Graviditet og svangerskap ved Seksjon for føde

Behandlingsprogram, Føde - seksjon

De fleste svangerskap utvikler seg normalt og de fleste gravide er friske. Mødre som er friske, som bærer ett foster, har et svangerskap som utvikler seg normalt følges opp hos jordmor på helsestasjonen og hos fastlege (primærhelsetjenesten). Dersom det oppstår problemer i graviditeten som krever spesiell kompetanse eller utstyr blir du henvist til fødeavdeling eller kvinneklinikk på sykehuset.

Innledning

Sykdommer før svangerskap

Noen kvinner har sykdommer som krever spesiell oppfølging i forbindelse med en graviditet. Disse kvinnene kan følges av fastlege eller i et samarbeid mellom fastlege og spesialister på sykehus (spesialisthelsetjenesten).

Sykdommer som oppstår i svangerskapet

Andre gravide utvikler sykdom i svangerskapet eller de bærer et foster som trenger spesiell oppfølging. Denne oppfølgingen vil skje på sykehus med fødeavdeling eller ved større kvinneklinikker av spesialister med tilstrekkelig kompetanse og spesialutstyr.

Kontroll og oppfølging i spesialisthelsetjenesten

Enkelte gravide tilbys alle kontroller og oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Årsaken kan være komplikasjoner i tidligere svangerskap og fødsler, egen sykdom eller sykdom hos fosteret. 

Det kan i deler av svangerskapet være behov for sykehusinnleggelse. Innleggelse besluttes etter henvisning og kontroll på svangerskapspoliklinikken. 


Henvisning og vurdering

Tilbudet om rutinemessig ultralydundersøkelse i uke 17-19 får du automatisk på den fødeavdelingen der du er tilbudt fødeplass etter søknad fra din jordmor eller faste lege. Andre henvendelser om prøver og undersøkelser krever henvisning fra din jordmor eller fastlege.

Det er viktig at det er et godt, åpent og tydelig samarbeid mellom din fastlege, jordmor, sykehuset og deg som er gravid, slik at du og din familien kan ta informerte beslutninger ut i fra egen situasjon. Forholdene skal legges best mulig til rette for dere gjennom graviditeten frem til fødselen.

Utredning

Dersom det oppstår komplikasjoner før eller i svangerskapet som bør utredes og eventuelt behandles av spesialister blir du henvist til spesialisthelsetjenesten.  Fostermedisinere, fødselsleger, jordmødre og eventuelt andre spesialister med kompetanse på svangerskapskomplikasjoner vil følge deg opp i samarbeid med din jordmor og fastlege i primærhelsetjenesten. Utredning, behandling og videre oppfølging vil tilpasses hver enkelt gravid, foster og familie.

Mange komplikasjoner i svangerskapet har ingen betydning for om du kan føde normalt og muligheten for å få et friskt barn. Mange komplikasjoner vil heller ikke ha betydning for barseltiden og senere helse for mor og barn.

Ultralyd

Bestemme termin, se morkakens plassering og hvor mange fostere det er, samt organgjennomgang hos fosteret.

 

Les mer om Graviditet - ultralyd, rutineundersøkelse ved Fødepoliklinikk/ jordmorpoliklinikk, Skien og Porsgrunn

Graviditet - ultralyd, rutineundersøkelse ved Fødepoliklinikk/ jordmorpoliklinikk, Skien og Porsgrunn

Rutine ultralyd er en undersøkelse som tilbys alle gravide rundt uke 18 i svangerskapet.

  1. Før

    Det er ingen forberedelser før denne undersøkelsen, men det er anbefalt å få tømt blæren før du går inn til undersøkelsen.

    Dukan godt ha med en ledsager på undersøkelsen, men det er ikkeanbefaltå ha med barn.

  2. Under

    Fosteret undersøkes med ultralyd for å se at alt står bra til.

    Viundersøker hjerne, hjerte, armer og bein. Ser jordmor noe som kan tyde på at fosteret vil trenge ekstra oppfølging, kontaktes lege på avdelingen.

  3. Etter

    Du kan forlate avdelingen straks etter undersøkelsen.

Gå til Graviditet - ultralyd, rutineundersøkelse

  

 

Ultralyd av gravid kvinne
Ultralyd. Foto: Oslo universitetssykehus

 

 

Fosterdiagnostikk

Fosterdiagnostikk er å stille en diagnose på foster før det er født. Det kan brukes genetiske undersøkelser, blodprøver av mor og ultralyd. Diagnostikken er regulert ved lov. Rutine ultralyd og ultralyd som en del av oppfølging i spesialisthelsetjenesten er ikke regulert av denne loven. For å få utført fosterdiagnostiske prøver og undersøkelser må det være en medisinsk årsak. Årsakene er regulert i en retningslinje som beskriver hvem som kan få tilbudet.

Gravide i Telemark som har behov for fosterdiagnostikk blir henvist til et sykehus som utfører denne type undersøkelser.

Behandling

Diabetes

Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som enten skyldes mangel på hormonet insulin, eller at kroppen ikke klarer å utnytte insulinet riktig. Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen, og som regulerer sukkermengden i blodet. Dersom du har diabetes bør denne være godt regulert før du blir gravid.

Les mer om Diabetes og svangerskap ved Diabetes- og endokrinpoliklinikken

Diabetes og svangerskap ved Diabetes- og endokrinpoliklinikken

Kvinner med kjent diabetes 1 eller 2 før svangerskapet

  1. Før

    Din diabetes bør være godt regulert før du blir gravid. Det har betydning for utviklingen av svangerskapet, og det vil være med på å forebygge komplikasjoner. Om du har diabetes og planlegger å bli gravid, bør du snakke med fastlegen din om dette.

    De fleste kvinner med diabetes er som regel allerede under behandling med insulin når de blir gravide, og vil fortsette med dette under svangerskapet.

    Ta kontakt med legen straks du får bekreftet at du er gravid. Det vil da bli lagt en videre plan for oppfølging og svangerskapskontroller. Det er viktig at du følger opp kontrollene og planen som blir lagt.

  2. Under

    Ditt behov for insulin og mat vil endre seg i løpet av svangerskapet, og en velregulert diabetes fra starten og gjennom svangerskapet er viktig for din helse, fosterutviklingen og barnets helse. En dårlig regulert diabetes kan gi økt risiko for svangerskapskomplikasjoner som for eksempel høyt blodtrykk og stort foster.

    Du vil gå jevnlig til kontroll gjennom hele svangerskapet. På kontrollene vil en sjekke blodsukker, urin, blodtrykk og det kan gjøres vekstvurderinger av fosteret. Du må også selv måle blodsukkeret ditt jevnlig hjemme.

  3. Etter

    Barn av mødre som har diabetes, har økt risiko for å få lavt blodsukker de første døgnene etter fødselen. Blodsukkeret til barnet vil derfor bli kontrollert det første døgnet, eller frem til blodsukkerverdiene er fine.

    De fleste barn av mødrer med diabetes trenger litt ekstra mat inntil morens egen melkeproduksjon er kommet i gang. Dersom blodsukkeret til barnet blir for lavt, vil barnet følges opp ved nyfødtavdelingen.

    Dersom du hadde diabetes før du ble gravid, vil du fortsatt ha sykdommen og må fortsette med diabetesbehandlingen etter fødsel. I barseltiden vil dine blodsukkerverdier og behov for insulin som oftest gå tilbake til slik det var før graviditeten. Men ammestart krever ofte ekstra energi, noe som gjør at en vil følge blodsukkerverdiene dine tett de første dagene etter at du har født.

Vær oppmerksom

Ved svangerskap kan blodsukkerverdiene endre seg i forhold til det som ellers er vanlig for deg.

Det er derfor viktig at kvinnen og hennes nærmeste kjenner symptomer på føling (for lavt blodsukker); sultfølelse, tretthet, irritabilitet, kvalme, konsentrasjonsvansker, hodepine, skjelving.

Gå til Diabetes og svangerskap

Svangerskapsdiabetes er diabetes som oppdages eller oppstår i graviditeten. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt. 

 

Les mer om Svangerskapsdiabetes ved Seksjon for føde

Svangerskapsdiabetes ved Seksjon for føde

Svangerskapsdiabetes er en type diabetes som blir oppdaget eller oppstår i graviditeten. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt.

  1. Før

    HbA1c - Måling av langtidsblodsukkerverdi

    Det blir anbefalt å ta blodprøve for måling av langtidsblodsukkerverdi (HbA1c) dersom du:

    • Har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
    • Har foreldre som har diabetes
    • Har etnisk bakgrunn fra land utenfor Europa og / eller -
    • Har BMI/kroppsmasseindeks over 30

    Blodprøven bør helst tas før svangerskapsuke 12. Dersom resultatet viser forhøyede verdier, blir du anbefalt egenmåling av blodsukkerverdiene. Du vil få opplæring i egenmåling samt råd om kosthold og fysisk aktivitet.

    Fastlege eller jordmor med ansvar for svangerskapskontrollene dine vil legge en plan for og informere deg om videre oppfølging.

    Glukosebelastningstest

    En glukose- eller sukkerbelastningstest brukes for å undersøke kroppens evne til å regulere blodsukkernivået. Undersøkelsen brukes til å stille diagnosen diabetes.

    Glukosebelastningstest blir anbefalt i uke 24-28 for:

    • Førstegangsfødende over 25 år
    • Flergangsfødende over 40 år
    • Kvinner med BMI over 25 ved svangerskapets begynnelse
    • Kvinner med foreldre som har diabetes
    • Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
    • Kvinner som har etnisk bakgrunn utenfor Europa

    Dersom testen er normal trenger du ikke å ta glukosebelastningstest igjen, selv om det er sukker i urinprøvene dine senere i svangerskapet.

    Dersom langtidsblodsukkerverdiene(HbA1c) fra blodprøven var forhøyet, trenger du ikke å ta glukosebelastningstest.

    Les mer om Glukosebelastningstest

  2. Under

    Blodsukkermåling

    Dersom resultatene fraglukosebelastningstesten eller blodprøven for måling av langtidsblodsukker viser at du bør starte med egenmåling av blodsukkeret, vil du få opplæring i å måle blodsukkeret selv samt en oversikt som viser når og hvor ofte du skal måle.

    Resultatene fra blodsukkermålingene dine blir vurdert når du kommer til svangerskapskontroll. Du får hjelp til å iverksette tiltak dersom det er nødvendig for å holde blodsukkernivået innenfor normalverdiene.

    Det anbefales at du måler og noterer blodsukkeret ditt tre ganger daglig:

    • Før frokost (fastende)
    • 2 timer etter du begynner å spise frokost
    • 2 timer etter du begynner å spise middag

    Blodsukkerverdiene bør være under 5,3 mmol/l når du er fastende, og under 6,7 mmol/l to timer etter måltid.

    Dersom du måler 3-4 blodsukkerverdier i løpet av 2-3 uker som er over disse verdiene, bør du tilvises til sykehuset / diabeteslege for å bli vurdert om du trenger medisiner for å regulere blodsukkernivået.

    Kost og aktivitet

    Ved påvist svangerskapsdiabetes er det viktig at du følger de rådene du får om kosthold, levesett og aktivitet, samt at du møter til de kontrolltimene du får. Dette er viktig for din helse og barnets vekst og utvikling i svangerskapet, og for fremtidig helse for deg og barnet.

