinnitus opplever du å høre lyd som ikke kommer fra en lydkilde rundt deg. Det er svært vanlig å oppleve tinnitus. For de fleste varer det kort og er lite sjenerende, men noen blir så plaget av tinnitus at det reduserer livskvaliteten vesentlig.

Hvordan tinnitus høres ut

Opplevelsen av tinnitus er unik fra person til person. Noen har tinnitus i ett øre, andre har i begge ørene eller et udefinerbart sted i hodet.

Vanlige beskrivelser av tinnitus er en susende, fresende, ringende eller plystrende lyd. Andre beskriver det som lyden av gresshopper, metall, sekkepiper, summing eller vann som renner.

Les mer om Tinnitus (helsenorge.no)

Innledning

Se ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Mellom 10-15 prosent av befolkningen har øresus. Ca. 1 av 100 er svært plaget. Følgende tilstander kan være forbundet med øresus, oftest kombinert med høretap: støyskade, arvelig høretap, alderdomshørselsvekkelse, Mb Meniere, hodeskade, akutt/kronisk mellomørebetennelse, ørevoks og avstivning av stigbøylen i mellomøret.

Stress forverrer øresus.

Henvisning og vurdering

Henvisningen prioriteres av spesialist som vurderer om du skal få tilbud om time ved sykehuset eller ikke.

 
Det er et mål at de fleste pasientene med øresus skal starte behandling innen 60 virkedager etter at henvisningen er mottatt ved sykehuset. Spesialisten vurderer hvor fort du trenger behandling.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning sendes elektronisk eller per post til:
Seksjon øre, nese, hals (ØNH)
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Sjekklisten nedenfor er en generell huskeliste ved utfylling av henvisninger til sykehuset:
  • Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, evt navn på foresatte.
  • Legens navn, adresse og telefonnummer.
  • Anamnese og kliniske funn. Klar bestilling: hva ønskes utredet/behandlet og hvorfor.
  • Svar på relevante supplerende og tidligere undersøkelser: blodprøver, radiologiske og histologiske undersøkelser, operasjonsbeskrivelse, epikriser mv.
  • Trenger pasienten tolk?
  • Har pasienten vært i utlandet og hatt kontakt med sykehus/lege? MRSA prøve må tas før pasienten kommer til oss.
  • Pass på at oversikt over legemidler i bruk er oppdatert. Den kommer automatisk med ved bruk av henvisningsmalen i EPJ.
  • Pasienten skal ha med seg siste oppdaterte liste over legemidler i bruk ved frammøte på sykehuset.
  • Bruk adresser som er oppgitt i sentralt adresseregister. Ikke send henvisninger direkte til navngitte leger.
  • Ved henvisning til undersøkelser som man antar vil kreve narkose (eks.: MR barn, Gastro-koloskopier osv), er det særdeles viktig å gi fullstendige kliniske opplysninger, oppdatert medikamentliste, informasjon om allergier/CAVE og pasientens aktuelle høyde, vekt, blodtrykk og hjertefrekvens.
Se også "Den gode henvisning" - nasjonal veileder fra Helsedirektoratet


1. Utredning

Øret illustrasjonFor mange tilstander kan den første kontakten med sykehuset være tilstrekkelig både som utredning og behandling.

Mange henvises fra øre-nese-hals-spesialist utenfor sykehuset. Disse pasientene har allerede tatt høreprøve og vært til undersøkelse hos spesialist.

Unntaksvis bestilles også MR-undersøkelse av hodet. Denne undersøkelsen gjøres når tinnitus og / eller høretapet er ensidig, eller ved pulssynkron tinnitus (øresus hørbar i takt med pulsslag) som er konstant til stede.

Les mer om  Høreprøve

Høreprøve

En høreprøve er en subjektiv test hvor vi ønsker å finne din høreterskel for ulike frekvenser. Det vil si, den lydstyrken som er såvidt hørbar.

1. Før

Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

2. Under

Høreprøven består av 2 hoveddeler: rentoneaudiogram og taleaudiogram.

Ved rentoneaudiogram testes hørselen ved frekvenser fra 125  -  8000 Hz, talefrekvensområdet er fortrinnsvis fra 500 - 4000 Hz. For hver frekvens får du høre forskjellige lydstyrker (måles i dB = decibel) og skal signalisere ved å trykke på en knapp hver gang du hører en lyd. På den måten finner vi  frem til den svakeste lydstyrken som høres ved hver frekvens, som er uttrrykk for høreterskelen for hver frekvens.

Ved taleaudiogram får du høre ulike taleord ved hver lydstyrke. Vi registrerer da hvor mange av de taleordene som gjengis rett, og får derved et prosenttall for rette svar ved hver lydstyrke.

3. Etter

Ut fra høreprøven finner vi ut din grad av hørselstap. Etter høretesten er det eventuelt behov for oppfølging eller for eksempel indikasjon for høreapparattilpasning. Dette avhenger av hvor stort hørseltapet er.

Vær oppmerksom

Det er ingen risikoforhold eller komplikasjoner forbundet med denne undersøkelsen.

Oppmøte

Vi holder til 1. etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien, samme sted som øre-nese-hals-poliklinikken.

Henvend deg i hovedekspedisjonen dersom du trenger hjelp til å finne fram.

