Prostatakreft ved Urologisk poliklinikk

Behandlingsprogram, Urologisk poliklinikk

Kreft i prostatakjertelen (cancer prostatae) er den mest vanlige kreftformen hos menn i Norge. Utredningen følger det nasjonale pakkeforløpet. De primære behandlingene ved påvist prostatakreft er kirurgi eller strålebehandling. Hvis du har en lav risiko (snill) kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige blod- og vevsprøver.

Les mer om Prostatakreft
Informasjon fra helsenorge.no

Prostatakreft

Prostatakreft er ondartede svulster som utgår fra kjertler og ganger i prostatakjertelen. Prostatakreft gir ofte ikke symptomer i begynnelsen av sykdomsfasen.

​Prostatakreft, eller cancer prostatae, er den kreftformen som rammer flest menn.

Symptomer på prostatakreft

Vanli​ge symptomer på prostatakreft er:

  • Svak urinstråle og hyppig vannlating. Er oftest forårsaket av godartet forstørret prostata, som er svært vanlig hos eldre menn.
  • Vanskelig å tømme urinblæren. Prostataforstørrelse kan gjøre urinrøret trangt, og dermed kan det oppstå problemer med å tømme blæren. Betennelse i prostata (prostatitt) og urinveisinfeksjon kan også gi slike symptomer. Dette kan ofte avklares hos fastlege.
  • Blod i urinen eller sædvesken. I noen sjeldne tilfeller fører prostatakreft til at det kommer blod i sædvæsken eller urinen. Dette kan skyldes at kreftsvulsten har vokst inn i blærehalsen eller urinrøret.
  • Smerter i nedre del av ryggen. Dette er i mange tilfeller det første symptomet som merkes. Smerter i nedre del av ryggen er i mange tilfeller det første symptomet som merkes. Ryggsmertene kan ligne på lumbago, som er en samlebetegnelse på uspesifikke ryggsmerter og inkluderer mange tilstander som har til felles at de gir smerter i korsryggen. Raskt oppståtte uforklarlige ryggsmerter bør derfor undersøkes hos lege.

I noen tilfeller kan spredning til skjelettet gi skader på ryggsøylen og tap av førlighet, som igjen kan gi problemer med å kontrollere vannlating og avføring. Hvis du har eller tidligere har hatt prostatakreft og opplever noen av disse plagene, skal du kontakte legen din.

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med en lege.

Les mer om Prostatakreft (helsenorge.no)

Innledning

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp, Helsedirektoratet (pdf, 155kb)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

 

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen kan sendes elektronisk, eller per post til:

Sykehuset Telemark
Seksjon for urologi
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Ved spørsmål, ta kontakt med forløpskoordinator, Monica Løvstad - telefon 35 00 39 86

Hvem skal vurderes til ”Pakkeforløp for prostatakreft”?

Uansett alder

  • Palpasjon av hard og knutete prostata (lokalavansert cancer)
  • Påviste metastaser (på MR eller skjelettscintigrafi) og høy PSA (>20)
  • Minimum 2 målinger av PSA > 20 hos asymptomatiske menn (fravær av UVI / urinretensjon)
  • Stigende PSA under pågående behandling med 5-alfa-reduktasehemmer (Avodart, Duodart eller Proscar)

Ved alder under 70 år

  • Palpasjonsfunn i prostata ved rektaleksplorasjon(DRE) - uavhengig av PSA-verdi
  • PSA > 4 med eller uten vannlatningsplager (minimum to målinger - se under)
  • PSA < 4 men med kort PSA-doblingstid (se under)

Ved alder 70-75 år (og forventet levetid > 10 år)

  • Palpasjonsfunn i prostata ved DRE (uavhengig av PSA-verdi)
  • PSA > 10 med eller uten vannlatningsplager
  • PSA < 10 men med kort PSA-doblingstid (se under)

