Skjoldbruskkjertelkreft

Behandlingsprogram, Endo-/mammapoliklinikk

Skjoldbruskkjertelen (glandula thyreoidea) ligger på forsiden av halsen like nedenfor strupehodet og har form som en sommerfugl, med en midtlapp og to sidelapper. Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute på halsen i en av kjertelens lapper. De fleste knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft‐ de er godartede.

Les mer om Skjoldbrukskjertelkreft
Informasjon fra helsenorge.no

Skjoldbrukskjertelkreft

Kreft i skjoldbruskkjertelen har som regel et langt snillere forløp enn andre typer kreft, og de aller fleste blir helt friske.

​​​

Symptomer på kreft i skjoldbruskkjertelen

Symptomer på skjoldbruskkjertelkreft kan være:

  • kul i skjoldbruskkjertelen eller i nærliggende lymfekjertler på halsen
  • hoste og heshet
  • vanskeligheter med å svelge
  • vanskeligheter med å puste
  • smerter i halsen
  • stemmeforandring

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Les mer om Skjoldbruskkjertelkreft (helsenorge.no)

Innledning

Hva gjør skjoldbruskkjertelen?

Skjoldbruskkjertelens viktigste funksjon er å produsere tyreoideahormonene tyroxin og trijodtyronin, også kalt T4 og T3. Jod er en viktig bestanddel av disse hormonene som virker inn på de aller fleste cellene i kroppen og er med i reguleringen av en lang rekke funksjoner. Hvis du f.eks. har for lite tyreoideahormon i blodet, går de fleste funksjonene tregere. Vi snakker om at stoffskiftet er for lavt (hypotyreose). Hvis du derimot har for mye tyreoideahormon i blodet, vil kroppen gå på høygir,‐ du har for høyt stoffskifte (hypertyreose). Normalt er mengden hormoner som skilles ut fra skjoldbruskkjertelen nøye regulert av det tyreoideastimulerende hormon (TSH) som lages i hypofysen. Har man lavt nivå av tyreoideahormoner i blodet skilles det ut mye TSH mens høyt nivå fører til at utskillelsen av TSH blir undertrykket (supprimert). Normalt får man som følge av denne mekanismen en jevn konsentrasjon av hormoner i blodet.

Hva er skjoldbruskkjertelkreft?

Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute på halsen i en av kjertelens lapper. De fleste knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft,‐ de er godartede. Om knuten er godartet eller ondartet avgjøres som oftest av en celleprøve.

Skjoldbruskkjertelkreft kan deles inn i ulike typer. De vanligste formene for skjoldbruskkjertelkreft er de såkalte høyt differensierte, det vil si at vevet er svært likt normalt skjoldbruskkjertelvev. Høyt differensiert skjoldbruskkjertelkreft utgår fra follikelcellene (som utgjør mesteparten av kjertelen) og kan deles inn i:

  • Papillær skjoldbruskkjertelkreft (ca. 70% av tilfellene)
  • Follikulær skjoldbruskkjertelkreft (ca. 15 % av tilfellene)
  • Andre typer skjoldbruskkjertelkreft:
    • Medullær skjoldbruskkjertelkreft utgår fra de såkalte C‐cellene som produserer kalsitonin (ca. 5‐10% av tilfellene)
    • Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er en hurtigvoksende og hissig krefttype som heldigvis er sjelden (ca. 1‐3 % av tilfellene).

Hvilke symptomer har skjoldbruskkjertelkreft?

Ett eller flere av disse symptomene kan opptre:

  • Kul på halsen
  • Ubehag/smerter i halsen
  • Vanskeligheter med å svelge
  • Vanskeligheter med å puste
  • Stemmeforandringer/heshet

Hva er årsaken til skjoldbruskkjertelkreft?

Vanligvis kan man ikke peke på noen sikker årsak. Vi vet imidlertidig at personer som tidligere har fått strålebehandling mot halsen eller har vært utsatt for radioaktiv stråling, har større risiko for å få skjoldbruskkjertelkreft. Forekomsten av kreft i skjoldbruskkjertelen økte for eksempel drastisk hos barn og unge i Hvitrussland etter kjernekraftulykken i Tsjenobyl i 1986. Det er ikke påvist noen økning i forekomsten i Norge som følge av denne ulykken.

Vanlige røntgenundersøkelser av hals og munn (for eksempel hos tannlegen) gir ikke økt risiko. Bruk av radioaktive stoffer til undersøkelser og behandling av sykdom i skjoldbruskkjertelen gir heller ikke økt risiko.
Noen kreftformer er arvelig. Dette gjelder bl.a. en undergruppe av medullær skjoldbruskkjertelkreft som skyldes en mutasjon i et spesielt gen (ret onkogenet).

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen din som henviser deg til utredning ved sykehuset. Før du eventuelt blir henvist til pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft må det foreligge begrunnet mistanke om denne kreftformen.

Pasientinformasjon fra Helsedirektoratet om pakkeforløp for bukspyttkjertekreft


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Informasjon fra Helsedirektoratet om pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft

Henvisning sendes elektonisk eller per post til:
Endo-/mammapoliklinikk
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Sjekklisten nedenfor er en generell huskeliste ved utfylling av henvisninger til sykehuset:
  • Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, evt navn på foresatte.
  • Legens navn, adresse og telefonnummer.
  • Anamnese og kliniske funn. Klar bestilling: hva ønskes utredet/behandlet og hvorfor.
  • Svar på relevante supplerende og tidligere undersøkelser: blodprøver, radiologiske og histologiske undersøkelser, operasjonsbeskrivelse, epikriser mv.
  • Trenger pasienten tolk?
  • Har pasienten vært i utlandet og hatt kontakt med sykehus/lege? MRSA prøve må tas før pasienten kommer til oss.
  • Pass på at oversikt over legemidler i bruk er oppdatert. Den kommer automatisk med ved bruk av henvisningsmalen i EPJ.
  • Pasienten skal ha med seg siste oppdaterte liste over legemidler i bruk ved frammøte på sykehuset.
  • Bruk adresser som er oppgitt i sentralt adresseregister. Ikke send henvisninger direkte til navngitte leger.
  • Ved henvisning til undersøkelser som man antar vil kreve narkose (eks.: MR barn, Gastro-koloskopier osv), er det særdeles viktig å gi fullstendige kliniske opplysninger, oppdatert medikamentliste, informasjon om allergier/CAVE og pasientens aktuelle høyde, vekt, blodtrykk og hjertefrekvens.
Se også "Den gode henvisning" - nasjonal veileder fra Helsedirektoratet



1. Utredning

Mange oppdager en kul på halsen og oppsøker lege. Hos andre blir kulen oppdaget av helsepersonell som ledd i en rutineundersøkelse eller ved en tilfeldighet. De fleste svulstene eller knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft, men godartede forandringer. Det er svært vanlig å ha større eller mindre knuter i skjoldbruskkjertelen.

