Skjoldbruskkjertelkreft

Behandlingsprogram, Endo-/mammapoliklinikk

Skjoldbruskkjertelen (glandula thyreoidea) ligger på forsiden av halsen like nedenfor strupehodet og har form som en sommerfugl, med en midtlapp og to sidelapper. Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute på halsen i en av kjertelens lapper. De fleste knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft‐ de er godartede.

Les mer om Skjoldbrukskjertelkreft
Informasjon fra helsenorge.no

Skjoldbrukskjertelkreft

Kreft i skjoldbruskkjertelen har som regel et langt snillere forløp enn andre typer kreft, og de aller fleste blir helt friske.

​​​

Symptomer på kreft i skjoldbruskkjertelen

Symptomer på skjoldbruskkjertelkreft kan være:

  • kul i skjoldbruskkjertelen eller i nærliggende lymfekjertler på halsen
  • hoste og heshet
  • vanskeligheter med å svelge
  • vanskeligheter med å puste
  • smerter i halsen
  • stemmeforandring

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Les mer om Skjoldbruskkjertelkreft (helsenorge.no)

Innledning

Hva gjør skjoldbruskkjertelen?

Skjoldbruskkjertelens viktigste funksjon er å produsere tyreoideahormonene tyroxin og trijodtyronin, også kalt T4 og T3. Jod er en viktig bestanddel av disse hormonene som virker inn på de aller fleste cellene i kroppen og er med i reguleringen av en lang rekke funksjoner. Hvis du f.eks. har for lite tyreoideahormon i blodet, går de fleste funksjonene tregere. Vi snakker om at stoffskiftet er for lavt (hypotyreose). Hvis du derimot har for mye tyreoideahormon i blodet, vil kroppen gå på høygir,‐ du har for høyt stoffskifte (hypertyreose). Normalt er mengden hormoner som skilles ut fra skjoldbruskkjertelen nøye regulert av det tyreoideastimulerende hormon (TSH) som lages i hypofysen. Har man lavt nivå av tyreoideahormoner i blodet skilles det ut mye TSH mens høyt nivå fører til at utskillelsen av TSH blir undertrykket (supprimert). Normalt får man som følge av denne mekanismen en jevn konsentrasjon av hormoner i blodet.

Hva er skjoldbruskkjertelkreft?

Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute på halsen i en av kjertelens lapper. De fleste knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft,‐ de er godartede. Om knuten er godartet eller ondartet avgjøres som oftest av en celleprøve.

Skjoldbruskkjertelkreft kan deles inn i ulike typer. De vanligste formene for skjoldbruskkjertelkreft er de såkalte høyt differensierte, det vil si at vevet er svært likt normalt skjoldbruskkjertelvev. Høyt differensiert skjoldbruskkjertelkreft utgår fra follikelcellene (som utgjør mesteparten av kjertelen) og kan deles inn i:

  • Papillær skjoldbruskkjertelkreft (ca. 70% av tilfellene)
  • Follikulær skjoldbruskkjertelkreft (ca. 15 % av tilfellene)
  • Andre typer skjoldbruskkjertelkreft:
    • Medullær skjoldbruskkjertelkreft utgår fra de såkalte C‐cellene som produserer kalsitonin (ca. 5‐10% av tilfellene)
    • Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er en hurtigvoksende og hissig krefttype som heldigvis er sjelden (ca. 1‐3 % av tilfellene).

Hvilke symptomer har skjoldbruskkjertelkreft?

Ett eller flere av disse symptomene kan opptre:

  • Kul på halsen
  • Ubehag/smerter i halsen
  • Vanskeligheter med å svelge
  • Vanskeligheter med å puste
  • Stemmeforandringer/heshet

Hva er årsaken til skjoldbruskkjertelkreft?

Vanligvis kan man ikke peke på noen sikker årsak. Vi vet imidlertidig at personer som tidligere har fått strålebehandling mot halsen eller har vært utsatt for radioaktiv stråling, har større risiko for å få skjoldbruskkjertelkreft. Forekomsten av kreft i skjoldbruskkjertelen økte for eksempel drastisk hos barn og unge i Hvitrussland etter kjernekraftulykken i Tsjenobyl i 1986. Det er ikke påvist noen økning i forekomsten i Norge som følge av denne ulykken.

Vanlige røntgenundersøkelser av hals og munn (for eksempel hos tannlegen) gir ikke økt risiko. Bruk av radioaktive stoffer til undersøkelser og behandling av sykdom i skjoldbruskkjertelen gir heller ikke økt risiko.
Noen kreftformer er arvelig. Dette gjelder bl.a. en undergruppe av medullær skjoldbruskkjertelkreft som skyldes en mutasjon i et spesielt gen (ret onkogenet).



Henvisning og vurdering

Det er fastlegen din som henviser deg til utredning ved sykehuset. Før du eventuelt blir henvist til pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft må det foreligge begrunnet mistanke om denne kreftformen.

Pasientinformasjon fra Helsedirektoratet om pakkeforløp for bukspyttkjertekreft


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Informasjon fra Helsedirektoratet om pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft

Henvisning sendes elektonisk eller per post til:
Endo-/mammapoliklinikk
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Sjekklisten nedenfor er en generell huskeliste ved utfylling av henvisninger til sykehuset:
  • Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, evt navn på foresatte.
  • Legens navn, adresse og telefonnummer.
  • Anamnese og kliniske funn. Klar bestilling: hva ønskes utredet/behandlet og hvorfor.
  • Svar på relevante supplerende og tidligere undersøkelser: blodprøver, radiologiske og histologiske undersøkelser, operasjonsbeskrivelse, epikriser mv.
  • Trenger pasienten tolk?
  • Har pasienten vært i utlandet og hatt kontakt med sykehus/lege? MRSA prøve må tas før pasienten kommer til oss.
  • Pass på at oversikt over legemidler i bruk er oppdatert. Den kommer automatisk med ved bruk av henvisningsmalen i EPJ.
  • Pasienten skal ha med seg siste oppdaterte liste over legemidler i bruk ved frammøte på sykehuset.
  • Bruk adresser som er oppgitt i sentralt adresseregister. Ikke send henvisninger direkte til navngitte leger.
  • Ved henvisning til undersøkelser som man antar vil kreve narkose (eks.: MR barn, Gastro-koloskopier osv), er det særdeles viktig å gi fullstendige kliniske opplysninger, oppdatert medikamentliste, informasjon om allergier/CAVE og pasientens aktuelle høyde, vekt, blodtrykk og hjertefrekvens.
Se også "Den gode henvisning" - nasjonal veileder fra Helsedirektoratet



1. Utredning


Mange oppdager en kul på halsen og oppsøker lege. Hos andre blir kulen oppdaget av helsepersonell som ledd i en rutineundersøkelse eller ved en tilfeldighet. De fleste svulstene eller knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft, men godartede forandringer. Det er svært vanlig å ha større eller mindre knuter i skjoldbruskkjertelen.

