Søvnforstyrrelser

Innledning

Henvisning og vurdering

De aller fleste av diagnosene innen søvnfeltet håndteres utenfor sykehus.

Henvisning til sykehus er spesielt aktuelt når det er nødvendig med utredning med objektive søvnregistreringer. Det betyr at fastlegene primært henviser pasienter hvor det er mistanke om søvnrelaterte respirasjonslidelser (som f.eks. obstruktiv søvnapne) eller sentrale hypersomnilidelser (som f.eks. narkolepsi).

Hvis det ikke er mistanke om slike lidelser, vil pasienten vanligvis ikke bli utredet eller behandlet i spesialisthelsetjenesten. Ventetiden til utredning/behandling på sykehus er dessverre lang mange steder i landet, men vil avhenge av hva fastlegen skriver i henvisningen. Det vil si at de mest alvorlige søvnlidelsene vil prioriteres.

I følge Nasjonal prioriteringsveileder skal pasienter med søvnrelaterte respirasjonslidelser tas imot på sykehuset innen 6 måneder etter mottatt henvisning, og innen 12 uker ved spesifikke tilleggskriterier.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Veileder til fastlegene vedrørende henvisning til søvnutredning ved Sykehuset Telemark

Ved Sykehuset Telemark utføres søvnregistrering både ved ØNH-avdelingen og Lungeseksjonen.

ØNH avdelingen har hovedansvaret for utredning og behandling av ukomplisert søvnapnesyndrom.

Pasienter uten vesentlig komorbiditet og mistanke om puststoppsykdom(OSA) henvises primært til ØNH avdelingen

Lungeseksjonen utreder ett bredere spekter av søvnforstyrrelser og respirasjonssvikt som ofte kan ses hos pasienter med komorbiditet i form av

Hjertesykdom
Lungesykdom
Nevrologiske sykdommer
Overvektige pasienter med BMI over 35

Utredningen ved lungeseksjonen er normalt mer tidkrevende da det hos slike pasienter er aktuelt å gjennomføre lungefunksjonsmålinger, blodgassanalyser osv. i tillegg til søvnregistrering, for å tilpasse rett maskin til rett pasient.

Slike pasienter henvises primært til lungeseksjonen.

Insomni utredes ikke ved Sykehuset Telemark, og vi ønsker ikke henvisninger om vurdering av dette problemet.

Henvisning for mulig søvnrelatert respirasjonslidelse:

Rapporterer pasienten om høylytt snorking og/eller uttalt trøtthet om dagen?
Rapporterer sengepartneren om gjentatte pustestopp under søvn? (da er sannsynligheten for obstruktiv søvnapne stor)
Våkner pasienten av kvelningsfornemmelse eller gisper etter luft?
Vekt/høyde/BMI bør tas med i henvisningen
Mange søvnapnepasienter har tilleggslidelser som hypertensjon, depresjon, kognitiv dysfunksjon, koronarlidelse, hjerneslag, hjertesvikt, atrieflimmer eller diabetes mellitus. Ta dette med i henvisningen.
Skåre på Epworth søvnighetsskala bør være med (har betydning for prioritering)
Påvirkes privatliv, jobb etc? Sykmeldingsbehov?
Risiko i trafikken? Det har kommet nye helsekrav til førerkort. Hvis pasienten har påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn i forbindelse med kjøring er helsekravet ikke oppfylt. Dette bør kommenteres i henvisningen.
Medikasjon?

Henvisning for mulig sentral hypersomnilidelse:

Rapporterer pasienten om daglige perioder med uimotståelig søvnighet og søvnanfall?
Rapporterer pasienten om uvanlig stort søvnbehov?
Hvor lenge sover pasienten?
Rapporterer pasienten om episoder med plutselig tap av muskelkraft, gjerne utløst av emosjoner? (tegn på katapleksi – vanlig ved narkolepsi type 1)
Skåre på Epworth søvnighetsskala bør være med
Påvirkes privatliv, jobb etc? Sykmeldingsbehov?
Risiko i trafikken? Det har kommet nye helsekrav til førerkort. Hvis pasienten har påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn i forbindelse med kjøring er helsekravet ikke oppfylt. Dette bør kommenteres i henvisningen.
Andre tilleggsplager/lidelser? Overvekt? Depresjon?
Medikasjon?

Henvisning for søvnrelaterte bevegelseslidelser (f.eks. restless legs syndrom) er vanligvis ikke nødvendig. Hvis behandling med dopamin-agonister ikke hjelper, vil enkelte sykehus vurdere å ta imot pasienten til søvnregistrering.

Henvisning for alvorlig parasomni kan være aktuelt, spesielt hvis det er mistanke om skadelig adferd under søvn (vold eller sex i søvne). Dette må da tydelig framgå av henvisningen.

Henvisning for insomni og døgnrytmelidelser vil vanligvis bli avvist. Grunnen er at diagnosene ikke krever objektive søvnregistreringer. Utredning på sykehus kan være aktuell hvis det er uklarhet rundt diagnosen, behandling ikke har ført fram, eller lidelsestrykket er uvanlig stort. Det er da viktig at slike opplysninger kommer fram i henvisningen.

Utredning

Utredningen avhenger av hvilken søvnlidelse det er mistanke om.

