HELSENORGE
Endo-/mammapoliklinikk

Skjoldbruskkjertelkreft

Skjoldbruskkjertelen (glandula thyreoidea) ligger på forsiden av halsen like nedenfor strupehodet og har form som en sommerfugl, med en midtlapp og to sidelapper. Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute på halsen i en av kjertelens lapper. De fleste knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft‐ de er godartede.

Innledning

Hva gjør skjoldbruskkjertelen?

Skjoldbruskkjertelens viktigste funksjon er å produsere tyreoideahormonene tyroxin og trijodtyronin, også kalt T4 og T3. Jod er en viktig bestanddel av disse hormonene som virker inn på de aller fleste cellene i kroppen og er med i reguleringen av en lang rekke funksjoner. Hvis du f.eks. har for lite tyreoideahormon i blodet, går de fleste funksjonene tregere. Vi snakker om at stoffskiftet er for lavt (hypotyreose). Hvis du derimot har for mye tyreoideahormon i blodet, vil kroppen gå på høygir,‐ du har for høyt stoffskifte (hypertyreose). Normalt er mengden hormoner som skilles ut fra skjoldbruskkjertelen nøye regulert av det tyreoideastimulerende hormon (TSH) som lages i hypofysen. Har man lavt nivå av tyreoideahormoner i blodet skilles det ut mye TSH mens høyt nivå fører til at utskillelsen av TSH blir undertrykket (supprimert). Normalt får man som følge av denne mekanismen en jevn konsentrasjon av hormoner i blodet.

Hva er skjoldbruskkjertelkreft?

Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute på halsen i en av kjertelens lapper. De fleste knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft,‐ de er godartede. Om knuten er godartet eller ondartet avgjøres som oftest av en celleprøve.

Skjoldbruskkjertelkreft kan deles inn i ulike typer. De vanligste formene for skjoldbruskkjertelkreft er de såkalte høyt differensierte, det vil si at vevet er svært likt normalt skjoldbruskkjertelvev. Høyt differensiert skjoldbruskkjertelkreft utgår fra follikelcellene (som utgjør mesteparten av kjertelen) og kan deles inn i:

  • Papillær skjoldbruskkjertelkreft (ca. 70% av tilfellene)
  • Follikulær skjoldbruskkjertelkreft (ca. 15 % av tilfellene)
  • Andre typer skjoldbruskkjertelkreft:
    • Medullær skjoldbruskkjertelkreft utgår fra de såkalte C‐cellene som produserer kalsitonin (ca. 5‐10% av tilfellene)
    • Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er en hurtigvoksende og hissig krefttype som heldigvis er sjelden (ca. 1‐3 % av tilfellene).

Hvilke symptomer har skjoldbruskkjertelkreft?

Ett eller flere av disse symptomene kan opptre:

  • Kul på halsen
  • Ubehag/smerter i halsen
  • Vanskeligheter med å svelge
  • Vanskeligheter med å puste
  • Stemmeforandringer/heshet

Hva er årsaken til skjoldbruskkjertelkreft?

Vanligvis kan man ikke peke på noen sikker årsak. Vi vet imidlertidig at personer som tidligere har fått strålebehandling mot halsen eller har vært utsatt for radioaktiv stråling, har større risiko for å få skjoldbruskkjertelkreft. Forekomsten av kreft i skjoldbruskkjertelen økte for eksempel drastisk hos barn og unge i Hvitrussland etter kjernekraftulykken i Tsjenobyl i 1986. Det er ikke påvist noen økning i forekomsten i Norge som følge av denne ulykken.

Vanlige røntgenundersøkelser av hals og munn (for eksempel hos tannlegen) gir ikke økt risiko. Bruk av radioaktive stoffer til undersøkelser og behandling av sykdom i skjoldbruskkjertelen gir heller ikke økt risiko.
Noen kreftformer er arvelig. Dette gjelder bl.a. en undergruppe av medullær skjoldbruskkjertelkreft som skyldes en mutasjon i et spesielt gen (ret onkogenet).



Henvisning og vurdering

Det er fastlegen din som henviser deg til utredning ved sykehuset. Før du eventuelt blir henvist til pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft må det foreligge begrunnet mistanke om denne kreftformen.

Pasientinformasjon fra Helsedirektoratet om pakkeforløp for bukspyttkjertekreft


Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Informasjon fra Helsedirektoratet om pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft

Henvisning sendes elektonisk eller per post til:
Endo-/mammapoliklinikk
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Sjekklisten nedenfor er en generell huskeliste ved utfylling av henvisninger til sykehuset:
  • Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, evt navn på foresatte.
  • Legens navn, adresse og telefonnummer.
  • Anamnese og kliniske funn. Klar bestilling: hva ønskes utredet/behandlet og hvorfor.
  • Svar på relevante supplerende og tidligere undersøkelser: blodprøver, radiologiske og histologiske undersøkelser, operasjonsbeskrivelse, epikriser mv.
  • Trenger pasienten tolk? Presiser hvilket språk.
  • Har pasienten vært i utlandet og hatt kontakt med sykehus/lege? MRSA prøve må tas før pasienten kommer til oss.
  • Pass på at oversikt over legemidler i bruk er oppdatert. Den kommer automatisk med ved bruk av henvisningsmalen i EPJ.
  • Pasienten skal ha med seg siste oppdaterte liste over legemidler i bruk ved frammøte på sykehuset.
  • Bruk adresser som er oppgitt i sentralt adresseregister. Ikke send henvisninger direkte til navngitte leger.
  • Ved henvisning til undersøkelser som man antar vil kreve narkose (eks.: MR barn, Gastro-koloskopier osv), er det særdeles viktig å gi fullstendige kliniske opplysninger, oppdatert medikamentliste, informasjon om allergier/CAVE og pasientens aktuelle høyde, vekt, blodtrykk og hjertefrekvens.
Se også "Den gode henvisning" - nasjonal veileder fra Helsedirektoratet



Utredning

Mange oppdager en kul på halsen og oppsøker lege. Hos andre blir kulen oppdaget av helsepersonell som ledd i en rutineundersøkelse eller ved en tilfeldighet. De fleste svulstene eller knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft, men godartede forandringer. Det er svært vanlig å ha større eller mindre knuter i skjoldbruskkjertelen.