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft vil du undersøkes av lege. Det tas ultralyd av skjoldbruskkjertelen hvor det
også ofte tas en liten vevsprøve av eventuelle knuter i skjoldbruskkjertelen.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose tas. Har du ikke kreft, avsluttes pakkeforløpet.

I tillegg til klinisk undersøkelse (der legen kjenner på halsen) vil det alltid være behov for noen tilleggsundersøkelser. I utredningen hører det med:

Les mer om Blodprøve
Les mer om Ultralydundersøkelse

 

Som oftest tas det også en celleprøve (ultralydveiledet finnålscytologi), der legen ved hjelp av en tynn nål som stikkes inn i kulen trekker ut celler fra knuten. Av og til må det brukes en tykkere nål slik at små sylindere med vev fra svulsten kan undersøkes i mikroskop (histologisk nålebiopsi).

Hos enkelte kan det være aktuelt å utføre en scintigrafiundersøkelse og i blant CT eller MR av halsen.

Les mer om Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen

Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen

Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen (også kalt tyreoideascintigrafiundersøkelse eller Tyreoideascintigrafi) er en underskelse der en spormengde radioaktivt stoff tilføres kroppen. Et gammakamera måler strålingen fra skjoldbruskkjertelen og lager et bilde av kjertelen.

Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen utføres vanligvis for å avklare årsaken til at kjertelen lager for mye tyroksin.

  1. Før

    • Du behøver ikke være fastende
    • Kvinner må ikke være gravid eller amme.
    • Du bør ikke ha brukt tyroksin tabletter siste 4 uker før undersøkelsen.
    • Du bør ikke ha vært til røntgenundesøkelse med jodholdig kontrastmiddel de siste 2 mnd, (for eksempel CT undesøkelse med kontrast)

  2. Under

    Du får en liten dose med radioaktivt Technesium i en blodåre i armen. Deretter sitter du 20 minutter og venter før du ligger under et kamera. Lege vil være tilstede og kjenne på halsen din og vurdere undersøkelsen.

    Stikket i armen gjør ikke vondere enn en blodprøve. Vi stikker ikke i skjoldbruskkjertelen.

    Du legger deg så under et gamma kamera som viser opptak av det radioaktive stoffet i skjoldbruskkjertelen. Dette tar 5 – 10 minutter.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen bør du drikke litt ekstra vann fordi det radioaktive stoffet skilles ut gjennom nyrene. Det radioaktive stoffet vil være ute av kroppen i løpet av 48 timer.

    Etter undersøkelsen får du time på sykehuset der du vil få resultatet av undersøkelsen. Tiden for det vil variere.

Vær oppmerksom

  • Amming må avbrytes i 36 timer etter at du har tatt det radioaktive stoffet. Pump ut melken og kast den. 
  • Allergiske bivirkninger etter undersøkelsen er ekstremt sjelden. Det er ellers ingen bivirkninger av undersøkelsen.

Gå til Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen

Avdeling
Nukleærmedisin Skien
Sted
Hovedinngang, Skien
Oppmøte

Vi holder til i 3.etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien, inngang hovedekspedisjonen.

Henvend deg i ekspedisjonen dersom du trenger hjelp til å finne fram.

Les mer om CT

CT

CT-undersøkelse av halsen

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

    • Pacemaker
    • Innoperert høreapparat
    • Klips på blodkar i hodet
    • Metallsplint i øyet
    • Er gravid
    • Annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

    Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

    Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

    Alle pasienter som skal ha kontrast må ta blodprøve av nyrefunksjonen først.

  2. Under

     Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

    Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

     

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

Gå til MR-undersøkelse

Avdeling
Radiologi Skien
Sted
Hovedinngang, Skien
Oppmøte

Seksjon radiologi Skien holder til i 1. etg. i hovedbygingen på sykehusområdet i Skien, inngang hovedekspedisjonen.

Vi har egen ekspedisjon og venteplass for pasienter. Gå til høyre når du kommer inn inngangen, forbi resepsjonen på høyre side og heisene på venstre. På venstre side, etter å ha passert heisene, er ekspedisjonen for radiologi med venteplasser.

 

2. Behandling

Pasienter fra Telemark blir henvist til Oslo universitetssykehus ved behov for radioaktiv behandling, og ved strålebehandling blir  du henvist til Oslo universitetssykehus eller Sørlandet sykehus.

Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte. S

kjoldbruskkjertelkreft behandles som oftest med operasjon.

Det er 3 viktige behandlingsprinsipper ved differensiert skjoldbruskkjertelkreft: Kirurgi, radioaktivt jod og tablettbehandling med thyroksin‐natrium (Levaxin ®). Behandlingen av medullær skjoldbruskkjertelkreft er operasjon, mens behandling av anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er mer sammensatt og blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Differensiert kreft i skjoldbruskkjertelen

Kirurgi

Hvis celleprøven viser at det er kreft, er behandlingen operasjon. Hele skjoldbruskkjertelen blir som regel fjernet, såkalt tyreoidektomi, og lymfeknuter på halsen blir også fjernet. Hvis celleprøven ikke kan gi svar på om det er kreft eller ikke, vil den ene halvdelen av skjoldbruskkjertelen hvor svulsten er, bli sendt til mikroskopisk undersøkelse. Hvis det er kreft, vil man vurdere om det er nødvendig å fjerne resten av skjoldbruskkjertelen.

Alvorlige komplikasjoner etter skjolbruskkjerteloperasjoner er heldigvis sjeldne. Det vi frykter mest er skade av stemmebåndsnerven (nervus laryngeus recurrens) som er en tynn nerve som går kloss i skjoldbruskkjertelkapselen og kan derfor bli skadet ved operasjonen. Denne nerven gir impulser til små muskler som regulerer strammingen av stemmebåndet og ved skade kan pasienten bli svært hes. Vi gjør alt for å unngå denne komplikasjonen som i dag heldigvis er sjelden.

