Utviklingshemming, angst- og belastningslidelser ved Seksjon for habilitering for voksne (HAVO)

Behandlingsprogram, Habilitering for voksne (HAVO) - seksjon

Angst- og belastningslidelser er en samlebetegnelse for en gruppe psykiske lidelser hvor hovedkjennetegn er angstsymptomer. Det er også vanlig med depresjonssymptomer. Angstsymptomene spenner fra lett nervøsitet til panikkanfall med dødsangst og en kropp i full beredskap. Denne gruppen psykiske lidelser omfatter fobier, panikklidelse, generalisert angstlidelse, tvangslidelse, akutt belastningslidelse, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og dissosiasjonslidelse. 

Innledning

Hos mennesker med utviklingshemning kan angstsymptomer være svært vanskelig å oppdage fordi angstsymptomer medfører uro, irritabilitet, motorisk aktivitet som synes ikke-målrettet, og i mange tilfeller aggresjon mot personer og gjenstander. I slike situasjoner kan det være svært vanskelig for nærpersoner å observere angstsymptomer. Det kan derfor gå mange år før angstplagene blir oppdaget, især hos de med alvorlig og dyp utviklingshemning.

Studier peker mot langt hyppigere forekomst enn i den generelle befolkningen, spesielt ved samtidig autismespekterforstyrrelse. Symptomene vil påvirkes av hvor alvorlig grad av utviklingshemning personen har. I tillegg til endret væremåte som nevnt over, kan personer med utviklingshemning utvikle store atferdsvansker som følge av angst. Disse omfatter spesielt selvskadende atferd og fysisk aggresjon.

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Sjekkliste for henvisning til Habilitering for voksne (HAVO)

Ved mistanke om Autisme/Aspergers syndrom

  • Har personen betydelig svikt i sosialt samspill?
  • Har personen betydelig svikt i eller avvikende kommunikasjon?
  • Har personen begrenset interessefelt, og/eller repetitiv stereotyp atferd?
  • Har ovennevnte vansker vist seg før ungdomsalder?

Ved mistanke om psykisk utviklingshemming

  • Har pasienten reduserte kognitive ferdigheter?
  • Har pasienten reduserte sosiale ferdigheter?
  • Har pasienten reduserte språklige ferdigheter?
  • Har pasienten reduserte motoriske ferdigheter?
  • Har ovennevnte vansker vist seg før ungdomsalder?
  • Høyeste gjennomførte utdanning?

Ved atferdsutfordringer hos mennesker med moderat og alvorlig utviklingshemming

  • Hva slags atferd er utfordrende? Konkret beskrivelse.
  • Hvor ofte forekommer atferden?
  • Hvor alvorlig vurderes atferden å være?
  • Hvilke årsakshypoteser finnes det?
  • Hvilke tiltak/intervensjoner har vært forsøkt?
Henvisningsskjema til nedlasting, Henvisningsskjema (pdf) Henvisningsskjema til nedlasting, Henvisningsskjema (word)

1. Utredning

Pårørende eller ansatte som arbeider med en psykisk utviklingshemmet bør kontakte vedkommendes fastlege eller andre behandlere ved mistanke om psykisk lidelse i tillegg til den psykiske utvklingshemningen.  Fastlegen kan henvise videre til spesialisthelsetjenesten for utredning og vurdering; enten habiliteringstjeneste eller psykisk helsevern. For pasienter med spesielt alvorlige og vanskelig utredbare tilstander, kan spesialisthelsetjenesten søke om utredning og behandling til spesialiserte psykiatritjenester for mennesker med utviklingshemning.

Familiene bør være en naturlig del av samarbeidet om utredning og behandling.  Nærmeste pårørende bør derfor være med på møter med både med spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

2. Behandling

Angst- og belastningslidelser hos mennesker med utviklingshemning behandles på samme måte som i den generelle befolkningen, tilpasset til pasientens grad av utviklingshemning og evt. andre tilleggsvansker som autisme. I motsetning til behandling av psykose og stemningslidelse hvor medikamenter er sentralt, er det ved angst- og belastningslidelser de psykologiske og ikke-medikamentelle behandlingsformene som har dokumentert best effekt. Slike behandlingsformer er krevende for pasienten og de aller fleste med utviklingshemning vil være helt avhengig av en profesjonell omsorgsgiver gjennom hele behandlingsforløpet.

