Testikkelkreft

Behandlingsprogram, Urologisk poliklinikk

Testikkelkreft er en av de hyppigste kreftformene hos unge menn i dag. Sykdommen opptrer oftest i 20-40 års alder og har en meget god prognose med moderne behandling.

Les mer om Testikkelkreft
Informasjon fra helsenorge.no

Testikkelkreft

Kreft i testikkelen deles inn i to hovedtyper: seminom og non-seminom. Seminom oppstår oftest på et senere tidspunkt i livet enn non-seminom.

Symptomer på testikkelkreft

Testikkelkreft har ofte få symptomer. De mest vanlige er

  • lettere smerter, som ømhet og tyngdefornemmelse i testikkelen
  • en følbar kul i testikkelen
  • testikkelen øker eller avtar i størrelse
  • konsistensendring i testikkelen
  • forstørrelse av brystkjertlene (gynekomasti, som imidlertid er normalt og forbigående under puberteten)
  • nyoppståtte ryggsmerter
  • hoste uten forkjølelse, og som vedvarer
  • hevelse eller blodpropp i ben

Tyngdefornemmelse og endring i størrelsen på testiklene kan være eneste symptom.  Det er naturlig at testiklene ikke er helt like i størrelse, men endring bør man reagere på.

Kjenn jevnlig på testiklene. Da kan du raskt oppdage forandringer, smerte eller ømhet. En slik jevnlig kontroll vil også avdekke konsistensendring eller kul i testikkelen, det vil si at den syke testikkelen blir hardere eller mykere enn den friske testikkelen.

Forstørrelse av brystkjertlene kan oppstå på grunn av produksjon av østrogenproduserende elementer i svulsten.

Nyoppståtte ryggsmerter kan skyldes økende hevelse av lymfeknutene (retroperitoneal glandelsvulst).

Hoste kan være forårsaket av spredning til lungene eller brystbenet.

Hevelse eller blodpropp i beinet kan oppstå fordi en blodåre er i klem eller tilstoppet.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.​

Les mer om Testikkelkreft (helsenorge.no)

Innledning

Det finnes to hovedtyper testikkelkreft, seminom og non-seminom. Testikkelkreft rammer vanligvis unge menn, men kan forkomme hos alle menn etter puberteten. Gjennomsnittsalderen ved seminom er 35 år, mens den ved non-seminom er 28 år.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen din som henviser deg til utredning ved sykehuset.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen kan sendes elektronisk, eller per post til:

Seksjon for urologi
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Mistanke om testikkelkreft oppstår ved følgende symptomer:

  • Tumor i testikkel eller forstørret testikkel uten infeksjonstegn
  • Mistenkt epididymitt/orkitt og fortsatt symptomer ved kontroll etter 3 uker

Filterfunksjon

Klinisk undersøkelse av skrotum, glandelstasjoner. Blodprøver inkludert hCG og AFP dersom det ikke er åpenbart at pasienten skal henvises umiddelbart. Forhøyet hCG eller AFP kontrolleres og utredes videre ved urologisk avdeling. Negativ hCG eller AFP utelukker ikke testikkelkreft, og henvising er derfor uavhengig av svar på blodprøver.   

Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om testikkelkreft oppstår ved:   

  • Diffus forstørret testikkel uten infeksjonsmistanke eller andre forklaringer
  • Tumor i testikkelen
  • Nylig oppstått gynekomasti hos yngre menn (hCG-produserende tumor)
    Forhøyet AFP i blodet som ikke kan forklares av leversykdom

Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for testikkelkreft. Det skal tydelig fremgå i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.   