I tillegg til klinisk undersøkelse (der legen kjenner på halsen) vil det alltid være behov for noen tilleggsundersøkelser. I utredningen hører det med:

 

Les mer om  Blodprøve
Les mer om  Ultralydundersøkelse

 

Som oftest tas det også en celleprøve (ultralydveiledet finnålscytologi), der legen ved hjelp av en tynn nål som stikkes inn i kulen trekker ut celler fra knuten. Av og til må det brukes en tykkere nål slik at små sylindere med vev fra svulsten kan undersøkes i mikroskop (histologisk nålebiopsi).

Hos enkelte kan det være aktuelt å utføre en scintigrafiundersøkelse og i blant CT eller MR av halsen.

Les mer om  Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen

Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen

Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen (også kalt tyreoideascintigrafiundersøkelse eller Tyreoideascintigrafi) er en underskelse der en spormengde radioaktivt stoff tilføres kroppen. Et gammakamera måler strålingen fra skjoldbruskkjertelen og lager et bilde av kjertelen.

Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen utføres vanligvis for å avklare årsaken til at kjertelen lager for mye tyroksin.

1. Før

  • Du behøver ikke være fastende
  • Kvinner må ikke være gravid eller amme.
  • Du bør ikke ha brukt tyroksin tabletter siste 4 uker før undersøkelsen.
  • Du bør ikke ha vært til røntgenundesøkelse med jodholdig kontrastmiddel de siste 2 mnd, (for eksempel CT undesøkelse med kontrast)

2. Under

Du får en liten dose med radioaktivt Technesium i en blodåre i armen. Deretter sitter du 20 minutter og venter før du ligger under et kamera. Lege vil være tilstede og kjenne på halsen din og vurdere undersøkelsen.

Stikket i armen gjør ikke vondere enn en blodprøve. Vi stikker ikke i skjoldbruskkjertelen.

Du legger deg så under et gamma kamera som viser opptak av det radioaktive stoffet i skjoldbruskkjertelen. Dette tar 5 – 10 minutter.

3. Etter

Etter undersøkelsen bør du drikke litt ekstra vann fordi det radioaktive stoffet skilles ut gjennom nyrene. Det radioaktive stoffet vil være ute av kroppen i løpet av 48 timer.

Etter undersøkelsen får du time på sykehuset der du vil få resultatet av undersøkelsen. Tiden for det vil variere.

Vær oppmerksom

  • Amming må avbrytes i 36 timer etter at du har tatt det radioaktive stoffet. Pump ut melken og kast den. 
  • Allergiske bivirkninger etter undersøkelsen er ekstremt sjelden. Det er ellers ingen bivirkninger av undersøkelsen.

Oppmøte

Vi holder til i 3.etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien, inngang hovedekspedisjonen.

Henvend deg i ekspedisjonen dersom du trenger hjelp til å finne fram.

Hovedekspedisjon i Skien
Besøksadresse
Ulefossveien 55 (Google maps)
3710 Skien
Telefon
35 00 35 00
Nukleærmedisin Skien
Telefon
Servicekontor: 35 00 48 68
E-post
Postadresse

Avdeling for radiologi - nukleærmedisin
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

 

Les mer om  CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

CT-undersøkelse av halsen

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om  MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

  • Pacemaker
  • Innoperert høreapparat
  • Klips på blodkar i hodet
  • Metallsplint i øyet
  • Er gravid
  • Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

Alle pasienter som skal ha kontrast må ta blodprøve av nyrefunksjonen først.

2. Under

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

 

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

Oppmøte

Seksjon radiologi Skien holder til i 1. etg. i hovedbygingen på sykehusområdet i Skien, inngang hovedekspedisjonen.

Vi har egen ekspedisjon og venteplass for pasienter. Gå til høyre når du kommer inn inngangen, forbi resepsjonen på høyre side og heisene på venstre. På venstre side, etter å ha passert heisene, er ekspedisjonen for radiologi med venteplasser.

Hovedekspedisjon i Skien
Besøksadresse
Ulefossveien 55 (Google maps)
3710 Skien
Telefon
35 00 35 00
Radiologi Skien
Telefon
Servicekontor: 35 00 48 68
mandag - fredag 08.00-15.00
Mellom kl. 15.00 og kl. 21.00 på hverdager kan man ringe 35 00 40 25
E-post
Postadresse

Seksjon for radiologi Skien
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

MR-undersøkelse


2. Behandling

Pasienter fra Telemark blir henvist til Oslo universitetssykehus ved behov for radioaktiv behandling, og ved strålebehandling blir  du henvist til Oslo universitetssykehus eller Sørlandet sykehus.

Det er 3 viktige behandlingsprinsipper ved differensiert skjoldbruskkjertelkreft: Kirurgi, radioaktivt jod og tablettbehandling med thyroksin‐natrium (Levaxin ®). Behandlingen av medullær skjoldbruskkjertelkreft er operasjon, mens behandling av anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er mer sammensatt og blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Differensiert kreft i skjoldbruskkjertelen

Kirurgi

Hvis celleprøven viser at det er kreft, er behandlingen operasjon. Hele skjoldbruskkjertelen blir som regel fjernet, såkalt tyreoidektomi, og lymfeknuter på halsen blir også fjernet. Hvis celleprøven ikke kan gi svar på om det er kreft eller ikke, vil den ene halvdelen av skjoldbruskkjertelen hvor svulsten er, bli sendt til mikroskopisk undersøkelse. Hvis det er kreft, vil man vurdere om det er nødvendig å fjerne resten av skjoldbruskkjertelen.