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft vil du undersøkes av lege. Det tas ultralyd av skjoldbruskkjertelen hvor det også ofte tas en liten vevsprøve av eventuelle knuter i skjoldbruskkjertelen.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose tas. Har du ikke kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke skjoldbruskkjertelkreft, Helsedirektoratet

I tillegg til klinisk undersøkelse (der legen kjenner på halsen) vil det alltid være behov for noen tilleggsundersøkelser. I utredningen hører det med:

Les mer om

En blodprøve for måling av thyreoideahormonene

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

 

Som oftest tas det også en celleprøve (ultralydveiledet finnålscytologi), der legen ved hjelp av en tynn nål som stikkes inn i kulen trekker ut celler fra knuten. Av og til må det brukes en tykkere nål slik at små sylindere med vev fra svulsten kan undersøkes i mikroskop (histologisk nålebiopsi).

Hos enkelte kan det være aktuelt å utføre en scintigrafiundersøkelse og i blant CT eller MR av halsen.

Les mer om Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen

Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen

Ved thyreoideascintigrafi får du en liten dose radioaktivitet injisert gjennom et tynt plastrør (venekanyle) som ligger i en blodåre i armen. Det radioaktive stoffet tas opp i skjoldbruskkjertelen (thyroidea) på halsen og vi avbilder kjertelen med et gammakamera eventuelt supplert med SPECT/CT. Bildene forteller oss hvordan opptaket i kjertelen er og kan dermed si oss noe om funksjonen i skjoldbruskkjertelen.

Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen utføres vanligvis for å avklare årsaken til at kjertelen lager for mye tyroksin/gir høyt stoffskifte. Undersøkelsen kan også si noe om hvilken nytte du vil ha av å få behandling med radioaktivt jod ved ulike tilstander med høyt stoffskifte.

  1. Før

    Det er svært viktig at du leser innkallingsbrevet grundig. Her får du informasjon som er viktig for undersøkelsen.
    Hvis du ikke kan møte til timen, ber vi deg gi beskjed om dette så fort som mulig etter at du har mottatt innkallingsbrevet.
    Hvis du er gravid eller kan være gravid skal du ta kontakt med nukleærmedisinsk avdeling så raskt som mulig etter at du har mottatt innkalling til undersøkelsen. I de aller fleste tilfeller skal da denne undersøkelsen ikke gjennomføres. Ikke ta med gravide eller små barn som følge til undersøkelsen.
    Viktige forberedelser
    Hvis du bruker medisiner for å regulere stoffskiftet må du slutte med disse en tid før undersøkelsen. Følg det som står i innkallingsbrevet eller beskjeden du har fått fra legen som henviste deg.
    Hvis du har vært til en undersøkelse der du har fått jodholdig kontrast siste 8 uker, må du ta kontakt med oss. Det kan da være nødvendig å gi deg en ny time.

  2. Under

    • Du får et tynt plastrør (venekanyle) i armen der vi tar blodprøver (stoffskifteprøver) og setter inn det radioaktive stoffet (Technesium). Stikket i armen gjør ikke vondere enn en blodprøve.
    • Du må vente omtrent 20 minutter før vi kan ta bilder av deg.
    • Bildetakingen tar 10-20 minutter, og du må kunne ligge stille på ryggen i denne tiden.

  3. Etter

    Du kan reise hjem når undersøkelsen er ferdig.

    Etter undersøkelsen bør du drikke litt ekstra vann fordi det radioaktive stoffet skilles ut gjennom nyrene. Det radioaktive stoffet vil være ute av kroppen i løpet av 48 timer. Bildene skal etterbehandles og granskes av leger ved sykehuset. Svar på undersøkelsen kommer til legen som har henvist deg.

Vær oppmerksom

Allergiske reaksjoner etter undersøkelsen er ekstremt sjelden. Det er ellers ingen bivirkninger av undersøkelsen.

Gå til Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen

Avdeling
Nukleærmedisin Skien
Sted
Bygg 56 i Skien, hovedinngang
Oppmøte
Les mer om

CT-undersøkelse av halsen

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om MR

MR

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    Nyfødte kan få beroligende medikamenter, og bør være mett før undersøkelsen.

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

    Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?
    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
    Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR

Avdeling
Radiologi Skien
Sted
Bygg 56 i Skien, hovedinngang

 


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​





Behandling

Pasienter fra Telemark blir henvist til Oslo universitetssykehus ved behov for radioaktiv behandling, og ved strålebehandling blir  du henvist til Oslo universitetssykehus eller Sørlandet sykehus.

Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte. 

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?

Skjoldbruskkjertelkreft behandles som oftest med operasjon.

Det er 3 viktige behandlingsprinsipper ved differensiert skjoldbruskkjertelkreft: Kirurgi, radioaktivt jod og tablettbehandling med thyroksin‐natrium (Levaxin ®). Behandlingen av medullær skjoldbruskkjertelkreft er operasjon, mens behandling av anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er mer sammensatt og blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Differensiert kreft i skjoldbruskkjertelen

Kirurgi

Hvis celleprøven viser at det er kreft, er behandlingen operasjon. Hele skjoldbruskkjertelen blir som regel fjernet, såkalt tyreoidektomi, og lymfeknuter på halsen blir også fjernet. Hvis celleprøven ikke kan gi svar på om det er kreft eller ikke, vil den ene halvdelen av skjoldbruskkjertelen hvor svulsten er, bli sendt til mikroskopisk undersøkelse. Hvis det er kreft, vil man vurdere om det er nødvendig å fjerne resten av skjoldbruskkjertelen.

Alvorlige komplikasjoner etter skjolbruskkjerteloperasjoner er heldigvis sjeldne. Det vi frykter mest er skade av stemmebåndsnerven (nervus laryngeus recurrens) som er en tynn nerve som går kloss i skjoldbruskkjertelkapselen og kan derfor bli skadet ved operasjonen. Denne nerven gir impulser til små muskler som regulerer strammingen av stemmebåndet og ved skade kan pasienten bli svært hes. Vi gjør alt for å unngå denne komplikasjonen som i dag heldigvis er sjelden.

En annen komplikasjon som kan oppstå hvis man får fjernet hele kjertelen, er at man får for lavt kalsium i blodet etter operasjonen fordi biskjoldbruskkjertlene blir skadet eller får nedsatt blodtilførsel. Disse kjertlene lager et hormon (PTH) som er viktig for reguleringen av kalsiumnivået i blodet. Hvis kalsiumnivået blir lavt kan man få plagsomme bivirkninger bl.a. i form av prikninger rundt munnen, i fingre, tær og nesetipp og en følelse av uro i kroppen. Man må ta kalsiumtabletter og noen må også spise D‐vitamintabletter for å få et riktig kalsiumnivå. Som oftest er dette forbigående plager og vi regner med at mindre enn 2‐3% trenger å bruke tablettene for resten av livet pga. permanent nedsatt funksjon i biskjoldbruskkjertlene etter operasjonen. Som etter alle operasjoner kan det også oppstå blødning eller infeksjon i operasjonssåret men dette er også svært sjeldent.