Om PSA-målinger

  • PSA skal aldri måles i forbindelse med infeksjon i urinveier eller urinretensjon. Dette fordi PSA-utslipp til blodet øker kraftig ved disse tilstandene. PSA-nivået bruker minst 4 uker på å normaliseres etter en infeksjon.
  • Alle PSA-målinger med forhøyede verdier skal kontrolleres fordi PSA-nivået i blodet kan svinge betydelig. Kontroll anbefales etter 2-3 uker.
  • 2-3 PSA-målinger over minst 4 måneder gir grunnlag for å måle PSA –doblingstid. Bruk kalkulator på internett.
  • PSA-doblingstid:
    • < 1 år: Høyrisiko-pasient. Henvises til utredning
    • 1-5 år: Henvises til utredning
    • > 5 år: Forenlig med BPH eller ikke-behandlingstrengende cancer. Kontroller PSA verdier årlig.
  • PSA-målinger ved mistanke om arvelighet: Menn fra familier der flere nære slektninger har hatt sykdommen eller 2 har hatt prostatakreft før fylte 60 år, kan ha en økt risiko for prostatakreft. Årlig PSA-prøve bør i disse tilfellene gjøres fra 50-års alder eller før, avhengig av alderen til familiemedlemmene som har hatt prostatakreft. Menn med kjent brystkreftgen 2 (BRCA 2) i familien eller som har opphopning av bryst- eller eggstokkreft hos yngre slektninger kan ha økt risiko for prostatakreft. I slike tilfeller anbefales årlig PSA-måling fra 40-års alder.

NB: Henvisningen til urologisk utredning skal inneholde:

  • MR-sjekkliste (minimum"Ingen kontraindikasjoner mot MR")
  • Tidligere sykdommer og komorbiditet
  • Legemiddelliste (OBS. blodfortynnende – alle typer! Mekanisk hjerteklaff?)
  • PSA-verdier (alltid mer enn én), PSA-doblingstid, palpasjonsfunn ved rektaleksplorasjon (DRE)
  • Vannlatningsanamnese.
  • Pasienten er informert om det foreligger begrunnet mistanke om prostatakreft

NB! Henvisninger som mangler disse opplysningene vil ikke kunne tas direkte til pakkeforløp.

1. Utredning

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.En klinisk undersøkelse av prostatakjertelen er vanlig. Videre vil det bli tatt blodprøver av deg, en av dem en spesifikk prostataprøve kalt PSA. Ved fortsatt mistanke om kreft blir det tatt en biopsi, det vil si en vevsprøve fra prostatakjertelen. Mange pasienter undersøkes også med MR.

Flere undersøkelser kan være nødvendige. Dette blir du informert om underveis. Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose blir tatt. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om kreft, Helsedirektoratet. Velg prostatakreft i oversikten.

Les mer om Vevsprøver fra prostata

Vevsprøver fra prostata

Vevsprøve, også kalt biopsi, er uttak av vevsbiter for å kartlegge vevstype. Ved uttak av vevsbiter fra prostata brukes ultralyd som veiledning.

  1. Før

    Du skal ta en blodprøve (PSA-prøve) før timen.

    Dersom du bruker blodfortynnende tabletter må du ta kontakt med din fastlege/ sykehusetfor å høre om når du skal slutte med disse, og om du evt. må ta blodfortynnende sprøyter i stedet. Hvis du bruker Albyl-E kan du fortsette med det.

  2. Under

    I forbindelse med undersøkelsen må du ta antibiotikatabletter for å unngå infeksjon som følge av bakterier fra endetarmen. Disse tablettene får du på poliklinikken.

    Vevsprøvene blir tatt ved hjelp av ultralyd og en tynn nål som føres via endetarmen og inn i prostatakjertelen. Det taes ut flere prøver som senere undersøkes i mikroskop for å se om de inneholder kreftceller.

    Undersøkelsen gjøres i lokalbedøvelse og medfører som regel lite smerter, men kan oppleves noe ubehagelig.