Alvorlige komplikasjoner etter skjolbruskkjerteloperasjoner er heldigvis sjeldne. Det vi frykter mest er skade av stemmebåndsnerven (nervus laryngeus recurrens) som er en tynn nerve som går kloss i skjoldbruskkjertelkapselen og kan derfor bli skadet ved operasjonen. Denne nerven gir impulser til små muskler som regulerer strammingen av stemmebåndet og ved skade kan pasienten bli svært hes. Vi gjør alt for å unngå denne komplikasjonen som i dag heldigvis er sjelden.

En annen komplikasjon som kan oppstå hvis man får fjernet hele kjertelen, er at man får for lavt kalsium i blodet etter operasjonen fordi biskjoldbruskkjertlene blir skadet eller får nedsatt blodtilførsel. Disse kjertlene lager et hormon (PTH) som er viktig for reguleringen av kalsiumnivået i blodet. Hvis kalsiumnivået blir lavt kan man få plagsomme bivirkninger bl.a. i form av prikninger rundt munnen, i fingre, tær og nesetipp og en følelse av uro i kroppen. Man må ta kalsiumtabletter og noen må også spise D‐vitamintabletter for å få et riktig kalsiumnivå. Som oftest er dette forbigående plager og vi regner med at mindre enn 2‐3% trenger å bruke tablettene for resten av livet pga. permanent nedsatt funksjon i biskjoldbruskkjertlene etter operasjonen. Som etter alle operasjoner kan det også oppstå blødning eller infeksjon i operasjonssåret men dette er også svært sjeldent.

Les mer om  Skjoldbruskkjertelkreft - kirurgisk behandling

Skjoldbruskkjertelkreft - kirurgisk behandling

Kreft i skjoldbruskkjertelen oppdages vanligvis som en knute på hals, enten av fastlege eller av pasienten selv. Knuten kan også være tilfeldig oppdaget ved røntgenundersøkelser for andre sykdommer. Kreft i skjoldbruskkjertelen er vanligvis en kreftsykdom med meget god prognose.  Operasjon med fjernelse av hele eller deler av skjoldbruskkjertelen er nødvendig for å kurere sykdommen. 

Skjoldbruskkjertelen ligger på forsiden av halsen foran luftrøret og har form som en sommerfugl med en midtlapp og to sidelapper. Kjertelens viktigste funksjon er å produsere stoffskiftehormoner. Stoffskiftehormonene gjør at alle kroppens funksjoner foregår som normalt.

Kreft i skjoldbruskkjertelen oppdages ofte som en knute på hals. De fleste knuter i skjoldbruskkjertelen er godartede. For å kunne bestemme om en knute er ondartet eller godartet, gjøres ultralyd av halsen og det tas en celleprøve (cytologi) av knuten. Ved celleprøve stikker legen en tynn nål inn i knuten og trekker ut celler. Cellene strykes ut på et objektglass, farges og undersøkes i mikroskop. Celleprøve tas også av lymfeknuter dersom disse ser unormale ut.

Noen ganger vil celleprøven være usikker. Da må knuten fjernes kirurgisk for å avklare om det er kreft eller ikke. Dette gjøres som en operasjon hvor den halvdelen av skjoldbruskkjertelen hvor knuten er, fjernes.

1. Før

Du vil få beskjed av behandlende lege og sykeleier i forhold til hva som er viktig å huske på før operasjon. Det er særlig viktig at du informerer de som skal behandle deg om hvilke medikamenter du vanligvis bruker. Du vil da få beskjed om hvilke medikamenter du ikke kan ta før operasjonen. Dette gjelder særlig blodfortynnende medisiner.

Operasjonen foregår i narkose, det er derfor nødvendig å faste i timene før operasjonen. Dette betyr ingen inntak av mat, snus/røyk eller pastiller etter kl 24.00 kvelden før operasjonen.  Du kan vanligvis innta klare væsker som vann inntil 2 timer før operasjonen

Det er viktig med god hygiene før operasjon. Du vil få instruksjon i forhold til dette ved avdelingen hvor du behandles.

2. Under

Operasjonen

Operasjonen foregår i full narkose.

Det legges et snitt i halsgropen og skjoldbruskkjertelen fjernes. Noen ganger legges det også inn et dren i sårhulen. Tilslutt sys såret igjen og såret bandasjeres.

Hvis celleprøven viser sikker kreft, vil kirurgen vanligvis fjerne hele skjoldbruskkjertelen under operasjonen (total tyreoidektomi). Dersom celleprøven ikke har gitt et sikkert svar, eller ved små kreftsvulster, vil kirurgen ofte velge å fjerne kun den halvdelen av skjoldbruskkjertelen hvor knuten sitter (hemityreoidektomi).

Under operasjonen vil kirurgen ofte fjerne lymfeknuter som ligger i nærheten av skjoldbruskkjertelen. Dette gjøres for å få informasjon om sykdommen har spredd seg videre til lymfeknutene og er med på å bestemme om du skal ha behandling med radioaktivt jod etterpå.

Dersom det er påvist spredning til lymfeknuter på siden av halsen ved undersøkelsen før operasjonen, vil kirurgen fjerne alle lymfeknutene i dette området (lateral halsglandeldisseksjon) for å få kontroll på sykdommen.

Etter operasjonen

De første timene etter operasjonen ligger du på postoperativ avdeling til observasjon før overflytning til vanlig sengepost.

Tilførsel av stoffskiftehormon er nødvendig når hele skjoldbruskkjertelen fjernes. Dette får du i form av tabletter med tyroxin (Levaxin®). Vanligvis begynner du med tyroxin dagen etter operasjonen. Dette er tabletter som må tas hver dag og er livslang behandling.

Blodprøver på kalsiuminnholdet i blodet tas de første dagene etter operasjonen. Lave kalsiumverdier i blodet de første dagene etter fjernelse av hele skjoldbruskkjertelen er vanlig. Du vil selv kunne kjenne dette som prikninger i fingre, tær og nesetipp og en følelse av uro i kroppen. Lave kalsiumverdier skyldes forstyrrelser i funksjonen av biskjoldbruskkjertlene. Dette er fire små kjertler som ligger helt inntil skjoldbruskkjertelen og som styrer kalsiumreguleringen i kroppen. Det er vanlig med en forbigående svekkelse av disse kjertlene etter operasjon på skjoldbruskkjertelen. Mange trenger tilskudd av kalsium de første dagene etter operasjonen, som oftest i form av brusetabletter. Noen vil også trenge tilskudd av D-vitamin.