Les mer om Skjoldbruskkjertelkreft - kirurgisk behandling

Skjoldbruskkjertelkreft - kirurgisk behandling

Kreft i skjoldbruskkjertelen oppdages vanligvis som en knute på hals, enten av fastlege eller av pasienten selv. Knuten kan også være tilfeldig oppdaget ved røntgenundersøkelser for andre sykdommer. Kreft i skjoldbruskkjertelen er vanligvis en kreftsykdom med meget god prognose.  Operasjon med fjernelse av hele eller deler av skjoldbruskkjertelen er nødvendig for å kurere sykdommen. 

Skjoldbruskkjertelen ligger på forsiden av halsen foran luftrøret og har form som en sommerfugl med en midtlapp og to sidelapper. Kjertelens viktigste funksjon er å produsere stoffskiftehormoner. Stoffskiftehormonene gjør at alle kroppens funksjoner foregår som normalt.

Kreft i skjoldbruskkjertelen oppdages ofte som en knute på hals. De fleste knuter i skjoldbruskkjertelen er godartede. For å kunne bestemme om en knute er ondartet eller godartet, gjøres ultralyd av halsen og det tas en celleprøve (cytologi) av knuten. Ved celleprøve stikker legen en tynn nål inn i knuten og trekker ut celler. Cellene strykes ut på et objektglass, farges og undersøkes i mikroskop. Celleprøve tas også av lymfeknuter dersom disse ser unormale ut.

Noen ganger vil celleprøven være usikker. Da må knuten fjernes kirurgisk for å avklare om det er kreft eller ikke. Dette gjøres som en operasjon hvor den halvdelen av skjoldbruskkjertelen hvor knuten er, fjernes.

  1. Før

    Du vil få beskjed av behandlende lege og sykeleier i forhold til hva som er viktig å huske på før operasjon. Det er særlig viktig at du informerer de som skal behandle deg om hvilke medikamenter du vanligvis bruker. Du vil da få beskjed om hvilke medikamenter du ikke kan ta før operasjonen. Dette gjelder særlig blodfortynnende medisiner.

    Operasjonen foregår i narkose, det er derfor nødvendig å faste i timene før operasjonen. Dette betyr ingen inntak av mat, snus/røyk eller pastiller etter kl 24.00 kvelden før operasjonen. Du kan vanligvis innta klare væsker som vann inntil 2 timer før operasjonen

    Det er viktig med god hygiene før operasjon. Du vil få instruksjon i forhold til dette ved avdelingen hvor du behandles.

  2. Under

    Operasjonen

    Operasjonen foregår i full narkose.

    Det legges et snitt i halsgropen og skjoldbruskkjertelen fjernes. Noen ganger legges det også inn et dren i sårhulen. Tilslutt sys såret igjen og såret bandasjeres.

    Hvis celleprøven viser sikker kreft, vil kirurgen vanligvis fjerne hele skjoldbruskkjertelen under operasjonen (total tyreoidektomi). Dersom celleprøven ikke har gitt et sikkert svar, eller ved små kreftsvulster, vil kirurgen ofte velge å fjerne kun den halvdelen av skjoldbruskkjertelen hvor knuten sitter (hemityreoidektomi).

    Under operasjonen vil kirurgen ofte fjerne lymfeknuter som ligger i nærheten av skjoldbruskkjertelen. Dette gjøres for å få informasjon om sykdommen har spredd seg videre til lymfeknutene og er med på å bestemme om du skal ha behandling med radioaktivt jod etterpå.

    Dersom det er påvist spredning til lymfeknuter på siden av halsen ved undersøkelsen før operasjonen, vil kirurgen fjerne alle lymfeknutene i dette området (lateral halsglandeldisseksjon) for å få kontroll på sykdommen.

    Etter operasjonen

    De første timene etter operasjonen ligger du på postoperativ avdeling til observasjon før overflytning til vanlig sengepost.

    Tilførsel av stoffskiftehormon er nødvendig når hele skjoldbruskkjertelen fjernes. Dette får du i form av tabletter med tyroxin (Levaxin®). Vanligvis begynner du med tyroxin dagen etter operasjonen. Dette er tabletter som må tas hver dag og er livslang behandling.

    Blodprøver på kalsiuminnholdet i blodet tas de første dagene etter operasjonen. Lave kalsiumverdier i blodet de første dagene etter fjernelse av hele skjoldbruskkjertelen er vanlig. Du vil selv kunne kjenne dette som prikninger i fingre, tær og nesetipp og en følelse av uro i kroppen. Lave kalsiumverdier skyldes forstyrrelser i funksjonen av biskjoldbruskkjertlene. Dette er fire små kjertler som ligger helt inntil skjoldbruskkjertelen og som styrer kalsiumreguleringen i kroppen. Det er vanlig med en forbigående svekkelse av disse kjertlene etter operasjon på skjoldbruskkjertelen. Mange trenger tilskudd av kalsium de første dagene etter operasjonen, som oftest i form av brusetabletter. Noen vil også trenge tilskudd av D-vitamin.

    Hjemreise

    Vanligvis kan du reise hjem 2-3 dager etter operasjonen. Du vil instrueres i å ta kalsium brusetabletter dersom du kjenner tegn på lavt kalsium. Det er viktig at du kontakter sykehuset dersom disse plagene ikke bedres etter inntak av kalsium.

    Du bør ta det med ro en til to uker etter operasjonen, ved behov for sykmelding får du det på sykehuset.

  3. Etter

    Mulige komplikasjoner og bivirkninger

    Blødning etter operasjon er mulig, men skjer sjelden. Dersom dette skjer kan det bli nødvendig med reoperasjon.

    Lave kalsiumverdier i blodet de første dagene etter fjernelse av hele skjoldbruskkjertelen er vanlig. Hos de fleste vil verdiene raskt bli normale, men to til tre prosent vil trenge livslang behandling med kalsium og D-vitamin på grunn av varig nedsatt funksjon i biskjoldbruskkjertlene.

    Skade på stemmebåndsnerven er en sjelden (< 1 prosent), men plagsom komplikasjon. Stemmebåndsnerven er en tynn nerve som styrer bevegelsen av stemmebåndene, en nerve på hver side. Nervene går helt inntil skjoldbruskkjertelen på begge sider og kan derfor bli skadet under operasjonen. Skade på stemmebåndsnerven gir lammelse av stemmebåndet på den aktuelle side og dette kan gi heshet, svak stemme og pustebesvær ved anstrengelse. Skaden er som oftest forbigående, men kan i sjeldne tilfeller bli varig.