En annen komplikasjon som kan oppstå hvis man får fjernet hele kjertelen, er at man får for lavt kalsium i blodet etter operasjonen fordi biskjoldbruskkjertlene blir skadet eller får nedsatt blodtilførsel. Disse kjertlene lager et hormon (PTH) som er viktig for reguleringen av kalsiumnivået i blodet. Hvis kalsiumnivået blir lavt kan man få plagsomme bivirkninger bl.a. i form av prikninger rundt munnen, i fingre, tær og nesetipp og en følelse av uro i kroppen. Man må ta kalsiumtabletter og noen må også spise D‐vitamintabletter for å få et riktig kalsiumnivå. Som oftest er dette forbigående plager og vi regner med at mindre enn 2‐3% trenger å bruke tablettene for resten av livet pga. permanent nedsatt funksjon i biskjoldbruskkjertlene etter operasjonen. Som etter alle operasjoner kan det også oppstå blødning eller infeksjon i operasjonssåret men dette er også svært sjeldent.

Les mer om Skjoldbruskkjertelkreft - kirurgisk behandling

Skjoldbruskkjertelkreft - kirurgisk behandling

Kreft i skjoldbruskkjertelen oppdages vanligvis som en knute på hals, enten av fastlege eller av pasienten selv. Knuten kan også være tilfeldig oppdaget ved røntgenundersøkelser for andre sykdommer. Kreft i skjoldbruskkjertelen er vanligvis en kreftsykdom med meget god prognose.  Operasjon med fjernelse av hele eller deler av skjoldbruskkjertelen er nødvendig for å kurere sykdommen. 

Skjoldbruskkjertelen ligger på forsiden av halsen foran luftrøret og har form som en sommerfugl med en midtlapp og to sidelapper. Kjertelens viktigste funksjon er å produsere stoffskiftehormoner. Stoffskiftehormonene gjør at alle kroppens funksjoner foregår som normalt.

Kreft i skjoldbruskkjertelen oppdages ofte som en knute på hals. De fleste knuter i skjoldbruskkjertelen er godartede. For å kunne bestemme om en knute er ondartet eller godartet, gjøres ultralyd av halsen og det tas en celleprøve (cytologi) av knuten. Ved celleprøve stikker legen en tynn nål inn i knuten og trekker ut celler. Cellene strykes ut på et objektglass, farges og undersøkes i mikroskop. Celleprøve tas også av lymfeknuter dersom disse ser unormale ut.

Noen ganger vil celleprøven være usikker. Da må knuten fjernes kirurgisk for å avklare om det er kreft eller ikke. Dette gjøres som en operasjon hvor den halvdelen av skjoldbruskkjertelen hvor knuten er, fjernes.

  1. Før

    Du vil få beskjed av behandlende lege og sykeleier i forhold til hva som er viktig å huske på før operasjon. Det er særlig viktig at du informerer de som skal behandle deg om hvilke medikamenter du vanligvis bruker. Du vil da få beskjed om hvilke medikamenter du ikke kan ta før operasjonen. Dette gjelder særlig blodfortynnende medisiner.

    Operasjonen foregår i narkose, det er derfor nødvendig å faste i timene før operasjonen. Dette betyr ingen inntak av mat, snus/røyk eller pastiller etter kl 24.00 kvelden før operasjonen.  Du kan vanligvis innta klare væsker som vann inntil 2 timer før operasjonen

    Det er viktig med god hygiene før operasjon. Du vil få instruksjon i forhold til dette ved avdelingen hvor du behandles.

  2. Under

    Operasjonen

    Operasjonen foregår i full narkose.

    Det legges et snitt i halsgropen og skjoldbruskkjertelen fjernes. Noen ganger legges det også inn et dren i sårhulen. Tilslutt sys såret igjen og såret bandasjeres.

    Hvis celleprøven viser sikker kreft, vil kirurgen vanligvis fjerne hele skjoldbruskkjertelen under operasjonen (total tyreoidektomi). Dersom celleprøven ikke har gitt et sikkert svar, eller ved små kreftsvulster, vil kirurgen ofte velge å fjerne kun den halvdelen av skjoldbruskkjertelen hvor knuten sitter (hemityreoidektomi).

    Under operasjonen vil kirurgen ofte fjerne lymfeknuter som ligger i nærheten av skjoldbruskkjertelen. Dette gjøres for å få informasjon om sykdommen har spredd seg videre til lymfeknutene og er med på å bestemme om du skal ha behandling med radioaktivt jod etterpå.

    Dersom det er påvist spredning til lymfeknuter på siden av halsen ved undersøkelsen før operasjonen, vil kirurgen fjerne alle lymfeknutene i dette området (lateral halsglandeldisseksjon) for å få kontroll på sykdommen.

    Etter operasjonen

    De første timene etter operasjonen ligger du på postoperativ avdeling til observasjon før overflytning til vanlig sengepost.

    Tilførsel av stoffskiftehormon er nødvendig når hele skjoldbruskkjertelen fjernes. Dette får du i form av tabletter med tyroxin (Levaxin®). Vanligvis begynner du med tyroxin dagen etter operasjonen. Dette er tabletter som må tas hver dag og er livslang behandling.

    Blodprøver på kalsiuminnholdet i blodet tas de første dagene etter operasjonen. Lave kalsiumverdier i blodet de første dagene etter fjernelse av hele skjoldbruskkjertelen er vanlig. Du vil selv kunne kjenne dette som prikninger i fingre, tær og nesetipp og en følelse av uro i kroppen. Lave kalsiumverdier skyldes forstyrrelser i funksjonen av biskjoldbruskkjertlene. Dette er fire små kjertler som ligger helt inntil skjoldbruskkjertelen og som styrer kalsiumreguleringen i kroppen. Det er vanlig med en forbigående svekkelse av disse kjertlene etter operasjon på skjoldbruskkjertelen. Mange trenger tilskudd av kalsium de første dagene etter operasjonen, som oftest i form av brusetabletter. Noen vil også trenge tilskudd av D-vitamin.

    Hjemreise

    Vanligvis kan du reise hjem 2-3 dager etter operasjonen. Du vil instrueres i å ta kalsium brusetabletter dersom du kjenner tegn på lavt kalsium. Det er viktig at du kontakter sykehuset dersom disse plagene ikke bedres etter inntak av kalsium.

    Du bør ta det med ro en til to uker etter operasjonen, ved behov for sykmelding får du det på sykehuset.

  3. Etter

    Mulige komplikasjoner og birvirkninger

    Blødning etter operasjon er mulig, men skjer sjelden. Dersom dette skjer kan det bli nødvendig med reoperasjon.

