Innledning

Forekomsten av de ulike søvnsykdommene varierer, men mange forekommer veldig hyppig. Kronisk insomni sees hos rundt 10-15 prosent av voksne, og obstruktiv søvnapne er omtrent like hyppig. Søvnlidelser sees i alle aldre og i begge kjønn, men noen av diagnosene er hyppigere hos barn (f.eks. parasomnier), andre hos eldre (f.eks. restless legs syndrom), og noen av diagnosene er vanligst hos kvinner (f.eks. kronisk insomni), andre hos menn (f.eks. obstruktiv søvnapne).

Flere av diagnosegruppene håndteres primært av fastlegen (kronisk insomni, døgnrytmelidelser, parasomnier og søvnrelaterte bevegelseslidelser), mens søvnrelaterte respirasjonslidelser (f.eks. obstruktiv søvnapne) og sentrale hypersomnilidelser (f.eks. narkolepsi) primært utredes og behandles av spesialister på sykehus.

Søvnlidelser inndeles i følgende diagnosegrupper:

søvnrelaterte respirasjonslidelser (blant annet obstruktiv søvnapne),
sentrale hypersomnilidelser
insomnilidelse
søvnrelaterte bevegelseslidelser (blant annet restless legs syndrom)
parasomnier
døgnrytmelidelser

Det er flere yrkesgrupper involvert i håndteringen av pasientene, blant annet leger, psykologer, sykepleiere, tannleger og pedagoger. Innenfor legeyrket er også mange ulike spesialiteter involvert, blant annet fastleger, lungeleger, ØNH-leger, nevrologer, kliniske nevrofysiologer, psykiatere, barne- og ungdomspsykiatere og barneleger.

Diagnostiseringen krever ulik tilnærming. De aller fleste av diagnosene kan stilles utelukkende basert på grundig utspørring av pasientens symptomer og plager – uten krav til funn på objektive søvnregistreringer. Det gjelder blant annet diagnosene kronisk insomni, restless legs-syndrom, døgnrytmelidelser og også de fleste av parasomniene. Andre søvndiagnoser krever objektive funn, og pasientens symptomer har mindre betydning for diagnosen. Det gjelder blant annet for obstruktiv søvnapne og sentrale hypersomnilidelser. For å kunne stille disse diagnosene må det gjøres funn på objektive søvnregistreringer eller dokumenteres hypokretinmangel i spinalvæsken.

Henvisning og vurdering

De aller fleste av diagnosene innen søvnfeltet håndteres utenfor sykehus.

Henvisning til sykehus er spesielt aktuelt når det er nødvendig med utredning med objektive søvnregistreringer. Det betyr at fastlegene primært henviser pasienter hvor det er mistanke om søvnrelaterte respirasjonslidelser (som f.eks. obstruktiv søvnapne) eller sentrale hypersomnilidelser (som f.eks. narkolepsi).

Hvis det ikke er mistanke om slike lidelser, vil pasienten vanligvis ikke bli utredet eller behandlet i spesialisthelsetjenesten. Ventetiden til utredning/behandling på sykehus er dessverre lang mange steder i landet, men vil avhenge av hva fastlegen skriver i henvisningen. Det vil si at de mest alvorlige søvnlidelsene vil prioriteres.

I følge Nasjonal prioriteringsveileder skal pasienter med søvnrelaterte respirasjonslidelser tas imot på sykehuset innen 6 måneder etter mottatt henvisning, og innen 12 uker ved spesifikke tilleggskriterier.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Veileder til fastlegene vedrørende henvisning til søvnutredning ved Sykehuset Telemark

Ved Sykehuset Telemark utføres søvnregistrering både ved ØNH-avdelingen og Lungeseksjonen.

ØNH avdelingen har hovedansvaret for utredning og behandling av ukomplisert søvnapnesyndrom.

Pasienter uten vesentlig komorbiditet og mistanke om puststoppsykdom(OSA) henvises primært til ØNH avdelingen

Lungeseksjonen utreder ett bredere spekter av søvnforstyrrelser og respirasjonssvikt som ofte kan ses hos pasienter med komorbiditet i form av

Hjertesykdom
Lungesykdom
Nevrologiske sykdommer
Overvektige pasienter med BMI over 35

Utredningen ved lungeseksjonen er normalt mer tidkrevende da det hos slike pasienter er aktuelt å gjennomføre lungefunksjonsmålinger, blodgassanalyser osv. i tillegg til søvnregistrering, for å tilpasse rett maskin til rett pasient.

Slike pasienter henvises primært til lungeseksjonen.

Insomni utredes ikke ved Sykehuset Telemark, og vi ønsker ikke henvisninger om vurdering av dette problemet.

Henvisning for mulig søvnrelatert respirasjonslidelse:

Rapporterer pasienten om høylytt snorking og/eller uttalt trøtthet om dagen?
Rapporterer sengepartneren om gjentatte pustestopp under søvn? (da er sannsynligheten for obstruktiv søvnapne stor)
Våkner pasienten av kvelningsfornemmelse eller gisper etter luft?
Vekt/høyde/BMI bør tas med i henvisningen
Mange søvnapnepasienter har tilleggslidelser som hypertensjon, depresjon, kognitiv dysfunksjon, koronarlidelse, hjerneslag, hjertesvikt, atrieflimmer eller diabetes mellitus. Ta dette med i henvisningen.
Skåre på Epworth søvnighetsskala bør være med (har betydning for prioritering)
Påvirkes privatliv, jobb etc? Sykmeldingsbehov?
Risiko i trafikken? Det har kommet nye helsekrav til førerkort. Hvis pasienten har påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn i forbindelse med kjøring er helsekravet ikke oppfylt. Dette bør kommenteres i henvisningen.
Medikasjon?