  3. Etter

    Etter vevsprøvetakingen kan du reise hjem.

    På kvelden undersøkelsesdagen, og morgenen etter,skal du i noen tilfellerta antibiotikatabletter. Dette vil du få beskjed om på poliklinikken.

    Blod i urin, avføring eller sædvæske er vanlig etter vevsprøvetakingen og vil forsvinne etter noen uker.

    Videre behandling eller oppfølging bestemmes ut fra svaret på vevsprøven.

Vær oppmerksom

Ved smerter eller feber må lege kontaktes umiddelbart.

Gå til Vevsprøver fra prostata

Avdeling
Urologisk - poliklinikk
Sted
Bygg 85 i Porsgrunn, hovedinngang
Oppmøte

Urologisk poliklinikk holder til på sykehusområdet i Porsgrunn, inngang via hovedekspedisjonen.

Henvend deg i hovedekspedisjonen dersom du trenger hjelp til å finne fram.

2. Behandling

Pasienter fra Telemark får strålebehandling og innsetting av gullmarkører ved Oslo universitetssykehus eller ved Sørlandet sykehus.

Ved behov for operasjon utfører Sykehuset Telemark primært robotkirurgi

Samvalg

Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte flere ulike muligheter for både undersøkelser og behandling. Her finner du samvalgsverktøy som kan hjelpe deg til å ta valget.

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig teammøte.

For pasienter med prostatakreft vil som regel en eller flere av følgende behandlingsalternativer være aktuelle: aktiv overvåkning, operasjon, strålebehandling.

Les mer om Prostatakreft - aktiv overvåkning

Prostatakreft - aktiv overvåkning

 

Hvis du har en lavrisiko prostatakreft, det vil si en snill kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåkning med jevnlige blod- og vevsprøver. Dette gjøres for å sikre at du får behandling hvis sykdommen utvikler seg.

Ved aktiv overvåkning behandler vi ikke kreften med det samme, men følger en eventuell utvikling nøye med blodprøver (PSA- målinger) hver 3. måned, MR-undersøkelser og nye vevsprøver. Kontroll skjer hos fastlegen eller på sykehuset. Med denne tilnærmingen slipper du ubehagelige bivirkninger av behandling i form av ereksjonssvikt og inkontinens, og kan fortsette å leve som normalt.

Mange pasienter i denne kategorien vil aldri ha behov for noen behandling og kan opprettholde normal livskvalitet. I de tilfellene hvor kreften skulle utvikle seg, vil vi oppdage dette med kontrollopplegget slik at vi kan iverksette behandling når det trengs.

Nasjonale retningslinjer (Helsedirektoratet)
  1. Før

    Det er ingen forberedelser i forbindelse med denne behandlingen.

  2. Under

    Under aktiv overvåking overvåkes din sykdom nøye for tegn til utvikling av sykdommen. En PSA-blodprøve og digital rektal undersøkelse (DRE), undersøkelse av prostata gjennom endetarmsåpningen, gjennomføres med jevne mellomrom.

    Det blir også tatt MR-undersøkelse av prostata i starten av din aktive overvåkning. Det vil også bli tatt nye vevsprøver (biopsier) av prostata, etter 1 år, 4 år og 7 år. Dette blir gjort på urologisk poliklinikk.

  3. Etter

    Det kan være grunnlag for behandling i form av kirurgi eller strålebehandling hvis tester eller undersøkelser indikerer at kreften utvikles. Hvis du er utilfreds medå værepå aktiv overvåkning, får du når som helst drøfte dette med urolog og eventuelt tilbys radikal behandling.

Gå til Prostatakreft - aktiv overvåkning

Avdeling
Urologisk - poliklinikk
Sted
Bygg 85 i Porsgrunn, hovedinngang
Oppmøte

Vi holder til på sykehusområdet i Porsgrunn, inngang via hovedekspedisjonen.