    Lave kalsiumverdier i blodet de første dagene etter fjernelse av hele skjoldbruskkjertelen er vanlig. Hos de fleste vil verdiene raskt bli normale, men to til tre prosent vil trenge livslang behandling med kalsium og D-vitamin på grunn av varig nedsatt funksjon i biskjoldbruskkjertlene.

    Skade på stemmebåndsnerven er en sjelden (< 1 prosent), men plagsom komplikasjon. Stemmebåndsnerven er en tynn nerve som styrer bevegelsen av stemmebåndene, en nerve på hver side. Nervene går helt inntil skjoldbruskkjertelen på begge sider og kan derfor bli skadet under operasjonen. Skade på stemmebåndsnerven gir lammelse av stemmebåndet på den aktuelle side og dette kan gi heshet, svak stemme og pustebesvær ved anstrengelse. Skaden er som oftest forbigående, men kan i sjeldne tilfeller bli varig.

    Skader på andre nerver kan forekomme dersom det er nødvendig med fjernelse av lymfeknuter på siden av halsen.

    Kontroller og videre oppfølging

    En til to måneder etter operasjonen kommer du til en kontrolltime på poliklinikken. Denne timen vil omfatte

    • Informasjon om vevsundersøkelsen etter operasjonen
    • Sårkontroll
    • Kontroll av stoffskifteprøver og videre dosering av stoffskiftemedisin
    • Avtale om videre kontroller

    Noen pasienter vil trenge behandling med radioaktivt jod etter operasjon. Kirurgen vil i så tilfelle henvise deg til dette.

    Dersom kirurgene før operasjonen var usikre på om knuten var kreft og bare den ene halvdelen av skjoldbruskkjertelen ble fjernet, kan det bli aktuelt med en ny operasjon etter 3 måneder for å fjerne resten av skjoldbruskkjertelen. Dette gjøres hvis man planlegger etterbehandling med radioaktivt jod.

    Livslang behandling med stoffskiftehormon/tyroxin er nødvendig etter fjernelse av skjoldbruskkjertelen. Riktig dose bestemmes ved å måle nivået av stoffskiftehormon i blodet. Etter en operasjon for kreft i skjoldbruskkjertelen, anbefaler man hos noen litt høye verdier av stoffskiftehormoner i blodet. Dette er for å redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen.

    Skjoldbruskkjertelkreft har en meget god  prognose etter behandling. Kontroller for sykdommen vil vare livet ut. Hvor kontrollene skal skje og hva kontrollene består i, er avhengig av hvor omfattende sykdommen var og hvilken behandling som er gitt.

Gå til Skjoldbruskkjertelkreft - kirurgisk behandling

Avdeling
Gastrokirurgisk sengepost
Sted
Hovedinngang, Skien
Oppmøte

Ved innleggelse møter du opp på innskrivningskontoret i 2. etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien.

Sengeposten holder til i 4. etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien.

Henvend deg i hovedekspedisjonen dersom du trenger hjelp til å finne fram.

Ved spørsmål: ta kontakt med Inntakskontoret.

 

Les mer om Skjoldbruskkjertelkreft - fjerning av skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertlene

Skjoldbruskkjertelkreft - fjerning av skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertlene

Ved påvist kreft i skjoldbruskkjertelen er som regel hovedbehandlingen å fjerne hele kjertenen (total tyreoidektomi). Da fjernes også nærliggende lymfeknuter (sentralt lymfeknutetoalett). Ved operasjon grunnet struma (godartet forstørret skjoldbruskkjertel) kan man fjerne hele, eller halve kjertelen. Dette avvhenger av størrelse på strumaet og graden av plager dette gir. Ved sykdommer i biskjoldkjertlene, fjernes en eller flere av kjertlene (prathyreoidektomi).

Ved svært små kreftsvulster (lavrisikopasienter) kan det gjøres en halvsidig fjerning av
skjoldbruskkjertelen (hemityreoidektomi). Da fjernes kun en av sidelappene, forbindelsen
mellom sidelappene (isthmus) og pyramidelappen. Dette gjøres også ved usikre svulster for å
avklare diagnosen.

  1. Før

    Målet med operasjonen er helbredelse av eventuell kreftsykdom, å bedre plagsomme
    symptomer og hormonelle forstyrrelser eller som i et ledd i utredning av kreft.

    Forberedelse før du kommer til sykehuset for operasjon

    Før operasjonen vil du få et innkallingsbrev der det står tidspunkt for konsultasjon med
    informasjon av sykepleier og lege, samt tidspunkt om når du skal møte til operasjonen. Det
    kan være at du skal til informasjonssamtalen en stund i forkant av innleggelsen til operasjon.
    I innkallingsbrevet er det også beskrevet om du skal innlegges dagen før (ofte aktuelt hvis
    man bor langt unna), eller samme dag som du skal opereres. Nedenfor er det beskrevet hvilke
    forberedelser du skal gjøre i forkant av operasjonen.

    Ernæring
    l I ukene før operasjonen er det viktig å opprettholde et variert og næringsrikt kosthold.
    Du kan kjøpe næringsdrikke på apoteket som kan berike kostholdet. Vær oppmerksom
    på at disse drikkene kan øke blodsukkeret ved sukkersyke. Forhør deg med fastlege om
    evt. andre alternativer.

    Det er viktig at du informerer sykepleier under samtalen før operasjonen om du har
    nedsatt matlyst, har gått ned i vekt eller har matallergier.

    Du skal faste fra midnatt kvelden før operasjonen. Det vil si at du ikke skal innta mat eller
    snus/røyk og pastiller etter kl. 24.00. Du kan innta klare væsker som vann inntil 2 timer
    før operasjonen.

    Medisiner
    Narkoselegen bestemmer hvilke faste medisiner du skal ta før operasjonen.

    Dersom du er usikker er det viktig at du ikke tar dine medikamenter, du kan få disse på
    sykehuset. Ta gjerne med deg dine faste medisiner når du skal innlegges på sykehuset, dette er fint
    hvis vi lurer på noe i forhold til de medisinene du tar eller hvis vi har vanskelig med å
    skaffe de medisinene du bruker under innleggelsen.

    Fysisk aktivitet
    Du kan være i normal fysisk aktivitet før operasjonen.

    Hygiene
    Det er viktig at du dusjer operasjonsdagen før du kommer til sykehuset. Nøye kroppsvask
    i armhuler og nedentil. Det er viktig at håret er tørt før du ankommer sykehuset. Du må også pusse tennene, dette er viktig for at bakterier ikke skal føres til luftveiene under inngrepet.