Kommunikasjon

Ved mistanke om kreft drøfter legen henvisning til urologisk avdeling med pasienten og eventuelt pårørende. Pasienten skal ved henvisning til pakkeforløp informeres om:   

  • Den begrunnede mistanken om testikkelkreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Insidens og prevalens

  • Det diagnostiseres årlig rundt 325 nye tilfeller av kreft i testikkel
  • Prevalens: 12/100.000
  • I 2012 var det 6637 personer i live med testikkelkreft

Risikogrupper

  • Kontralateral testikkelkreft
  • Manglende descens/kryptorkisme, der testiklene ikke ligger i pungen. Menn født med kryptorkisme har fire til fem ganger økt risiko for kreft i testikkelen. Risikoen er ytterligere økt ved bilateral kryptorkisme
  • Kreft i testikkelen hos førstegradsslektninger, spesielt hos bror
  • Dårlig sædkvalitet


 

Diagnoseveileder – Testikkelkreft  

Pakkeforløp for testikkelkreft  

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft.

1. Utredning

Legen vil undersøke testiklene ved å kjenne på dem for å finne ut om begge er harde eller forstørret.

Lymfekjertler på halsen og i lysken undersøkes. Legen kjenner også på brystene for å kjenne om brystkjertlene er forstørret. Deretter gjøres flere undersøkelser for å kunne stille en presis diagnose.

Les mer om  Blodprøve



 

Les mer om  CT-undersøkelse
Les mer om  Ultralydundersøkelse


 

Les mer om  Undersøkelse, evt. fjerning av testikkel

Undersøkelse, evt. fjerning av testikkel

Pasienter som kommer inn med nyoppdaget svulst i testikkelen må gjennom en operasjon som kalles orchiektomi. Funnene som blir gjort under operasjonen, avgjør om det er nødvendig å fjerne testikkelen. Operasjonen gjøres via et snitt i lysken. Vanlig bedøvelse er narkose, eventuelt spinalbedøvelse. Hvis testikkelen må fjernes, kan du i de fleste tilfeller få tilbud om testikkelprotese.

1. Før

Før operasjonen

Før operasjonen skal du ha samtale med sykepleier, anestesilege og kirurg, som vil gi deg informasjon om selve operasjonen. Her vil du også få tilbud om sædbanking, det vil si nedfrysing av sæd, og eventuelt tilbud om testikkelprotese.

Det blir tatt blodprøver og urinprøve.

Operasjonsdagen

  • Faste fra kl. 01 natt til operasjonsdagen. Dette innebærer at du ikke skal spise fast føde, røyke, tygge tyggegummi eller bruke snus. Du kan drikke små mengder klare væsker som vann, saft og te inntil 2 timer før operasjonen starter.
  • På sykehuset blir du bedt om å dusje og fjerne hår fra operasjonsfelt.
  • Du vil få tilbud om beroligende og smertestillende medisiner før du blir kjørt i seng til operasjonsavdelingen

2. Under

Operasjonen gjøres via et snitt i lysken. Vanlig bedøvelse er narkose, eventuelt spinalbedøvelse.

Funnene som blir gjort under operasjonen, avgjør om det er nødvendig å fjerne testikkelen. Hvis testikkelen må fjernes, kan du i de fleste tilfeller få tilbud om testikkelprotese.

3. Etter

Etter operasjonen ligger du på overvåkningsavdelingen til bedøvelsen har gått ut.

Så fremt du ikke er plaget av kvalme, vil du få mat på ettermiddagen. Du bør være i mest mulig i ro operasjonsdagen. 

 

Ved hjemreise

  • Som regel får du reise hjem dagen etter operasjonen.
  • Det er vanligvis ikke nødvendig med sårskift hjemme, bortsett fra ved dusjing. 
  • Hvis det er sydd med utvendige sting, fjernes disse hos fastlegen ca. ti dager etter operasjonen.  
  • Unngå tunge løft og harde fysiske anstrengelser den første måneden etter operasjonen. 
  • Videre behandling / kontrollavtaler bestemmes i hvert enkelt tilfelle. 
  • Ev. sykmelding og resepter får du ved utreise. 

Vær oppmerksom

Får du smerter, feber eller at det siver fra såret, må du kontakte fastlegen.

Oppmøte

Ved innleggelse møter du opp på innskrivningskontoret i 2. etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien.
Sengeposten holder til i 1.etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien.