Hjemreise

Vanligvis kan du reise hjem 2-3 dager etter operasjonen. Du vil instrueres i å ta kalsium brusetabletter dersom du kjenner tegn på lavt kalsium. Det er viktig at du kontakter sykehuset dersom disse plagene ikke bedres etter inntak av kalsium.

Du bør ta det med ro en til to uker etter operasjonen, ved behov for sykmelding får du det på sykehuset.

3. Etter

Mulige komplikasjoner og birvirkninger

Blødning etter operasjon er mulig, men skjer sjelden. Dersom dette skjer kan det bli nødvendig med reoperasjon.

Lave kalsiumverdier i blodet de første dagene etter fjernelse av hele skjoldbruskkjertelen er vanlig. Hos de fleste vil verdiene raskt bli normale, men to til tre prosent vil trenge livslang behandling med kalsium og D-vitamin på grunn av varig nedsatt funksjon i biskjoldbruskkjertlene.

Skade på stemmebåndsnerven er en sjelden (< 1 prosent), men plagsom komplikasjon. Stemmebåndsnerven er en tynn nerve som styrer bevegelsen av stemmebåndene, en nerve på hver side. Nervene går helt inntil skjoldbruskkjertelen på begge sider og kan derfor bli skadet under operasjonen. Skade på stemmebåndsnerven gir lammelse av stemmebåndet på den aktuelle side og dette kan gi heshet, svak stemme og pustebesvær ved anstrengelse. Skaden er som oftest forbigående, men kan i sjeldne tilfeller bli varig.

Skader på andre nerver kan forekomme dersom det er nødvendig med fjernelse av lymfeknuter på siden av halsen.

Kontroller og videre oppfølging

En til to måneder etter operasjonen kommer du til en kontrolltime på poliklinikken. Denne timen vil omfatte

  • Informasjon om vevsundersøkelsen etter operasjonen
  • Sårkontroll
  • Kontroll av stoffskifteprøver og videre dosering av stoffskiftemedisin
  • Avtale om videre kontroller

Noen pasienter vil trenge behandling med radioaktivt jod etter operasjon. Kirurgen vil i så tilfelle henvise deg til dette.

Dersom kirurgene før operasjonen var usikre på om knuten var kreft og bare den ene halvdelen av skjoldbruskkjertelen ble fjernet, kan det bli aktuelt med en ny operasjon etter 3 måneder for å fjerne resten av skjoldbruskkjertelen. Dette gjøres hvis man planlegger etterbehandling med radioaktivt jod.

Livslang behandling med stoffskiftehormon/tyroxin er nødvendig etter fjernelse av skjoldbruskkjertelen. Riktig dose bestemmes ved å måle nivået av stoffskiftehormon i blodet. Etter en operasjon for kreft i skjoldbruskkjertelen, anbefaler man hos noen litt høye verdier av stoffskiftehormoner i blodet. Dette er for å redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen.

Skjoldbruskkjertelkreft har en meget god  prognose etter behandling. Kontroller for sykdommen vil vare livet ut. Hvor kontrollene skal skje og hva kontrollene består i, er avhengig av hvor omfattende sykdommen var og hvilken behandling som er gitt.

Oppmøte

Ved innleggelse møter du opp på innskrivningskontoret i 2. etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien.

Sengeposten holder til i 4. etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien.

Henvend deg i hovedekspedisjonen dersom du trenger hjelp til å finne fram.

Ved spørsmål: ta kontakt med Inntakskontoret.

Hovedekspedisjon i Skien
Besøksadresse
Ulefossveien 55 (Google maps)
3710 Skien
Telefon
35 00 35 00
Gastrokirurgisk sengepost
Telefon
Inntakskontor: 35 00 47 13 Sengepost: 35 00 42 11 eller 35 00 32 76
Postadresse

Gastrokirurgisk sengepost
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

 

Les mer om  Skjoldbruskkjertelkreft - fjerning av skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertlene

Skjoldbruskkjertelkreft - fjerning av skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertlene

Ved påvist kreft i skjoldbruskkjertelen er som regel hovedbehandlingen å fjerne hele kjertenen (total tyreoidektomi). Da fjernes også nærliggende lymfeknuter (sentralt lymfeknutetoalett). Ved operasjon grunnet struma (godartet forstørret skjoldbruskkjertel) kan man fjerne hele, eller halve kjertelen. Dette avvhenger av størrelse på strumaet og graden av plager dette gir. Ved sykdommer i biskjoldkjertlene, fjernes en eller flere av kjertlene (prathyreoidektomi).

Ved svært små kreftsvulster (lavrisikopasienter) kan det gjøres en halvsidig fjerning av
skjoldbruskkjertelen (hemityreoidektomi). Da fjernes kun en av sidelappene, forbindelsen
mellom sidelappene (isthmus) og pyramidelappen. Dette gjøres også ved usikre svulster for å
avklare diagnosen.

1. Før

Målet med operasjonen er helbredelse av eventuell kreftsykdom, å bedre plagsomme
symptomer og hormonelle forstyrrelser eller som i et ledd i utredning av kreft.

Forberedelse før du kommer til sykehuset for operasjon

Før operasjonen vil du få et innkallingsbrev der det står tidspunkt for konsultasjon med
informasjon av sykepleier og lege, samt tidspunkt om når du skal møte til operasjonen. Det
kan være at du skal til informasjonssamtalen en stund i forkant av innleggelsen til operasjon.
I innkallingsbrevet er det også beskrevet om du skal innlegges dagen før (ofte aktuelt hvis
man bor langt unna), eller samme dag som du skal opereres. Nedenfor er det beskrevet hvilke
forberedelser du skal gjøre i forkant av operasjonen.

