Behandling

Langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) og hjemmerespirator

Langtids mekanisk ventilasjon (LTMV), eller mekanisk pustestøtte, omfatter behandling med visse typer pustemaskiner som hovedsakelig brukes utenfor sykehus eller i hjemmet. Det er apparater med datastyrte, elektroniske turbiner som kan pumpe luft i lungene. Luften strømmer gjennom en slange, vanligvis med maske over nesen eller nese- og munn. Maskinen kan redusere eller overta pustearbeidet for pasienter som har svake pustemuskler. I alvorlige tilfeller kan behandlingen være nødvendig hele døgnet, men for mange pasienter er det kun nødvendig med behandling under søvn. Mål med behandlingen er å opprettholde og/ eller bedre helse og livskvalitet.

Apparatene som brukes blir også omtalt som hjemmerespirator. I dag brukes betegnelsen vanligvis om de mest avanserte maskinene som anvendes ved livsnødvendig behandling. Det pusteapparat som brukes mest i dag er mindre avansert og har typebetegnelsen «bilevel positive airway pressure»-apparat (BiPAP). I noen tilfeller er også andre pustetekniske hjelpemidler nødvendig når man får LTMV. Det kan for eksempel være sug eller hostemaskin for å fjerne slim fra luftveiene, forstøverapparat for å løsne slim, eventuelt oksygenapparat for å øke konsentrasjonen av oksygen i luften fra pusteapparatet.

Hvem trenger LTMV?

Pasienter som trenger denne type behandling har som oftest sykdom eller skade i nerve-, muskel-apparatet som er nødvendig for å puste normalt, men lungesykdom kan også være en årsak i noen tilfeller. Når evnen til å puste tilstrekkelig svekkes, oppstår en pustesvikt som kalles underventilering (hypoventilasjon). Det finnes en lang rekke nevrologisk sykdommer eller skader som kan forårsake dette og mange er relativt sjeldne, med svært ulikt forløp. Det er sykdommer som kan ramme alle aldersgrupper, inkludert medfødte tilstander.

Pustesvikt betyr at kroppen får for lite oksygen til forbrenningen eller at avfallsgassen etter forbrenningen, karbondioksid, hoper seg opp i kroppen. Årsaker til at dette inntreffer kan være mange, både akutte og kroniske sykdommer. Årsak til kronisk pustesvikt kan være sykdom i selve lungen eller i pustemuskler, nervesystemets kontroll av pustefunksjonen og blodsirkulasjonen.

I lungene får blodet tilført oksygen og kvitter seg med karbondioksid, en prosess som kalles gassutveksling. Gassene er oppløst i blodet og oksygenet transporteres med røde blodlegemer fra lungene ut til kroppens celler. Oksygen trenger kroppen for forbrenning, og karbondioksid er avfallsgassen etter forbrenningen. For at nivået av disse gassene i kroppen skal være normalt, er vi avhengig av friske lunger, normal blodsirkulasjon, pustemuskler som kan «pumpe» luft inn og ut av lungene og et nervesystem som kontrollerer pusteaktiviteten.

Sykdom i pustemuskulaturen eller skade av nerver kan lamme pustemusklene og svekke pumpefunksjonen. Når mindre luft kommer ned i lungene vil kroppens oksygeninnhold synke og karbondioksidet vil stige. På fagspråket kalles denne type pustesvikt for underventilering eller hypoventilasjon.

Denne type pustesvikt kan i mange tilfeller behandles med en pustemaskin, en mekanisk pumpe. Når vi sover puster vi mindre enn i våken tilstand, siden kroppen er i hvile. Pasienter med svikt i pumpefunksjonen er ofte utsatt for større belastning under søvn. Reguleringen av pusten er også svakere under søvn siden hjernen må ha søvn for å fungere normalt neste dag.

Dette betyr at svikt i pumpefunksjonen ofte viser seg først under søvn og ikke nødvendigvis i våken tilstand. På den annen side kan pustesenteret ikke tillate hjernen å sove så dypt at det blir livsfarlig dårlig nivå av blodgasser. Konsekvensen er at søvnen blir forstyrret og en blir mindre opplagt neste dag.