    Skader på andre nerver kan forekomme dersom det er nødvendig med fjernelse av lymfeknuter på siden av halsen.

    Kontroller og videre oppfølging

    En til to måneder etter operasjonen kommer du til en kontrolltime på poliklinikken. Denne timen vil omfatte

    • Informasjon om vevsundersøkelsen etter operasjonen
    • Sårkontroll
    • Kontroll av stoffskifteprøver og videre dosering av stoffskiftemedisin
    • Avtale om videre kontroller

    Noen pasienter vil trenge behandling med radioaktivt jod etter operasjon. Kirurgen vil i så tilfelle henvise deg til dette.

    Dersom kirurgene før operasjonen var usikre på om knuten var kreft og bare den ene halvdelen av skjoldbruskkjertelen ble fjernet, kan det bli aktuelt med en ny operasjon etter 3 måneder for å fjerne resten av skjoldbruskkjertelen. Dette gjøres hvis man planlegger etterbehandling med radioaktivt jod.

    Livslang behandling med stoffskiftehormon/tyroxin er nødvendig etter fjernelse av skjoldbruskkjertelen. Riktig dose bestemmes ved å måle nivået av stoffskiftehormon i blodet. Etter en operasjon for kreft i skjoldbruskkjertelen, anbefaler man hos noen litt høye verdier av stoffskiftehormoner i blodet. Dette er for å redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen.

    Skjoldbruskkjertelkreft har en meget god prognose etter behandling. Kontroller for sykdommen vil vare livet ut. Hvor kontrollene skal skje og hva kontrollene består i, er avhengig av hvor omfattende sykdommen var og hvilken behandling som er gitt.

Vær oppmerksom

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:
  • Tung pust
  • Blødning i såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Økende hevelse i ett eller begge beina
  • Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • Feber
Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Skjoldbruskkjertelkreft - kirurgisk behandling

Oppmøte

 

Les mer om Skjoldbruskkjertelkreft - fjerning av skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertlene

Skjoldbruskkjertelkreft - fjerning av skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertlene

Ved påvist kreft i skjoldbruskkjertelen er som regel hovedbehandlingen å fjerne hele kjertelen (total tyreoidektomi). Da fjernes også nærliggende lymfeknuter (sentralt lymfeknutetoalett). Ved operasjon grunnet struma (godartet forstørret skjoldbruskkjertel) kan man fjerne hele, eller halve kjertelen. Dette avhenger av størrelse på strumaet og graden av plager dette gir. Ved sykdommer i biskjoldkjertlene, fjernes en eller flere av kjertlene (parathyreoidektomi).

Ved svært små kreftsvulster (lavrisikopasienter) kan det gjøres en halvsidig fjerning avskjoldbruskkjertelen (hemityreoidektomi). Da fjernes kun en av sidelappene, forbindelsen mellom sidelappene (isthmus) og pyramidelappen. Dette gjøres også ved usikre svulster for å avklare diagnosen.

  1. Før

    Målet med operasjonen er helbredelse av eventuell kreftsykdom, å bedre plagsommesymptomer og hormonelle forstyrrelser eller som i et ledd i utredning av kreft.

    Forberedelse før du kommer til sykehuset for operasjon

    Før operasjonen vil du få et innkallingsbrev der det står tidspunkt for konsultasjon medinformasjon av sykepleier og lege, samt tidspunkt om når du skal møte til operasjonen. Det kan være at du skal til informasjonssamtalen en stund i forkant av innleggelsen til operasjon.I innkallingsbrevet er det også beskrevet om du skal innlegges dagen før (ofte aktuelt hvis man bor langt unna), eller samme dag som du skal opereres. Nedenfor er det beskrevet hvilke forberedelser du skal gjøre i forkant av operasjonen.

    Ernæringl I ukene før operasjonen er det viktig å opprettholde et variert og næringsrikt kosthold.Du kan kjøpe næringsdrikke på apoteket som kan berike kostholdet. Vær oppmerksompå at disse drikkene kan øke blodsukkeret ved diabetes. Forhør deg med fastlege omev. andre alternativer.

    Det er viktig at du informerer sykepleier under samtalen før operasjonen om du harnedsatt matlyst, har gått ned i vekt eller har matallergier.

    Du skal faste fra midnatt kvelden før operasjonen. Det vil si at du ikke skal innta mat eller snus/røyk og pastiller etter kl. 24.00. Du kan innta klare væsker som vann inntil 2 timer før operasjonen.

    MedisinerNarkoselegen bestemmer hvilke faste medisiner du skal ta før operasjonen.

    Dersom du er usikker er det viktig at du ikke tar dine medikamenter, du kan få disse påsykehuset. Ta gjerne med deg dine faste medisiner når du skal innlegges på sykehuset, dette er fint hvis vi lurer på noe i forhold til de medisinene du tar eller hvis vi har vanskelig med å skaffe de medisinene du bruker under innleggelsen.

    Fysisk aktivitetDu kan være i normal fysisk aktivitet før operasjonen.

    HygieneDet er viktig at du dusjer operasjonsdagen før du kommer til sykehuset. Nøye kroppsvaski armhuler og nedentil. Det er viktig at håret er tørt før du ankommer sykehuset. Du må også pusse tennene, dette er viktig for at bakterier ikke skal føres til luftveiene under inngrepet.

    BarberingHvis du har hår på området som skal opereres må du barbere deg. Du skal barbere kinn, hake og hals ned til brystvortene og barberingen skal utføres med håravkorter (maskin). Dersom du ikke har dette vil du få hjelp tilhårfjerning ved sykehuset. Det skal ikke benyttes barberhøvel pga risiko for smårifter.

    Forberedelser på sykehuset

    Når du ankommer sykehuset operasjonsdagen vil sykepleier hjelpe deg med deforberedelsene som er nødvendig før operasjonen. Dette innebærer:

    • Du vil få utdelt pasientskjorte, og kan beholde egen underbukse på. Du vil få tildelt enren operasjonsseng.
    • Du vil få på deg kompresjonsstrømper som virker forebyggende for dannelse avblodpropp. Disse beholder du på frem til du reiser, eller når du er godt mobilisert.
    • Når du ligger i seng vil sykepleier legge inn en venekanyle (plastrør i blodåren) og du vil fåvæsketilførsel direkte i blodet. Det er viktig for å opprettholde organfunksjonene underinngrepet.
    • Vanligvis vil du få smertestillende medikamenter for å forebygge smerter etter inngrepet.Dette er det narkoselegen som avgjør på samtalen i forkant av operasjonen. Du får svelgedisse med tilstrekkelig vann. Samtidig vil du få munnskyllevann som du skal "gurgle" for åforebygge at bakterier kommer ned i luftveiene.
    • Når du er ferdig forberedt vil en portør trille deg i seng til operasjonsstuen.