Henvend deg i hovedekspedisjonen dersom du trenger hjelp til å finne fram.

Innskrivningskontoret i Skien
Besøksadresse
Sykehuset Telemark, Ulefossvegen 55 (Google maps)
3710 Skien
Kirurgisk sengepost - kirurgen 1
Telefon
Inntakskontor: 35 00 56 38 eller 35 00 56 37 Sengepost: 35 00 33 22
Postadresse
Kirurgisk sengepost - kirurgen 1
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

 

CT blir kun tatt om det faktisk er påvist kreft.

Det skal tas vevsprøve av den friske testikkelen dersom det er testikkelkreft av typen germinalcelle i familien, ved sterilitet (infertilitet) eller dersom testikkelen har skrumpet. Vevsprøve av begge testikler ved germinalcellesvulst utenfor testikkelen.

Det tas også prøve av spermiene med tanke på å fryse ned sæd før behandling. 

2. Behandling

Behandling av testikkelkreft avhenger av hvilken type kreft det er, hvilket stadium og hvor utbredt sykdommen er.

Pasienter uten tegn til spredning (stadium 1)

Når det gjelder den videre behandling av sykdommen din (etter fjerning av testikkelen), finnes det 2 alternativer:

Les mer om  Aktiv overvåking ved testikkelkreft

Aktiv overvåking ved testikkelkreft

Hvis du har lav risiko for tilbakefall av testikkelkreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige blodprøver, CT-undersøkelser og ultralyd. Dette gjøres for å sikre at du får behandling hvis sykdommen utvikler seg.

1. Før

Det er ingen forberedelser i forbindelse med denne behandlingen.

2. Under

Ved aktiv overvåkning går du til regelmessige og hyppige legekontroller der det blir tatt blodprøver og gjort røntgenundersøkelser. Dette skal følges opp i minst fem år. Dersom det blir påvist tilbakefall, vil cellegiftbehandling straks bli satt i gang. Behandlingen gjøres i tråd med internasjonale retningslinjer.

Fordelen med dette behandlingsalternativet er at du får nødvendig behandling. Ulempen er at de som får tilbakefall må behandles med 3 - 4 cellegiftkurer, og noen må opereres for å fjerne rester av svulstvev som kan være igjen etter cellegiftbehandlingen. Cellegiftkurene er som regel av samme type som de som gis forebyggende.

Nesten alle pasienter med tilbakefall blir friske. Behandlingen er ganske intensiv, og den medfører en viss risiko for varige bivirkninger.

3. Etter

Videre oppfølging får du hos fastlegen. Aktiv overvåkning avsluttes etter 5 - 10 år avhengig av hvilken type testikkelkreft du har.

Oppmøte

Vi holder til på sykehusområdet i Porsgrunn, inngang via hovedekspedisjonen.

Henvend deg i hovedekspedisjonen dersom du trenger hjelp til å finne fram.

Kirurgiske poliklinikker i Porsgrunn
Besøksadresse
Sykehuset Telemark, Aallsgate 41, 3922 Porsgrunn (Google maps)
Urologisk - poliklinikk
Telefon
Ekspedisjon: 35 00 47 04
Postadresse
Urologi poliklinikk
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien
Les mer om  Cellegiftbehandling - forebyggende

 

 

Pasienter med spredning av testikkelkreft, og pasienter i stadium 1 som får tilbakefall av sykdommen

Les mer om  Cellegiftbehandling - Kreft og blodsykdommer poliklinikk

Cellegiftbehandling - Kreft og blodsykdommer poliklinikk

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

 

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

1. Før

 

Dagen før kuren starter må du ta blodprøver. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

Rett før cellegiftbehandling anbefales det å spise et lett måltid.

2. Under

 

Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i blæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av èn cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som gis fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men ofte kan kurene gis på poliklinikker.

Cellegiftbehandlingen er alltid foreskrevet av lege, men selve behandlingen gis av sykepleier som har spesialkompetanse.