Kronisk underventilering kan være alvorlig og livstruende. Det kan oppstå akutt eller også utvikles langsomt. I mange tilfeller foreligger en sykdom som utvikler seg gradvis. Grunnsykdommen kan være arvelig, f.eks ved noen nevrologiske-/muskelsykdommer, men oftest er årsaken ikke arvelig, dvs. ervervet. Pustesvikt kan forverres, eller vedvare som en stabil, varig svekkelse. I noen tilfeller kan pustesvikten også forsvinne eller bedres, f.eks. dersom en nevrologisk skade reverseres. Behandlingen kan da reduseres eller avsluttes.

På nasjonalt plan finnes et eget register som både følger med på kvaliteten av behandlingen og driver forskning innenfor fagfeltet. Les mer Nasjonalt register for LTMV her.

Arvelige nevromuskulære sykdommer

Duchenne muskeldystrofi
Dystrofia myotonica
Limb Girdle muskeldystrofi
Fascioscapulohumeral muskeldystrofi (FSHMD)
Becker muskeldystrofi
Nemalin myopati
Central core
Emery Dreyfuss
Spinal muskelatrofi (SMA)
Charcot Marie Tooth polyneuropati

Ervervede nevromuskulære sykdommer

Følgetilstand etter poliomyelitt
Hjerneskade (Cerebral parese, apopleksi og andre)
Ryggmargsskade/sykdom
Amyotrofisk lateral sklerose (ALS)
Degenerative hjernesykdommer
Parkinson
Multippel sklerose
Myasthenia Gravis

Brystvegglidelser

Brystvegglidelser/skoliose
Thoracoplastikk og senfølger etter tuberkulose

Svikt i sentral respirasjonsregulering

Svikt i sentral respirasjonsregulering (Arnold-Chiari malformasjoner, Kongenitt sentral hypoventilasjonssyndrom)

Metabolske sykdommer

Mitokondriell myopati
Mukolipidose

Tilstander med obstruksjon i øvre luftveier

Tilstander med obstruksjon i øvre luftveier (syndrom, ansiktshypoplasi, nevromuskulær sykdom og annet)

Adipositas hypoventilasjonssyndrom

Adipositas hypoventilasjonssyndrom

Lungesykdommer

Cystisk fibrose
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
Lungeparenchymsykdom ( hypoplasia, fibrose, sarcoidose)
Bronkopulmonal dysplasia

Voksne

Hos pasienter som ikke har livstruende pustesvikt vil symptomer på underventilering ofte utvikles gradvis. Dersom en lider av sykdom som lammer mange ulike muskler i kroppen og det medfører sterkt innskrenket bevegelse i armer og ben, vil en ikke merke like raskt at pustemusklenes pumpefunksjon er redusert. Årsaken er at pustebehovet er redusert når aktivitetsnivået er redusert.

De første symptomene på underventilering kan derfor være lite påfallende, som f.eks. at søvnkvaliteten er dårligere enn før. Man kan føle seg uopplagt og lite uthvilt, eventuelt merke tendens til hodepine om morgenen. Andre symptomer kan være at en føler seg mer sliten enn tidligere, at fysisk yteevne er redusert og at en blir tungpustet ved mindre anstrengelser. Generelt kan en være mer trøtt og søvnig, spesielt i situasjoner med litt monoton aktivitet, som ved lesing, TV-titting eller bilkjøring. Evnen til å konsentrere seg, lære nytt eller huske normalt kan noen ganger bli dårligere. Enkelte kan oppleve en følelse av nedstemthet eller interesseløshet. Appetitten kan også bli redusert.

Siden underventilering ofte utvikler seg langsomt over tid, kan det være lett å overse symptomer. Noen ganger kan det være familie og venner som først blir oppmerksom på at det har skjedd en endring, som for eksempel at en virker mer trøtt og ukonsentrert. Når puste- og hostemusklene er svake kan det lett hope seg opp for mye slim i luftveiene og dette gir grobunn for bakterier. I slike tilfeller kan økt tendens til luftveisinfeksjoner også være et symptom på pustesvikt eller at det er behov for tilpasning av pustetekniske hjelpemidler.

