Snorking og søvnapné

Ved søvnapné oppstår det korte pustepauser når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres som sykdom dersom tilstanden gir nedsatt søvnkvalitet eller søvnighet på dagtid. Ved mer enn 15 pustestopp per time stilles diagnosen uavhengig av symptomer.

Innledning

Det finnes to hovedtyper av søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA).

Hyppighet, symptomer, årsaker og konsekvenser

Obstruktiv søvnapné (OSA)

Behandlingstrengende OSA forekommer hos 1 av 10 voksne personer i Norge. Personer med OSA er vanligvis også snorkere. Snorkelyden skapes av vibrasjoner i svelget ved innpust når man sover. Når sugekrefter ved innpust påvirker strukturer klapper de sammen inntil musklene i svelget igjen aktiveres og luftveiene åpnes. I denne perioden, som kan vare lengre enn ett minutt, reduseres oksygennivået i blodet og kvaliteten på søvnen reduseres.

Symptombildet hos pasienter med OSA varierer fra uttalt søvnighet på dagtid til mangel på symptomer. Nattlige oppvåkninger og å måtte tisse på natten kan også være symptomer på sykdommen. Ubehandlede pasienter som har uttalt søvnighet har økt risiko for trafikkulykker og arbeidsuykker. Pasienter med mer enn 15 pustestopp pr time har økt risiko for og hjerte- og karsykdommer ubehandlet.

OSA finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men forekomsten øker med alder og overvekt. Både kvinner og menn rammes, men sykdommen debuterer senere hos kvinner. Trange luftveier og maskulin fettfordeling er de viktigste årsakene.

Hos barn er årsaken vanligvis store mandler.

Sentral søvnapné (CSA)

CSA er langt sjeldnere enn OSA. Ved CSA forløper pustestopp-episodene uten at pasienten gjør forsøk på å trekke pusten. Årsaken sitter vanligvis i de områdene av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen. Slike pasienter har som regel sykdom i hjernen, for eksempel tidligere hjerneslag, eller forstyrrelser i hjernens regulering av pusterytmen sekundært til kronisk hjertesvikt.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Veileder til fastlegene vedrørende henvisning til søvnutredning ved Sykehuset Telemark

Ved Sykehuset Telemark utføres søvnregistrering både ved ØNH-avdelingen og Lungeseksjonen.

ØNH avdelingen har hovedansvaret for utredning og behandling av ukomplisert søvnapnesyndrom.

Pasienter uten vesentlig komorbiditet og mistanke om puststoppsykdom(OSA) henvises primært til ØNH avdelingen

Lungeseksjonen utreder ett bredere spekter av søvnforstyrrelser og respirasjonssvikt som ofte kan ses hos pasienter med komorbiditet i form av

Hjertesykdom
Lungesykdom
Nevrologiske sykdommer
Overvektige pasienter med BMI over 35

Utredningen ved lungeseksjonen er normalt mer tidkrevende da det hos slike pasienter er aktuelt å gjennomføre lungefunksjonsmålinger, blodgassanalyser osv. i tillegg til søvnregistrering, for å tilpasse rett maskin til rett pasient.

Slike pasienter henvises primært til lungeseksjonen.

Insomni utredes ikke ved Sykehuset Telemark, og vi ønsker ikke henvisninger om vurdering av dette problemet.

Henvisning sendes elektronisk eller per post til:

ØNH
Seksjon øre, nese, hals (ØNH)
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Lunge
Lungepoliklinikk
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Utredning

Diagnosen søvnapné stilles etter måling av pustemønsteret om natten. Søvnregistreringsutstyret består av en liten boks som er koblet til forskjellige ledninger. Disse måler luftstrømningene gjennom nese og munn, snorkelyd, pustebevegelsene i brystkasse og mage, surstoffinnholdet i kroppen, pulsrytmen og kroppsposisjonen. Et slikt polygrafiutstyr kan kobles på om ettermiddagen og man kan deretter sove med utstyret på, gjerne hjemme eller på sykehotell.Av og til ønsker man en fullverdig søvnregistrering – polysomnografi (PSG). I tillegg til de samme målingene som ved polygrafi, undersøkes også søvnstadier ved hjelp av ledninger festet til hodet, samt ledning til bena for å måle urolig søvn på grunn av hyppige benbevegelser.