Henvend deg i hovedekspedisjonen dersom du trenger hjelp til å finne fram.

Les mer om Strålebehandling

Ved strålebehandling vil det i forkant bli satt inn gullmarkører i prostata. Dette for å få til en mer nøyaktig bestråling.

Les mer om Robotkirurgi ved prostatakreft

Robotkirurgi ved prostatakreft

Prostatakreftoperasjoner gjøres med kikkhullskirurgi der vi bruker en operasjonsrobot. Dette for å få optimal oversikt samt gode onkologiske og funksjonelle resultater. Denne operasjonsmetoden er mindre belastende og gjør at du kan reise hjem raskt etter inngrepet. Kirurgisk fjerning av prostatakjertelen brukes for å helbrede kreftsykdommen.

Kirurgen styrer kikkhullsinstrumentene fra en konsoll, med en optikkopptil 10 ganger forstørrelse. Fordelen i forhold til vanlig kikkhullskirurgi ligger i de ekstra handleddene i enden av kikkehullsinstrumentene og 3D syn. Handleddene gir kirurgen mer bevegelsesfrihet i behandling av vevet. Dette hjelper kirurgen i de utfordrende delene av operasjonen.

Operasjonsprosedyren er svært standardisert men alle pasienter får en individuelt tilpasset operasjon beroende på hvilken aggressivitet sykdommen har. Alle pasienter med svulster begrenset til prostatakjertelen får tilbud om nervesparende operasjon, dette for å minimere bivirkninger i form av inkontinens og ereksjonssvikt etter behandlingen.

  1. Før

    All informasjon vedrørende operasjonen får du på poliklinikken. Du må gjerne ha med deg pårørende til denne timen. Du får også innkallelse tilen forberedende dag på pre operativ poliklinikk. Denne dagen skal du:

    • snakke med sykepleier
    • ta blodprøver
    • bli undersøkt av lege
    • eventuelt ha samtale med operatør / overlege (de fleste har hatt samtale tidligere på prostatakreftpoliklinikken)
    • få informasjon om bekkenbunnstrening
    • ha samtale med anestesilege eller anestesisykepleier
    • eventuelt gjennomføre andre undersøkelser
    • ta med urinprøve
    Tarmtømming i forkant av operasjon

    Kvelden før operasjonen må du ta et lite klyster (klyx-120 ml). Dette får du kjøpt påapotek.

    Faste i forbindelse med operasjon

    Du skal ikke spise fast føde, røyke, tygge tyggegummi eller bruke snus etter kl 24.00 kvelden før operasjon. Du kan drikke klare væsker frem til kl. 06.00 om morgenen.

    Oppmøte
    Du vil bli tatt imot av sykepleier som skal forberede deg til operasjon. Dette innebærer:
    • Du får tildelt seng.
    • Operasjonsfeltet vil bli barbert
    • I enkelte tilfeller tas det også blodprøver.
    • Samtale med operatør, dersom du ikke har hatt det på forhånd.

    Ca. en halv time før du kjøres til operasjon, vil du få smertestillende og beroligende medisin med litt vann. Da er det viktig at du har pusset tennene og tømt urinblæren.

  2. Under

    På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier. De skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose / bedøvelse.

    Under operasjonen blir det lagt inn et kateter i blæra. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret skal du ha i ca. 10 dager etter operasjonen.

    Prostata fjernes med den grad av omliggende vev som kreftens stadium tillater. Kirurgen tilstreber en grad av nervesparende kirurgi hos de fleste pasientene for å oppnå best mulig funksjonelt resultat etter operasjon.

    Etter at prostata er løsnet, sys blæren mot urinrøret og kateteret legges inn på nytt. Prostata tas ut gjennom et 5 cm lang snitt over navlen. Huden lukkes med klips som kan fjernes etter 10 - 14dager.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du liggende på overvåkningsavdelingen i noen timer før du kjøres tilbake til sengepost.