    Under operasjonen vil dine personlige eiendeler bli låst inn på den sengepostavdelingen du skal etter operasjonen og du får derfor de tilbake når du kommer på sengepost.

  2. Under

    Operasjonen

    Under operasjonen ligger du på ryggen, med armene langs siden. Hodet er godt strukket bakover og du vil ha pute under knærne.

    Det gjøres et snitt (2‐4 cm) i halsgropen og skjoldbruskkjertelen skjæres fri på begge sider. Noen ganger legges det et dren inn til operasjonsområdet for å ta opp sårvæske og eventuell blødning etter operasjon.

    Til slutt lukkes operasjonsområdet, og det legges over en bandasje over stingene.

    Operasjonstiden avhenger av hvor stort inngrep som skal gjøres, vanligvis tar det 1‐3 timer, noen ganger lengre.

    Smertelindring

    Før operasjonen får man vanligvis smertestillende for å forebygge smerter etter inngrepet. Operasjonen utføres i narkose.

    Etter operasjonen

    Etter operasjonen er ferdig blir du kjørt til oppvåkningsavdelingen og som regel blir duliggende der et par timer slik at du våkner godt etter narkosen. Deretter blir du kjørt tilsengeposten hvor blir du tatt imot av en sykepleier som passe på deg, og sørge for at du har det så godt som mulig.

    ErnæringAllerede på oppvåkningsavdelingen vil du bli tilbudt drikke så lenge du ikke kjenner degkvalm. Etterhvert vil du kunne spise litt forsiktig, man starter ofte med supper før man går over til fast føde.

    OperasjonssårEtter operasjonen kan du dusje på vanlig måte, men unngå å spyle/dusje direkte på såret.Dusjbandasje kan benyttes de første 2‐3 dagene etter operasjonen, dette får du kjøpt på apoteket. Du kan ikke bade/svømme før 3 uker etter operasjonen.

    Steristrips kan tas av etter ca. 14 dager. Etter at steristripsen fjernes, anbefales det å bruke brun tape, evt. annen tape som kan brukes over operasjonssår. For penest mulig arr, anbefales det at tapen sitter på i opptil 3 måneder. Tape kan kjøpes på apotek.

    Det anbefales å ikke utsette arret for direkte sollys de første 12 månedene etteroperasjon. En kan da beskytte arret med tape eller Sunblock med minimum solfaktor 30

    HjemreiseVed fjerning av halve skjoldbruskkjertelen reiser man som regel hjem 1 dag etteroperasjonen. Ved fjerning av hele kjertelen reiser man som regel hjem 2 dager etteroperasjonen. Ved fjerning av biskjoldkjertlene reiser man hjem 1‐2 dager etteroperasjonen.

    Du vil få samtale med sykepleier før du reiser hjem og det er viktig at du noterer nedspørsmål hvis det er noe du lurer på. Har du behov for sykemelding er det viktig at du sier ifra om dette.

  3. Etter

    Mulige bivirkninger og komplikasjoner

    Alvorlige komplikasjoner etter slike operasjoner er sjeldne. Allikevel er det noenkomplikasjoner/bivirkninger som vi vil at du som pasient skal vite om:

    Skade av stemmebåndsnervenDenne nerven ligger rett over skoldbruskkjertelen og girimpulser til små muskler som regulerer strammingen av stemmebåndet, og ved skade av denne nerven under operasjonen kan man bli svært hes. Vi gjør alt for å unngå denne komplikasjonen som i dag heldigvis er sjelden, ca. 1% opplever dette.

    Lavt kalsiumnivåVed fjerning av skjoldbruskkjertelen eller biskjoldkjertlene kan man få et for lavt nivå avkalsium i blodet. Dette kan skje fordi biskjoldbruskkjertlene blir skadet eller får nedsattblodtilførsel. Disse kjertlene lager et hormon (PTH) som er viktig for reguleringen avkalsium i blodet. Hvis kalsiumnivået blir for lavt kan man få plagsomme bivirkninger bl.a. i form av prikninger rundt munnen, i fingre, tær og nesetipp og en følelse av uro ikroppen. Man må da ta kalsiumtabletter og noen må også spise D‐vitamintabletter for åfå et riktig kalsiumnivå. Som oftest er dette forbigående plager og vi regner med atmindre enn 2‐3% trenger å bruke tablettene for resten av livet pga. permanent nedsattfunksjon i biskjoldbruskkjertlene etter operasjonen.

    Kontroll og videre oppfølging

    Hos de aller fleste vil kreften være helt borte etter at de er ferdig med behandlingen. Det er likevel nødvendig med livslang oppfølging både for å kontrollere at du får riktig dose med tyroideahormon og for å tidlig kunne oppdage om sykdommen kommer tilbake.Oppfølgingen består av undersøkelser av halsen, blodprøver og ultralyd.

Vær oppmerksom

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:
  • Tung pust
  • Blødning i såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Økende hevelse i ett eller begge beina
  • Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • Feber
Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Skjoldbruskkjertelkreft - fjerning av skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertlene

 

Behandling med tyroksin (Levaxin ®)

Etter operasjonen må du ha tilførsel stoffskiftehormonet tyroksin (Levaxin®) resten av livet. Tyroksin erstatter tyreoideahormonene som kroppen ikke lenger lager og som er livsnødvendige slik at du ikke blir hypotyreot. Videre vet vi at TSH fra hypofysen kan stimulere vekst av eventuelle rester av kreften. Derfor må du få så stor dose tyroksin at produksjonen av TSH i hypofysen blir redusert.

Etter behandling for skjoldbruskkjertelkreft vil de fleste få slik suppresjonsbehandling med Levaxin® slik at TSH verdien blir lav eller ikke målbar. Dette vil dog være avhengig av sykdommens klassifisering så at pasienter med lavest risiko for tilbakefall ikke nødvendigvis trenger suppresjonsbehandling.

Behandling med radioaktivt jod (131l)

Alle pasienter trenger ikke behandling med radioaktivt jod. Det gjøres her en individuell vurdering, dette vil si at pasienter med tidlig oppdaget kreft og lav risiko ikke nødvendigvis trenger dette.Av og til vil det være nødvendig med flere behandlinger med radioaktivt jod med 6‐9 måneders mellomrom. Radiojodbehandling er også aktuelt ved tilbakefall av sykdom.