    Barbering
    Hvis du har hår på området som skal opereres må du barbere deg. Du skal barbere kinn, hake og hals ned til brystvortene og barberingen skal utføres med håravkorter (maskin). Dersom du ikke har dette vil du få hjelp til
    hårfjerning ved sykehuset. Det skal ikke benyttes barberhøvel pga risiko for smårifter.

    Forbredelser på sykehuset

    Når du ankommer sykehuset operasjonsdagen vil sykepleier hjelpe deg med de
    forberedelsene som er nødvendig før operasjonen. Dette innebærer:

    • Du vil få utdelt pasientskjorte, og kan beholde egen underbukse på. Du vil få tildelt en
      ren operasjonsseng.
    • Du vil få på deg kompresjonsstrømper som virker forebyggende for dannelse av
      blodpropp. Disse beholder du på frem til du reiser, eller når du er godt mobilisert.
    • Når du ligger i seng vil sykepleier legge inn en venekanyle (plastrør i blodåren) og du vil få
      væsketilførsel direkte i blodet. Det er viktig for å opprettholde organfuksjonene under
      inngrepet.
    • Vanligvis vil du få smertestillende medikamenter for å forebygge smerter etter inngrepet.
      Dette er det narkoselegen som avgjør på samtalen i forkant av operasjonen. Du får svelge
      disse med tilstrekkelig vann. Samtidig vil du få munnskyllevann som du skal "gurgle" for å
      forebygge at bakterier kommer ned i luftveiene.
    • Når du er ferdig forbredt vil en portør trille deg i seng til operasjonsstuen.

    Under operasjonen vil dine personlige eiendeler bli låst inn på den sengepostavdelingen du
    skal etter operasjonen og du får derfor de tilbake når du kommer på sengepost.

  2. Under

    Operasjonen

    Under operasjonen ligger du på ryggen, med armene langs siden. Hodet er godt strukket
    bakover og du vil ha pute under knærne.

    Det gjøres et snitt (2‐4 cm) i halsgropen og skjoldbruskkjertelen skjæres fri på begge sider. Noen ganger legges det et dren inn til operasjonsområdet for å ta opp sårvæske og eventuell blødning etter operasjon.

    Til slutt lukkes operasjonsområdet, og det legges over en bandasje over stingene.

    Operasjonstiden avhenger av hvor stort inngep som skal gjøres, vanligvis tar det 1‐3 timer,
    noen ganger lengre.

    Smertelindring

    Før operasjonen får man vanligvis smertestillende for å forebygge smerter etter inngrepet. Operasjonen utføres i narkose.

    Etter operasjonen

    Etter operasjonen er ferdig blir du kjørt til oppvåkningsavdelingen og som regel blir du
    liggende der et par timer slik at du våkner godt etter narkosen. Deretter blir du kjørt til
    sengeposten hvor blir du tatt i mot av en sykepleier som passe på deg, og sørge for at du har
    det så godt som mulig.

    Ernæring
    Allerede på oppvåkningsavdelingen vil du bli tilbudt drikke så lenge du ikke kjenner deg
    kvalm. Etterhvert vil du kunne spise litt forsiktig, man starter ofte med supper før man går over
    til fast føde.

    Operasjonssår
    Etter operasjonen kan du dusje på vanlig måte, men unngå å spyle/dusje direkte på såret.
    Dusjbandasje kan benyttes de første 2‐3 dagene etter operasjonen, dette får du kjøpt på
    apoteket. Du kan ikke bade/svømme før 3 uker etter operasjonen.

    Steriestrips kan tas av etter ca. 14 dager. Etter at steriestripsen fjernes, anbefales det å bruke brun tape, evt.annen tape som kan brukes over operasjonssår. For penest mulig arr, anbefales det at tapen sitter på i opptil 3
    måneder. Tape kan kjøpes på apotek.

    Det anbefales å ikke utsette arret for direkte sollys de første 12 månedene etter
    operasjon. En kan da beskytte arret med tape eller Sunblock med minimum solfaktor 30

    Hjemreise
    Ved fjerning av halve skjoldbruskkjertelen reiser man som regel hjem 1 dag etter
    operasjonen. Ved fjerning av hele kjertelen reiser man som regel hjem 2 dager etter
    operasjonen. Ved fjerning av biskjoldkjertlene reiser man hjem 1‐2 dager etter
    operasjonen.

    Du vil få samtale med sykepleier før du reiser hjem og det er viktig at du noterer ned
    spørsmål hvis det er noe du lurer på. Har du behov for sykemelding er det viktig at du sier
    ifra om dette.

  3. Etter

    Mulige bivirkninger og komplikasjoner

    Alvorlige komplikasjoner etter slike operasjoner er sjeldne. Allikevel er det noen
    komplikasjoner/bivirkninger som vi vil at du som pasient skal vite om:

    Skade av stemmebåndsnerven
    Denne nerven ligger rett over skoldbruskkjertenen og gir
    impulser til små muskler som regulerer strammingen av stemmebåndet, og ved skade av
    denne nerven under operasjonen kan man bli svært hes. Vi gjør alt for å unngå denne
    komplikasjonen som i dag heldigvis er sjelden, ca. 1% opplever dette.

    Lavt kalsiumnivå
    Ved fjerning av skjoldbruskkjertelen eller biskjoldkjertlene kan man få et for lavt nivå av
    kalsium i blodet. Dette kan skje fordi biskjoldbruskkjertlene blir skadet eller får nedsatt
    blodtilførsel. Disse kjertlene lager et hormon (PTH) som er viktig for reguleringen av
    kalsium i blodet. Hvis kalsiumnivået blir for lavt kan man få plagsomme bivirkninger bl.a.
    i form av prikninger rundt munnen, i fingre, tær og nesetipp og en følelse av uro i
    kroppen. Man må da ta kalsiumtabletter og noen må også spise D‐vitamintabletter for å
    få et riktig kalsiumnivå. Som oftest er dette forbigående plager og vi regner med at
    mindre enn 2‐3% trenger å bruke tablettene for resten av livet pga. permanent nedsatt
    funksjon i biskjoldbruskkjertlene etter operasjonen.

    Blødninger og infeksjon
    Som ved alle operasjoner kan det oppstå blødning eller infeksjon i operasjonssåret, men
    dette er også svært sjeldent. Kontakt legen din hvis dette skjer.