    De fleste med påvist svangerskapsdiabetes klarerå regulere blodsukkernivået med kostregulering og regelmessig fysisk aktivitet, og kan derfor fortsette med svangerskapskontroller hos egen lege / jordmor.

    Alle gravide anbefales å ha et variert kosthold med grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, magre meieriprodukter, fisk, bønner, linser, erter og nøtter. Mengden av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og matvarer med mye mettet fett, sukker og salt bør begrenses. For et jevnt blodsukker er det gunstig å ha regelmessige måltider, og at maten fordeles over flere måltid utover dagen.

  3. Etter

    Både ditt og barnets blodsukker blir sjekket de første dagene etter fødselen. For de fleste kvinner med svangerskapsdiabetes vil blodsukkerverdiene normalisere seg raskt etter fødselen.

    Helsedirektoratet anbefaler at alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes kontrollerer langtidsblodsukkeret (HbA1c) 4 måneder etter fødselen. Denne blodprøven tas hos fastlegen din – husk at du selv må bestille time hos legen for å få tatt prøven.

    Det anbefales også at alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, årlig får kontrollert HbA1c. Dette gjelder også i forkant av et nytt svangerskap.

    Barn av mødre med svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få for lavt blodsukker etter fødselen. For lavt blodsukker er en risikofaktor for den nyfødte. Blodsukkerverdiene vil derfor bli målt tre ganger etter fødselen - eller inntil barnet har stabilt blodsukker. For å unngå lavt blodsukker hos barnet, vil barnet ofte trenge litt ekstra mat/melk fram til melkeproduksjonen din kommer i gang. Dersom du har brukt insulin i svangerskapet kan det være behov for at barnet blir observert på barneklinikken de første timene etter fødselen.

    Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få diabetes senere i livet. Et sunt kosthold og mosjon er de viktigste tiltakene for å forebygge diabetes, eventuelt også vektreduksjon.

    Alle barn av mødre som har brukt insulin i svangerskapet, følges opp på nyfødt intensiv etter fødselen til man ser at blodsukkeret er stabilt.

Vær oppmerksom

Får dumer enn to målinger over anbefalte blodsukkerverdier i løpet av en uke, kan det være behov for tiltak. Du må dakontakte jordmor, lege eller sykehuset.

Tiltak som kanvære aktuelle erendringer i kosten, oppstart av medisinsk behandling med tabletter eller Insulin - eller høyere dosering dersom du allerede får Insulin.

Gå til Svangerskapsdiabetes

Overvekt

Overvekt og fedme medfører en helserisiko som kan reduseres ved sunnere kosthold og fysisk aktivitet. Svangerskap er en periode der kvinner synes spesielt motivert og mottagelig for informasjon og oppfølging av overvekt og fedme. Sunnere kosthold og økt aktivitet gir så langt vi vet ikke uheldige utfall for svangerskapet. Aktiv slanking anbefales ikke.

Les mer om Graviditet og overvekt ved Seksjon for føde

Graviditet og overvekt ved Seksjon for føde

Overvekt og fedme i svangerskapet øker risikoen for komplikasjoner i svangerskapet, under fødsel og i barseltiden. Overvekt og fedme kan opptre alene eller være en del av et sammensatt sykdomsbilde. Alle gravide anbefales minimum 30 minutter fysisk aktivitet hver dag ( gå gjerne tur). Ved BMI over 30 er anbefalt vektøkning i svangerskapet  5-9 kg.

Overvekt og fedme medfører en helserisiko som kan reduseres ved sunnere kosthold og fysisk aktivitet. Svangerskap er en periode derkvinner synes spesielt motivert og mottagelig for informasjon og oppfølging av overvekt og fedme. Sunnere kosthold og økt aktivitet gir så langt vi vet ikke uheldige utfall for svangerskapet. Aktiv slanking anbefales ikke.

Matportalen.no gir deg en oversikt norske myndigheters kostråd til gravide

  1. Før

    • Gravide med overvekt eller fedme, det vil si BMImellom 30 og 35 følges i primærhelsetjenesten, det anbefales tett oppfølging med råd om endringer i kosthold og livsstil.
    • Det skal tas sukkerbelastning av alle overvektige gravide.
    • Ved BMI over 35 henvises gravide til spesialist ved 24 ukers svangerskap, for oppfølging hos spesialist ved 24, 32 og 36 ukers graviditet.
    • Oppfølgingen fra og med uke 32 bør skje på den poliklinikken der den gravide skal føde. Oppfølgingens omfang vil være avhengig av om det også er andre tilleggs tilstander som påvirker den gravide og fosteret (svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk eller diabetes).

  2. Under

    Ved normal svangerskapsutvikling og uten tilleggsdiagnoser anbefales det trivselskontroll ved termin og å igangsette fødselen i løpet av den første uken etter termin hvisdu ikke går spontant i fødsel. Ved tidlig fødsel vil fødselslege og anestesilege se til deg.

    For å forebygge komplikasjoner anbefales det noen ekstratiltak for å overvåkedeg og fosteret under fødsel, for eksempel blodprøver, ekstra fosterovervåkning, intravenøse tilganger og anleggelse av tidlig epidural. Når barnet skal fødes vil fødselshjelperne veilede deg, spesielt i slutten av utdrivningsfasen. Blir det behov for vacum- eller tangforløsning kan det vurderes å gjøre dette på en operasjonsstue. Da kandetraskt utføres keisersnitt ved behov.Ved svært høy BMI kandet vurderesplanlagt keisersnitt.

  3. Etter

    Gravide med fedme har en økt risiko for blødning etter fødsel. Fødselshjelperne vil derfor være ekstra oppmerksomme på dette. Etter fødsel er det viktig at du kommer deg raskt i aktivitet.

    Støttestrømper, aktivitet og blodfortynnende sprøyter vil kunne forebygge blodpropp.

    God veiledning under ammestart kan forebygge ammeproblemer.

Gå til Graviditet og overvekt

 

Gravid kvinne står på vekt
Foto: Oslo universitetssykehus/Shutterstock

 

Blodpropp

Det er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær obs på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, lave ensidige magesmerter eller akutt tungpustenhet, rask pust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.

Les mer om Graviditet - blodpropp før eller i svangerskapet ved Seksjon føde

Graviditet - blodpropp før eller i svangerskapet ved Seksjon føde

Det er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær obs på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, lave ensidige magesmerter eller akutt tungpustenhet, rask pust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.

Et svangerskap øker risikoen for blodpropp med 5-10 ganger. Dette gjelder blodpropp i venene som fører blodet fra kroppen og tilbake til hjertet. Det vanligste er å få blodpropp i bena (dyp vene trombose) eller i lungene (lungeemboli). Risikoen er økt i hele svangerskapet men er absolutt høyest de første 6 ukene etter fødsel.

Blodpropp i låret eller lysken

Hos gravide sitter blodproppen ofte i låret eller i lysken og ofte på venstre side ( 80-90 %). Hos ikke gravide er detmest vanlig med blodpropp i leggene. Symptomene er ofte smerter i lysken, men kan også være ensidige lave mage eller rygg smerter. Etter hvert vil benet hovne opp. Diagnosen stilles vanligvis ved ultralyd av bena og lyskene.

Har du hatt blodpropp uten å være gravid eller i tidligere graviditet anbefales det blodfortynnende sprøyter (LMVH) i hele svangerskapet og til 6 uker etter fødsel for å forebygge ny blodpropp.

Blodpropp i halsen eller hodet

Blodpropp kan også oppstå andre steder, for eksempel på halsen. Denne er ofteforbundet med overstimulering etter prøverørsbehandling.

  • venøs blodpropp i hodet( sinus vene trombose) behandles på samme måte som blodpropp i ben eller lunger. Denne har god prognose.
  • arteriell blodpropp i hodet (hjerneslag) er svært sjeldent og behandles på samme måte som hos ikke gravide.

Hvis du er gravid og har tidligere hatt hjerneslag børdu få blodfortynnende medisiner i svangerskapet ( vanligvis Aspirin tabletter). Dette er ufarlig fordeg og forbarnet.

  1. Før

    Noen ganger løsner en blodpropp ute i venene og stopper i lungen, lungeemboli. Dette kan være livstruende hvis duikke får behandling. Symptomene er tungpustenhet, rask pust, høy puls og evt smerter. Diagnosen stilles ved en CT eller en isotop undersøkelse av lungene. Undersøkelsene er ikke skadelig for barnet.

  2. Under

    Både akutt blodpropp i bena og lungene behandles med injeksjoner med blodfortynnende medisin. Medisinen gir god og trygg behandling for deg og overføres ikke til barnet fordi den ikke passerer morkaken. Det er ikke økt risiko for svangerskapskomplikasjoner ogdu kan vanligvis føde normalt. Det er en litt økt risiko for blødning under og etter fødsel. Dette er fødselshjelperne forberedt på og har eventuelle tiltak klare.Blodfortynnende medisin kan legge begrensninger for om du kan få eller når du kan få epiduralbedøvelse under fødsel. Dette er avhengig av når siste dose med blodfortynnende medisin er satt. Vanligvis kan epidural gis 24 timer etter behandlingsdose og 10-12 timer etter forebyggende dose.

  3. Etter

    Når barnet er født gis første dose blodfortynnende medisin (lav molekylært heparin) cirka 6 timer etter fødsel. Ved stor blødning kan dette utsettes noe.Du fortsetter medblodfortynnende behandling i 6 uker etter fødsel.

    Det er svært viktig atdu tar blodfortynnende medisineri disse seks ukene da risiko for ny blodpropp øker. Det er helt trygt å amme mensdu tar medisinene.

Gå til Graviditet - blodpropp før eller i svangerskapet

Vaksinering av RhD-negative gravide

16 prosent av norske kvinner har blodtype rhesus negativ. Når de blir gravide er sjansen stor for at fosteret har blodtype rhesus positiv. Da kan mor danne antistoff mot blodet til fosteret, noe som kan være skadelig for barnet.

Les mer om Vaksinering av RhD-negative som bærer RhD-positive barn ved Seksjon for føde

Vaksinering av RhD-negative som bærer RhD-positive barn ved Seksjon for føde

RhD negative gravide som gjennom blodprøve i svangerskapsuke 24 får påvist at hun bærer et RhD positivt barn, skal vaksineres med Rhophylac (anti-D) 2 ganger. Den første omkring svangerskapsuke 28, og den siste innen 3 dager etter fødsel.

Under graviditet og fødsel kan noe av barnets blod komme over i mors blodbane. Hvis barnet er RhD-positivt kan dette føre til at du som RhD negativ danner antistoffer mot barnets blod (RhD-immunisering). Antistoffene kan igjen passere over til barnets blodbane (som regel i neste svangerskap med et RhD positivt barn) og ødelegge barnets blodlegemer. Vaksinen settes for å hindre at mor danner antistoff.

Les mer om innføring av rutinemessig RhD-testing på helsedirektoratet.no

  1. Før

    Lege/jordmor som har ansvar for svangerskapskontrollene, vil gi deg informasjon om når og hvor du kan få vaksinen.

  2. Under

    Vaksinasjonen settes av jordmor. Vaksinering med Rhophylac (anti-D immunglobulin), 2 ml som settes intramuskulært. Du må så vente i 20 minutter før du kan reise hjem. Det er svært sjelden noen har reaksjoner på slike vaksiner.