 

3. Etter

 

I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter utskilles gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig det første døgnet etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

  • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

  • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

  • Kast bind og bleier i en egen plastpose

  • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

  • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom


Ved å følge disse forholdsregler, kan du trygt omgås andre akkurat som før – også barn og gravide. Nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom bør imidlertid unngås.

Ernæring under cellegiftbehandling

Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks, eller tomatsuppe smake godt.

Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring.
Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

Bivirkninger og komplikasjoner

Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

Økt risiko for infeksjoner

De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og er avhengig av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er man ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

Alle disse bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

Kvalme og brekninger

Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som forordnet av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte. 

Slapphet

Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

Håravfall

Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

Smerter

Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

Feber

Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

Skade på slimhinner

Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Sår i magesekk og tynntarmens slimhinner forekommer. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

Påvirkning av kjønnskjertler

Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder; desto yngre man er, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

Skade på nerver

Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker til måneder etter avsluttet behandling.

Vær oppmerksom

 

De første 15 dagene etter cellegiftkuren kan du være ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Oppmøte
Poliklinikken for kreft og blodsykdommer holder til i 1. etg. i bygg 53, Moflata, på sykehusområdet i Skien.
Bygg 53, Moflata, i Skien
Besøksadresse
Sykehuset Telemark, Ulefossvegen, Bygg 53, Moflata (Google maps)
3710 Skien
Kreft og blodsykdommer poliklinikk
Telefon
35 00 48 45
Kl. 09.30-11.15 og kl. 12.30-14.00 alle hverdager
Postadresse

Seksjon poliklinikk kreft og blodsykdommer
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å behandle testikkelkreften med stråling.

Andre behandlingsmetoder

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Les mer om  Lindrende kreftbehandling

Lindrende kreftbehandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

 

 

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet best mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme og depresjon, samt gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende. Ofte møter vi pasienter med kreft, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en kronisk sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere hvor langvarig og hvor mye behandling vi skal gi for selve kreftsykdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørerende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.

Leger og sykepleiere ved sykehus

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovedansvaret når du er på sykehuset.

Fastlegen og sykepleiere i kommunen

Fastlegen er en sentral støttespiller når du er alvorlig syk, og har ansvaret for oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunene står for det meste av pleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med annet helsepersonell i kommunehelsetjenesten.

Fysioterapeut

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Ergoterapeut

Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler.

Klinisk ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpasset kostholdet til din situasjon.

Sosionom

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale konsekvensene av alvorlig sykdom. Det handler om å gi informasjon, råd og veiledning, og hjelpe med søknader og annet papirarbeid.

Prest/diakon

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Psykolog

Psykologer kan hjelpe deg og dine pårørende med å leve med en alvorlig sykdom. De kan også være en støtte ved store endringer eller kriser, og når pasienter og pårørende føler seg usikre, engstelige eller nedstemte. Psykologiske tiltak kan ofte bidra til bedre lindring også av fysiske symptomer som kvalme, smerte og søvnproblemer.

Palliativt team

Et palliativt team består av ulike helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har medlemmer fra noen eller alle yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, også hjemme hos deg eller på det lokale sykehjemmet. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

På en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling. Kommunale sykehjem kan også ha slike enheter, eller et gitt antall senger som er øremerkede for pasienter som trenger lindrende behandling.

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling

Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.
Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.

Individuell plan

Dersom du har behov for tjenester fra forskjellige instanser i sykehus og kommune, har du rett til en individuell plan med oversikt over de ulike tjenestene og kontaktpersoner. Den individuelle planen skal utformes sammen med deg og dine pårørende, og bør inneholde dine ønsker og mål for pleie og behandling. Initiativet til å opprette en individuell plan kan enten komme fra deg eller fra helsepersonell.

1. Før

 

Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

Kartlegging av plager

Det er avgjørende at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.

Alle pasienter med behov for lindrende behandling, bør få opplæring i hvordan de skal bidra til å kartlegge sine egne symptomer, som regel ved hjelp av spørreskjema. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer ut fra sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.

