Angst hos barn og unge

Ventetider

Se ventetider på Velg behandlingssted (Helsenorge)

Innledning

Å føle seg redd av og til er helt normalt. Noen mennesker blir redde for så mange ting at det blir et problem i hverdagen. Det hindrer dem i å gjøre de tingene de ellers ville ha gjort. Da kalles det angst. Det er viktig å finne ut av hvordan du gradvis kan begynne å føle deg mindre redd. Noen klarer dette på egenhånd, mens andre får det til i samarbeid med voksne som kan mye om grunner til angst.

Når barn og unge forteller at de er veldig mye redde, er det viktig å forstå hvorfor det har blitt sånn. Av og til kan man se at ungdom er mye redde fordi de opplever eller har opplevd skremmende og forvirrende ting. Av og til har angsten oppstått tilfeldig, og så har det blitt verre - helt til det er vanskelig å kontrollere. Da forsøker man å finne måter å skape nok trygghet til at en sammen kan finne ut av hvordan møte denne angsten. En kan utfordre den, slik som for eksempel ved fobier - eller snakke og tenke sammen om vonde og skremmende opplevelser.

Å få mer kunnskap om angst kan være til god hjelp. Ved hjelp av forslag om hva som kan gjøre deg mindre redd, greier mange seg godt på egen hånd. Hvis det er vanskelige opplevelser som har skapt angsten i utgangspunktet, så må man passe på at man også får hjelp med årsaken til angsten.

Det er mange gode metoder for å bli kvitt angst.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen, psykolog og barnevernslederen som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten.

PP-tjenesten i Porsgrunn, Skien og Nome kan også henvise barnet til henholdsvis BUP Porsgrunn og BUP Skien.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen sendes til lokal BUP, som vurderer om det er behov for utredning/behandling ved andre avdelinger ved sykehuset.

I det nasjonale pasientforløpet er det tydelig beskrevet hva som skal være grunnlag for henvisning til BUP og hva som skal gjøres før henvisning.

Grunnlag for henvisning

Barn og unge henvises til psykisk helsevern når ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse foreligger.

Når barn og unge viser symptomer eller har psykiske vansker er det avgjørende at disse identifiseres så tidlig som mulig og at hjelp settes inn på riktig omsorgsnivå. Kommunehelsetjenesten har ansvar for å vurdere symptomene og avgjøre om utredning og behandling skal i primær- eller spesialisthelsetjenesten. (IS-1405, Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene, 2007).

Før henvisningen blir sendt, bør henviser gjennomføre en kartlegging. Kartleggingen bør inkludere punktene nedenfor. Tolk må benyttes der det er nødvendig. Når flere tjenester brukes samtidig i kommunen, bør henvisningen koordineres og ha/inkludere kommunens kontaktperson. Der det er hensiktsmessig, bør fastlege være kontaktperson. Henviser skal som hovedregel ha møtt og snakket med barnet i forbindelse med henvisningen.

Mulige somatiske årsaker til tilstanden bør være vurdert og ev. funn fra undersøkelsen vedlegges. Dersom henviser ikke er fastlege, bør det konfereres med fastlege før henvisning sendes. Barnet og/eller foreldre bør få kopi av henvisningen.

I noen tilfeller er det gode grunner til å gjennomføre en kartlegging alene med barnet/ungdommen. Henviser må vurdere dette på bakgrunn av kjennskap til barnet/ungdommen og familien, eventuelt innhentede opplysninger. Henviser må avklare foreldreansvar og samtykke til henvisning. Ved kritiske opplysninger om barnet og foreldre bør dette registreres i CAVE (kritisk informasjon).

Kartlegging før henvisning

Følgende punkter bør kartlegges ved henvisning.

Aktuelt

Barnets og/eller foreldres opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
Mulige utløsende årsaker til problemene, som for eksempel belastende livshendelser
Barnet og/eller foreldres ressurser
Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
Symptomutvikling og funksjonsnivå hjemme og i barnehage/skole
Iverksatt behandling og effekt av denne
Rusmiddelbruk
Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
Somatisk status
Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

Omsorgssituasjon/familieforhold
Mindreårige søsken
Barnehage/skole/arbeid
Tolkebehov og aktuelt språk
Interesser og nære støttepersoner
Har pasienten blitt utsatt for trusler/vold eller utsatt andre for trusler/vold?

Tidligere sykdommer

Tidligere psykiske problemer eller lidelser
Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling

• Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell/andre aktuelle instanser

Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder
Har pasienten Individuell plan?

Legemidler

Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko

Det bør komme tydelig frem hva som er begrunnelsen for henvisningen. Ved behov for særlig tilrettelegging må dette fremkomme i henvisningen.

Informasjon fra Helsedirektoratet

Se for øvrig pakkeforløp psykiske lidelser – barn og unge, Helsedirektoratet:

https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/psykiske-lidelser-barn-og-unge

Utredning

Du og dine foresatte kalles inn til et møte med Psykisk helsevern barn og unge. Her får du en kontaktperson/koordinator og en behandlingsansvarlig.