  3. Etter

    Etter behandlingen skal det ikke tas kontrollprøver av din RhD-status resten av svangerskapet, men det vil bli tatt prøve av blod fra navlestrengen til barnet etter fødsel for å sjekke barnets blodtype RhD en gang til. Når barnet er RhD positivt, vil du få en ny vaksine på sykehuset før du reiser hjem.

Gå til Vaksinering av RhD-negative som bærer RhD-positive barn

 

 

Ekstrem svangerskapskvalme

Nesten alle kvinner opplever kvalme eller oppkast når de er gravide. Alvorlig svangerskapskvalme rammer et fåtall, men er likevel en hyppig årsak til sykehusinnleggelse tidlig i svangerskapet. Alvorlig svangerskapskvalme kalles også hyp eremesis gravidarum (HG), oftest brukes kortformen hyperemesis.  Alvorlig svangerskapskvalme kan defineres på ulike måter, men Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer sykdommen som vedvarende kvalme og oppkast som starter før 22. svangerskapsuke.

Les mer om Graviditet - svangerskapskvalme ved Seksjon for føde

Graviditet - svangerskapskvalme ved Seksjon for føde

Nesten alle kvinner opplever noe kvalme eller oppkast når de er gravide. Den vanligste svangerskapskvalmen er plagsom og en kan føle seg veldig syk, men fører som oftest ikke til ernæringssvikt eller sykdom hos mor eller foster.

Kvalmen er verst de første 12 ukene, og etter hvert som svangerskapet utvikler seg vil kvalmen avta. Kostholdsendring (små, proteinrike måltid) evt. hjelpemiddler som akupressur, ingefær eller reseptfri, kvalmestillende medisin kan hjelpe mot kvalmen. Spør fastlegeneller apotekpersonell om råd.

Alvorlig svangerskapskvalme

Noen gravide (1-3 prosent, det vil si 2 av 100) utvikler alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis gravidarum) som kan føre til væsketap (dehydrering), elektrolyttforstyrrelser og ernæringssvikt, og det er ofte behov for behandling på sykehus.

Intens kvalme og oppkast påvirker arbeidsevne og kapasitet til å delta i hverdagslige gjøremål og aktiviteter. Den mest fryktede, men sjeldne komplikasjonen for mor, er hjerneskade på grunn av mangel på vitamin B1 (tiamin).

Flere studier har vist at barnet kan ha økt risiko for å bli født for tidlig eller bli født med lav fødselsvekt. Risikoen for dette er økt om kvinnen ikke får korrigert væske- og næringsinntaket. Det er derfor viktig at gravide med alvorlig svangerskapskvalme får behandling - og at de følger behandlingsopplegget og råd fra lege / jordmor.

  1. Før

    Vekten til den gravide vil bli målt og vektutviklingen blir fulgt opp. Ultralydundersøkelse blir utført for å bekrefte svangerskapslengde og trivsel hos fosteret. Det vil også bli tatt urin- og blodprøver blant annet for å kontrollere salt-, elektrolytt- ogernæringsstatus hos den gravide.

    Kvinner med mild og moderat svangerskapskvalme kan ofte behandles hjemme med symptomlindrende tiltak. Kvalmestillende medisiner, kostholdsveiledning, vitamintilskudd og ro gjør at de fleste greier å få i seg nok væske og næring.

  2. Under

    Gravide med alvorlig svangerskapskvalme trenger ofte innleggelse på sykehus. Kvinnen får kvalmestillende behandling og tilførsel av væske, elektrolytter og næring, inkludert vitamintilskudd.

    Erfaring og studier viser at den beste måten å få tilført næring og nødvendige vitaminer på (om en ikke klarer å spise / drikke selv) er å få dette tilført ved hjelp av en sonde, en tynn slange som blir lagt ned i magesekken. Næring blir tilført via sonden.

    Under sykehusoppholdet blir allmenntilstanden, vekt, urin- og blodprøver kontrollert regelmessig. Når allmenntilstanden er bedret, kan den gravide skrives ut med avtale om videre kontroll og hvordan behandlingen skal følges opp hjemme. Mange blir utskrevet fra sykehuset med sonde og fortsetter med sondeernæring hjemme.

  3. Etter

    Ro og mulighet for å hvile er sentralt i behandlingen av tilstanden. Dette kan være krevende å få til om det f.eks. er flere barn i familien. Hjelp og støtte fra partner, familie og venner er avgjørende for at behandlingen skal gi effekt. Psykologisk støtte og ro er en viktig del av behandlingen.Sterke lukter kan provosere fram kvalme. De som er rundt den gravide bør derfor unngå å bruke sterk parfyme. Matlaging, mat som lukter, blomster - alt med sterk duft kan framkalle kvalme og brekninger. Derfor bør gravide med hyperemesis ikke eksponeres for dette, verken på sykehuset eller hjemme.

    De fleste går til fastlegen for videre kontroll. Noen vil trenge gjentatt intravenøs behandling som kan bli gjort poliklinisk (uten at man blir innlagt på sykehuset). Dersom dette ikke er nok, for eksempel ved gjentatt forverret kvalme eller oppkast som gir vektnedgang, kan det bli nødvendig med ny innleggelse.

    Pasientforeningen Hyperemesis gravidarum er en forening for kvinner med alvorlig svangerskapskvalme. De gir likemannsråd og hjelp, og mange har selv erfaring fra å ha vært syk med hyperemesis og kan gi gode råd og støtte.

    Les mer på hjemmesiden til Hyperemesis gravidarum

Gå til Graviditet - svangerskapskvalme

 

 

Gravid kvinne over doskålen
Foto: Oslo universitetssykehus/Shutterstock

 

 

 

Kontroll av fosterets vekst

At et foster vokser lite kan skyldes genetiske/arvelige årsaker, sykdom hos mor, sykdom i morkaken, eller sykdom hos foster. Ofte spiller flere faktorer inn. Hvis fosterets vekst avviker fra normalkurven, vil årsaken til avviket bli undersøkt nærmere med en utvidet ultralyd undersøkelse.

Les mer om Graviditet - Tilvekstkontroll ved Seksjon for føde

Graviditet - Tilvekstkontroll ved Seksjon for føde

Fra og med svangerskapskontrollen i uke 24 vil jordmor eller fastlege måle livmoren fra symfysen (skambenet) til toppen av livmoren med et målbånd (symfyse-fundus mål, SF-mål) som et mål på fosterets størrelse. Hvis SF-målet avviker fra normalkurven, vil du bli henvist til svangerskapspoliklinikk for videre undersøkelse med ultralyd for å finne årsaken til avviket.

Flere forhold kan påvirke SF-målet:

  • Høyt SF-mål kan være uttrykk for stort barn, muskelknute, mye forstervann eller tvillinger.
  • Lavt SF-mål kan være tegn påfor lite fostervann eller at fosteret vokser lite

Det kan også være at alt er helt normalt selv om SF-målet er enten høyt eller lavt

At et foster vokser litekan skyldes genetiske/arvelige årsaker, sykdom hos mor, sykdom i morkaken, eller sykdom hos fosteret. Ofte spiller flere faktorer inn. Målet med undersøkelsen er å avklare mulige årsaker og planlegge videre oppfølging og behandling. Ofte er det nødvendig med flere kontroller, og noen ganger anbefales det at fødselen fremskyndes.

  1. Før

    Blir du henvist til svangerskapspoliklinikken må du ta med en urinprøve når du skal til undersøkelsen.

    Lite fosterbevegelser

    Et resultat av manglende tilvekst og trivsel hos fosteret kan være at fosteretbeveger segmindre, og atdu kjenner mindre fosterbevegelser, mindre liv. Ved betydelig og vedvarende reduksjon i fosterbevegelser på tross av fokus på å kjenne etter,bør du kontakte fødeavdelingen direkte.

  2. Under

    Det errutine å kontrollere morsblodtrykk og urin ved entilvekstkontroll.

    Registrering av fosterets hjerterytme

    Ved tilvekstkontroll vil det også i noen tilfeller gjøres en registrering av fosterets hjerterytme (CTG). Dette gjøres da enten før eller etter at legen gjør en ultralydundersøkelse.

    CTG-undersøkelse. Foto: Oslo universitetssykehus
    Ultralydundersøkelse

    Ultralydundersøkelsen inkluderer:

    • målinger av fosteret (hode, buk og lårben)
    • mageomkrets og lengden på lårbenet
    • sammenligning med tidligere målinger og estimering av fostervekt
    • evaluering av fostervannsmengde
    • vurdering av fosteraktivitet
    • eventuelt gjennomgang av fosterets anatomi

    Som regel er måling av blodgjennomstrømningeni blodkarene i navlesnoren også en del av undersøkelsen. Ultralydundersøkelsen utføres av jordmødre og leger og er ikke smertefullt for mor eller foster.

  3. Etter

    Resultatene fra ultralydundersøkelsen blir sammen med informasjon om din helse, risikofaktorer, resultat fra tidligere undersøkelser, fosterets alder og vekst over tid bestemmende for svangerskapet fremover. Noen gravide følges opp videre hos fastlege eller jordmor, noen følges videre poliklinisk på sykehuset, og noen innlegges til observasjonog hos enkelte planlegges fødsel.

    Hva som er beste fødselsmetode for foster med tilveksthemming og tidspunktet for når fødselen skal planlegges må vurderes individuelt i hvert enkelt svangerskap.

    Neste svangerskap

    Det er økt risiko for gjentagelse av veksthemning hos fosteret i neste svangerskap, og dersom du planlegger å bli gravid flere ganger bør det neste svangerskapet planlegges og følges opp i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.Oppfølging i neste svangerskap kan innebære tidlig ultralyd, bruk av medikament (Albyl-E) fra svangerskapsuke 12 i tillegg til regelmessige tilvekstkontroller senere i svangerskapet.

Gå til Graviditet - Tilvekstkontroll

 

Lite liv i svangerskapet

Bevegelser fra barnet i magen gir deg trygghet om at barnet har det bra.  

Les mer om Graviditet - lite liv i svangerskapet ved Seksjon for føde

Graviditet - lite liv i svangerskapet ved Seksjon for føde

At barnet ditt beveger seg i magen din gir deg en trygghet om at barnet har det bra.

Opplever du at barnet ditt ikke beveger seg eller beveger seg stadig mindre er dette ofte normalt. Men dersom dette vedvarer kan det være ett av de første tegnene på at barnet ditt ikke har det bra. Da er det viktig at du kontakter fødeavdelingen for videre oppfølging.

De aller fleste som opplever en episode med mindre bevegelser fra barnet sitt har ukompliserte svangerskap og føder friske barn.

  1. Før

    Hva er lite liv?

    Forskning har ikke fastslått hvor mange bevegelser som er normalt for et friskt barn. I løpet av svangerskapet er det derfor viktig at du blir kjent med ditt barn og ditt barns aktivitetsmønster. Det er endringer i dette mønsteret som er viktige for hva som er lite bevegelse. Du kjenner ditt barn best!