    Smertelindring

    Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. Du vil få smertestillende tabletter. For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding dersom du har behov for mer smertestillende.

    Ernæring

    I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke godt og hvis du ikke er kvalm kan du få et lett måltid på kvelden operasjonsdagen.

    Mobilisering / fysisk aktivitet

    God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv selv om du er nyoperert. Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen.

    Allerede operasjonsdagen kan du få hjelp til å komme opp av senga og evt. sitte oppe. Pleiere vil følge opp i forhold til mobilisering.

    Hva skjer når du er fysisk aktiv:
    • Du puster dypere og forebygger lungebetennelse.
    • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang.
    • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
    • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.
    Første dagen etter operasjonen

    Det vil bli tatt blodprøver og foretatt inspeksjon av operasjonssår. Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering. De fleste reiser1 - 2 dageretter operasjonen. Hvis du kommer langveis fra kan du få ligge på pasienthotellet til du er i stand til å reise hjem.Du får utreisesamtale med lege og sykepleier.

    Kateterstell

    Blærekateteret skal du ha i 10 dager etter operasjonen, slik at skjøten mellom urinrøret og urinblæren får mest mulig «ro» i tilhelingsprossessen. Dette medfører at du må reise hjem med blærekateter. Du vil få mer informasjon om dette før du reiser hjem.

Gå til Robotkirurgi ved prostatakreft

Tilleggsbehandlinger før/etter operasjon

Noen kreftsvulster er mer aggressive enn andre, og de kan ha til dels betydelig lokal vekst. Disse svulsttypene krever ofte behandling utover den behandlingsmetoden som er valgt som hovedbehandling (operasjon eller strålebehandling).

Målsetningen med å gi pasientene tilleggsbehandling er å øke langtidsoverlevelsen ved bedret lokal kontroll og utryddelse av spor av kreftceller som har spredt seg.

Les mer om Cellegiftbehandling

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om Lindrende behandling

 

Mange som får påvist prostatakreft lurer på hva de skal igjennom i tiden fremover. Hvilke undersøkelser skal jeg ta, hvordan og når gjøres det, hvilke behandlingsvalg finnes, og har jeg noe medbestemmelsesrett i behandlingen min? Mange og viktige spørsmål.

Denne videoen gir deg et innblikk i hva pasienter som skal til behandling for sin prostatakreft møter på veien. Fra de oppsøker fastlegen til behandlingsvalg skal tas og behandling kan starte.

3. Oppfølging

Etter at anbefalt behandling er gjennomført og avsluttet, vil du få tett oppfølging både på sykehuset og hos fastlegen din. Behandlingen du har vært igjennom vil være førende for hvilken type oppfølging, og hvor ofte du skal ha oppfølging 

Kontroller etter kirurgi

Ca. 2 uker etter utskrivning får du time hos sykepleier på poliklinikken for å fjerne urinkateter og stifter (agraffer) etter operasjonen. 

Kontroll etter 6 uker

Etter 6 uker skal du til kontroll hos uroterapeut på sykehuset. Du må gjerne ta med deg partner til denne undersøkelsen. På forhånd skal du ta blodprøver. Disse blir tatt på sykehuset. 

På kontrollen vil legen: 

  • kontrollere blodprøvene som er tatt
  • gi deg veiledning med henhold til inkontinens og ereksjonssvikt
  • gi deg informasjon og prate med deg om ting du lurer på
  • du skal også ta en vannlatningsundersøkelse (flowmetri)

Kontroll etter tre måneder

Tre måneder etter operasjonen skal du til kontroll på nytt. På forhånd skal du ta blodprøver. 

Ved kontrollen går dere, som på 6 ukers kontrollen, gjennom funn fra operasjonen og ser på blodprøver som er tatt. PSA er vanligvis ikke målbar etter operasjon, og ved vedvarende målbar PSA tas det stilling til behov for tilleggsbehandling med stråling. Dere vil videre diskutere utfordringer rundt eventuelt lekkasje og ereksjonssvikt. Noen pasienter kan ha behov for fysioterapi (bekkenbunnstrening) og ereksjonshjelpemidler. 