Ernæring
l I ukene før operasjonen er det viktig å opprettholde et variert og næringsrikt kosthold.
Du kan kjøpe næringsdrikke på apoteket som kan berike kostholdet. Vær oppmerksom
på at disse drikkene kan øke blodsukkeret ved sukkersyke. Forhør deg med fastlege om
evt. andre alternativer.

Det er viktig at du informerer sykepleier under samtalen før operasjonen om du har
nedsatt matlyst, har gått ned i vekt eller har matallergier.

Du skal faste fra midnatt kvelden før operasjonen. Det vil si at du ikke skal innta mat eller
snus/røyk og pastiller etter kl. 24.00. Du kan innta klare væsker som vann inntil 2 timer
før operasjonen.

Medisiner
Narkoselegen bestemmer hvilke faste medisiner du skal ta før operasjonen.

Dersom du er usikker er det viktig at du ikke tar dine medikamenter, du kan få disse på
sykehuset. Ta gjerne med deg dine faste medisiner når du skal innlegges på sykehuset, dette er fint
hvis vi lurer på noe i forhold til de medisinene du tar eller hvis vi har vanskelig med å
skaffe de medisinene du bruker under innleggelsen.

Fysisk aktivitet
Du kan være i normal fysisk aktivitet før operasjonen.

Hygiene
Det er viktig at du dusjer operasjonsdagen før du kommer til sykehuset. Nøye kroppsvask
i armhuler og nedentil. Det er viktig at håret er tørt før du ankommer sykehuset. Du må også pusse tennene, dette er viktig for at bakterier ikke skal føres til luftveiene under inngrepet.

Barbering
Hvis du har hår på området som skal opereres må du barbere deg. Du skal barbere kinn, hake og hals ned til brystvortene og barberingen skal utføres med håravkorter (maskin). Dersom du ikke har dette vil du få hjelp til
hårfjerning ved sykehuset. Det skal ikke benyttes barberhøvel pga risiko for smårifter.

Forbredelser på sykehuset

Når du ankommer sykehuset operasjonsdagen vil sykepleier hjelpe deg med de
forberedelsene som er nødvendig før operasjonen. Dette innebærer:

  • Du vil få utdelt pasientskjorte, og kan beholde egen underbukse på. Du vil få tildelt en
    ren operasjonsseng.
  • Du vil få på deg kompresjonsstrømper som virker forebyggende for dannelse av
    blodpropp. Disse beholder du på frem til du reiser, eller når du er godt mobilisert.
  • Når du ligger i seng vil sykepleier legge inn en venekanyle (plastrør i blodåren) og du vil få
    væsketilførsel direkte i blodet. Det er viktig for å opprettholde organfuksjonene under
    inngrepet.
  • Vanligvis vil du få smertestillende medikamenter for å forebygge smerter etter inngrepet.
    Dette er det narkoselegen som avgjør på samtalen i forkant av operasjonen. Du får svelge
    disse med tilstrekkelig vann. Samtidig vil du få munnskyllevann som du skal "gurgle" for å
    forebygge at bakterier kommer ned i luftveiene.
  • Når du er ferdig forbredt vil en portør trille deg i seng til operasjonsstuen.

Under operasjonen vil dine personlige eiendeler bli låst inn på den sengepostavdelingen du
skal etter operasjonen og du får derfor de tilbake når du kommer på sengepost.

2. Under

Operasjonen

Under operasjonen ligger du på ryggen, med armene langs siden. Hodet er godt strukket
bakover og du vil ha pute under knærne.

Det gjøres et snitt (2‐4 cm) i halsgropen og skjoldbruskkjertelen skjæres fri på begge sider. Noen ganger legges det et dren inn til operasjonsområdet for å ta opp sårvæske og eventuell blødning etter operasjon.

Til slutt lukkes operasjonsområdet, og det legges over en bandasje over stingene.

Operasjonstiden avhenger av hvor stort inngep som skal gjøres, vanligvis tar det 1‐3 timer,
noen ganger lengre.

Smertelindring

Før operasjonen får man vanligvis smertestillende for å forebygge smerter etter inngrepet. Operasjonen utføres i narkose.

Etter operasjonen

Etter operasjonen er ferdig blir du kjørt til oppvåkningsavdelingen og som regel blir du
liggende der et par timer slik at du våkner godt etter narkosen. Deretter blir du kjørt til
sengeposten hvor blir du tatt i mot av en sykepleier som passe på deg, og sørge for at du har
det så godt som mulig.

Ernæring
Allerede på oppvåkningsavdelingen vil du bli tilbudt drikke så lenge du ikke kjenner deg
kvalm. Etterhvert vil du kunne spise litt forsiktig, man starter ofte med supper før man går over
til fast føde.

Operasjonssår
Etter operasjonen kan du dusje på vanlig måte, men unngå å spyle/dusje direkte på såret.
Dusjbandasje kan benyttes de første 2‐3 dagene etter operasjonen, dette får du kjøpt på
apoteket. Du kan ikke bade/svømme før 3 uker etter operasjonen.

Steriestrips kan tas av etter ca. 14 dager. Etter at steriestripsen fjernes, anbefales det å bruke brun tape, evt.annen tape som kan brukes over operasjonssår. For penest mulig arr, anbefales det at tapen sitter på i opptil 3
måneder. Tape kan kjøpes på apotek.

Det anbefales å ikke utsette arret for direkte sollys de første 12 månedene etter
operasjon. En kan da beskytte arret med tape eller Sunblock med minimum solfaktor 30

Hjemreise
Ved fjerning av halve skjoldbruskkjertelen reiser man som regel hjem 1 dag etter
operasjonen. Ved fjerning av hele kjertelen reiser man som regel hjem 2 dager etter
operasjonen. Ved fjerning av biskjoldkjertlene reiser man hjem 1‐2 dager etter
operasjonen.

Du vil få samtale med sykepleier før du reiser hjem og det er viktig at du noterer ned
spørsmål hvis det er noe du lurer på. Har du behov for sykemelding er det viktig at du sier
ifra om dette.