    Hva er normale bevegelser for barnet i magen?
    De fleste kvinner kjenner at barnet beveger seg i magen rundt 20. svangerskapsuke. Hvis det er ditt første svangerskap kjenner du det kanskje noe etter 20. uke. Hvis du har vært gravid før, kan det være du kjenner liv før uke 20. Her er det individuelle variasjoner.
    Ettersom barnet ditt utvikler seg, vil både antallet og type bevegelse forandre seg. Mange barn beveger seg mye på faste tider av døgnet. Det er viktig at du blir kjent med ditt barns aktivitetsmønster. I løpet av døgnet har barnet perioder hvor det sover, vanligvis mellom 20 og 40 minutter og sjelden over 90 minutter. I disse periodene vil ikke barnet bevege seg.
    De fleste opplever at antallet bevegelser i løpet av et døgn øker frem til cirka uke 32 i svangerskapet. Deretter stabiliserer de fleste seg på et nivå som fortsetter frem til fødselen.
    Typen bevegelser kan forandre seg. Mot slutten av svangerskapet kan bevegelsene oppleves mer som åling og ikke harde spark, men det skal normalt ikke være færre bevegelser. Du skal kjenne at barnet beveger seg like mye i tiden frem mot fødselen og du skal også kjenne bevegelser under fødselen.
    Hvilke faktorer kan påvirke din opplevelse av at barnet beveger seg?
    • Hvis du er i aktivitet og travel er det mindre sjanse for at du kjenner etter at barnet beveger seg.
    • Hvis du har morkaken på fremveggen av livmoren kan det være vanskeligere å kjenne at barnet beveger seg, spesielt gjelder dette tidlig i graviditeten.
    Forliggende morkake er en tilstand hvor morkaken (placenta) helt eller delvis dekker den indre åpningen (indre mormunn) i livmoren, det vil si den veien barnet skal ut under fødselen. Les mer om foreliggende morkake på nettsidene til Norsk Helseinformatikk.

  2. Under

    Hva skal jeg gjøre hvis jeg er usikker på om barnet beveger seg mindre i magen?
    Før uke 24 i graviditeten
    Ved opplevelse av mindre bevegelse i magen over noen timer, før uke 24 i graviditeten, tar du kontakt med egen lege eller jordmor så snart du kan.
    Etter uke 24 i graviditeten
    Hvis du er usikker på om barnet beveger seg mindre enn det skal bør du spise og drikke søtt.Du skal deretterlegge deg ned, gjerne på venstre side uten telefon eller andre stimuli. Fokuser på barnets bevegelser i en til to timer og tell gjerne antallet bevegelser. Det er fint å gjøre dette på et tidspunkt hvor barnet vanligvis er aktivt.
    •Hvis du i løpet av denne tiden ikke kjenner bevegelser fra barnet ditt skal du ringe fødeavdeling din med en gang.•Hvis du kjenner mindre enn ti separate bevegelser fra barnet i løpet av disse to timene, skal du ringe din fødeavdeling med en gang.•Hvis du fortsatt er urolig eller usikker på barnets aktivitetsmønster skal du ringe din fødeavdeling for veiledning.•Hvis du etter tellingen av barnets bevegelser er beroliget og kjenner godt med bevegelser, trenger du ikke kontakte fødeavdelingen.
    Ikke stol på apparater som du kan benytte for å lytte på hjertelyden til barnet ditt med hjemme.

    Hva kan gjøres påsykehuset?

    Det første vi gjør er en CTG undersøkelse. Vi registrerer fosterlyd og barnets bevegelser i 20 minutter. Du får en knapp du skal trykke på hvis du kjenner at barnet beveger seg.

    Vi gjør også måling av blodtrykk, puls og temperatur og tester urinen din. Ut i fra funnene vi gjør i disse undersøkelsene og det du forteller bestemmer vi om det er nødvendig med ultralyd og legeundersøkelse. I sjeldne tilfeller kan det være nødvendig med innleggelse eller igangsetting av fødselen.

  3. Etter

    Når du reiser hjem etter en kontroll hos oss blir du bedt om å fortsette å følge med på barnets aktivitetsmønster. Hvis du skulle oppleve mindre liv i magen igjen, skal du ta kontakt med fødeavdelingen på nytt.

    Ikke nøl med å ta kontakt med fastlegen din eller fødeavdelingen uansett hvor mange ganger du skulle oppleve dette.

Gå til Graviditet - lite liv i svangerskapet

Svangerskapskløe og svangerskapsforgiftning

Hormoner kan påvirke huden og svangerskapskløe kan oppstå. En annen årsak til kløen kan være forhøyede leververdier på grunn av svangerskapet. Svangerskapsforgiftning eller preeklampsi kan ramme gravide i siste del av svangerskapet. Symptomene er ofte milde, men må alltid tas alvorlig. Både moren og barnets liv kan være truet dersom tilstanden forverres.

 

 

 

 

Les mer om Graviditet - svangerskapskløe ved Seksjon for føde

Graviditet - svangerskapskløe ved Seksjon for føde

Kløe i svangerskapet forekommer hyppig (20 prosent) og er for det meste en ufarlig tilstand som ikke krever oppfølging. Langt sjeldnere (1 prosent) skyldes kløen hepatose, som kan øke risikoen for uheldige svangerskapsutfall. Hepatose kjennetegnes av forhøyede galle- og leverfunksjonsprøver og kløe uten utslett i spesielt hender og under fotsålene. Kløen er vanligvis verst om nettene og forekommer ofte i slutten av svangerskapet.

  1. Før

    I tillegg til kløe i håndflater og fotsåler som er vanlig ved hepatose,kan symptomer være tretthet, vekttap, smerter i spiserøret, mørk urin og gallestein. Kvinner som har disse symptomene bør ta kontakt med sin jordmor/fastlege for å ta en blodprøve.Symptomene kan oppstå før det gir utslag på blodprøvene. Ved vedvarende og typisk kløe men normale blod verdier bør det derfor vurderes å gjenta prøvetakningen. Det er ikke sammenheng mellom kløe intensiteten og gallesyrenivåene. Symptomene kan forveksles med gallestein og ved tvil børdu henvises til ultralydundersøkelse av lever og galleveier. Symptomene kan også forveksles med svangerskapsforgiftning, akutt fettlever i svangerskapet og virusinfeksjon. Ved tvil blir det tatt utvidede blodprøver.

  2. Under

    Ved hepatose startes det ofte behandling med K- vitamin, Ursofalk og Polaramintabletter for å lindre kløe, hjelpe ved søvnvansker og redusere gallesyrenivået.Enkelte studier har vist at det ved høye nivåer av gallesyrer er en økt risiko for uheldige svangerskapsutfall/komplikasjoner mot slutten av svangerskapet.Svangerskapet følges derfor tett og det vil fortløpende bli vurdert om det er behov for å sette i gang fødselen.

  3. Etter

    Gravide med hepatose kan ha K vitamin mangel som kan medføre økt blødningsfare etter fødsel. Fødselshjelperne vil ha tiltak klare for å forebygge og behandle slike blødninger. Gravide som har hatt hepatose har 90 % gjentagelsesrisiko i et nytt svangerskap. Etter fødsel slutterdu med medisiner. Videre oppfølging skjer hos fastlege med kontroll av leverfunksjonsprøver ca 14 dager etter fødsel.Du skal også være forsiktig ved bruk av p-piller som kan utløse samme tilstand.

Gå til Graviditet - svangerskapskløe

 

Les mer om Graviditet - svangerskapsforgiftning ved Seksjon for føde

Graviditet - svangerskapsforgiftning ved Seksjon for føde

Svangerskapsforgiftning er også kjent som preeklampsi, en sykdom som bare kan oppstå i forbindelse med svangerskap. Tilstanden er definert som vedvarende forhøyet blodtrykk i svangerskapet sammen med eggehvitestoffer i urinen etter 20 svangerskapsuke.

Ingen vet ennå hva som forårsaker svangerskapsforgiftning. Vi vet imidlertid at årsaken kan knyttes til morkakens funksjon. Vi tror i dag at stoffer fra morkaken kommer over i den gravides blodsirkulasjon og påvirker blodåreveggene slik at kvinnen får økt blodtrykk samt lekkasje av proteiner gjennom nyrenes årevegger.

Utvikler man bare forhøyet blodtrykk uten proteiner i urinen kalles tilstanden svangerskapsindusert hypertensjon. Noen kvinner har et forhøyet blodtrykk allerede før 20 svangerskapsuke, eller fra før de blir gravide, dette kalles kronisk hypertensjon.

Til sammen kaller man svangerskapsforgiftning, svangerskapsindusert hypertensjon og kronisk hypertensjon i svangerskapet for hypertensive svangerskapskomplikasjoner.

Hypertensive svangerskapskomplikasjoner kan gi komplikasjoner både for mor og foster.

Norsk gynekologisk forening (Den Norske legeforening) har laget en veileder i fødselshjelp. I vedlegg til kapittel 28 finner du mer informasjon om hypertensive svangerskapskomplikasjoner.

  1. Før

    En normal sunn livsstil før og under graviditeten med fysisk aktivitet, et sunt kosthold og normal vekt blir anbefalt for å forebygge komplikasjoner i svangerskapet, også hypertensive svangerskapskomplikasjoner.

    Selv med en eller flere risikofaktorerkan dufå et normalt svangerskap og fødsel.

  2. Under

    Blodtrykkssenkende medisiner

    For å forhindre komplikasjoner får kvinner med alvorlig hypertensive svangerskapskomplikasjoner ulike former for blodtrykkssenkende medisiner. Behandlingen minsker risikoen for komplikasjoner men behandler ikke sykdommen i seg selv.Hos de fleste normaliserer blodtrykket seg noen dager etter fødsel, men noen kvinner trenger å bruke blodtrykkssenkende medikamenter en tid etter fødselen. Noen få må bruke medikamenter resten av livet. I sjeldne tilfeller kan svært alvorlige hypertensive svangerskapskomplikasjonergi varige helseskader.

    Ultralyd

    Du vil følges tett på svangerskapspoliklinikken med kontroll av blodtrykk, undersøkelse av urin, eventuelt blodprøver og registering av barnets hjerterytme (CTG). I tillegg vil du følges med ultralydundersøkelser med tanke på fostervekst, måling av blodgjennomstrømning i navlesnor og fostervannsmengde. Hvor tett du vil følges avhenger av alvorlighetsgraden.

    Observasjon på fødeavdeling

    For å overvåkedeg og fosteret ved alvorlig hypertensive svangerskapskomplikasjoner blir noen gravide innlagtpå fødeavdelingen til observasjon. Det optimale førløsningstidspunktet baseres på flere faktorer. Din helse må veies opp mot barnets risiko for komplikasjoner, for eksempel for tidlig fødsel.

    Igangsetting av fødsel eller keisersnitt

    Fødselen kan settes i gang ellerdet kan utføres keisersnitt avhengig av mors og barns helse, svangerskapsalder, livmorhalsens modenhet og om duhar født tidligere.

  3. Etter

    Både kvinner og barn har etter svangerskapsforgiftning en noe økt risiko for å utvikle hjerte - og karsykdommer senere i livet. Det foreligger ennå ingen klare retningslinjer for hvordan kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning bør følges opp. Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning anbefales åha en livsstil som kan bidra til å forebygge hjerte - og karsykdomved åfølge retningslinjene fra helsedirektoratet:

    • Vær fysisk aktiv
    • Velg et variert og allsidig kosthold
    • Begrens inntaket av mettet fett, salt og sukker
    • Unngå røyking
    • Oppretthold normal vekt
    Kontroller

    Dubør ta opp din historie med svangerskapsforgiftning ved rutinesjekke hos fastlege 6 uker etter fødsel. Fastlegen vil kunne legge opp et videre kontrollopplegg tilpassetdin generelle helsetilstand og andre risikofaktorer for hjerte – og karsykdommer for eksempel hvert tredje år samtidig medscreening for livmorhalskreft.