For at radiojodbehandlingen skal være så effektiv som mulig, er det viktig at skjolbruskkjertelcellene forbigående er tilstrekkelig stimulert av et høyt TSH‐nivå. En tilstrekkelig TSH‐stimulering oppnås etter 4‐5 uker uten tyroksin. Her er det vanlig at man bruker kunstig TSH (Thyrogen®) over 2 dager som et alternativ til 5 uker uten tyroksin, hvis det ikke er slik at behandlingen gis pga. tilbakefall av sykdommen.

Når man behandles med radioaktivt jod, må noen pasienter være innlagt på sykehus. Av strålevernsutstyr vil pasienten ligge på isolat 1‐3 dager, og det vil være begrensninger i besøk den første tiden etter behandlingen. Ved lave doser radioaktivt jod kan "hjemmeisolering" være tilstrekkelig.

Utføres hos Oslo universitetssykehus
Les mer om Skjoldbruskkjertelkreft - radioaktiv behandling
Utføres hos Oslo universitetssykehus

Skjoldbruskkjertelkreft - radioaktiv behandling

Skjoldbruskkjertelen ligger på forsiden av halsen og er det eneste organet som aktivt tar opp jod. Radioaktivt jod er en tilleggsbehandling som gis etter at kjertelen er fjernet ved kirurgi. Hensikten med behandlingen er først og fremst å fjerne restvev som kan være igjen etter operasjonen. Dette gjøres for å redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen. Av og til er det nødvendig med mer enn en behandlingsrunde. Behandlingen er ikke forbundet med alvorlige bivirkninger eller vesentlig ubehag.

Jodholdige kontrastmidler vil hemme opptaket av radioaktivt jod i et par måneder etter at røntgenundersøkelsen er tatt. Hjertemedisinen Cordarone vil også kunne hemme jodopptaket i flere måneder etter at du sluttet med tabletten. Du må derfor gi beskjed til behandlende lege dersom du har vært til slike røntgenundersøkelser eller bruker/har brukt Cordarone.

Du skal ikke være gravid når du får radioaktivt jod. Radioaktivt jod går også over i brystmelk. For å redusere opptaket i brystvevet må du som ammer slutte med dette 8 uker før du får behandlingsdosen.

  1. Før

    Du vil få skriftlig informasjon om behandlingen og hvilke forholdsregler du skal ta før og etter at du har fått radioaktivt jod.

    For en mest mulig vellykket behandling, er det viktig at du spiser jodfattig kost i 2 uker før behandlingen. I store trekk betyr dette at du må unngå saltet mat, fisk og sjømat samt at maten skal inneholde lite melk og ost.

    To dager før du får radiojoddosen skal du:

    • Ta blodprøver
    • Snakke med lege
    • Få en sprøyte

    Dagen før radiojoddosen skal du:

    • Få en sprøyte

    Dagen du får radiojoddosen skal du:

    • Faste 4 timer før du får dosen (det vil si ikke spise, drikke eller tygge tyggegummi/pastill)
    • Ta blodprøver

  2. Under

    Behandlingen består av å svelge en kapsel sammen med litt vann.

    Radioaktivt jod kan hefte seg på enkelte typer protesemateriale. Gebiss må derfor fjernes fra munnen mens radiojoddosen tas.

    For å hindre at andre skal bli utsatt for radioaktivitet må du oppholde deg på et isolat på sykehuset i inntil 3 dager. Radioaktivitet skilles ut via kroppsvæsker. Du må derfor være nøye med personlig hygiene og skylle ned to ganger når du har vært på do.

    Du må faste to timer etter at du har fått radioaktivt jod.

  3. Etter

    To dager etter at du har fått behandlingsdosen kan du begynne å spise normal kost.

    3-7 dager etter behandlingen skal du ta en bildeundersøkelse.

    Bivirkninger forekommer sjeldent, og oppstår oftest når det er gitt høye doser eller flere behandlinger. De vanligste bivirkningene er lett kvalme, lett ømhet på halsen i operasjonsområdet og ømme spyttkjertler.

    Før du forlater sykehuset vil du få time til neste kontroll. 1-2 uker før du skal til kontroll skal du ta en blodprøve (du vil få en ferdig utfylt blodprøverekvisisjon).

    For å unngå unødvendig strålebelastning av mennesker rundt deg, er avstand og tid viktige faktorer. Hold avstand så godt som praktisk mulig den første uken, og unngå nærkontakt (mindre enn 1 meter), spesielt over tid. Du bør vente 6 måneder før du forsøker å få barn.

Gå til Skjoldbruskkjertelkreft - radioaktiv behandling Oslo universitetssykehus

Oppmøte
Utredning for og kirurgisk behandling av skjoldbruskkjertelkreft finner sted på Aker sykehus. Radioaktiv behandling skjer på Radiumhospitalet.

Medullær skjoldbruskkjertelkreft

Behandlingen av medullær skjolbruskkjertelkreft er operasjon. Vanligvis blir hele skjoldbruskkjertelen og lymfeknutene på halsen fjernet. Etter operasjonen må man bruke tyroksin (Levaxin®) resten av livet. I enkelte tilfeller kan det være sktuelt å gi behandling med radionukleoider.

Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft

Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er sjelden. Behandlingen er ofte sammensatt og blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. Det kan være aktuelt med både cellegift, strålebehandling og operasjon.

Les mer om
Les mer om

 

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om

 

 

Oppfølging

Etter behandling for skjoldbruskkjertelkreft skal pasienten følges livet ut med årlige kontroller. Hva kontrollene skal omfatte avhenger både av hvor utbredt sykdommen var, hva slags behandling som er gitt og hvor lang tid det er gått.

Behandlingsresultateene ved kreft i skjoldbruskkjertelen er generelt svært gode. Dette gjelder særlig for papillær og follikulær skjoldbruskkjertelkreft. Hos noen kan imidlertidig kreften komme tilbake eller spre seg til andre deler av kroppen, selv mange år etter behandlingen.

