Veileder til fastlegene vedrørende henvisning til søvnutredning ved Sykehuset Telemark
Ved Sykehuset Telemark utføres søvnregistrering både ved ØNH-avdelingen og Lungeseksjonen.
ØNH avdelingen har hovedansvaret for utredning og behandling av ukomplisert søvnapnesyndrom.
Pasienter uten vesentlig komorbiditet og mistanke om puststoppsykdom(OSA) henvises primært til ØNH avdelingen
Lungeseksjonen utreder ett bredere spekter av søvnforstyrrelser og respirasjonssvikt som ofte kan ses hos pasienter med komorbiditet i form av
- Hjertesykdom
- Lungesykdom
- Nevrologiske sykdommer
- Overvektige pasienter med BMI over 35
Utredningen ved lungeseksjonen er normalt mer tidkrevende da det hos slike pasienter er aktuelt å gjennomføre lungefunksjonsmålinger, blodgassanalyser osv. i tillegg til søvnregistrering, for å tilpasse rett maskin til rett pasient.
Slike pasienter henvises primært til lungeseksjonen.
Insomni utredes ikke ved Sykehuset Telemark, og vi ønsker ikke henvisninger om vurdering av dette problemet.
Henvisning for mulig søvnrelatert respirasjonslidelse:
- Rapporterer pasienten om høylytt snorking og/eller uttalt trøtthet om dagen?
- Rapporterer sengepartneren om gjentatte pustestopp under søvn? (da er sannsynligheten for obstruktiv søvnapne stor)
- Våkner pasienten av kvelningsfornemmelse eller gisper etter luft?
- Vekt/høyde/BMI bør tas med i henvisningen
- Mange søvnapnepasienter har tilleggslidelser som hypertensjon, depresjon, kognitiv dysfunksjon, koronarlidelse, hjerneslag, hjertesvikt, atrieflimmer eller diabetes mellitus. Ta dette med i henvisningen.
- Skåre på Epworth søvnighetsskala bør være med (har betydning for prioritering)
- Påvirkes privatliv, jobb etc? Sykmeldingsbehov?
- Risiko i trafikken? Det har kommet nye helsekrav til førerkort. Hvis pasienten har påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn i forbindelse med kjøring er helsekravet ikke oppfylt. Dette bør kommenteres i henvisningen.
- Medikasjon?
Henvisning for mulig sentral hypersomnilidelse:
- Rapporterer pasienten om daglige perioder med uimotståelig søvnighet og søvnanfall?
- Rapporterer pasienten om uvanlig stort søvnbehov?
- Hvor lenge sover pasienten?
- Rapporterer pasienten om episoder med plutselig tap av muskelkraft, gjerne utløst av emosjoner? (tegn på katapleksi – vanlig ved narkolepsi type 1)
- Skåre på Epworth søvnighetsskala bør være med
- Påvirkes privatliv, jobb etc? Sykmeldingsbehov?
- Risiko i trafikken? Det har kommet nye helsekrav til førerkort. Hvis pasienten har påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn i forbindelse med kjøring er helsekravet ikke oppfylt. Dette bør kommenteres i henvisningen.
- Andre tilleggsplager/lidelser? Overvekt? Depresjon?
- Medikasjon?
Henvisning for søvnrelaterte bevegelseslidelser (f.eks. restless legs syndrom) er vanligvis ikke nødvendig. Hvis behandling med dopamin-agonister ikke hjelper, vil enkelte sykehus vurdere å ta imot pasienten til søvnregistrering.
Henvisning for alvorlig parasomni kan være aktuelt, spesielt hvis det er mistanke om skadelig adferd under søvn (vold eller sex i søvne). Dette må da tydelig framgå av henvisningen.
Henvisning for insomni og døgnrytmelidelser vil vanligvis bli avvist. Grunnen er at diagnosene ikke krever objektive søvnregistreringer. Utredning på sykehus kan være aktuell hvis det er uklarhet rundt diagnosen, behandling ikke har ført fram, eller lidelsestrykket er uvanlig stort. Det er da viktig at slike opplysninger kommer fram i henvisningen.