Det videre kontrollopplegget blir avtalt.  

Forventet egeninnsats

Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut vedrørende egentrening. Etter operasjonen er det viktig at du trener bekkenbunnsmusklatur. Du vil få tilgang til en treningsvideo, eller tilbud om henvisning til fysioterapeut.

Behov for pleie

Det er ikke noe behov for pleie utover det du har hatt behov for i forkant av inngrepet. 

Forventede endringer

Det er forventet problemer med urinlekkasje og ereksjonssvikt den første tiden etter operasjonen. Du får med deg resept på inkontinensutstyr ved utskrivelse. 

Legemidler

Blodfortynnende sprøyte i 7 - 10 dager etter operasjon. Ved fjerning av lymfekjertler kan det bli behandling i 4 uker. Ved oppvekst av bakterier i urinen kan det bli aktuelt med antibiotika-tabletter. 

Kontroller etter hormonbehandling og strålebehandling

Etter strålebehandlingen vil du innkalles til kontroll på sykehuset 3 måneder etter avsluttet behandling, deretter hver 6. måned. Ved kontroll skal du ta blodprøver (PSA). 

Varighet av hormonbehandlingen beror på hvor aggressiv din sykdom er. Behandlingen varer som lengst i 2 år. 

Rehabilitering

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; både fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under ogetter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.Ta kontakt med fastlegen din eller ditt sykehus for å finne ut hvilke tilbud som finnes der du bor og/eller behandles.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser vil du få beskjed om det.

  2. Under

    Listen nedenfor er en oversikt over hvilke type kreftrehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

    Ergoterapi

    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten kan hjelpe til med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finne ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

    Ernæring

    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og -behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten reduseres. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.

    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Noen pasientgrupper blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen erfaringsmessig medfører utfordringer med maten.

    Fysioterapi, opptrening og behandling

    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å rehabilitere og mestre fysiske funksjoner, samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i akuttfasen på intensivavdelingene eller på sengepostene, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.

    Lærings- og mestringskurs

    Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.

    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.

    Ta kontakt med sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om de tilbyr lærings- og mestringskurs.

    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler

    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen vil kunne utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

    Psykiatrisk behandling

    Angst og depresjon kan bedres ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

    Støttesamtaler

    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg gi veiledning om økonomi og rettigheter.

    Dersom du tror du kunne ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtaler, må du snakke med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

    Pusterommene

    Et Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har spesialkompetanse innen fysisk aktivitet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider.

    Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer detaljert informasjon om hva som tilbys hos Pusterommene.

    Les mer om pusterommenes tilbud

    Raskere tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling

    Mange sykehus tilbyr flere rehabiliteringstilbud for kreftpasienter innenfor Raskere tilbake-ordningen. Raskere tilbake-ordningen kan omfatte helsehjelp til pasienter som har sykepengerettigheter (dvs. som er sykemeldt eller står i fare for å bli sykemeldt). Formålet med helsehjelpen er at man raskere skal bli i stand til å gjenoppta arbeidet sitt, eller unngå sykemelding.

    Ta kontakt med fastlegen dine eller sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om det finnes et Raskere tilbake-tilbud der du bor.

    Sexologisk rådgiving

    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette kan ha ulike årsaker, blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.

    Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.

    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan henvise deg til sexologisk rådgiving.

    Trening

    Er du, eller har vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finnes ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

    Vardesenter

    Vardesentrene er åpne for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene, som drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom eller behandling.

    Mer informasjon om Vardesentrene

    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)

    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.

    Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi tilbud om støttesamtaler.

    Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din behandlende lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.