Behandlingsformene omfatter først og fremst miljøbehandling. Miljøbehandling omfatter samhandlingsstrategier hos ansatte i psykisk helsevern (eller i pasients botiltak) som sikter mot lindring av angstsymptomer. Særlige tiltak innen miljøbehandling overfor mennesker med utviklingshemning kan være taktil stimulering, sosiale historier, selvhjelpskort og samhandling med vekt på at pasienten har mulighet til å påvirke omgivelsene.

Annen aktuell behandling kan være samtalebehandling med vekt på å lære om tilstanden, trene på å tåle det som er angstfremkallende (eksponeringsterapi) eller gruppebehandling .

De mer alvorlige tilfellene av angst- og belastningslidelser hos personer med utviklingshemning bør behandles i spesialisthelsetjenesten, enkelte ganger i døgnavdeling. For personer med moderat, alvorlig eller dyp utviklingshemning skal behandlingen skje i regi av et spesialisert tilbud for mennesker med utviklingshemning.

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Angst- og belastningslidelser er i de fleste tilfellene langvarige og kan bli mer alvorlige dersom de ikke oppdages og behandling ikke iverksettes. Hvis pasientens plager blir forstått som atferdsvansker uten at den underliggende psykiske lidelsen identifiseres og behandles kan tilstanden blir av kronisk karakter. Tilstanden kan da gi varig redusert funksjon og vesentlig redusert livskvalitet. 

Hvordan foregår behandlingen?

Utredning av denne gruppen lidelser er vanskelig fordi symptomene ofte blir vurdert som atferdsvansker. Utredningen bør derfor skje i regi av spesialisthelsetjenesten i samarbeid med kommunale tjenester og pasientens familie. Behandlingen kan i de fleste tilfellene gjennomføres som et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten (psykisk helsevern eller habiliteringstjenesten) og kommunehelsetjenesten. Det krever tett samarbeid med botiltak, dagtilbud og familien. Hvis det er nødvendig med medikamentell behandling må slik behandling overvåkes nøye og psykiater i spesialisthelsetjenesten bør ha ansvar til det er forsvarlig at fastlege tar over.

Voksne mennesker med utviklingshemning har vanligvis oppfølging av profesjonelle omsorgsgivere i kommunale botiltak.  De ansatte i botiltak vil ha behov for tett og god veiledning av ansatte i spesialisthelsetjenesten.  

Bivirkninger og komplikasjoner

Hvis pasienten behandles medikamentelt må virkning og evt. bivirkninger overvåkes systematisk med blodprøver og med klinisk observasjon.  Angst- og belastningslidelser vil medføre økt fysiologisk beredskap. Dette kan gi høyt blodtrykk og andre kroppslige plager. Også mental overbelastning («sliten hjerne») er vanlig, noe som kan gi mange av de samme symptomer som angstlidelser: motorisk uro, irritabilitet / aggresjon. Søvnmangel er vanlig.

Forholdsregler

Det kan være nødvendig at behandlingsprogrammet inneholder perioder i løpet av dagen med hvile og avslapning. Hvis behandlingen medfører stor belastning bør det vurderes mindre krevende behandling. Den minst krevende behandlingsformen er miljøbehandling som kan tilpasses til pasientens dagsformsvingninger og bære mer preg av omsorg i faser hvor pasientens symptombelastning er særlig høy.

3. Oppfølging

Pasienten følges opp av spesialisthelsetjenesten, enten psykisk helsevern eller habilitering for voksne, frem til pasienten er i klar bedring og kommunal tjeneste kan overta oppfølgingen.

