Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Behandlingsprogrammet EIBI for barn 1-6 år
Autismespekterforstyrrelse hos førskolebarn, Skien
Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI) er en behandlingsform for barn med autismespekterforstyrrelse (ASF) hvor vi arbeider med utvikling av språk, evne til læring, hverdagsferdigheter, lek og samspill med andre barn og voksne. EIBI har god effekt for en stor gruppe av førskolebarn (1-6 år) med autismespekterforstyrrelse.
Behandlingsprogrammet må være anbefalt for barnet av spesialist på fagområdet. Det må også være etablert et samarbeid mellom foresatte, habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) eller annen avdeling i spesialisthelsetjenesten og kommunale samarbeidspartnere, for eksempel PPT og barnehage.
SJEKKLISTE VED HENVISNING - HABILITERING FOR BARN OG UNGE
Formålet med en sjekkliste er å bidra til at henvisningene har riktig og tilstrekkelig informasjon, slik at tjenestene kan gjøre en rettighetsvurdering på bakgrunn av «Prioriteringsveileder – Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten». Sjekklisten nevner forhold som er av særlig viktighet for effektivt å planlegge utredning og videre oppfølging.
Det forventes at det er gjort en tverrfaglig vurdering i kommunen før henvisning og at informasjon om denne utredningen følger henvisningen.
Pasientens navn, fødselsnummer, adresse og eventuelt telefonnummer.
Eventuelt behov for tolk; hvilket språk/dialekt.
Navn, telefonnummer og korrekt adresse til foresatte.Angivelse av hvem som har foreldreansvar Søsken, halvsøsken og andre i familiens omsorg. Angi navn, kjønn og alder.
Diagnose(r) på henvisningstidspunktet.
Aktuelle problemstillinger.
Aktuelle funn og resultater fra medisinske undersøkelser.
Legemidler som er i bruk.
Sentrale instanser (helsestasjon/skolehelsetjeneste, fysio-/ergoterapitjeneste, barnehage, skole, avlastning, PPT, BUP, barneverntjenesten), med navn på kontaktperson og telefonnummer. Legg ved aktuelle rapporter fra de aktuelle instansene.
Er det opprettet kommunal koordinator? I så fall; oppgi navn og tlf.nr.
Er det opprettet ansvarsgruppe?
Er det utarbeidet individuell plan? I så fall oppgi navn og tlf.nr. til koordinator.
Er det aktuelt med arbeid knyttet til Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemming? Er i så fall overordnet faglig ansvarlig kjent med at det er sendt henvisning?
Hvis pasienten henvises av annen lege en fastlege; oppgi fastlegens navn, adresse og telefonnummer.
Navn og kontaktinformasjon til medhenviser (hvis ikke lege er den som skal stå for løpende kontakt med habiliteringstjenesten).
Henvisningen sendes til lokal BUP, som vurderer om det er behov for utredning/behandling ved andre avdelinger ved sykehuset.
PP-tjenesten i Porsgrunn, Skien og Nome kan også henvise barnet til henholdsvis BUP Grenland Nord og BUP Grenland Sør.
I det nasjonale pasientforløpet er det tydelig beskrevet hva som skal være grunnlag for henvisning til BUP og hva som skal gjøres før henvisning.
Grunnlag for henvisning
Barn og unge henvises til psykisk helsevern når ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse foreligger.
Når barn og unge viser symptomer eller har psykiske vansker er det avgjørende at disse identifiseres så tidlig som mulig og at hjelp settes inn på riktig omsorgsnivå. Kommunehelsetjenesten har ansvar for å vurdere symptomene og avgjøre om utredning og behandling skal i primær- eller spesialisthelsetjenesten. (IS-1405, Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene, 2007).
Før henvisningen blir sendt, bør henviser gjennomføre en kartlegging. Kartleggingen bør inkludere punktene nedenfor. Tolk må benyttes der det er nødvendig. Når flere tjenester brukes samtidig i kommunen, bør henvisningen koordineres og ha/inkludere kommunens kontaktperson. Der det er hensiktsmessig, bør fastlege være kontaktperson. Henviser skal som hovedregel ha møtt og snakket med barnet i forbindelse med henvisningen.
Mulige somatiske årsaker til tilstanden bør være vurdert og ev. funn fra undersøkelsen vedlegges. Dersom henviser ikke er fastlege, bør det konfereres med fastlege før henvisning sendes. Barnet og/eller foreldre bør få kopi av henvisningen.
I noen tilfeller er det gode grunner til å gjennomføre en kartlegging alene med barnet/ungdommen. Henviser må vurdere dette på bakgrunn av kjennskap til barnet/ungdommen og familien, eventuelt innhentede opplysninger. Henviser må avklare foreldreansvar og samtykke til henvisning. Ved kritiske opplysninger om barnet og foreldre bør dette registreres i CAVE (kritisk informasjon).
Kartlegging før henvisning
Følgende punkter bør kartlegges ved henvisning.
Aktuelt
Barnets og/eller foreldres opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
Mulige utløsende årsaker til problemene, som for eksempel belastende livshendelser
Barnet og/eller foreldres ressurser
Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
Symptomutvikling og funksjonsnivå hjemme og i barnehage/skole
Iverksatt behandling og effekt av denne
Rusmiddelbruk
Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
Somatisk status
Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn
Familie/sosialt
Omsorgssituasjon/familieforhold
Mindreårige søsken
Barnehage/skole/arbeid
Tolkebehov og aktuelt språk
Interesser og nære støttepersoner
Har pasienten blitt utsatt for trusler/vold eller utsatt andre for trusler/vold?
Tidligere sykdommer
Tidligere psykiske problemer eller lidelser
Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning
Forventet utredning/behandling
• Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling
Relatert helsepersonell/andre aktuelle instanser
Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder
Har pasienten Individuell plan?
Legemidler
Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk
Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko
Det bør komme tydelig frem hva som er begrunnelsen for henvisningen. Ved behov for særlig tilrettelegging må dette fremkomme i henvisningen.
Informasjon fra Helsedirektoratet
Se for øvrig pakkeforløp psykiske lidelser – barn og unge, Helsedirektoratet:
Før barnet og foresatte får tilbud om oppfølging i form av EIBI er det vanligvis slått fast, etter en diagnostisk utredning hos spesialist, at barnet har en diagnose innenfor autismespekteret.
Under
Behandlingen forutsetter involvering av foresatte, PPT, barnehage og skole med veiledning av spesialisert personale i HABU eller annen avdeling ved sykehuset. Vi holder tilrettelagte kurs og gir regelmessig oppfølging, veiledning, og evalueringer, i den perioden som blir angitt ved oppstart.
Vi evaluerer og utarbeider en sluttrapport som beskrivelser arbeidet som er gjort og resultatene som er oppnådd. Vi anbefaler også hva slags oppfølging barnet bør få videre.
Kontakt
Gjerpensgate 14Poliklinikk for psykisk helsevern barn og unge (BUP) Porsgrunn
Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.
På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.
Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er). Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:
undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
yrkesskade
allmennfarlige smittsomme sykdommer
Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.