Hovedekspedisjon i Skien
Besøksadresse
Ulefossveien 55 (Google maps)
3710 Skien
Telefon
35 00 35 00
Hørselsentral
Telefon
Ekspedisjon: 35 00 33 19
Postadresse

Hørselsentral
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Høreprøve
Les mer om  MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

  • Pacemaker
  • Innoperert høreapparat
  • Klips på blodkar i hodet
  • Metallsplint i øyet
  • Er gravid
  • Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

Alle pasienter som skal ha kontrast må ta blodprøve av nyrefunksjonen først.

2. Under

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

 

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

Oppmøte

Seksjon radiologi Skien holder til i 1. etg. i hovedbygingen på sykehusområdet i Skien, inngang hovedekspedisjonen.

Vi har egen ekspedisjon og venteplass for pasienter. Gå til høyre når du kommer inn inngangen, forbi resepsjonen på høyre side og heisene på venstre. På venstre side, etter å ha passert heisene, er ekspedisjonen for radiologi med venteplasser.

Hovedekspedisjon i Skien
Besøksadresse
Ulefossveien 55 (Google maps)
3710 Skien
Telefon
35 00 35 00
Radiologi Skien
Telefon
Servicekontor: 35 00 48 68
mandag - fredag 08.00-15.00
Mellom kl. 15.00 og kl. 21.00 på hverdager kan man ringe 35 00 40 25
E-post
Postadresse

Seksjon for radiologi Skien
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

MR-undersøkelse

2. Behandling

Første ledd i behandlingen av øresus er informasjon om tilstanden og deretter kunnskap om ulike mestringsstrategier. 

  • Poliklinisk besøk hos audiograf
  • Poliklinisk besøk hos lege
  • Mestringskurs

Det er viktig å unngå stillhet. Forskjellen mellom styrken på øresusen og styrken på bakgrunnslyden reduseres ved å øke lyd i omgivelsene. I de aller fleste tilfeller er det denne forskjellen som er avgjørende for hvor sterkt du opplever øresusen. Et unntak fra dette er overfølsomhet for lyd. For høy bakgrunnsstøy kan forverre tilstanden. I enkelte situasjoner kan du for eksempel bruke ørepropper. 

Dersom du har problemer med å sove på grunn av øresus, kan du få tilpasset bordmasker og lydpute for å øke bakgrunnslyden om natten. Opplevelsen av øresus dempes og du kan lettere sovne. Dette gjelder også hvis du våkner om natten og ikke får sove igjen.

3. Oppfølging

Hvis du har behov, får du time hos audiograf / lege.

Hva skjer ved kontroll

Hos audiografen får du råd og veiledning etter utprøving av tinnitushjelpemidler hos audiograf.

Noen ganger får du samtale med lege.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kontaktinformasjon

Vi holder til 1. etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien.

Henvend deg i hovedekspedisjonen dersom du trenger hjelp til å finne fram.

Øre-nese-hals poliklinikk
Telefon
Ekspedisjon: 35 00 33 19
Postadresse

Øre-nese-hals poliklinikk
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Programansvarlig
Seksjon øre-nese-hals
Hovedekspedisjon i Skien
Besøksadresse
Ulefossveien 55(Google maps)
3710 Skien
Telefon
35 00 35 00

Praktisk informasjon

- Kafeteria og kiosk i Skien - åpningstider

I Skien er det kafeteria og kiosk i vestibylen, inngang via hovedekspedisjonen.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager: kl. 09.00 - 19.00
Helg:  kl. 10.00 - 19.00

- Kantine i bygg 54 i Skien - åpningstider

Her serveres varme og kalde retter. Kantinen har youghurtbar og rikholdig salatbar.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager: kl. 08.00 -14.30

- Parkering mot avgift

Parkering koster kr 10,- pr time, maks kr 50,- pr døgn.
Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen. (Gjelder ikke Kragerø)

Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00. (Gjelder ikke Kragerø)

I Skien er det mulig å kjøpe parkeringskort som gjelder for 14 dager og koster kr 150,-. Du bestiller kortet på avdelingen, og kan hente og betale det i hovedekspedisjonen.

 

- Parkeringsområdet i Skien

​På sykehusområdet i Skien er det flere parkeringsområder.

Se oversikt over områdene på www.sthf.no/praktisk-informasjon/parkeringsomrader-i-skien

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Les mer om egenandel og frikort på www.sthf.no/rettigheter/egenandel-og-frikort

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Guidene hjelper deg med å finne frem på sykehuset i Skien og Porsgunn

Sykehuset har inngått en avtale om guidetjeneste med Telemark Røde Kors.

Guidene holder til i vestibylen ved hovedekspedisjonen alle hverdager fra kl. 09.00 til kl. 14.00.

Du kan henvende deg til guidene for å få hjelp til å finne fram i sykehuset slik at du kommer dit du skal. 

Guidene kan ha mye å gjøre, og de vil derfor ikke alltid være på plass.

Pasienter som har behov for ledsagere, kan ikke benytte guidene som erstatning for disse.

Minibank

​Det er minibank i vestibylen i hovedbygget på sykehusområdet i Skien, inngang hovedekspedisjonen.

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter#innsyn-i-din-pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Uteområdene har egne røykesoner, og det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.
Noen steder er det særlige røykeplasser som er merket.

Ved sengepostene ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor på www.sthf.no/behandlinger/testing-etter-opphold-pa-sykehus-eller-helseinstitusjon-utenfor-norden