Regelmessige kontroller og livslang behandling

Det er derfor viktig med regelmessige kontroller, ikke bare de første 5‐10 årene, men resten av livet. Dessuten må jo også tyroksindoseringen kontrolleres. Følgende undersøkelser er aktuelle:

  • Klinisk undersøkelse der legen undersøker halsen
  • Blodprøver for å se om du får riktig dose tyroksin. Det er viktig at du ikke tar tyroksintabletter like før du tar blodprøven. Vent med dagens dose til blodprøven er tatt
  • For å oppdage tilbakefall eller spredning, er måling av tyroglobulin i blodet nyttig. Tyroglobulin er et protein som bare produseres i skjoldbruskkjertelceller, både i normale celler og i kreftceller. Hvis tyroglobulin påvises i en blodprøve, betyr det at det er skjolbruskkjertelvev eller kreftceller et eller annet sted i kroppen l
  • Ved stigende tyroglobulin kan det være aktuelt med CT eller PET/CT l
  • Ultralyd av halsen gjøres med 1‐5 års mellomrom
  • Helkroppsscinigrafi. Ved scintigrafi gis radioaktivt jod i form av en kapsel, væske eller injeksjon. Fordi skjoldbruskkjertelen har en spesiell evne til å ta opp jod, vil radioaktiviteten samle seg i skjolbruskkjertelvev. Denne radioaktiviteten kan påvises ved et spesialkamera som kan avbilde hele kroppen (scintigrafi). Blodprøve for å måle tyroglobulin i blodet blir alltid tatt samtidig.

Å leve med sykdommen

Etter at skjoldbruskkjertelen med kreften er fjernet og tyroksinbehandling startet normaliseres livet igjen, selv om man følelsesmessig kan trenge hjelp til å takle diagnosen.

En del pasienter vil ha problemer med vektøkning. Det er derfor viktig å være nøye med kostholdet og å være i fysisk aktivitet.

Som regel har kreft i skjoldbruskkjertelen et langt snillere forløp enn de aller fleste andre kreftformer og de aller fleste blir helbredet. Det er imidlertidig viktig at du følger anbefalte kontroller etterpå, slik at eventuelle tilbakefall kan oppdages og behandles. Du vil snart venne deg til å ta den daglige tyroksindosen og ikke merke store forskjellen fra før du ble operert. Noen kan imilertidig ha plager som enten skyldes behandlingen eller at tyroksindoseringen ikke er riktig (som oftest resulterer dette i hjertebank og indre uro). Ta da kontakt med legen som har ansvar for behandlingen, slik at du kan få hjelp til å evt. endre dosen.

Rehabilitering og mestring

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring helt fra begynnelsen av behandlingen. Målet er å fungere og ha så god livskvalitet som mulig under og etter kreftsykdom.

Det finnes en rekke tilbud som kan hjelpe deg med å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser får du beskjed om det.

  2. Under

    Listen nedenfor er en oversikt over hvilke rehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

    Ergoterapi

    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten hjelper med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidler kontakt med det lokale hjelpeapparatet.

    Ernæring

    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten blir redusert. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.

    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere kostholdet med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Noen pasienter blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen de får vanlighvis medfører utfordringer med mat.

    Fysioterapi, opptrening og behandling

    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å mestre fysiske funksjoner samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i intensivavdelingen eller på sengeposten, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.

    Lærings- og mestringskurs

    Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.

    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.

    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler

    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen kan utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

    Psykiatrisk behandling

    Angst og depresjon kan bli bedre ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medisiner. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

    Støttesamtaler

    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg veilede deg om økonomi og rettigheter.

    Dersom du tror du kan ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller har behov for støttesamtaler, snakk med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

    Pusterommene

    Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har spesialkompetanse innen fysisk aktivitet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider.

    Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer detaljert informasjon tilbudet.

    Les mer om pusterommenes tilbud

    Sexologisk rådgiving

    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette skyldes blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.

    Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.

    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, snakk med legen din som kan henvise deg.

    Trening

    Er du, eller har du vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening som er spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter.

    Vardesenter

    Vardesentrene er åpne for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, og tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv under eller etter kreftsykdom eller behandling.

    Mer informasjon om Vardesentrene

    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)

    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.

    Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi støttesamtaler.

    Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.

    Kurstilbud Lærings- og mestringssenteret ved Sykehuset Telemark

    Vi tilbyr lærings- og mestringskurs for følgende kreftformer:- Brystkreft- Gynekologisk kreft- Lungekreft- Prostatakreft

    Se kursoversikt for LMS

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

 

Skjoldbruskkjertelkreft og graviditet

Kreft i skjoldbruskkjertelen rammer også unge kvinner og menn. Spørsmål om graviditet og det å bli foreldre er derfor aktuelt for ganske mange. Siden prognosen for kreft i skjoldbruskkjertelen er så god, er sykdommen ikke til hinder for å bli forelder etter at behandlingen er avsluttet.

Ved nyoppdaget skjolbruskkjertelkreft anbefaler vi kvinnene med å vente med å bli gravide til all behandling er avsluttet, både operasjon og eventuelle behandlinger etterpå.

Radioaktivt jod MÅ IKKE gis til en gravid, for da vil skjoldbruskkjertelen hos barnet bli ødelagt, og det er også risiko for generell fosterskade. Etter radiojodbehandling anbefaler vi at det skal gå minst 4 måneder før kvinnen blir gravid og at hun er velregulert på tyroksin, noe som ofte tar 6 måneder.

En kvinne som er ferdigbehandlet og som bruker tyroksin, må si ifra til legen sin så snart hun er blitt gravid. Som oftest er det nødvendig å øke tyroksindosen under svangerskapet. For mye eller for lite tyroksin kan være uheldig både for mor og for barn. Det er derfor viktig å bli fulgt opp av en spesialist gjennom hele svangerskapet. Etter fødsel er det også viktig å justere tyroksindosen. Selv om du bruker tyroksin, kan barnet ammes. Verken helkroppsscintigrafi, måling av tyreoideaglobulin i hypotyreot fase etter seponering av tyroksin eller med stimulering av Thyrogen® skal gjøres hos gravide eller ammende. Graviditet må utelukkes før disse undersøkelsene gjøres.

Menn som har fått behandling med radioaktivt jod, må ikke befrukte en kvinne før det har gått minst 4 måneder siden siste behandling med radioaktivt jod. Tyroksinbehandlingen påvirker ikke sædcellene.

 

 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

- Parkering i Skien og Porsgrunn

​Sykehuset Telemark oppfordrer alle besøkende om å lese skiltingen ved parkeringen nøye.

Det er Aimo Park som driver parkeringsordningen i Skien, i Porsgrunn er det Park nordic. 