3. Etter

Mulige bivirkninger og komplikasjoner

Alvorlige komplikasjoner etter slike operasjoner er sjeldne. Allikevel er det noen
komplikasjoner/bivirkninger som vi vil at du som pasient skal vite om:

Skade av stemmebåndsnerven
Denne nerven ligger rett over skoldbruskkjertenen og gir
impulser til små muskler som regulerer strammingen av stemmebåndet, og ved skade av
denne nerven under operasjonen kan man bli svært hes. Vi gjør alt for å unngå denne
komplikasjonen som i dag heldigvis er sjelden, ca. 1% opplever dette.

Lavt kalsiumnivå
Ved fjerning av skjoldbruskkjertelen eller biskjoldkjertlene kan man få et for lavt nivå av
kalsium i blodet. Dette kan skje fordi biskjoldbruskkjertlene blir skadet eller får nedsatt
blodtilførsel. Disse kjertlene lager et hormon (PTH) som er viktig for reguleringen av
kalsium i blodet. Hvis kalsiumnivået blir for lavt kan man få plagsomme bivirkninger bl.a.
i form av prikninger rundt munnen, i fingre, tær og nesetipp og en følelse av uro i
kroppen. Man må da ta kalsiumtabletter og noen må også spise D‐vitamintabletter for å
få et riktig kalsiumnivå. Som oftest er dette forbigående plager og vi regner med at
mindre enn 2‐3% trenger å bruke tablettene for resten av livet pga. permanent nedsatt
funksjon i biskjoldbruskkjertlene etter operasjonen.

Blødninger og infeksjon
Som ved alle operasjoner kan det oppstå blødning eller infeksjon i operasjonssåret, men
dette er også svært sjeldent. Kontakt legen din hvis dette skjer.

Kontroll og videre oppfølging

Hos de aller fleste vil kreften være helt borte etter at de er ferdig med behandlingen. Det er
likevel nødvendig med livslang oppfølging både for å kontrollere at du får riktig dose med
tyroideahormon og for å tidlig kunne oppdage om sykdommen kommer tilbake.
Oppfølgingen består av undersøkelser av halsen, blodprøver og ultralyd.

Oppmøte

Ved innleggelse møter du opp på innskrivningskontoret i 2. etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien.

Sengeposten holder til i 4. etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien.

Henvend deg i hovedekspedisjonen dersom du trenger hjelp til å finne fram.

Ved spørsmål: ta kontakt med Inntakskontoret.

Hovedekspedisjon i Skien
Besøksadresse
Ulefossveien 55 (Google maps)
3710 Skien
Telefon
35 00 35 00
Gastrokirurgisk sengepost
Telefon
Inntakskontor: 35 00 47 13 Sengepost: 35 00 42 11 eller 35 00 32 76
Postadresse

Gastrokirurgisk sengepost
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

 

Behandling med tyroksin (Levaxin ®)

Etter operasjonen må du ha tilførsel stoffskiftehormonet tyroksin (Levaxin®) resten av livet. Tyroksin erstatter tyreoideahormonene som kroppen ikke lenger lager og som er livsnødvendige slik at du ikke blir hypotyreot. Videre vet vi at TSH fra hypofysen kan stimulere vekst av eventuelle rester av kreften. Derfor må du få så stor dose tyroksin at produksjonen av TSH i hypofysen blir redusert.

Etter behandling for skjoldbruskkjertelkreft vil de fleste få slik suppresjonsbehandling med Levaxin® slik at TSH verdien blir lav eller ikke målbar. Dette vil dog være avhengig av sykdommens klassifisering så at pasienter med lavest risiko for tilbakefall ikke nødvendigvis trenger suppresjonsbehandling.

Behandling med radioaktivt jod (131l)

Alle pasienter trenger ikke behandling med radioaktivt jod. Det gjøres her en individuell vurdering, dette vil si at pasienter med tidlig oppdaget kreft og lav risiko ikke nødvendigvis trenger dette.
Av og til vil det være nødvendig med flere behandlinger med radioaktivt jod med 6‐9 måneders mellomrom. Radiojodbehandling er også aktuelt ved tilbakefall av sykdom.

For at radiojodbehandlingen skal være så effektiv som mulig, er det viktig at skjolbruskkjertelcellene forbigående er tilstrekkelig stimulert av et høyt TSH‐nivå. En tilstrekkelig TSH‐stimulering oppnås etter 4‐5 uker uten tyroksin. Her er det vanlig at man bruker kunstig TSH (Thyrogen®) over 2 dager som et alternativ til 5 uker uten tyroksin, hvis det ikke er slik at behandlingen gis pga. tilbakefall av sykdommen.

Når man behandles med radioaktivt jod, må noen pasienter være innlagt på sykehus. Av strålevernsutstyr vil pasienten ligge på isolat 1‐3 dager, og det vil være begrensninger i besøk den første tiden etter behandlingen. Ved lave doser radioaktivt jod kan "hjemmeisolering" være tilstrekkelig.

Les mer om  Skjoldbruskkjertelkreft - radioaktiv behandling

Skjoldbruskkjertelkreft - radioaktiv behandling

Skjoldbruskkjertelen ligger på forsiden av halsen og er det eneste organet som aktivt tar opp jod. Radioaktivt jod er en tilleggsbehandling som gis etter at kjertelen er fjernet ved kirurgi. Hensikten med behandlingen er først og fremst å fjerne restvev som kan være igjen etter operasjonen. Dette gjøres for å redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen. Av og til er det nødvendig med mer enn en behandlingsrunde. Behandlingen er ikke forbundet med alvorlige bivirkninger eller vesentlig ubehag.

Jodholdige kontrastmidler vil hemme opptaket av radioaktivt jod i et par måneder etter at røntgenundersøkelsen er tatt. Hjertemedisinen Cordarone vil også kunne hemme jodopptaket i flere måneder etter at du sluttet med tabletten. Du må derfor gi beskjed til behandlende lege dersom du har vært til slike røntgenundersøkelser eller bruker/har brukt Cordarone. 

Du skal ikke være gravid når du får radioaktivt jod. Radioaktivt jod går også over i brystmelk. For å redusere opptaket i brystvevet må du som ammer slutte med dette 8 uker før du får behandlingsdosen.

1. Før

Du vil få skriftlig informasjon om behandlingen og hvilke forholdsregler du skal ta før og etter at du har fått radioaktivt jod.