    Har dukronisk sykdom som kan påvirke hjerte- og karhelsen anbefales detat du blir fulgt opp av fastlege/spesialist i neste svangerskap og senere i livet.

    Friske kvinner som har fått svangerskapsforgiftning og som fortsatt har høyt blodtrykk ved hjemreise fra føde/barsel anbefales å følge et kontrollopplegg utenfor sykehuset til de har fått normalt blodtrykk.

    For deg som har hatt alvorlig svangerskapsforgiftning kan det være aktuelt med kontroll på svangerskapspoliklinikken 2-3 måneder etter fødsel.

    Neste svangerskap

    Dersom du har hatt svangerskapsforgiftning kan det være aktuelt med Albyl-E fra uke 12 i neste svangerskap. Dette får du beskjed om ved hjemreise eller ved kontroll etter fødsel. Det anbefales tidlig svangerskapskontroll med evt UL i neste svangerskap og kontroller i samarbeid mellom fastlege eller jordmor og svangerskapspoliklinikken ved sykehuset der du skal føde.

Gå til Graviditet - svangerskapsforgiftning

Blødning sent i svangerskapet

Om du er mindre enn 22 uker på vei i svangerskapet skal du kontakte lege eller legevakt dersom du blør. Du vil bli vurdert og eventuelle videre undersøkelser eller behandling vil bli bestemt.Om du har kommet lengre enn 22 uker i svangerskapet skal du kontakte fødeavdelingen om du begynner å blø. Du vil da få veiledning, og plan for videre oppfølging, undersøkelse eller behandling vil bli vurdert.

 

Les mer om Graviditet - blødning sent i svangerskapet ved Seksjon for føde

Graviditet - blødning sent i svangerskapet ved Seksjon for føde

Blødninger som oppstår sent i svangerskapet kan ha ulike årsaker. Blødningen trenger ikke ha betydning for den videre utviklingen av svangerskapet eller fødselen, men ofte er blod i utfloden et første tegn på at fødselen er nær.

Om du er mindre enn 22 uker på vei i svangerskapet skal du kontakte lege eller legevakt dersom du blør. Du vil bli vurdert og eventuelle videre undersøkelser eller behandling vil bli bestemt.Om du har kommet lengre enn 22 uker i svangerskapet skal du kontakte fødeavdelingen om du begynner å blø. Du vil da få veiledning, og plan for videre oppfølging, undersøkelse eller behandling vil bli vurdert.

  1. Før

    Spørsmål du må svare på

    Når du tar kontakt med lege / legevakt / fødeavdeling på grunn av blødning sent i svangerskapet, er det en rekke ting du vil bli spurt om. Vi ber deg om å lese gjennom følgende slik at du er mer forberedt på å svare.

    Blødning

    • Hvor mye blør du, og hva slags farge er det på blodet (friskt og rødt blod, eller mørkt rødt / brunt blod)?
    • Er blødningen økende eller mindre nå?

    Dersom blødningen øker eller tilstanden din endrer seg etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen.

    Hvorfor blør du?

    • Gjorde du noe spesielt like før du begynte å blø?
    • Mot slutten av svangerskapet er det vanlig at støt mot den blodrike delen av livmorhalsen fører med seg ufarlig, sparsom blødning. Dette kan for eksempel skje etter samleie eller etter en underlivsundersøkelse.

    Fostervann

    • Kan blødningen være blodblandet fostervann?
    • Om det er rikelig med tyntflytende rosa væske, kan det være tegn på at fostervannet har gått - noe som kan bli forvekslet med en større blødning.

    Smerte

    • Har du rier?Rier er smerte som kommer og går i nedre del av magen og / eller ryggen. Magen blir stram og hard under riene, og mykere og smertefri i pausene.
    • Har du andre typer smerte?

    Dersom smerten øker etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen.Barnet

    • Kjenner du at barnet sparker og rører seg som før?

    Om det ikke er noe endring i mønster eller styrke i spark / bevegelser hos barnet, er dette et tegn på at barnet har det bra.

  2. Under

    Årsaker til blødning sent i svangerskapet

    Det kan være flere årsaker til at du begynner å blø sent i svangerskapet, og ofte finner en ikke noen klar årsak til at en blødning oppstår.

    Tegningsblødning

    Tegningsblødning er en sparsom blødning, utflod / slim blandet med friskt blod. Vi kaller det for tegningsblødning fordi blødningen er et signal om at livmorhalsen / mormunnen er i ferd med å bli moden eller åpne seg, og at fødselen er nær - eller at den alt er i gang.

    Kontaktblødning

    I løpet av svangerskapet er livmorhalsen / mormunnen mer blodfylt enn ellers. Kontakt eller støt mot livmorhalsen / mormunnen kan derfor føre til en liten blødning. Blødning etter samleie eller etter en gynekologisk undersøkelse kan derfor skje, særlig mot slutten av svangerskapet.En sparsom blødning som resultat av støt eller berøring av livmorhalsen / mormunnen er ufarlig og går raskt over.

    Blødning fra morkaken

    Stedet der morkaken er festet i livmorveggen, blir alltid kontrollert ved den vanlige ultralydundersøkelsen rundt 18. uke i svangerskapet. Den gravide blir da alltid informert dersom morkaken har festet seg slik at det er fare for blødning eller er et hinder for at fødselen kan skje normalt.

    Om lege / jordmor under ultralydundersøkelsen finner at morkaken ligger ned mot mormunnsåpningen, vil du bli kontrollert med ny ultralydundersøkelse senere i svangerskapet. Når morkaken helt eller delvis dekker den indre mormunnen, kaller vi dette foranliggende morkake. Dersom morkaken dekker mormunnsåpningen ved termin, må fødselen skje ved hjelp av keisersnitt.Ultralydundersøkelse før 20. svangerskapsuke viser at 5-6 prosent av de gravide har foranliggende morkake, mens knapt 1 prosent har foranliggende morkake ved termin. Ettersom livmoren vokser, kan morkaken trekke seg opp og bort fra mormunnen. Når morkaken ligger over eller like ved mormunnen, vil dette medføre økt blødningsfare. Det kan blø fra kanten av morkaken når livmoren vokser og strekkes, samtidig som barnet presser mot mormunnen. Innleggelse til observasjon eller flere kontroller kan da bli aktuelt.

    For tidlig løsning av morkaken

    Den mest alvorlige, men svært sjeldne årsaken til blødning, skyldes at morkaken har løst seg helt eller delvis fra livmorveggen. Kvinnen får da samtidig svært vondt i magen.

    Behandling

    Avhengig av hva som er årsak til blødningen, vil det bli iverksatt behandling. Kontakt alltid lege, legevakt eller sykehuset om du er gravid og begynner å blø.Veiledning og rådgiving per telefon er av og til nok. I andre tilfeller er det nødvendig med videre undersøkelser og behandling.Etter samtale med jordmor eller lege, vil du få en orientering om hva du bør gjøre videre. Dersom tilstanden din er oppfattet som stabil, kan du bli bedt om å se situasjonen an, eller om å kontakte fastlege, jordmor eller legevakt for avklaring og eventuell kontroll.Det kan også bli aktuelt at du må til sykehuset for en vurdering. I så tilfelle må du være forberedt på at du kan bli lagt inn til observasjon eller behandling. Dersom situasjonen din blir oppfattet som uklar eller alvorlig, kan rask transport til sykehus være avgjørende. Det blir da rekvirert sykebil. Dette blir avgjort i samråd med lege / jordmor når du snakker med dem.

  3. Etter

    Dersom du kan reise hjem etter legekontroll eller sykehusinnleggelse, vil du alltid få informasjon om hvordan du skal forholde deg videre. Plan for videre oppfølging og kontroller vil da bli avtalt. De fleste kan etter en undersøkelse på fødeavdelingen, fortsette svangerskapskontrollene hos egen jordmor / egen lege.

Vær oppmerksom

Dersom tilstanden din endrer seg etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen!

Gå til Graviditet - blødning sent i svangerskapet

For tidlig fødsel

Et svangerskap varer vanligvis mellom 37 og 42 uker. Hvis fødselen skjer før uke 37 er fullendt, er det en for tidlig dvs. prematur fødsel. Prematur betyr egentlig "førmoden". På engelsk kalles det ofte preterm birth, altså fødsel før termin.

Les om for tidlig fødsel på helsenorge.no

Kvinner som er omskåret

Kvinner som er omskåret anbefales å ta kontakt eller henvises for å avklare om det er behov for kirurgisk behandling, før svangerskapet, i svangerskapet eller under fødsel. Overvåkning av fødselsforløp og selve fødselen kan være mer komplisert hos kvinner som er omskåret. Det beste er å bli åpnet i god tid før fødsel.

Les mer om Omskjæring kvinne - åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnslepper ved Gynekologisk poliklinikk

Omskjæring kvinne - åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnslepper ved Gynekologisk poliklinikk

Behandlingen innebærer åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnsdeler hos kvinner som har vært utsatt for omskjæring. Venter du barn, vil det være best for deg å åpne i god tid før fødsel.

Behandlingen gjennomføres for å rekonstruere ytre del av underlivet til så tilnærmetnormal medfødt anatomi som mulig.Omskårne (lukkede) kvinner har ofte store plager i forbindelse med menstruasjon,det å tisse og ha samleie.

Vi anbefaler at kvinner som er omskåret tar kontakt eller henvises for å undersøkeog avklare om det er behov for kirurgisk behandling, før svangerskapet, i svangerskapet eller under fødsel.Overvåkning av fødselsforløp og selve fødselen kan være mer komplisert hoskvinner som er omskåret.Det beste er å bli åpnet i god tid før fødsel. Kjønnsleppene blir ikke sydd igjen etter en åpning i forbindelse med fødsel.

Tidspunkt for åpning gradert etter mest hensiktsmessig tidspunkt

  • Før svangerskapet
  • Fra 3-6 måned i svangerskapet
  • Senere i svangerskapet frem til 38 graviditetsuke
  • Under fødsel

Definisjon kvinnelig omskjæring

Kvinnelig omskjæring er en fellesbetegnelse på ulike grader av inngrep hvor ytre og indre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller påføres annen varig skade og som foretas av andre enn rent medisinske årsaker.

  1. Før

    Hvis du er omskåret kan du be din helsesøster, fastlege, eller jordmor henvise deg tilvår poliklinikk.Du kan også ringe selv, du trenger ingen henvisning.

    Ingen fysiske forberedelser er nødvendig.Trenger du tolk må det gis beskjed om dette på forhånd.

  2. Under

    Inngrepet utføres av en gynekolog i samarbeid med en jordmor/sykepleier.Inngrepet utføres vanligvis med lokalbedøvelse i området som skal åpnes.Etter at lokalbedøvelsen er satt vil inngrepet være smertefritt.

    Det lukkede området åpnes med en liten kniv (skalpell) eller saks.Sårkantene sys på hver side for å hindre at vevet ikke skal gro sammen igjen. Dufår lokal bedøvelse og selve inngrepet skal ikke gjøre vondt. Men de fleste opplever smerter de 2-3 første dagene etter inngrepet.Dette behandles med smertestillende tabletter. Smertene vil avta gradvis.

  3. Etter

    Du kan reise hjem rett etter inngrepet og du kan fortsette med dine vanligeaktiviteter.

    Det er ikke anbefalt å vaske seg nedentil den første dagen, bare skylle seg med rentlunket vann etter toalettbesøk.