Noen sykehus ber pasienten besvare spørsmål om søvn og andre helserelaterte faktorer før han/hun kommer til konsultasjon. Du vil bli grundig vurdert og undersøkt av lege og/eller annet helsepersonell når du kommer til timen. Tilleggsundersøkelser som blodtrykksmåling og blodprøver er vanlig. De fleste pasientene som kommer til sykehus for søvnproblemer utredes med avansert søvnregistreringsutstyr, som de sover én eller flere netter med. Utstyret er festet til hodet og kroppen og disse undersøkelsene er helt smertefrie.

Les mer om Søvnregistrering - polygrafi

Søvnregistrering - polygrafi

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Les mer om Spinalpunksjon

Spinalpunksjon

Spinalpunksjon er en undersøkelse der vi tar en prøve av spinalvæske ved hjelp av en nål som stikkes inn nederst i ryggen. Spinalvæske er den væsken som omgir hjernen og ryggmargen din. Noen sykdommer kan gi forandringer i denne væsken.

Vi har cirka 150 milliliter spinalvæske, men den skiftes ut fort. Det produseres normalt omtrent en halv liter spinalvæske daglig. Vi tar ut kun noen få milliliter ved tapping.

Før

Du kan spise frokost dersom du ikke har fått beskjed om noe annet.
Dersom du bruker blodfortynnende medisiner må du alltid kontakte legen din og gi beskjed om det før undersøkelsen. Noen medisiner kan du fortsette med uendret, andre må du slutte med før undersøkelsen. Presis informasjon om dette finner du i innkallingsbrevet ditt.
Under

Selve punksjonen og tappingen tar omtrent 20-30 minutter. Du blir bedt om å ligge på siden med ryggen mot legen, i fosterstilling. Av og til kan det være en fordel å foreta punksjonen sittende med bøyd rygg. Begge stillinger gjør at åpningen mellom ryggtaggene blir større slik at punksjonen blir enklere å gjennomføre. Punksjonen gjøres nederst i korsryggen.
Du vil merke et stikk i huden. Selve ryggmargen ender flere nivå over innstikksstedet, og det er ingen fare for at nålen kommer borti den. En sjelden gang kan nerver mot beina irriteres. Du vil da merke smerter i beina. Det er ikke farlig, men gi beskjed hvis du får vondt slik at vi kan endre nålens stilling. Når nålen er på plass drypper væsken ut og samles opp i rør for analyse. Etter at prøvene er tatt, fjerner vi nålen og legger bandasje over innstikksstedet.
Etter

Vi anbefaler at du er sykemeldt undersøkelsesdagen.
Du kan gjerne ligge en time og hvile deg etter undersøkelsen, men det er ikke vist at sengeleie etter undersøkelsen forebygger hodepine. Du bør unngå kraftige anstrengelser som tunge løft, tungt kroppsarbeid og trening det første døgnet. Det kan ta en måned eller mer før alle resultatene fra undersøkelsen foreligger. Resultatet blir sendt til henvisende lege og du blir fulgt opp der. Hvis nødvendig følges du opp ved Nevrologisk avdeling.
Ettervirkninger
Dersom du får hodepine etter undersøkelsen, kommer den vanligvis i pannen eller bakhodet innen 1 døgn. Hodepinen skyldes en liten lekkasje rundt punksjonsstedet som fører til lavere trykk rundt hjernen. Smertene gir seg nesten helt når du ligger og blir verre igjen når du står opp. Ofte gir hodepinen seg i løpet av 24 timer, og vi anbefaler at du tar smertestillende tabletter som inneholder koffein. Disse får du kjøpt uten resept på apotek.
Hvis smertene varer lengre enn 3 dager bør du kontakte avdelingen/legen hvor undersøkelsen ble gjort for å få en vurdering av om hodepinen skal behandles ved å sette litt av ditt eget blod rundt innstikksstedet (blood patch). Dette vil lukke lekkasjeåpningen, og smertene gir seg.
Noen kan kjenne smerter og stivhet i ryggen etter undersøkelsen. Dette kan vare i noen dager. Blødning eller infeksjon er svært sjeldent etter spinalpunksjon, men kan forekomme.

Gå til Spinalpunksjon

Avdeling

Nevrologi sengepost og slagenhet

Sted

Bygg 53, Moflata, i Skien

Oppmøte

Vi holder til i 1. etg. i bygg 53, Moflata, på sykehusområdet i Skien. Når du kommer inn inngangen ligger sengeposten til venstre.

Besøk kan avtales ut over ordinær besøkstid.

Behandling

Behandlingen er avhengig av hvilken diagnose pasienten får. Det er stor variasjon i hva som anbefales som førstevalg i behandlingen. Mange av søvnlidelsene varer livet ut, og pasientene er avhengig av kontinuerlig behandling.

Les mer om snorking og søvnapné

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Helse Nord-Trøndelag
Avstandsdiagnostikk av søvnapne

Oppfølging

Pasientens behov for oppfølgning vil være avhengig av hvilken diagnose som er gitt og hvor alvorlig plagene er. Mange pasienter kan overføres til fastlegen og videre oppfølgning der. Andre blir fulgt opp på sykehuset.

Pasienter med søvnrelaterte respirasjonslidelser behandles ofte med CPAP, utstyr som krever regelmessig vedlikehold og av og til utskifting. Her vil sykehuset med seksjon for behandlingshjelpemidler være aktuelle oppfølgningsinstanser.