For en mest mulig vellykket behandling, er det viktig at du spiser jodfattig kost i 2 uker før behandlingen. I store trekk betyr dette at du må unngå saltet mat, fisk og sjømat samt at maten skal inneholde lite melk og ost.

To dager før du får radiojoddosen skal du:

  • Ta blodprøver
  • Snakke med lege
  • Få en sprøyte

Dagen før radiojoddosen skal du:

  • Få en sprøyte

Dagen du får radiojoddosen skal du:

  • Faste 4 timer før du får dosen (det vil si ikke spise, drikke eller tygge tyggegummi/pastill)
  • Ta blodprøver


2. Under

Behandlingen består av å svelge en kapsel sammen med litt vann.

Radioaktivt jod kan hefte seg på enkelte typer protesemateriale. Gebiss må derfor fjernes fra munnen mens radiojoddosen tas.

For å hindre at andre skal bli utsatt for radioaktivitet må du oppholde deg på et isolat på sykehuset i inntil 3 dager. Radioaktivitet skilles ut via kroppsvæsker. Du må derfor være nøye med personlig hygiene og skylle ned to ganger når du har vært på do.

Du må faste to timer etter at du har fått radioaktivt jod.

3. Etter

To dager etter at du har fått behandlingsdosen kan du begynne å spise normal kost.

3-7 dager etter behandlingen skal du ta en bildeundersøkelse.

Bivirkninger forekommer sjeldent, og oppstår oftest når det er gitt høye doser eller flere behandlinger. De vanligste bivirkningene er lett kvalme, lett ømhet på halsen i operasjonsområdet og ømme spyttkjertler.

Før du forlater sykehuset vil du få time til neste kontroll. 1-2 uker før du skal til kontroll skal du ta en blodprøve (du vil få en ferdig utfylt blodprøverekvisisjon).

For å unngå unødvendig strålebelastning av mennesker rundt deg, er avstand og tid viktige faktorer. Hold avstand så godt som praktisk mulig den første uken, og unngå nærkontakt (mindre enn 1 meter), spesielt over tid. Du bør vente 6 måneder før du forsøker å få barn.

Oppmøte
Utredning for og kirurgisk behandling av skjoldbruskkjertelkreft finner sted på Aker sykehus.
Radioaktiv behandling skjer på Radiumhospitalet.
Radiumhospitalet Oslo universitetssykehus
Besøksadresse
Ullernchausseen 70 (Google maps)
0379 Oslo
Telefon
02770
Avdeling for kreftbehandling Oslo universitetssykehus
Telefon
Radiumhospitalet: 22 93 40 00 , Ullevål sykehus (Kreftsenteret): 23 02 66 00 (utenom åpningstid 02770 )
Radiumhospitalet: mandag - fredag 08:00-17:00, Ullevål sykehus (Kreftsenteret): mandag - fredag 08:00-15:30
E-post
Postadresse
Oslo universitetssykehus HF
Avdeling for kreftbehandling
Postboks 4953 Nydalen, 0424 Oslo

Medullær skjoldbruskkjertelkreft

Behandlingen av medullær skjolbruskkjertelkreft er operasjon. Vanligvis blir hele skjoldbruskkjertelen og lymfeknutene på halsen fjernet. Etter operasjonen må man bruke tyroksin (Levaxin®) resten av livet. I enkelte tilfeller kan det være sktuelt å gi behandling med radionukleoider.

Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft

Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er sjelden. Behandlingen er ofte sammensatt og blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. Det kan være aktuelt med både cellegift, strålebehandling og operasjon.

Les mer om  Strålebehandling Radiumhospitalet

Strålebehandling Radiumhospitalet

Strålebehandling kan brukes både ved lindrende og helbredende behandling av kreftsykdom, og for å forebygge utvikling av sykdommen. Strålebehandling vil bli gitt så målrettet som mulig for gjøre minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med et CT- og doseplanavsnitt, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

1. Før

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse, lokalitet og hensikten med behandlingen. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetsikrer behandlingen.

Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT vil det bli tegnet med tusj på huden din og ofte tatoveres det også små hjelpemerker. Dette gjøres for å kunne kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen dersom hensikten er livsforlengende og/eller symptomlindrende, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

2. Under

Selve strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gjennomføres av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt grundig informasjon om behandlingen, og du får utlevert en liste over datoer og tidspunkter for resten av den planlagte behandlingen.

Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10 - 30 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter, og er helt smertefri.

3. Etter

Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du jevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier poliklinisk.

Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles og størrelsen på strålefeltet. Helsepersonell vil gi deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Radiumhospitalet Oslo universitetssykehus
Besøksadresse
Ullernchausseen 70 (Google maps)
0379 Oslo
Telefon
02770
Avdeling for kreftbehandling Oslo universitetssykehus
Telefon
Radiumhospitalet: 22 93 40 00 , Ullevål sykehus (Kreftsenteret): 23 02 66 00 (utenom åpningstid 02770 )
Radiumhospitalet: mandag - fredag 08:00-17:00, Ullevål sykehus (Kreftsenteret): mandag - fredag 08:00-15:30
E-post
Postadresse
Oslo universitetssykehus HF
Avdeling for kreftbehandling
Postboks 4953 Nydalen, 0424 Oslo
Les mer om  Cellegiftbehandling


3. Oppfølging

Etter behandling for skjoldbruskkjertelkreft skal pasienten følges livet ut med årlige kontroller. Hva kontrollene skal omfatte avhenger både av hvor utbredt sykdommen var, hva slags behandling som er gitt og hvor lang tid det er gått.

Behandlingsresultateene ved kreft i skjoldbruskkjertelen er generelt svært gode. Dette gjelder særlig for papillær og follikulær skjoldbruskkjertelkreft. Hos noen kan imidlertidig kreften komme tilbake eller spre seg til andre deler av kroppen, selv mange år etter behandlingen.