Les mer om

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Behandling

Generelle råd/ livsstilsendring

Alle med OSA bør gå ned i vekt, samt øke aktivitetsnivået, hvis de er overvektige. Sovemedisiner, alkohol og tobakksrøyking forverrer sykdommen og bør derfor unngås. Mange med OSA har størst tendens til snorking og pustestopp når de ligger på ryggen. I slike tilfeller kan tiltak som forhindrer ryggleie gi mindre plager. Å endre sovestilling er svært vanskelig uten mekaniske tiltak som forhindrer ryggleie.

Annen behandling:

Les mer om

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Les mer om Apnéskinne

Apnéskinne

Pasienter med obstruktiv søvnapné og deres partnere er som regel meget godt fornøyd med PAP-behandling, blant annet fordi snorkelyden forsvinner og man føler seg mer opplagt på dagtid. Dette gjelder særlig for dem med moderat og alvorlig pustestoppsykdom.

I gruppen med mindre alvorlig sykdom er det en større utfordring å venne seg til PAP og annen behandling kan være nødvendig hvis utstyret brukes for lite. Apnéskinne er aktuelt for noen.

Før

Apnéskinne bør tilpasses hos spesialtrenet tannlege, som støper skinnen etter pasientens tannstilling.
Finn svar på vanlige spørsmål om behandling av søvnapné (Senter for søvnmedisin, Haukeland universitetssjukehus)
Apnéskinne tilpasses ikke ved Sykehuset Telemark. I de tilfellene maskebehandling ikke lar seg gjennomføre kan legen ved sykehuset henvise til tilpasning av apnéskinne hos tannlege.
Under

Apnéskinnebehandling er godt undersøkt i vitenskapelige studier, og viser god effekt mot snorking og pustestopp. Skinnen er best egnet til snorkere, pasienter med relativt få pustestopp og som ikke er altfor overvektige.
Etter

Resultatet av behandlingen bør kontrolleres med ny søvnregistrering mens man sover med skinnen, for å påse at behandlingen fungerer. Kontroll med søvnregistrering gjøres når man har blitt helt vant til skinnen.

Gå til Apnéskinne

Avdeling: Øre-nese-hals - seksjon og poliklinikk
Sted: Bygg 56 i Skien, hovedinngang

Les mer om Kirugisk behandling av søvnapné

Kirugisk behandling av søvnapné

En mindre andel av pasientene med obstruktiv søvnapné har anatomiske avvik i kjeve og øvre luftveier som kan behandles med operasjon.

Spesielt er fjerning av mandler hos barn effektivt.

Nesetetthet behandles ofte effektivt med kortison-spray, men større skjevheter i nesen, polypper og forstørrede nesemuslinger kan nødvendiggjøre mindre kirurgiske inngrep i nese og nesesvelg.

Før

Fjerning av mandler, adenotomi og neseseptumplastikk krever ingen egen utredning. Hos pasienter som hverken har nytte av disse operasjonene, generelle livstilstiltak, PAP eller søvnapnéskinne kan en undersøkelse i narkose være nyttig som grunnlag for persontilpasset behandling.
Operasjoner i svelget skjer i narkose. Det er derfor viktig at man møter fastende. Du får mer informasjon om type operasjon og forberedelser fra avdelingen.
Under
- Fjerning av deler av mandel, barn - tonsillotomi
- Fjerning av mandler hos barn
- Skjev neseskillevegg
- Fjerning av falsk mandel - adenotomi
- Nesemuslingforminsking
Etter

Vær oppmerksom

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:

Tung pust
Blødning i såret
Væsking fra såret
Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
Økende hevelse i ett eller begge beina
Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
Svimmelhet eller besvimelse
Feber

Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Kirugisk behandling av søvnapné

Avdeling: Øre-nese-hals - seksjon og poliklinikk
Sted: Bygg 56 i Skien, hovedinngang

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Akershus universitetssykehus
Søvnapné - teknologisk behandlingsstudie