    KurstilbudLærings- og mestringssenteret ved Sykehuset Telemark

    Vi tilbyr lærings- og mestringskurs for følgende kreftformer:- Brystkreft- Gynekologisk kreft- Lungekreft- Prostatakreft

    Se kursoversikt for LMS

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Ved ett av disse symptomene skal du kontakte legevakten: 

  • Høy feber.
  • Stopp i kateter, eller at det har sklidd ut.
  • Sterke magesmerte.
  • Kvalme og svimmelhet.
  • Hvis du ikke har hatt avføring på flere dager.

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Urologisk poliklinikk
Besøkstider
mandag - fredag Åpningstid alle hverdager:

kl.08.00-15.30

lørdag - søndag Stengt
Telefon
Urologisk poliklinikk: 35 00 47 04
mandag - fredag Telefontid alle hverdager:

kl. 0830-1100 og kl. 1200-1500

lørdag - søndag Stengt
Kreftsykepleier Kjersti Junker, tlf. 901 48 825. Hverdager mandag, onsdag og fredag: kl. 08.00-15.00

Benytt hovedinngangen for sykehusområdet i Porsgrunn. Henvend deg i resepsjonen ved hovedinngang, dersom du trenger hjelp til å finne fram.
Postadresse
Urologi poliklinikk
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien
Programansvarlig
Urologisk seksjon
Bygg 85 i Porsgrunn, hovedinngang
Besøksadresse
Sykehuset Telemark, Aallsgate 41 (Kart)
3922 Porsgrunn

Praktisk informasjon

- Parkering i Skien og Porsgrunn

Alle besøkende oppfordres til å lese skiltingen for parkering nøye.

Parkering koster kr 7 per påbegynt halvtime, maksimalt kr 75 per døgn.

Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00.

Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen.

Det er foreløpig ikke ladeplasser for besøkende med el-bil.

MC/moped må benytte samme parkeringstilbud som for bil.

Blodgivere kan parkere gratis med på reserverte plasser, med parkeringskort for blodgivere.

- Parkeringsområdet ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette. 

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Kantine og kiosk i Porsgrunn

​I Porsgrunn er det kantina med kiosk i underetasjen i hovedbygget.

Åpningstider mandag-fredag, alle hverdager kl. 10.00 - 13.30
Stengt på lørdag, søndag og alle helligdager

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter#innsyn-i-din-pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor på www.sthf.no/behandlinger/testing-etter-opphold-pa-sykehus-eller-helseinstitusjon-utenfor-norden

Timeavtale - endre eller avbestille via "Minjournal"

​MinJournal er et nettsted som tilbyr tjenester for sikker kommunikasjon mellom pasient og sykehus.

Les mer om tilbudet på www.sthf.no/praktisk-informasjon/avbestille-eller-endre-timeavtale-via-min-journal

Buss til sykehuset i Porsgrunn

Nettbuss ved lokal rute M3 stopper i Aallsgate, ved sykehusets hovedekspedisjon i Porsgrunn.

Pasientreiser og Helseekspressen

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Se informasjon på www.helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser om rettigheter og hvordan søke om dekning av reiseutgifter, eventuelt få rekvirert transport dersom du har krav på dette. 

Ring 915 05 515 for informasjon og veiledning.

Kontaktinformasjon til Pasientreisekontoret for Telemark og Vestfold på www.sthf.no/pasientreisekontoret

I Telemark er det helseekspresser som trafikkerer strekningene Skien - Oslo.

Se Helseekspressens rutetider på www.helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser/planlegg-pasientreisen-din/helseekspressen

Les mer om pasientreiser og Helseekspressen på www.sthf.no/praktisk-informasjon/pasientreiser

Reise med rekvisisjon til og fra sykehuset

​For pasienter gjelder spesielle regler for transport.

Ta kontakt med Kjørekontoret for pasientreiser på telefon 05515, for informasjon om reiser med rekvisisjon.

Helseekspressen

Se rutetider for Helseekspressen på www.pasientreiser.no

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon som for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.