    Kontroll og videre oppfølging

    Hos de aller fleste vil kreften være helt borte etter at de er ferdig med behandlingen. Det er
    likevel nødvendig med livslang oppfølging både for å kontrollere at du får riktig dose med
    tyroideahormon og for å tidlig kunne oppdage om sykdommen kommer tilbake.
    Oppfølgingen består av undersøkelser av halsen, blodprøver og ultralyd.

Gå til Skjoldbruskkjertelkreft - fjerning av skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertlene

Avdeling
Gastrokirurgisk sengepost
Sted
Hovedinngang, Skien
Oppmøte

Ved innleggelse møter du opp på innskrivningskontoret i 2. etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien.

Sengeposten holder til i 4. etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien.

Henvend deg i hovedekspedisjonen dersom du trenger hjelp til å finne fram.

Ved spørsmål: ta kontakt med Inntakskontoret.

 

Behandling med tyroksin (Levaxin ®)

Etter operasjonen må du ha tilførsel stoffskiftehormonet tyroksin (Levaxin®) resten av livet. Tyroksin erstatter tyreoideahormonene som kroppen ikke lenger lager og som er livsnødvendige slik at du ikke blir hypotyreot. Videre vet vi at TSH fra hypofysen kan stimulere vekst av eventuelle rester av kreften. Derfor må du få så stor dose tyroksin at produksjonen av TSH i hypofysen blir redusert.

Etter behandling for skjoldbruskkjertelkreft vil de fleste få slik suppresjonsbehandling med Levaxin® slik at TSH verdien blir lav eller ikke målbar. Dette vil dog være avhengig av sykdommens klassifisering så at pasienter med lavest risiko for tilbakefall ikke nødvendigvis trenger suppresjonsbehandling.

Behandling med radioaktivt jod (131l)

Alle pasienter trenger ikke behandling med radioaktivt jod. Det gjøres her en individuell vurdering, dette vil si at pasienter med tidlig oppdaget kreft og lav risiko ikke nødvendigvis trenger dette.
Av og til vil det være nødvendig med flere behandlinger med radioaktivt jod med 6‐9 måneders mellomrom. Radiojodbehandling er også aktuelt ved tilbakefall av sykdom.

For at radiojodbehandlingen skal være så effektiv som mulig, er det viktig at skjolbruskkjertelcellene forbigående er tilstrekkelig stimulert av et høyt TSH‐nivå. En tilstrekkelig TSH‐stimulering oppnås etter 4‐5 uker uten tyroksin. Her er det vanlig at man bruker kunstig TSH (Thyrogen®) over 2 dager som et alternativ til 5 uker uten tyroksin, hvis det ikke er slik at behandlingen gis pga. tilbakefall av sykdommen.

Når man behandles med radioaktivt jod, må noen pasienter være innlagt på sykehus. Av strålevernsutstyr vil pasienten ligge på isolat 1‐3 dager, og det vil være begrensninger i besøk den første tiden etter behandlingen. Ved lave doser radioaktivt jod kan "hjemmeisolering" være tilstrekkelig.

Les mer om Skjoldbruskkjertelkreft - radioaktiv behandling

Skjoldbruskkjertelkreft - radioaktiv behandling

Skjoldbruskkjertelen ligger på forsiden av halsen og er det eneste organet som aktivt tar opp jod. Radioaktivt jod er en tilleggsbehandling som gis etter at kjertelen er fjernet ved kirurgi. Hensikten med behandlingen er først og fremst å fjerne restvev som kan være igjen etter operasjonen. Dette gjøres for å redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen. Av og til er det nødvendig med mer enn en behandlingsrunde. Behandlingen er ikke forbundet med alvorlige bivirkninger eller vesentlig ubehag.

Jodholdige kontrastmidler vil hemme opptaket av radioaktivt jod i et par måneder etter at røntgenundersøkelsen er tatt. Hjertemedisinen Cordarone vil også kunne hemme jodopptaket i flere måneder etter at du sluttet med tabletten. Du må derfor gi beskjed til behandlende lege dersom du har vært til slike røntgenundersøkelser eller bruker/har brukt Cordarone. 

Du skal ikke være gravid når du får radioaktivt jod. Radioaktivt jod går også over i brystmelk. For å redusere opptaket i brystvevet må du som ammer slutte med dette 8 uker før du får behandlingsdosen.

  1. Før

    Du vil få skriftlig informasjon om behandlingen og hvilke forholdsregler du skal ta før og etter at du har fått radioaktivt jod.

    For en mest mulig vellykket behandling, er det viktig at du spiser jodfattig kost i 2 uker før behandlingen. I store trekk betyr dette at du må unngå saltet mat, fisk og sjømat samt at maten skal inneholde lite melk og ost.

    To dager før du får radiojoddosen skal du:

    • Ta blodprøver
    • Snakke med lege
    • Få en sprøyte

    Dagen før radiojoddosen skal du:

    • Få en sprøyte

    Dagen du får radiojoddosen skal du:

    • Faste 4 timer før du får dosen (det vil si ikke spise, drikke eller tygge tyggegummi/pastill)
    • Ta blodprøver


  2. Under

    Behandlingen består av å svelge en kapsel sammen med litt vann.

    Radioaktivt jod kan hefte seg på enkelte typer protesemateriale. Gebiss må derfor fjernes fra munnen mens radiojoddosen tas.

    For å hindre at andre skal bli utsatt for radioaktivitet må du oppholde deg på et isolat på sykehuset i inntil 3 dager. Radioaktivitet skilles ut via kroppsvæsker. Du må derfor være nøye med personlig hygiene og skylle ned to ganger når du har vært på do.

    Du må faste to timer etter at du har fått radioaktivt jod.

  3. Etter

    To dager etter at du har fått behandlingsdosen kan du begynne å spise normal kost.

    3-7 dager etter behandlingen skal du ta en bildeundersøkelse.

    Bivirkninger forekommer sjeldent, og oppstår oftest når det er gitt høye doser eller flere behandlinger. De vanligste bivirkningene er lett kvalme, lett ømhet på halsen i operasjonsområdet og ømme spyttkjertler.

    Før du forlater sykehuset vil du få time til neste kontroll. 1-2 uker før du skal til kontroll skal du ta en blodprøve (du vil få en ferdig utfylt blodprøverekvisisjon).

    For å unngå unødvendig strålebelastning av mennesker rundt deg, er avstand og tid viktige faktorer. Hold avstand så godt som praktisk mulig den første uken, og unngå nærkontakt (mindre enn 1 meter), spesielt over tid. Du bør vente 6 måneder før du forsøker å få barn.