    Enkeltevil trenge sykemelding, avhengig av hva slags jobb du har.Du får sykemelding av legen som utfører inngrepet.

    De fleste kjenner smerter når bedøvelsen går ut. Dette er helt normalt.Du får resept på smertestillende tabletter, og vi anbefaler at disse tas så fort sommulig etter inngrepet.Følg forøvrig bruksanvisning på pakken.
    Noen kvinner kan forvente at det å tisse oppleves annerledes. Urinen kan kommer raskere enn det du er vant til, dette er helt normalt.
    Du skal ikke ha samleie før etter 4-6 uker etter inngrepet.Såret må få tid til å gro. Samleie før denne tiden vil ofte oppleves smertefullt, og kan også øke risikoen for infeksjon.
    Grønnsåpebad
    Dagen etter inngrepet skal du begynne å ta grønnsåpebad.
    • Kjøp Medisinsk grønnsåpe på Apoteket
    • Bland 2 spiseskjeer medisinsk grønnsåpe i en balje/fat med lunkent vann
    • Sitt i dette i ca 5-7 minutter
    • Ta grønnsåpebad 1-2 ganger hver dag i en uke
    Stingene faller av seg selv 2-3 uker etter inngrepet

Vær oppmerksom

Det er en liten risiko for infeksjon i såret. Dersom du opplever økende smerter i underlivet og/eller feber de første dagene etter inngrepet, skal du ta kontakt med sykehuset.

Gå til Omskjæring kvinne - åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnslepper

 

Igangssetting av fødselen

Ved enkelte svangerskapskomplikasjoner kan fødselen måtte igangsettes før termin for å bedre din helse, bedre vekstvilkårene fosteret eller for å starte behandling av sykdommer hos deg eller fosteret.

Les mer om Igangsetting av fødsel ved Seksjon for føde

Igangsetting av fødsel ved Seksjon for føde

Igangsetting av fødselen (induksjon) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare gjort når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.

Utgangspunktet for all fødselshjelp er å fremme en naturlig fødsel. At fødselen starter spontant mellom svangerskapsuke 37 og 42 hos en frisk mor etter et ukomplisert svangerskap, er det beste for mor og barn. Men det er ikke slik for alle. Det kan være faktorer hos mor, barnet eller hos begge som gjør at det beste er å framskynde fødselen.

Hvor lang tid tar det?

Når vi setter i gang fødselen, ønsker vi å fremskynde fødselen før kroppen selv er klar for dette. Å få fødselen i gang kan derfor ta flere dager for noen kvinner, mens for andre kan det ta bare noen timer. Om din fødsel blir satt i gang, bør du innstille deg på at det kan ta tid før fødselsriene starter og du føder.

Det er aldri mulig å si nøyaktig hvor lang tid en fødsel vil ta. Når i svangerskapet fødselen blir satt i gang, om du har rier eller fostervannet har begynt å renne og om du har født før, er alle faktorer som kan påvirke hvor lang tid fødselen tar. Hvordan kroppen din responderer på den igangsettingsmetoden som blir brukt, vet vi ikke før behandlingen er startet.

  1. Før

    Terminkontroll (uke 41-kontroll)

    Alle gravide får tilbud om terminkontroll på fødeavdelingen der de skal føde, når de er 7-9 dager over termindato fastsatt ved ultralyd. Svangerskapet er da ikke på overtid.

    Overtid i svangerskapet er når svangerskapet varer mer enn 42 uker (>294 dager), eller 11 dager over termindato fastsatt ved ultralyd.

    Terminkontrollen kan avtales til første virkedag som er praktisk gjennomførbar for kvinnen og sykehuset.

    Hva skjer under terminkontrollen?

    Terminkontrollen er en utvidet svangerskapskontroll. Husk å ta med deg «Helsekort for gravide» og andre papirer du har fått av jordmor / lege til kontroller. Dette er viktig for at vi skal få en oversikt over hvordan svangerskapet har vært. De undersøkelsene vi gjør på kontrollen, blir ført på helsekortet.

    Ta med deg urinprøve som til en vanlig svangerskapskontroll. De vanlige undersøkelsene som blir gjort på en svangerskapskontroll inngår i undersøkelsene. I tillegg gjør vi følgende undersøkelser:

    • CTG-registrering der en registrerer hjertelyd og aktivitet hos barnet ditt. Registreringen tar om lag en halv time.
    • Ultralydundersøkelse for å vurdere mengden av fostervann, se på fosterbevegelser og fosterets størrelse.
    • Vaginal undersøkelsekan være aktuelt.

    De aller fleste drar hjem etter den første terminkontrollen med ny avtale / time til andre terminkontroll - overtidskontroll. For de fleste vil fødselen starte av seg selv før overtidskontrollen.

    Overtidskontroll (> 42 uker)

    Om du ikke føder innen svangerskapsuke 42, vil jordmor / lege som følger deg i svangerskapet informere deg om når og hvor du skal til overtidsvurdering.

    Hva skjer på overtidskontrollen?

    På overtidskontrollen blir det gjort en utvidet svangerskapskontroll, der jordmor / lege oftest også vil gjøre en gynekologisk undersøkelse. Det blir også gjort en ultralydundersøkelse for å kontrollere barnet.

    Ut fra de undersøkelsene som blir gjort, en samtale med deg og en vurdering av din og barnets tilstand - blir det lagt en plan for videre behandling og oppfølging. Om det blir bestemt at fødselen skal settes i gang, vil legen bestemme hvilken igangsettingsmetode som er best for deg og barnet ditt.

  2. Under

    Ulike metoder for å sette i gang fødsel

    Det er ulike metoder som kan brukes for å fremskynde en fødsel. Det er en individuell vurdering som avgjør hvilken metode som blir valgt.

    Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg.

    For å avgjøre hvordan vi best kan få satt i gang fødselen, må lege eller jordmor gjøre en gynekologisk undersøkelse. De vil kjenne etter om modningsprosessen har startet.

    Illustrasjonen viser en umoden livmorhals / mormunn. Mormunnen har ikke begynt å åpne seg og vevet er tykt, langt og umodent, slik det som oftest er før fødselen starter.

    Illustrasjonen viser en moden livmorhals / mormunn der barnets hode står og presser mot livmorhalsen som er flatet ut og har begynt å åpne seg.

    Først etter undersøkelsen kan det vurderes hvilken metode som er best å bruke for å sette i gang fødselen. Er livmorhalsen umoden, blir første trinn i behandlinga oftest å sette igang tiltak for å fremme modning av livmorhalsen. Om livmorhalsen er moden, velger en tiltak for å få i gang rier.

    Modning av livmorhalsen ved hjelp av kateter (Foley-kateter)

    Foley-kateter er en myk gummislange som vanligvis blir brukt til å tappe urin fra urinblæren (kateterisering).

    Hva skjer under behandlingen?

    Kateteret blir ført inn i livmoren via skjeden og gjennom livmorhalsen. Når kateteret er på plass, blir ballongen i enden av kateteret fylt med sterilt saltvann. En del av kateteret / gummislangen blir hengende ut av skjeden din. Denne blir festet til låret ditt med tape, og er ikke til hinder for vanlig aktivitet som bevegelse og toalettbesøk. Det er vanlig at det kommer utflod blandet med litt friskt blod fra skjeden etter at kateteret er satt på plass.

    Hvordan virker kateteret?

    Ballongen har to funksjoner; å holde kateteret på plass og modne livmorhalsen for fødsel. Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at hormonet prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Du kan reise hjem etter at kateteret er satt på plass. Om det er tilstander hos deg eller barnet som trenger ekstra overvåkning, vil innleggelse på sykehus bli vurdert.

    Det er vanlig at ballongen blir liggende i ca. ett døgn. Legen vil vurdere hvor lenge ballongen bør ligge inne hos deg, og vil informere deg om dette. Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve å få en del sammentrekninger i livmoren. Disse sammentrekningene varierer i intensitet og styrke, og kan være smertefulle. De kan vare i flere timer. Hos noen vil disse utløse fødselsrier og fødsel.

    Før du drar fra sykehuset vil du få informasjon om hvordan du skal forholde deg om kateteret faller ut hjemme, og når og hvor du skal komme tilbake for videre behandling. Oppstår det endringer hos deg eller barnet etter du har reist fra sykehuset, må du ta kontakt med avdelingen.

    Modning av livmorhalsen ved bruk av hormon

    Målet med denne behandlingen er å modne livmorhalsen og stimulere til sammentrekninger og rieaktivitet. Hormonet prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Prostaglandinkan bligitt i form av en stikkpille/en kapselsom blir lagt inn i skjeden eller det kan bli gitt som en tablett som du svelger.

    Hva skjer under behandlingen?Ved denne behandlingen er du innlagt på sykehus. Før behandlingen starter, vil lege / jordmor gjøre en vaginal undersøkelse for å vurdere livmorhalsens lengde, posisjon, hvor myk den er og om den har begynt å åpne seg, og hvor i bekkenet barnet er (kalt Bishops score).

    Det vil bli tatt en CTG-registrering av barnet både før og under behandlingen. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag og aktivitet, i tillegg til mors rieaktivitet. Det blir alltid tatt ny CTG-registrering før hver nye dose med prostaglandin blir gitt. Legen vil også vurdere om ultralydundersøkelse av barnet skal gjøres før behandlingen starter.

    Foto: Haukeland universitetssjukehus

    Ved stikkpille/kapsel som blir lagt inn i skjeden blir du anbefalt å tømme blæren. Når stikkpillen/kapselen er satt på plass, må du ligge i sengen en stund for å unngå at den faller ut.

    Hvor lenge varer behandlingen?Hver fjerde til sjette time blir effekten av behandlingen vurdert, altså en vurderer om det har hatt noen effekt på livmorhalsen. Om du får rier / sammentrekninger, vil styrke og hyppigheten på riene vurderes fortløpende.Det blir gitt ny dose med prostaglandin hver fjerde til sjette time inntil modning av livmorhalsen er oppnådd, eller du får rier. Hvor mangedoser som må til for å oppnå modning av livmorhalsen, varierer fra kvinne til kvinne. Jordmor / lege vil fortløpende vurdere effekt av behandlingen og tilstanden til deg og barnet, og ut fra dette planlegge videre behandling, oppfølging - og sette igang tiltak.

    Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere / sammentrekninger av livmoren i forbindelse med denne behandlingen, uten at fødselsriene kommer i gang. Om ikke disse sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, så har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modningen av livmorhalsen.

    Drypp for å stimulere til rier / rieaktivitet

    Når livmorhalsen er moden og klar for å begynne å åpne seg, blir ofte oxyticindrypp valgt som metode for å sette i gang fødselen.

    Kroppen blir da tilført hormonet Oxytocin. Det er hormonet Oxytocin som får livmoren til å trekke seg sammen, og utløse rier. Riene får livmorhalsen til å trekke seg til side og lager åpning så barnet kan passere gjennom fødselskanalen.

    Hva skjer under behandlingen?Jordmoren legger inn en veneflon i en av blodårene oppå hånden din. Veneflon er en tynn plastslange som blir liggende inne i blodåren, og medisinen blir gitt via denne. Slangen blir festet godt med plaster, og du kan bruke hånden som vanlig under fødselen.

    Via venflonen får du tilført det riestimulerende hormonet Oxytocin. Mengden Oxytocin som blir tilført, blir justert og vurdert fortløpende. En starter alltid med lav dose og trapper gradvis opp, inntil du får rier som fører til at livmorhalsen åpner seg og får fødselen i gang.