I første samtale møter du en behandler som oftest er lege, psykolog, sykepleier eller pedagog. Vi snakker sammen om hvordan du har det hjemme, på skolen og sammen med venner. Du og dine foresatte blir ofte bedt om å fylle ut noen spørreskjemaer. Noen ganger kan det være aktuelt at noen fra Psykisk helsevern barn og unge kommer og hilser på deg for å se hvordan du har det hjemme eller på skolen. Når vi har forstått bedre hva du strever med og hvordan vi best kan hjelpe deg lager vi en plan for behandling sammen med deg og dine foresatte.

Ingen får helt like utrednings- eller behanlingsplaner, de lager vi i fellesskap med deg. Dermed får du en utredningsplan som skal passe best mulig for deg. Utredningsplanen inneholder navn på pasientansvarlig behandler, behandlingsansvarlige fagpersoner, liste over planlagte utredninger og et anslag på hvor lang tid utredningen vil ta.

Utredningen og de nevnte undersøkelsene og samtalene skal skje i løpet av seks til tolv uker, avhengig av hvor mye undersøkelser som må gjøres. I løpet av denne perioden finner vi ut hvilken behandling som er best for deg. Som regel foregår behandlingen i poliklinikken.

Behandling

Dersom du får en angstdiagnose, lages det en behandlingsplan for deg sammen med deg og dine foresatte. Denne planen skal være konkret, den skal beskrive tiltak for møter med oss og om vi anbefaler at du tar noen medisiner. Planen skal inneholde en tidsavgrensning, og den vil bli tilpasset deg og dine behov

Målet med behandling av angst er å lage tilpasninger i hverdagen, slik at angsten ikke skal få kontrollere hverdagen din.

Mestringskatten

En type behandling som vi gir ved Sykehuset Telemark er Mestringskatten. Dette er et strukturert behandlingsprogram for barn og ungdom med angst, som har vist seg å gi svært gode resultater.

Les mer om Mestringskatten

Mestringskatten

Mestringskatten er en strukturert behandlingsmetode for barn og ungdom med angst. Behandlingen skjer i et samarbeid mellom barnet/ungdommen og terapeuten. Foresatte kan også inngå i dette samarbeidet, for eksempel som en støtte til barnet/ungdommen under hjemmeoppgaver.

Oppgavene er laget slik at barnet skal bli kjent med egne tanker og følelser, slik at det bedre skal vite hva man skal gjøre hvis man blir engstelig eller redd. Å mestre betyr at barnet får til det det hadde tenkt å gjøre.

Før

Det er ikke nødvendig med noen spesielle forberedelser. Ved første møte vil terapeuten gi barnet en egen arbeidsbok og oppgaver som brukes gjennom behandlingsforløpet. Noen barn ønsker å ha med seg en voksen, og det er selvsagt helt greit.
Under

Behandlingsmanualen for barn går over ca 12 uker. Den første delen (ca. 6 timer) benyttes til å lære om sammenheng mellom barnets tanker, følelser og atferd (psykoedukasjon). Den siste delen (ca 6 timer) benyttes til å trene på det barnet er engstelig for (eksponeringstrening).
Behandlingsmanualen for ungdom går over ca 16 uker. Den første delen (ca 8 timer) benyttes til å lære om sammenheng mellom ungdommens tanker, følelser og atferd (psykoedukasjon). Den siste delen (ca 8 timer) benyttes til å trene på det ungdommen er engstelig for (eksponeringstrening).
Sammen med terapeuten velger man ut oppgaver fra arbeidsboka som er viktige for den enkelte barnet/ungdommen. I arbeidsboka presenteres begreper som skal læres, spill, bilder og historier, og man får oppgaver barnet/ungdommen kan prøve mellom timene.
Etter

Terapeuten vil avtale med barnets selv og de foresatte hvordan den videre oppfølgingen skal være.

Vær oppmerksom

Når barnet skal jobbe med angst, er det ikke uvanlig at barnet kan bli redd under behandlingen. Det er ikke farlig, men det er lurt å si ifra om dette til terapeuten. Terapeuten har som oppgave å passe på at barnet får kontroll på redselen før det går hjem.

Gå til Mestringskatten

Oppmøte: Alle våre seksjoner innenfor barne- og ungdomspsykiatri (BUP) gir denne typen behandling.

Oppfølging

I oppfølgingen blir det gjort en oppsummering og evaluering av behandlingen.

Du og dine foresatte får informasjon og opplæring, og etter avtale vil barnehage, skolen og eventuelt barnevernstjenesten få informasjon. Vi skriver et sammendrag (epikrise) av det som gjelder for deg, og sender denne til de som har henvist deg til oss. Det er fastlegen din som har ansvaret for den videre oppfølgingen.

Nasjonale retningslinjer (Psykisk helsevern for barn og unge)

Angst hos barn og unge

Ventetider

Innledning

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Grunnlag for henvisning

Kartlegging før henvisning

Aktuelt

Familie/sosialt

Tidligere sykdommer

Forventet utredning/behandling

Relatert helsepersonell/andre aktuelle instanser

Legemidler

Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko

Informasjon fra Helsedirektoratet

Utredning

Behandling

Mestringskatten

Mestringskatten

Før

Under

Etter

Vær oppmerksom

Oppfølging

Faresignaler

Kontaktinformasjon