Gå til Skjoldbruskkjertelkreft - radioaktiv behandling Oslo universitetssykehus

Avdeling
Avdeling for kreftbehandling Oslo universitetssykehus
Sted
Radiumhospitalet Oslo universitetssykehus
Oppmøte
Utredning for og kirurgisk behandling av skjoldbruskkjertelkreft finner sted på Aker sykehus. Radioaktiv behandling skjer på Radiumhospitalet.

Medullær skjoldbruskkjertelkreft

Behandlingen av medullær skjolbruskkjertelkreft er operasjon. Vanligvis blir hele skjoldbruskkjertelen og lymfeknutene på halsen fjernet. Etter operasjonen må man bruke tyroksin (Levaxin®) resten av livet. I enkelte tilfeller kan det være sktuelt å gi behandling med radionukleoider.

Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft

Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er sjelden. Behandlingen er ofte sammensatt og blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. Det kan være aktuelt med både cellegift, strålebehandling og operasjon.

Les mer om Strålebehandling
Les mer om Cellegiftbehandling

 

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om Lindrende kreftbehandling

Lindrende kreftbehandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

 

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet best mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme og depresjon, samt gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge, men også pasienter med alvorlige hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologisk sykdommer kan ha behov for lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en kronisk sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere hvor langvarig og hvor mye behandling vi skal gi for selve kreftsykdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørerende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.

Leger og sykepleiere ved sykehus

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovedansvaret når du er på sykehuset.

Fastlegen og sykepleiere i kommunen

Fastlegen er en sentral støttespiller når du er alvorlig syk, og har ansvaret for oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunene står for det meste av pleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med annet helsepersonell i kommunehelsetjenesten.

Fysioterapeut

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Ergoterapeut

Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler.

Klinisk ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpasset kostholdet til din situasjon.

Sosionom

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale og økonomiske konsekvensene av alvorlig sykdom. Sosionomen kan  gi informasjon om støtteordninger, råd og veiledning, og hjelpe til med søknader.

Prest/diakon

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. De kan også utføre kirkelige handlinger.

Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Psykolog

Psykologer kan hjelpe deg og dine pårørende med å leve med en alvorlig sykdom. De kan også være en støtte ved store endringer eller kriser, og når pasienter og pårørende føler seg usikre, engstelige eller nedstemte. Psykologiske tiltak kan ofte bidra til bedre lindring også av fysiske symptomer som kvalme, smerte og søvnproblemer.

Palliativ enhet og team

Et palliativt team består av ulike helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har medlemmer fra noen eller alle yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, også hjemme hos deg eller på det lokale sykehjemmet. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

Det palliative teamet tilser pasienter på sykehusets avdelinger. På en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling - palliativ enhet. Kommunale sykehjem kan også ha slike enheter, eller et gitt antall senger som er øremerkede for pasienter som trenger lindrende behandling.

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling

Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.
Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.

Individuell plan

Dersom du har behov for tjenester fra forskjellige instanser i sykehus og kommune, har du rett til en individuell plan med oversikt over de ulike tjenestene og kontaktpersoner. Den individuelle planen skal utformes sammen med deg og dine pårørende, og bør inneholde dine ønsker og mål for pleie og behandling. Initiativet til å opprette en individuell plan kan enten komme fra deg eller fra helsepersonell.

  1. Før

    Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

    Kartlegging av plager

    Det er viktig at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.

    Alle pasienter med behov for lindrende behandling bør få informasjon om viktigheten av strukturert kartlegging av plagene (symptomer). Noe kartlegging gjør vi ved å fylle ut et skjema som et videre utgangspunkt for samtale med lege eller andre helsearbeidere. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer med sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.

  2. Under

    Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du som oftest en samtale både med sykepleier og lege. Legen undersøker deg.

    Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale. Vi ønsker, og er pålagt, å ha fokus på barn i familier der en voksen er alvorlig syk. Er det barn i din familie vil du oppleve at vi stiller deg / dere en del spørsmål som berører barnas velvære.

    Ofte gir vi både medisiner og gjør andre tiltak som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftbehandling bli tilbudt. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

    Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp til akutte tilstander.

  3. Etter

    Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

    Kontroller og oppfølging

    Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jenvlig oppfølging hos fastlegen.

    Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

    Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.

    Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.

    Hjemmetid

    Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.
    Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.

    Når døden nærmer seg

    Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsepersonell kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsepersonell ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

    • Nedsatt behov for mat og drikke
    • Forandringer i pusten
    • Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
    • Sengeliggende med økt søvnbehov
    • Døsighet

    Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.

    Hjemmedød

    Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsepersonell. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende, kommunehelsetjenesten og eventuelt palliativt team blir ekstra viktig i denne fasen.

    Sorg

    Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

    Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

    Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.

Gå til Lindrende kreftbehandling

 

 

3. Oppfølging

Etter behandling for skjoldbruskkjertelkreft skal pasienten følges livet ut med årlige kontroller. Hva kontrollene skal omfatte avhenger både av hvor utbredt sykdommen var, hva slags behandling som er gitt og hvor lang tid det er gått.

Behandlingsresultateene ved kreft i skjoldbruskkjertelen er generelt svært gode. Dette gjelder særlig for papillær og follikulær skjoldbruskkjertelkreft. Hos noen kan imidlertidig kreften komme tilbake eller spre seg til andre deler av kroppen, selv mange år etter behandlingen.

Regelmessige kontroller og livslang behandling

Det er derfor viktig med regelmessige kontroller, ikke bare de første 5‐10 årene, men resten av livet. Dessuten må jo også tyroksindoseringen kontrolleres. Følgende undersøkelser er aktuelle:

  • Klinisk undersøkelse der legen undersøker halsen
  • Blodprøver for å se om du får riktig dose tyroksin. Det er viktig at du ikke tar tyroksintabletter like før du tar blodprøven. Vent med dagens dose til blodprøven er tatt
  • For å oppdage tilbakefall eller spredning, er måling av tyroglobulin i blodet nyttig. Tyroglobulin er et protein som bare produseres i skjoldbruskkjertelceller, både i normale celler og i kreftceller. Hvis tyroglobulin påvises i en blodprøve, betyr det at det er skjolbruskkjertelvev eller kreftceller et eller annet sted i kroppen l
  • Ved stigende tyroglobulin kan det være aktuelt med CT eller PET/CT l
  • Ultralyd av halsen gjøres med 1‐5 års mellomrom
  • Helkroppsscinigrafi. Ved scintigrafi gis radioaktivt jod i form av en kapsel, væske eller injeksjon. Fordi skjoldbruskkjertelen har en spesiell evne til å ta opp jod, vil radioaktiviteten samle seg i skjolbruskkjertelvev. Denne radioaktiviteten kan påvises ved et spesialkamera som kan avbilde hele kroppen (scintigrafi). Blodprøve for å måle tyroglobulin i blodet blir alltid tatt samtidig.