Regelmessige kontroller og livslang behandling

Det er derfor viktig med regelmessige kontroller, ikke bare de første 5‐10 årene, men resten av livet. Dessuten må jo også tyroksindoseringen kontrolleres. Følgende undersøkelser er aktuelle:

  • Klinisk undersøkelse der legen undersøker halsen
  • Blodprøver for å se om du får riktig dose tyroksin. Det er viktig at du ikke tar tyroksintabletter like før du tar blodprøven. Vent med dagens dose til blodprøven er tatt
  • For å oppdage tilbakefall eller spredning, er måling av tyroglobulin i blodet nyttig. Tyroglobulin er et protein som bare produseres i skjoldbruskkjertelceller, både i normale celler og i kreftceller. Hvis tyroglobulin påvises i en blodprøve, betyr det at det er skjolbruskkjertelvev eller kreftceller et eller annet sted i kroppen l
  • Ved stigende tyroglobulin kan det være aktuelt med CT eller PET/CT l
  • Ultralyd av halsen gjøres med 1‐5 års mellomrom
  • Helkroppsscinigrafi. Ved scintigrafi gis radioaktivt jod i form av en kapsel, væske eller injeksjon. Fordi skjoldbruskkjertelen har en spesiell evne til å ta opp jod, vil radioaktiviteten samle seg i skjolbruskkjertelvev. Denne radioaktiviteten kan påvises ved et spesialkamera som kan avbilde hele kroppen (scintigrafi). Blodprøve for å måle tyroglobulin i blodet blir alltid tatt samtidig.

Å leve med sykdommen

Etter at skjoldbruskkjertelen med kreften er fjernet og tyroksinbehandling startet normaliseres livet igjen, selv om man følelsesmessig kan trenge hjelp til å takle diagnosen. En del pasienter vil ha problemer med vektøkning. Det er derfor viktig å være nøye med kostholdet og å være i fysisk aktivitet.

Som regel har kreft i skjoldbruskkjertelen et langt snillere forløp enn de aller fleste andre kreftformer og de aller fleste blir helbredet. Det er imidlertidig viktig at du følger anbefalte kontroller etterpå, slik at eventuelle tilbakefall kan oppdages og behandles. Du vil snart venne deg til å ta den daglige tyroksindosen og ikke merke store forskjellen fra før du ble operert. Noen kan imilertidig ha plager som enten skyldes behandlingen eller at tyroksindoseringen ikke er riktig (som oftest resulterer dette i hjertebank og indre uro). Ta da kontakt med legen som har ansvar for behandlingen, slik at du kan få hjelp til å evt. endre dosen.

Skjoldbruskkjertelkreft og graviditet

Kreft i skjoldbruskkjertelen rammer også unge kvinner og menn. Spørsmål om graviditet og det å bli foreldre er derfor aktuelt for ganske mange. Siden prognosen for kreft i skjoldbruskkjertelen er så god, er sykdommen ikke til hinder for å bli forelder etter at behandlingen er avsluttet.

Ved nyoppdaget skjolbruskkjertelkreft anbefaler vi kvinnene med å vente med å bli gravide til all behandling er avsluttet, både operasjon og eventuelle behandlinger etterpå.

Radioaktivt jod MÅ IKKE gis til en gravid, for da vil skjoldbruskkjertelen hos barnet bli ødelagt, og det er også risiko for generell fosterskade. Etter radiojodbehandling anbefaler vi at det skal gå minst 4 måneder før kvinnen blir gravid og at hun er velregulert på tyroksin, noe som ofte tar 6 måneder.

En kvinne som er ferdigbehandlet og som bruker tyroksin, må si ifra til legen sin så snart hun er blitt gravid. Som oftest er det nødvendig å øke tyroksindosen under svangerskapet. For mye eller for lite tyroksin kan være uheldig både for mor og for barn. Det er derfor viktig å bli fulgt opp av en spesialist gjennom hele svangerskapet. Etter fødsel er det også viktig å justere tyroksindosen. Selv om du bruker tyroksin, kan barnet ammes. Verken helkroppsscintigrafi, måling av tyreoideaglobulin i hypotyreot fase etter seponering av tyroksin eller med stimulering av Thyrogen® skal gjøres hos gravide eller ammende. Graviditet må utelukkes før disse undersøkelsene gjøres.

Menn som har fått behandling med radioaktivt jod, må ikke befrukte en kvinne før det har gått minst 4 måneder siden siste behandling med radioaktivt jod. Tyroksinbehandlingen påvirker ikke sædcellene.



fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kontaktinformasjon

Vi holder til på sykehusområdet i Porsgrunn, inngang via hovedekspedisjonen.

Henvend deg i hovedekspedisjonen dersom du trenger hjelp til å finne fram.

Ved spørsmål, ta kontakt med forløpskoordinator:
Kreftsykepleier Nina Odberg, tlf. 916 43 099.  Hverdager: kl. 08.00-15.00

Endo-/mammapoliklinikk
Telefon
Ekspedisjon: 35 00 53 00
Postadresse

Endo-/mammapoliklinikk
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Buss til sykehuset i Porsgrunn

Nettbuss ved lokal rute M3 stopper i Aallsgate, ved sykehusets hovedekspedisjon i Porsgrunn.

Reise med rekvisisjon til og fra sykehuset

​For pasienter gjelder spesielle regler for transport.

Ta kontakt med Kjørekontoret for pasientreiser på telefon 05515, for informasjon om reiser med rekvisisjon.

Helseekspressen

Se rutetider for Helseekspressen på www.pasientreiser.no

Praktisk informasjon

- Parkering mot avgift

Parkering koster kr 10,- pr time, maks kr 50,- pr døgn.
Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen. (Gjelder ikke Kragerø)

Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00. (Gjelder ikke Kragerø)

I Skien er det mulig å kjøpe parkeringskort som gjelder for 14 dager og koster kr 150,-. Du bestiller kortet på avdelingen, og kan hente og betale det i hovedekspedisjonen.

 

- Parkeringsområdet ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn

​Se parkeringsområdet ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn på street view google maps.

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Les mer om egenandel og frikort på www.sthf.no/rettigheter/egenandel-og-frikort

Kantine og kiosk i Porsgrunn

​I Porsgrunn er det kantina med kiosk i underetasjen i hovedbygget.
Åpningstider på hverdager kl. 10.00 - 13.30

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter#innsyn-i-din-pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Uteområdene har egne røykesoner, og det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.
Noen steder er det særlige røykeplasser som er merket.

Ved sengepostene ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor på www.sthf.no/behandlinger/testing-etter-opphold-pa-sykehus-eller-helseinstitusjon-utenfor-norden

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.