2. Under

 

Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du en samtale både med sykepleier og lege, og legen undersøker deg.

Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale.

Ofte gis det medisiner som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftsbehandling tilbys. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp til akutte tilstander.

 

 

3. Etter

 

Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

Kontroller og oppfølging

Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jenvlig oppfølging hos fastlegen.

Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.

Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.

Hjemmetid

Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.
Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.

Når døden nærmer seg

Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsepersonell kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsepersonell ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

  • Nedsatt behov for mat og drikke
  • Forandringer i pusten
  • Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
  • Sengeliggende med økt søvnbehov
  • Døsighet

Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.

Hjemmedød

Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsepersonell. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen.

Sorg

Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.

Vær oppmerksom

 

Bygg 53, Moflata, i Skien
Besøksadresse
Sykehuset Telemark, Ulefossvegen, Bygg 53, Moflata (Google maps)
3710 Skien
Palliativ enhet
Telefon
Vaktrom: 35 00 54 36
Postadresse

Palliativ enhet
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

 

Pasienter i Telemark som har behov for stråling blir sendt til Oslo universitetssykehus eller Sørlandet sykehus.

3. Oppfølging

Etter gjennomført behandling følges du tett med legeundersøkelser, MR/røntgen og blodprøver. Kontrollene følger internasjonale retningslinjer og vil gjennomføres i fem til ti år etter endt behandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontakt

Kontaktinformasjon

Urologisk poliklinikk holder til på sykehusområdet i Porsgrunn, inngang via hovedekspedisjonen.

Trenger du hjelp til å finne fram kan du henvende deg i hovedekspedisjonen, inngang fra Aallsgate.

Henvend deg i hovedekspedisjonen dersom du trenger hjelp til å finne fram.

Ved spørsmål, ta kontakt med forløpskoordinator:
Kreftsykepleier Kjersti Junker, tlf. 901 48 825. Hverdager mandag, onsdag og fredag: kl. 08.00-15.00

Urologisk poliklinikk
Telefon
Ekspedisjon: 35 00 47 04
Postadresse
Urologi poliklinikk
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Buss til sykehuset i Porsgrunn

Nettbuss ved lokal rute M3 stopper i Aallsgate, ved sykehusets hovedekspedisjon i Porsgrunn.

Reise med rekvisisjon til og fra sykehuset

​For pasienter gjelder spesielle regler for transport.

Ta kontakt med Kjørekontoret for pasientreiser på telefon 05515, for informasjon om reiser med rekvisisjon.

Helseekspressen

Se rutetider for Helseekspressen på www.pasientreiser.no

Praktisk informasjon

- Parkering mot avgift

Parkering koster kr 10,- pr time, maks kr 50,- pr døgn.
Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen. (Gjelder ikke Kragerø)

Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00. (Gjelder ikke Kragerø)

I Skien er det mulig å kjøpe parkeringskort som gjelder for 14 dager og koster kr 150,-. Du bestiller kortet på avdelingen, og kan hente og betale det i hovedekspedisjonen.

 

- Parkeringsområdet ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn

​Se parkeringsområdet ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn på street view google maps.

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Les mer om egenandel og frikort på www.sthf.no/rettigheter/egenandel-og-frikort

Kantine og kiosk i Porsgrunn

​I Porsgrunn er det kantina med kiosk i underetasjen i hovedbygget.
Åpningstider på hverdager kl. 10.00 - 13.30

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter#innsyn-i-din-pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Uteområdene har egne røykesoner, og det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.
Noen steder er det særlige røykeplasser som er merket.

Ved sengepostene ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor på www.sthf.no/behandlinger/testing-etter-opphold-pa-sykehus-eller-helseinstitusjon-utenfor-norden

Timeavtale - endre eller avbestille via "Minjournal"

​MinJournal er et nettsted som tilbyr tjenester for sikker kommunikasjon mellom pasient og sykehus.

Les mer om tilbudet på www.sthf.no/praktisk-informasjon/avbestille-eller-endre-timeavtale-via-min-journal

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.