Barn

Også hos barn vil symptomer ofte utvikles gradvis. De første tegnene kan være endret søvnkvalitet som skyldes pustesvikt under søvn. Hos de yngste barna kan man se generelle tegn på manglende trivsel og utvikling («faltering growth»). Eldre barn kan ha endret søvnkvalitet med urolig søvn og hyppige oppvåkninger, vannlating på natt (nokturi), nattesvette eller økt tretthet. Man kan også se hyperaktivitet, lærings- og mestringsvansker, morgenhodepine eller vekttap grunnet redusert matlyst og økt kaloriforbruk. Ved kronisk pustesvikt kan barna få hyppige tilbakevendende luftveisinfeksjoner.

Henvisning og vurdering

Nevrolog, allmennpraktiker eller annen behandlingsansvarlig lege kan henvise til vurdering hos spesialist, som oftest lungelege eller barnelege.

Mistanke om underventilering vil som regel skyldes at legen finner en kombinasjon av kjent grunnsykdom (f.eks. nevrologisk sykdom) med økt risiko for pusteproblemer eller at det foreligger symptomer som kan gi mistanke om pustesvikt og funn ved kliniske undersøkelser som støtter opp om en slik diagnose.

Oversikt over sykehus med spesialkompetanse i utredning og behandling av underventilering:

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) - Tromsø

Voksen
Barn

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) - Harstad

Voksen.

Nordlandssykehuset - Bodø

Voksen
Barn

St. Olavs Hospital - Trondheim

Voksen
Barn

Sykehuset Levanger

Voksen
Barn

Ålesund Sjukehus

Voksen
Barn

Volda Sjukehus

Voksen

Molde Sjukehus - Kristiansund

Voksen

Oslo universitetssykehus (OUS) - avdeling Ullevål

Voksen
Barn

Akershus universitetssykehus (Ahus) - Oslo

Voksen
Barn

Sykehuset Innlandet - Gjøvik

Voksen

Sykehuset Innlandet- Elverum

Voksen
Barn

Sykehuset Innlandet - Lillehammer

Voksen
Barn (oppfølging etter oppstart OUS)

Sørlandet sykehus - Kristiansand

Voksen
Barn

Sørlandet sykehus - Arendal

Voksen

Sykehuset Vestfold - Tønsberg

Voksen
Barn

Sykehuset Østfold - Fredrikstad/Kalnes

Voksen
Barn

Vestre Viken - Drammen

Voksen
Barn

Vestre Viken -Ringerike sykehus- Hønefoss

Voksen

Vestre Viken- Bærum sykehus

Voksen

Sykehuset Telemark - Skien

Voksen
Barn

Lovisenberg Diakonale Sykehus

Barn

Haukeland universitetssjukehus - Helse -Bergen

Voksen
Barn

Voss sjukehus- Helse-Bergen

Voksen

Universitetssyukehuset i Stavanger

Voksen
Barn

Førde sentralsjukehus

Voksen

Haugesund sjukehus

Voksen
Barn

Nevromuskulære sykdommer kan medføre økt risiko for utvikling av underventilering eller nattlige pustestopp. Det bør derfor jevnlig undersøkes for utvikling av pustesvikt ved å etterspørre spesifikke sykdomssymptomer i tillegg til klinisk undersøkelse.

Andre tilstander med økt risiko for kronisk underventilering kan være svær fedme (adipøs hypoventilasjon) og brystvegglidelser (stiv brystkasse som følge av skoliose, poliosekvele, tuberkulose eller annen sykdom). Det finnes også sjeldne sykdommer med svikt i regulering av pusten, ofte medfødt eller med debut tidlig i barndommen. Ny kunnskap de senere årene tyder på at også enkelte pasienter med alvorlig lungesykdom i form av KOLS grad 4 kan ha nytte av behandling med LTMV. Det er viktig i denne pasientgruppen at behandlingsindikasjonen vurderes i en stabil fase og ikke under et akutt sykehusopphold alene.

Dersom spirometri er gjennomførbart vil raskt fall i målinger og vitalkapasitet under 60 % av forventet kunne støtte mistanke om underventilering. Ved forsert spirometri er forholdet mellom FEV1 og FVC vanligvis normalt eller høyt hos lungefriske pasienter og funksjonsnedsettelsen klassifiseres da som restriktiv.