    Stikke hull på fosterhinnene - ta fostervannetNår fødselen blir satt i gang med oxytocindrypp, blir det ofte kombinert med å "ta vannet". Det vil si at jordmor/lege ved hjelp av en liten plastkrok lager et hull i fosterhinnene for å få fostervannet til å renne ut. Dette blir kalt en amniotomi. Dette vil også stimulere til rier og kan fremme fødselsprosessen.

    De aller fleste må ha drypp tilkoblet helt til barnet er født. Men det hender også at dryppet kan reduseres og eventuelt fjernes fordi kroppen selv tar over produksjonen av Oxytocin. Kroppens egen rieaktivitet er da kommet i gang og overtar for dryppet.

    Når fødselen blir satt i gang ved drypp, blir barnets hjerteslag og din rieaktivitet nøye overvåket. Du blir derfor koblet til et CTG-apparat som registrerer hjerteslag, bevegelse og aktivitet hos barnet. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåking av barnets hjerteslag og aktivitet, og mors rieaktivitet. I noen tilfeller kommer ikke riene i gang selv om du får drypp. Du kan få kynnere og rier som ikke får mormunnen til å åpne seg eller ikke får fødselsprosessen til å gå fremover. Da kan det bli aktuelt å ta en pause eller å avslutte behandlingen. Noen kvinner får egne rier etter at vi har stengt av dryppet, men om det ikke skjer, vil det bli vurdert nytt drypp etter en pause.

  3. Etter

    Det kan ta fra noen timer til flere dager fra igangsettingen / induksjonen starter og til fødselen er i gang og du føder. Det er ikke mulig å forutse hvor lang tid det vil ta, før behandlingen har startet og vi ser hvordan din kropp responderer på denne.

    Når riene har startet og fødselsprosessen er i gang vil fødselen som oftest forløpe ukomplisert.

    Om fødselen ikke starter

    Dersom behandlingen ikke fører til at fødselen kommer i gang, vil legen sammen med deg legge en plan for videre oppfølging og behandling. Det kan bli aktuelt å avslutte behandlingen og ta en pause, før man igjen iverksetter igangsettende tiltak. Erfaringen viser at en slik pause er gunstig, og at fødselen da kommer i gang når behandlingen startes igjen.

    Om igangsetting av fødselen ikke fører frem til en vaginal fødsel eller din og/eller barnets tilstand krever rask forløsning, vil man vurdere forløsning med keisersnitt.

    Les mer om Keisersnitt
    Keisersnitt
    Keisersnitt er et kirurgisk inngrep. Sammenlignet med en normal fødsel, er det høyere risiko for komplikasjoner hos både mor og barn ved keisersnitt enten umiddelbart eller på lengre sikt. Derfor skal keisersnitt bare bli utførtnår det er helt nødvendig og det er medisinsk årsak som ligger bak avgjørelsen om å utføre inngrepet.

    I Norge skal det foreligge en medisinsk årsak for å gjennomføre et planlagt keisersnitt. Det betyr at den gravide ikke kan kreve å få utført keisersnitt uten at det foreligger en medisinsk årsak.

    Det er alltid en lege som skal vurdere mor og barnets tilstand og avgjøre om det er medisinsk grunn for å utføre dette inngrepet – og om den helsemessige gevinsten kan være større ved å utføre keisersnittet enn ved å gjennomgå en vanlig fødsel.Det blir alltid tatt hensyn til kvinnens ønske i denne vurderingen.

    1. Før

      Om du er gravid og har spørsmål om din forestående fødsel, må du snakke med jordmor/lege som følger deg opp i svangerskapet. De kangi deg svar på dine spørsmål og eventuelt henvise deg til sykehuset der du skal føde for fødselsplanlegging.

    2. Under
      Planlagt keisersnitt

      Om det blir bestemt at du skal hakeisersnitt, blirbarnet født litt før termin - termindatobestemt på ultralyd i uke 18. Dato for når keisersnittet skal bli utført,blirbestemt i løpet av siste del av svangerskapet, alt etter hva som er årsaken til operasjonen.

      Når datoen for keisersnitt er bestemt, får duinformasjon om når du skal møte på sykehuset, forberedelser dumå gjøre i forkant av operasjonen og leveregler i tiden etter operasjonen. Det er vanlig at du møter på sykehuset dagen før eller noen dager før operasjonen for å ta blodprøver, snakke med fødselslege, anestesilege og jordmor. Etter dettekan noen dra hjem og komme tilbake til sykehuset om morgenen operasjonsdagen – mens andreblir på sykehuset fram tiloperasjonsdagen.

      BedøvelseVed planlagt keisersnitt er det vanligste at du får epidural- eller spinalbedøvelse. Vi gir bedøvelsen på operasjonsstuen. Du kan da være våken under operasjonen, men ser ikke hva legene gjør og kjenner ingensmerte. Du får høre barnets første skrik, får se og om mulig holde barnet umiddelbart etter det er født.Ledsageren din får også være med under operasjonen ogfår oppleve dette sammen med deg.

      Fysisk hudkontakt mellom mor og barn like etter fødselen erviktig for å etablere amming og tilknytning. Ved keisersnitt forsøker vi så langt det er mulig å legge til rette for dette.

      Akutt keisersnitt

      Om det oppstår komplikasjoner under fødselen, kan detbli aktuelt å utføre et akutt keisersnitt. Det er alltid en fødselslege som vurderer om det skal utføres keisersnitt og i hvilken grad dette haster.

      Den største forskjellen på et planlagt og et akutt keisersnitt for deg og din ledsager, er den tiden personalet har til å forberede og informere dere om hva som skal skje. Om din ellerbarnets situassjoner slik at inngrepet må skje med en gang, er rask handling viktig. Det gjør at informasjon og forklaring på hva som skjer, ikke blir optimal. Da vil informasjon og forklaring på hva som skjedde og hvorfor, bli gitt etter operasjonen.

      BedøvelseNår akutt keisersnitt er bestemt blir duså raskt som muligkjørt i seng til operasjonsstuen. Der venter anestesipersonell og operasjonsteamet. Anestesilege og fødselslege bestemmerhvilken bedøving du skal ha. Om du på forhånd har fått epidural-eller spinalbedøving, kan denne som oftest brukes. Anestesipersonalet fyller da på mer bedøvelse på kateteret. Du vil da være våken under operasjonen, men kjenner ingen smerte – og ledsageren din kan som oftest være med under operasjonen.

      Om du må få narkose kan det ikke være andre enn helsepersonell tilstede på operasjonsstuen. Da vil ledsageren din måtte vente på fødeavdelingen. Det tar kort tid fra operasjonen starter til barnet er født, menhele operasjonen kan ta ca. 30-60 minutter. Om barnet ikke trenger ekstra oppfølging etter operasjonen, kan ledsager ha barnet hos seg til operasjonen er over.

    3. Etter

      Etter operasjonen blir du flyttet til postoperativ avdeling. Hvor lenge du må være på postoperativ avdeling avhenger av årsaken til keisersnittet og tilstanden din. Her blir du overvåket fram til tilstanden din er stabil og du har det bra og kan da bli flyttet tilbarselavdelingen.

      Etter et keisersnitt vil du trenge mer hjelp og tid til å komme deg i form. Oppfølging på barselavdelingen blir gitt ut fra dine og barnets behov. Hvor lenge du må bli på sykehusetkan variere,vanligvis noen dager. Hjemreise blir avtalt med mor.

      Operasjonssåret

      Det er viktig at du følger med på om det kommer tegn til infeksjon i operasjonssåret. Tegn på infeksjon er:

      • Rødflammet og irritert hud rundt såret
      • Hevelse
      • Væske fra såret
      • Feber – smerter

      Om du observerer noen av disse symptomene, bør du ta kontakt med lege. Alle kvinner som er forløst med keisersnitt vil motta et spørreskjema ca 4-6 uker etter operasjonen med spørsmål om forløpet spesielt om det har vært tegn til infeksjon etter operasjonen.

      Smertestillende

      Om du reiserhjem tidlig etter fødselen, kan du fortsatt ha behov for smertestillende de første dagene etter at du kommer hjem. Smertene skal gradvis avta så det er vanligvis ikke behovet for smertelindring utover 5 -7 dager. På sykehuset vil du få råd om hvilke smertelindrende tabletter du kan bruke.

      Råd fra fysioterapeuten

      PustenSårsmerte og lite bevegelighet rett etter operasjonen, gjør at noen da puster mer overfladisk enn vanlig. Dette kan gjøre at du får mer slim i lungene enn elles. Dette kan bli bedre dersom du utfører disse pusteøvelsene:

      1. Legg hendene dine nederst på magen og kjenn at magen beveger seg utover når du puster dypt inn. Slipp pusten og kjenn at magen beveger seg innover. Denne øvelsen kan også få deg til å oppnå god avspenning i kroppen. Gjenta 5-10 ganger.
      2. Pust dypt samtidig som du strekker en arm godt opp over hodet, og senk den rolig ned igjen. Hvil litt og gjør det samme med motsett arm. Gjenta 5-10 ganger.
      3. Skift ofte stilling i sengen. Etter operasjonen kan du veksle mellom å ligge på ryggen eller på begge sidene. Om du ønsker det, kan du ligge på magen med 1-2 puter under magen. Putene avlaster både bryst, rygg og operasjonssåret på magen.
      4. Be personalet om hjelp dersom du synes det er vanskelig å finne gode hvilestillinger.

      BlodomløpetFor å øke blodsirkulasjonen og dermed redusere faren for blodpropp, er det viktig å begynne å bevege seg raskest mulig etter operasjonen. Om du ligger mye i sengen de første dagene etter operasjonen, bør du gjøre øvelser i sengen.

      1. Bøy og strekk i anklene.
      2. Bøy og strekk vekselvis høyre og venstre ben, mens hælen har kontakt med underlaget.
      3. Knip sammen rumpen, strekk bena, hold et sekund og slipp.

      Gjør hver øvelse 5-10 ganger, helst flere ganger for dagen.

      Dagen etter operasjonen er det fint om du kan sitter litt på sengekanten, og tar noen skritt i rommet. Etter en operasjon, er det ikke uvanlig å bli svimmel de første gangene du skal reise deg opp. Det gjør at du kanskje trenger litt hjelp i starten.

      De seks første ukene etter operasjonen

      Operasjonssåret bør ikke bli belastet de seks første uker etter operasjonen. Det er derfor viktig at du:

      • Unngår tungt husarbeid som støvsuging og gulvvask
      • Unngår tunge løft, som løfting av eldre søsken, handleposer, barnevogn inn og ut av bil og lignende
      • Du kan gjøre lette treningsøvelser for magen, men vent med situps i 12 uker
      • Hold på operasjonssåret når du hoster og nyser.
      Aktivitet og hvile i barseltiden

      I barseltiden er det viktig at kroppen får hente seg inn igjen etter svangerskap og fødsel. Hvile er like viktig som aktivitet, og det er lurt å ta seg flere gode hvilestunder hver dag. Spør gjerne jordmor eller fysioterapeut om tips om gode hvilestillinger.

      Det er flott at du beveger deg. Gå gjerne tur. Start med korte turer, så kan du øke lengden etter hvert. Du kan selv trille vognen, men prøv å unngå de bratteste bakkene i starten.