​Priser i Skien​ og Porsgrunn

kr 9 per påbegynt halvtime.

kr 85 per døgn, maksimalt 340 kroner for parkering inntil 14 dager.​​

Du må betale parkeringsavgift på hverdager, mandag til fredag, hele døgnet. Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00. Det er også gratis parkering på helligdager og offentlige høytidsdager.​

​Betalingsordning i Skien 

Kjøretøyets registreringsnummer blir registrert av et kamera ved all inn- og utkjøring til sykehusområdet i Skien. Det innebærer at du ikke trenger å registrere kjøretøyets registreringsnummer når du parkerer. 
​Det er gebyr for alle kjøretøy med registreringsskilt. Det betyr at det også er gebyr for parkering av motorsykler og mopeder.​

14-dagers parkeringsprodukt

​Du kan enten henvende deg i hovedresepsjonen og betale der.  Eller du kan benytte EasyPark-appen. Etter å ha startet en parkering kan du da velge takstprodukt 486810 i appen.​



Skilt som viser de ulike betalingsordningene

Betal til betalingsautomat ved avreise
Ved bruk av parkeringsautomaten må du registrere kjøretøyets​ registreringsnummer når du skal dra fra sykehuset.​ 

Betaling på nett ​

Betal via nettsiden, Online betaling, innen 48 timer.


Faktura
Hvis du ikke betaler til automat eller på nett innen 48 timer, vil du få faktura i posten for den tiden du har parkert, samt et fakturagebyr på 49 kroner.

Automatisk betaling  
Registrer deg og ditt kjøretøy for automatisk trekk​ for raskere og enklere parkering. Påløpt avgift trekkes automatisk på registrert betalingskort ved utkjøring.

Betaling via app
Benytt app fra Aimo Park eller EasyPark. Husk å aktivere kameraparkering i "appen".

Mer om Aimo Park
Se Aimo parks​ nettside​​ om parkeringsordningen ved Sykehuset Telemark i Skien.

​Ved denne løsningen vil ingen få parkeringsbøter på grunn av manglende betaling. 

​Betalingsordning i Porsgrunn 

​Du må registrere bilens registreringsnummer i betalingsautomaten når du parkerer. 

Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen. 

Når du blir bedt om det må du registrere bilens registreringsnummer i betalingsautomaten. ​

Det er også mulig å benytte en parkeringsapp på mobil. ​​​

​El-bil

Det er ladeplasser for el-bil på parkeringsplassen ved Tannklinikken i Skien. Ladestasjonene er eid og drevet av det eksterne firmaet Fortum.

​​MC og moped

MC og moped må benytte samme parkeringstilbud som for bil.

​Blodgivere

Det er gratis parkering for blodgivere på reserverte plasser. Du må registrere bilnummeret når du kommer til blodbanken for å få gratis parkering. 

​Forflytningshemmede

Forflytningshemmede parkerer gratis, med parkeringskort fra kommunen. Da er det ikke nødvendig å registrere kjøretøyets​ registreringsnummer.​

Fra og ​med 1. juli 2021 er det kameraregistrering av kjøretøyets  registreringsnummer i Skien. Eventuelle parkeringstillatelser for forflytningshemmede (HC-bevis) blir ikke registrert av kamera. Pasienter og besøkende må derfor vise fram HC-kort i hovedekspedisjonen, eller ved annet oppmø​​tested, for å få fritak for avgift.​

​Andre unntak fra avgift i Skien

Drosjer 

​Drosjene skal ikke betale avgift dersom levering og henting av passasjerer skjer i løpet av tjue minutter. Drosjene må betale avgift hvis de er innenfor kamerasonen i mer enn tjue minutter (karenstid).​

​​​Vareleveranse til hovedlager 

Dette skjer utenfor kamerasonen, og de slipper derfor avgift.

​Avfallshenting og gassleveranse

Disse slipper avgift hvis de kjører inn og ut av kamerasonen i løpet av tjue minutter.​

- Parkeringsområdet ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette. 

Egenandeler og frikort

​Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. ​

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

Ved manglende oppmøte hvor du ikke har gitt beskjed i god tid i forveien blir du fakturert for et gebyr. 

Les mer om ege​nandeler, frikort og ev. gebyrer ved manglende oppmøte​



Ekstraordinære smitteverntiltak

Smittesituasjonen i samfunnet påvirker sykehusets drift og råd og retningslinjer til befolkningen.  

Retningslinjer og tiltak kan endres raskt i tråd med smittesituasjonen. 

Vi har derfor samlet de til enhver tid gjeldende råd, retningslinjer og tiltak på en egen side. 

​Se oversikt over tiltakene

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Hotelloversikt - Skien, Porsgrunn og Notodden

For tilreisende pasienter som trenger overnatting presenterer vi her en oversikt over hotell i Skien, Porsgrunn og på Notodden.

Ta kontakt med hotellet for informasjon om pris og bestilling.

 

Sykehuset Telemark har ikke pasienthotell. 

Kantine og kiosk i Porsgrunn

​I Porsgrunn er det kantina med kiosk i underetasjen i hovedbygget.

Åpningstider mandag-fredag, alle hverdager kl. 10.00 - 13.30
Lørdag, søndag og helligdager/røde dager: Stengt​

Det er mulig å betale med Vipps.

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal må du sende et skjema for å be om utskrift.

Elektronisk forespørsel

Dette kan du gjøre elektronisk ved å logge inn på helsenorge.no - se https://helsenorge.no/pasientjournal/se-pasientjournalen-din-fra-helse-sor-ost

Send forespørsel som ordinær papirpost 

, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter#innsyn-i-din-pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Buss eller tog til sykehuset i Porsgrunn

Nettbuss har avganger fra bussstasjon i Porsgrunn sentrum, Kammerherreløkka, ved siden av jernbanestasjonen.

Nettbuss ved lokal rute M3 stopper i Aallsgate, ved sykehusets hovedekspedisjon i Porsgrunn.

Farte, Nor-Way Bussekspress og Vy har flere avganger som stopper ved sykehuset. For mer informasjon om rutegående tilbud, bruk reiseplanleggeren til:
 Vy



Pasientreiser og Helseekspressen

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Se informasjon på www.helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser om rettigheter og hvordan søke om dekning av reiseutgifter, eventuelt få rekvirert transport dersom du har krav på dette. 

Helseekspressen er Pasientreisers transporttilbud på strekningen fra Telemark gjennom Vestfold til Oslo, for de pasientene som har helsemessig behov for tilrettelagt transport, og som har rekvisisjon for reisen. 

Se rutetider på helsenorge.no 

Les mer om pasientreiser og Helseekspressen på om pasientreisetilbudet

 

Reise med rekvisisjon til og fra sykehuset

​For pasienter gjelder spesielle regler for transport.

Ta kontakt med Kjørekontoret for pasientreiser på telefon 05515, for informasjon om reiser med rekvisisjon.

Helseekspressen

Se rutetider for Helseekspressen på helsenorge.no/pasientreiser

Fant du det du lette etter?