Henvisning for mulig sentral hypersomnilidelse:

Rapporterer pasienten om daglige perioder med uimotståelig søvnighet og søvnanfall?
Rapporterer pasienten om uvanlig stort søvnbehov?
Hvor lenge sover pasienten?
Rapporterer pasienten om episoder med plutselig tap av muskelkraft, gjerne utløst av emosjoner? (tegn på katapleksi – vanlig ved narkolepsi type 1)
Skåre på Epworth søvnighetsskala bør være med
Påvirkes privatliv, jobb etc? Sykmeldingsbehov?
Risiko i trafikken? Det har kommet nye helsekrav til førerkort. Hvis pasienten har påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn i forbindelse med kjøring er helsekravet ikke oppfylt. Dette bør kommenteres i henvisningen.
Andre tilleggsplager/lidelser? Overvekt? Depresjon?
Medikasjon?

Henvisning for søvnrelaterte bevegelseslidelser (f.eks. restless legs syndrom) er vanligvis ikke nødvendig. Hvis behandling med dopamin-agonister ikke hjelper, vil enkelte sykehus vurdere å ta imot pasienten til søvnregistrering.

Henvisning for alvorlig parasomni kan være aktuelt, spesielt hvis det er mistanke om skadelig adferd under søvn (vold eller sex i søvne). Dette må da tydelig framgå av henvisningen.

Henvisning for insomni og døgnrytmelidelser vil vanligvis bli avvist. Grunnen er at diagnosene ikke krever objektive søvnregistreringer. Utredning på sykehus kan være aktuell hvis det er uklarhet rundt diagnosen, behandling ikke har ført fram, eller lidelsestrykket er uvanlig stort. Det er da viktig at slike opplysninger kommer fram i henvisningen.

Utredning

Utredningen avhenger av hvilken søvnlidelse det er mistanke om.

Noen sykehus ber pasienten besvare spørsmål om søvn og andre helserelaterte faktorer før han/hun kommer til konsultasjon. Pasienten vil uansett bli grundig vurdert og undersøkt av lege og/eller annet helsepersonell når han/hun kommer til timen. Tilleggsundersøkelser som blodtrykksmåling og blodprøver er vanlig. De fleste pasientene som kommer til sykehus for søvnproblemer utredes med avansert søvnregistreringsutstyr, som de sover én eller flere netter med. Utstyret er festet til hodet og kroppen. Undersøkelsen er helt smertefri. Ved sentrale hypersomnilidelser er det også vanlig at pasienten utredes med gjentatte innsovningsforsøk i løpet av dagen (Multippel SøvnLatensTest – MSLT) etter den nattlige søvnregistreringen. Her vil søvntrykket og de ulike søvnstadiene studeres.

Aktuelle utredninger:

Spørreskjemaer
Aktigrafi
Polygrafi
Polysomnografi
Multippel søvnlatenstest (MSLT)
Blodtrykksmåling
Blodprøve
Spinalpunksjon

Behandling

Behandlingen er avhengig av hvilken diagnose pasienten får. Det er stor variasjon i hva som anbefales som førstevalg i behandlingen: pustemaskebehandling (CPAP) ved obstruktiv søvnapne, våkenstimulerende medikamenter ved hypersomnier, kognitiv atferdsterapi ved kronisk insomni, lysbehandling ved døgnrytmelidelser, dopaminagonister ved søvnrelaterte bevegelseslidelser, søvnhygieneråd ved parasomnier. Ofte starter pasienten behandling raskt etter at diagnosen er stilt. Ingen av diagnosegruppene har sovemedisiner (hypnotika) som førstevalg.

Mange av søvnlidelsene varer livet ut, og pasientene er avhengig av kontinuerlig behandling. Dette er typisk ved søvnrelaterte respirasjonslidelser og sentrale hypersomnilidelser. Men noen av diagnosene innen søvnfeltet er vanligst i ung alder, som f.eks. de fleste av parasomniene og enkelte av døgnrytmelidelsene. Det betyr at de fleste vokser av seg disse diagnosene – også uten spesifikk behandling.

Snorking og søvnapné

Les mer om søvn og søvnproblemer på Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer/Helse Bergen.

Oppfølging

Pasientens behov for oppfølgning vil være avhengig av hvilken diagnose som er gitt og hvor alvorlig plagene er. Mange pasienter kan overføres til fastlegen og videre oppfølgning der. Andre blir fulgt opp på sykehuset – etter f.eks. tre måneder eller etter lenger tidsintervall. Pasienter med søvnrelaterte respirasjonslidelser behandles ofte med CPAP, utstyr som krever regelmessig vedlikehold og av og til utskifting. Her vil sykehuset med Seksjon for behandlingshjelpemidler være aktuelle oppfølgningsinstanser.

Velg utskrift fra denne siden

Søvnforstyrrelser

Behandlingsprogram