      Bekkenbunnsmuskulaturen er svekket etter svangerskapet. Trening av bekkenbunnen er like viktig for deg som har født ved hjelp av keisersnitt, som for deg som har født på vanlig måte. Start gjerne treninga med en gang etter fødselen.

      Reaksjoner etter keisersnitt

      Etter en fødsel – og kanskje spesielt når fødselen ikke skjer som forventet – vil man kunne sitte igjen med en rekke spørsmål som gjør det vanskelig å forstå hva og hvorfor det skjedde som det gjorde. Noen kan òg få en psykisk og / eller fysisk reaksjon.

      Om fødselsopplevelsen preger deg på en negativ måte, kan det være godt å få snakke med noen som var til stede under fødselen eller annet helsepersonell som kan forklare deg mer om hva som skjedde og hvorfor. Snakk med personalet på barselavdelingen, eller med jordmor/lege som fulgte deg opp under svangerskapet, om du ønsker en gjennomgang av fødselsforløpet.

    Vær oppmerksom

    Som ved alle operasjoner er det en risiko for komplikasjoner etter et keisersnitt. De vanligste komplikasjonene er blødning, infeksjoner og vannlatingsproblemer. Etter du har reist fra sykehuset, må du oppsøke lege om du får tegn på infeksjon eller føler du ikke greier å tømme blæren skikkelig.

    Gå til Keisersnitt

    Avdeling
    Føde - seksjon
    Sted
    Bygg 56 i Skien, hovedinngangen
    Oppmøte

    Vi holder til i 5.etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien.

    Henvend deg i hovedekspedisjonen dersom du trenger hjelp til å finne fram.

Gå til Igangsetting av fødsel

Fødsel og barsel 

Nyfødte med behov for helsehjelp flyttes etter fødsel til nyfødt intensiv avdeling. Mødre med behov for helsehjelp etter fødsel blir ivaretatt på barselenheten, eventuelt i kombinasjon med opphold på andre avdelinger i sykehuset ved spesielle tilfeller.

 

Nyfødt barn og mor
Foto: Colourbox.com

 

Etter fødsel begynner barseltiden. Barseltiden er fra rett etter fødsel til kroppen er tilnærmet slik den var før graviditeten og ammingen er etablert cirka 6-8 uker etter fødsel. 

 

 

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Les mer om kliniske studier

Oppfølging

I noen tilfeller vil mistanke om svangerskapskomplikasjon avkreftes etter utredning hos spesialister på sykehuset og du kan følges opp resten av svangerskapet hos din fastlege og jordmor.

Komplikasjoner som oppstår i graviditeten kan ha ingen eller lite betydning etter fødsel. Dersom det har betydning for tiden etter fødsel eller i neste graviditet vil du få informasjon om dette eller du vil bli fulgt opp med prøver og undersøkelser på barselavdelingen eller i samarbeid mellom fødeavdelingen og primærhelsetjenesten.

Etterkontroll

Det er vanlig å gå til kontroll hos fastlege cirka 6 uker etter fødsel (etterkontroll). Etterkontrollen er en fin anledning til å snakke om prevensjon. Enkelte gravide vil få tilbud om denne kontrollen på sykehus.

Det kan være hensiktsmessig at du henvises til samtale på fødeavdelingen dersom du har  mye tanker rundt egen fødselsopplevelse, unormal blødning, rifter eller smerter.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Føde - seksjon
Telefon
Seksjon for føde: 35 00 47 64 eller 35 00 41 60
Postadresse
Seksjon for føde
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien
Bygg 56 i Skien, hovedinngangen
Besøksadresse
Ulefossveien 55(Kart)
3710 Skien
Telefon
Sentralbord: 35 00 35 00

Buss til sykehuset i Skien

Nettbuss ved lokal rute M3 stopper i Ulefossvegen, midt mellom somatisk og psykiatrisk side ved sykehuset i Skien.

Telemarkekspressen mellom Seljord og Vestfold (Telemark Bilruter) stopper på to forskjellige holdeplasser inne på somatisk område i Skien.

Rjukanekspressen (Tinn Billag) stopper ved hovedekspedisjonen i Skien.

Pasientreiser og Helseekspressen

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Se informasjon på www.helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser om rettigheter og hvordan søke om dekning av reiseutgifter, eventuelt få rekvirert transport dersom du har krav på dette. 

Ring 915 05 515 for informasjon og veiledning.

Kontaktinformasjon til Pasientreisekontoret for Telemark og Vestfold på www.sthf.no/pasientreisekontoret

I Telemark er det helseekspresser som trafikkerer strekningene Skien - Oslo.

Se Helseekspressens rutetider på www.helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser/planlegg-pasientreisen-din/helseekspressen

Les mer om pasientreiser og Helseekspressen på www.sthf.no/praktisk-informasjon/pasientreiser

Reise med rekvisisjon til og fra sykehuset

​For pasienter gjelder spesielle regler for transport.

Ta kontakt med Kjørekontoret for pasientreiser på telefon 05515, for informasjon om reiser med rekvisisjon.

Helseekspressen

Se rutetider for Helseekspressen på www.pasientreiser.no

Praktisk informasjon

- Kafé og kiosk i Skien - åpningstider

I Skien er det kafé og kiosk i vestibylen, inngang via hovedekspedisjonen.

Pasienter og pårørende kan også benytte kantina i bygg 54.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager: kl. 08.00 - 19.00
Helg:  kl. 10.00 - 19.00

- Kantine i bygg 54 i Skien - åpningstider

Her serveres varme og kalde retter. Kantinen har youghurtbar og rikholdig salatbar.

Åpningstid

Mandag - fredag, alle hverdager kl. 08.00 - 14.30
Stengt lørdag, søndag og alle helligdager

- Områdekart Skien - sør for Ulefossvegen

​Kartutsnittet er hentet fra google maps og påført byggnummer. Se også kart på google maps.

Områdekart for sykehusområdet i Skien, sør for Ulefossvegen

- Parkering i Skien og Porsgrunn

Alle besøkende oppfordres til å lese skiltingen for parkering nøye.

Skien og Porsgrunn

Det er Aimo Park som driver parkeringsordningen i Skien, i Porsgrunn er det Park nordic. 

Priser og betaling

  • kr 7 per påbegynt halvtime
  • kr 75 per døgn, maksimalt 300 kroner for parkering inntil 14 dager

Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen.

Det er også mulig å benytte en app på mobil.

Når må du betale for parkering?

Du må betale parkeringsavgift på hverdager, mandag til fredag, hele døgnet. Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00. Det er også gratis parkering på helligdager og offentlige høytidsdager.

Husk registreringsnummer på bilen din

Når du blir bedt om det må du registrere bilens registreringsnummer i betalingsautomaten.

Har du oppgitt registreringsnummer i automaten får du ikke billett. Da blir kontroll utført mot registreringsnummeret.

El-bil

Det er ladeplasser for el-bil på parkeringsplassen ved Tannklinikken i Skien. Ladestasjonene er eid og drevet av det eksterne firmaet Fortum.

MC

MC må benytte samme parkeringstilbud som for bil.

Blodgivere

Det er gratis parkering for blodgivere på reserverte plasser. Du må registrere bilnummeret når du kommer til blodbanken for å få gratis parkering. 

Bevegelseshemmede

Bevegelseshemmede parkerer gratis, med parkeringskort fra kommunen.
Da er det ikke nødvendig å registrere bilnummeret.

- Parkeringsområdet i Skien

​På sykehusområdet i Skien er det flere parkeringsområder.

Se oversikt over områdene på www.sthf.no/praktisk-informasjon/parkeringsomrader-i-skien

- Telefon - mobiltelefon

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon på de fleste steder. Der hvor det er visse restriksjoner, vil personalet si fra.

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Apotek - Sykehusapoteket i Skien

​Sykehusapoteket i Skien holder til i underetg. i bygg 54.

Det er egne parkeringsplasser på utsiden.

Se nettsiden til sykehusapotekene: www.sykehusapotekene.no/steder/skien-sykehusapoteket

Besøkstid

​Den alminnelige besøkstiden er:
kl.14 til kl.15
kl.18 til kl.19

Besøkstid på barsel er kun kl. 18.00 - 19.00 alle dager.

Besøkstid på Seksjon intensiv i Skien er:
kl. 12.00-14.00 og 17.00-19.00

Les mer om besøkstider på www.sthf.no/praktisk-informasjon/besokstider-ved-sykehuset-telemark

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette. 

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Guidetjeneste i Skien og Porsgunn

Guidene kan hjelpe deg med å finne fram i Skien og Porsgrunn.

Sykehuset har inngått en avtale om guidetjeneste med Telemark Røde Kors.

Guidene holder til i vestibylen ved hovedekspedisjonen alle hverdager fra kl. 09.00 til kl. 14.00.

Du kan henvende deg til guidene for å få hjelp til å finne fram i sykehuset slik at du kommer dit du skal. 

Guidene kan ha mye å gjøre, og de vil derfor ikke alltid være på plass.

Pasienter som har behov for ledsagere, kan ikke benytte guidene som erstatning for disse.

Innleggelse og utskriving

Innleggelse kan være akutt eller planlagt.
Ved akutt sykdom eller ulykker, dvs øyeblikkelig hjelp - kan du selv eller andre ringe 113.
Planlagt innleggelse finner sted når du en tid etter en poliklinisk vurdering på grunnlag av en henvisning/søknad fra din fastlege, legges inn for behandlingen ved sykehuset.

Ved utskrivning fra sykehuset skal du ha en utskrivningssamtale med lege.  

Les mer om akutt innleggelse, planlagt innleggelse og utskriving på www.sthf.no/praktisk-informasjon/innleggelse-og-utskriving  

Måltider ved Sykehuset Telmark

​Generelt gjelder følgende tidspunkter for måltider ved Sykehuset Telemark.

Frokost : kl. 08.00 – 09.00
Lunsj    : kl. 12.00 – 13.00
Middag: kl. 15.30 – 16.30
Kvelds  : kl. 19.00 – 21.00
Senkvelds: tilbud til alle pasienter etter ønske

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal må du sende et skjema for å be om utskrift.

Elektronisk forespørsel

Dette kan du gjøre elektronisk ved å logge inn på helsenorge.no - se https://helsenorge.no/pasientjournal/se-pasientjournalen-din-fra-helse-sor-ost

Send forespørsel som ordinær papirpost 

, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter#innsyn-i-din-pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Dokumentasjonssenteret
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Sykehusprest

​Dersom du skulle trenge en samtalepartner mens du er innlagt på sykehuset, kan sykehuspresten, som har taushetsplikt, være en mulighet.

Les mer om sykehusprest på www.sthf.no/praktisk-informasjon/sykehusprest

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor på www.sthf.no/behandlinger/testing-etter-opphold-pa-sykehus-eller-helseinstitusjon-utenfor-norden

Verdisaker

Ha med minst mulig verdisaker og penger under oppholdet på sykehuset.
Pasienter som ikke kan ivareta seg selv, vil få sine eiendeler oppbevart, og utlevert ved utskriving.
Hvilke eiendeler som skal oppbevares blir registrert i pasientsystemet, og oversikten signeres av to pleiere og pasienten selv, dersom pasienten er i stand til det.
Tilsvarende kvitteres det i pasientsystemet at eiendelene er utlevert ved utskriving, og utleveringsskjema signeres av pasient eller pårørende i pasientens sted.

Fant du det du lette etter?