Å leve med sykdommen

Etter at skjoldbruskkjertelen med kreften er fjernet og tyroksinbehandling startet normaliseres livet igjen, selv om man følelsesmessig kan trenge hjelp til å takle diagnosen.

En del pasienter vil ha problemer med vektøkning. Det er derfor viktig å være nøye med kostholdet og å være i fysisk aktivitet.

Som regel har kreft i skjoldbruskkjertelen et langt snillere forløp enn de aller fleste andre kreftformer og de aller fleste blir helbredet. Det er imidlertidig viktig at du følger anbefalte kontroller etterpå, slik at eventuelle tilbakefall kan oppdages og behandles. Du vil snart venne deg til å ta den daglige tyroksindosen og ikke merke store forskjellen fra før du ble operert. Noen kan imilertidig ha plager som enten skyldes behandlingen eller at tyroksindoseringen ikke er riktig (som oftest resulterer dette i hjertebank og indre uro). Ta da kontakt med legen som har ansvar for behandlingen, slik at du kan få hjelp til å evt. endre dosen.

Rehabilitering og mestring

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

 

Skjoldbruskkjertelkreft og graviditet

Kreft i skjoldbruskkjertelen rammer også unge kvinner og menn. Spørsmål om graviditet og det å bli foreldre er derfor aktuelt for ganske mange. Siden prognosen for kreft i skjoldbruskkjertelen er så god, er sykdommen ikke til hinder for å bli forelder etter at behandlingen er avsluttet.

Ved nyoppdaget skjolbruskkjertelkreft anbefaler vi kvinnene med å vente med å bli gravide til all behandling er avsluttet, både operasjon og eventuelle behandlinger etterpå.

Radioaktivt jod MÅ IKKE gis til en gravid, for da vil skjoldbruskkjertelen hos barnet bli ødelagt, og det er også risiko for generell fosterskade. Etter radiojodbehandling anbefaler vi at det skal gå minst 4 måneder før kvinnen blir gravid og at hun er velregulert på tyroksin, noe som ofte tar 6 måneder.

En kvinne som er ferdigbehandlet og som bruker tyroksin, må si ifra til legen sin så snart hun er blitt gravid. Som oftest er det nødvendig å øke tyroksindosen under svangerskapet. For mye eller for lite tyroksin kan være uheldig både for mor og for barn. Det er derfor viktig å bli fulgt opp av en spesialist gjennom hele svangerskapet. Etter fødsel er det også viktig å justere tyroksindosen. Selv om du bruker tyroksin, kan barnet ammes. Verken helkroppsscintigrafi, måling av tyreoideaglobulin i hypotyreot fase etter seponering av tyroksin eller med stimulering av Thyrogen® skal gjøres hos gravide eller ammende. Graviditet må utelukkes før disse undersøkelsene gjøres.

Menn som har fått behandling med radioaktivt jod, må ikke befrukte en kvinne før det har gått minst 4 måneder siden siste behandling med radioaktivt jod. Tyroksinbehandlingen påvirker ikke sædcellene.

 

 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Endo-/mammapoliklinikk
Kontaktinformasjon

Vi holder til på sykehusområdet i Porsgrunn, inngang via hovedekspedisjonen.

Henvend deg i hovedekspedisjonen dersom du trenger hjelp til å finne fram.

Ved spørsmål, ta kontakt med forløpskoordinator:
Kreftsykepleier Nina Odberg, tlf. 916 43 099.  Hverdager: kl. 08.00-15.00

Telefon
Ekspedisjon: 35005300
Postadresse

Endo-/mammapoliklinikk
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Porsgrunn somatikk
Besøksadresse
Sykehuset Telemark, Aallsgate 41 (Google maps)
3922 Porsgrunn

Buss til sykehuset i Porsgrunn

Nettbuss ved lokal rute M3 stopper i Aallsgate, ved sykehusets hovedekspedisjon i Porsgrunn.

Pasientreiser og Helseekspressen

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Ring 915 05 515 for å bestille pasientreise eller få informasjon og veiledning.

Kontaktinformasjon til Pasientreisekontoret for Telemark og Vestfold på www.sthf.no/pasientreisekontoret

I Telemark er det tre Helseekspresser som trafikkerer strekningene Skien - Oslo og Kragerø - Oslo.

Se Helseekspressens rutetider på www.helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser/planlegg-pasientreisen-din/helseekspressen

Les mer om pasientreiser og Helseekspressen på www.sthf.no/praktisk-informasjon/pasientreiser

Reise med rekvisisjon til og fra sykehuset

​For pasienter gjelder spesielle regler for transport.

Ta kontakt med Kjørekontoret for pasientreiser på telefon 05515, for informasjon om reiser med rekvisisjon.

Helseekspressen

Se rutetider for Helseekspressen på www.pasientreiser.no

Praktisk informasjon

- Parkering i Skien og Porsgrunn

Fra og med 3. desember 2018 gjelder ny parkeringsordning ved Sykehuset Telemark i Skien og Porsgrunn. Alle besøkende oppfordres til å lese skiltingen for parkering nøye.

Parkering koster kr 7 per påbegynt halvtime, maksimalt kr 75 per døgn.

Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00.

Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen.

Det er foreløpig ikke ladeplasser for besøkende med el-bil.

MC/moped må benytte samme parkeringstilbud som for bil.

Blodgivere kan parkere gratis med på reserverte plasser, med parkeringskort for blodgivere.

- Parkeringsområdet ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn

​Se parkeringsområdet ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn på street view google maps.

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette. 

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Kantine og kiosk i Porsgrunn

​I Porsgrunn er det kantina med kiosk i underetasjen i hovedbygget.
Stengt f.o.m 24. desember – t.o.m 1. januar.
Åpningstider på hverdager kl. 10.00 - 13.30

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter#innsyn-i-din-pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor på www.sthf.no/behandlinger/testing-etter-opphold-pa-sykehus-eller-helseinstitusjon-utenfor-norden

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon som for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.