Mer informasjon om tilbud til psyskisk utviklingshemmede med psykiske lidelser finner du på nettsidene til NAKU - Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning:

Nasjonalt kompentansemiljø om utvklingshemning

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Habilitering for voksne (HAVO) - seksjon
Besøkstider
mandag - fredag Åpningstid f.o.m. 15.mai t.o.m. 14.september:
kl. 08.00 - 15.00, hverdager

Åpningstid f.o.m. 15.september t.o.m. 14.mai:
kl. 08.00 - 15.45, hverdager

lørdag - søndag Stengt
Telefon
Resepsjon: 35 00 29 00


Du skal møte i bygg 74, ekspedisjonen i 1. etg., og våre behandlere holder til i bygg 70.
Det er parkering foran bygg 74 eller bak bygg 70. Se også merkede plasser for forflytningshemmede.


NB! Ikke send sensitive personopplysninger til vår e-postadresse, f.eks. fødselsnummer og helseopplysninger. Vi kan heller ikke behandle avbestilling eller endring av timeavtaler via e-postadressen nedenfor.
E-post
Postadresse

Seksjon habilitering for voksne
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Bygg 74 i Skien
Besøksadresse
Sykehuset Telemark, bygg 74(Kart)
3710 Skien

Praktisk informasjon

- Kafé og kiosk i Skien - åpningstider

I Skien er det kafé og kiosk i vestibylen, inngang via hovedekspedisjonen.

Pasienter og pårørende kan også benytte kantina i bygg 54.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager: kl. 08.00 - 19.00
Helg:  kl. 10.00 - 19.00

- Kantine i bygg 54 i Skien - åpningstider

Her serveres varme og kalde retter. Kantinen har youghurtbar og rikholdig salatbar.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager kl. 08.00 - 14.30
Stengt lørdag, søndag og alle helligdager

- Områdekart Skien - sør for Ulefossvegen

​Kartutsnittet er hentet fra google maps og påført byggnummer. Se også kart på google maps.

Områdekart for sykehusområdet i Skien, sør for Ulefossvegen

- Parkering i Skien og Porsgrunn

Alle besøkende oppfordres til å lese skiltingen for parkering nøye.

Parkering koster kr 7 per påbegynt halvtime, maksimalt kr 75 per døgn.

Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00.

Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen.
Det er også mulig å benytte en app på mobil, da kan du bli belastet med noen kroner ekstra.

Det er Q-park som driver parkeringsordningen i Skien og Porsgrunn.

Det er foreløpig ikke ladeplasser for besøkende med el-bil.

MC/moped må benytte samme parkeringstilbud som for bil.

Blodgivere kan parkere gratis med på reserverte plasser, med parkeringskort for blodgivere.

- Parkeringsområdet i Skien

​På sykehusområdet i Skien er det flere parkeringsområder.

Se oversikt over områdene på www.sthf.no/praktisk-informasjon/parkeringsomrader-i-skien

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Apotek - Sykehusapoteket i Skien

​Sykehusapoteket i Skien holder til i underetg. i bygg 54.

Det er egne parkeringsplasser på utsiden.

Se nettsiden til sykehusapotekene: www.sykehusapotekene.no/steder/skien-sykehusapoteket

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette. 

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Guidetjeneste i Skien og Porsgunn

Guidene kan hjelpe deg med å finne fram i Skien og Porsgrunn.

Sykehuset har inngått en avtale om guidetjeneste med Telemark Røde Kors.

Guidene holder til i vestibylen ved hovedekspedisjonen alle hverdager fra kl. 09.00 til kl. 14.00.

Du kan henvende deg til guidene for å få hjelp til å finne fram i sykehuset slik at du kommer dit du skal. 

Guidene kan ha mye å gjøre, og de vil derfor ikke alltid være på plass.

Pasienter som har behov for ledsagere, kan ikke benytte guidene som erstatning for disse.

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal må du sende et skjema for å be om utskrift.

Elektronisk forespørsel

Dette kan du gjøre elektronisk ved å logge inn på helsenorge.no - se https://helsenorge.no/pasientjournal/se-pasientjournalen-din-fra-helse-sor-ost

Send forespørsel som ordinær papirpost 

, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter#innsyn-i-din-pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor på www.sthf.no/behandlinger/testing-etter-opphold-pa-sykehus-eller-helseinstitusjon-utenfor-norden

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon som for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.