Risiko for å utvikle pustesvikt kan være høy, medium eller lav. Individuell vurdering avgjør hvor tett en pasient bør følges opp og hvor raskt en bør henvise til spesialist. Eksempel på diagnose som ofte behøver rask henvisning og oppfølging av lungefunksjon er ALS.

I følge nasjonal prioriteringsveileder skal poliklinisk utredning av respirasjonssvikt være innen 12 uker etter mottatt henvisning, og kortere ved spesifikke tilleggskriterier.

Ved søvnrelaterte respirasjonslidelser skal utredning være innen 6 måneder etter mottatt henvisning, og innen 12 uker ved spesifikke tilleggskriterier.

Henvisning til mulig underventilering

Symptomer

Dagtidstretthet?
Ubehagelige oppvåkninger?
Rapporterer sengepartner om pustestopp på natt?
Morgenhodepine?
Konsentrasjonsvansker?
Hos barn - også hyperaktivitet, lærings og mestringsvansker og manglende vekstutvikling?
Nattlig vannlatning?
Dårlig matlyst og utmattelse?
Gjentatte lungebetennelser?
Palpitasjoner (hjertebank)?
Tachypne (økt pustefrekvens)?
Påvirkes privatliv, jobb? Funksjonsnivå?
Risiko i trafikken? Yrkessjåfør?

Funn

Vekt, høyde, BMI
Puls, BT
Respirasjonsfrekvens, bruk av hjelpemuskler til respirasjon?
Ødemer?
Dårlig hosteevne? Nedsatt kraft?
Nedsatte spirometriverdier? (forskjell på sittende og liggende målinger)?

Hoste-PEF?
Epworth søvnighetsskala

Andre sykdommer/tilstander

Hypertensjon, koronarlidelse, hjerneslag, hjertesvikt, atrieflimmer, diabetes mellitus, stoffskifte sykdom, nevrologisk sykdom, polio, brystvegglidelse, adipositas, KOLS?
Venter på operasjon, tidligere operert i nese eller hals (søvnapne)?
Misdannelser i ansikt / svelg eller medfødt syndrom?

Medikamenter

Medikamenter som kan virke respirasjonsdempende?

Stimulantia

Tobakk?
Alkohol?

Utredning

Utredning kan dels foregå på poliklinikk eller på sengepost. Lungefunksjonsmålinger og søvnregistreringer kan utføres begge steder.

På en poliklinikk må en noen ganger møte dagen før legeundersøkelse dersom det skal gjøres nattlige registreringer. Selve undersøkelsesdagen er det vanlig at en møter 30–60 minutter før undersøkelsen, avhengig av antall undersøkelser og eventuelt om det i tillegg til lungefunksjonsundersøkelser også er blodprøver og røntgen eller billeddiagnostikk.

Utredning på sengepost er som regel ett til to døgn. Tilpasning av behandling gjøres som regel påfølgende dag dersom det foreligger indikasjon for behandling og varigheten av oppholdet blir da forlenget.

Under utredningen kan følgende undersøkelser være aktuelle:

Dette er en undersøkelse av lungefunksjon. Ved hjelp av et apparat måles mengden av- og hastigheten på luften som pustes inn og ut. Vanligvis gjøres undersøkelsen ved forsert respirasjon, ved at man puster så mye og så kraftig som mulig.

Før undersøkelsen

Unngå større måltid og anstrengelse siste timen før undersøkelsen, og unngå tobakk undersøkelsesdagen.

Under undersøkelsen

Du sitter vanligvis på en stol med neseklype og puster gjennom et rør. Undersøkelsen gjentas flere ganger. Du vil bli forklart hva du skal gjøre. Undersøkelsen er smertefri, men kan være en kraftanstrengelse.

Etter undersøkelsen

Du vil få svar på lungefunksjonstesten av din lege.

Dette er en måling av blodets syre-base status og dets innhold av oksygen og karbondioksid i arterieblod. Blodets gasstrykk av oksygen (PO2) og karbondioksid (PCO2), i tillegg til blodets pH måles i et blodgassaparat.

Denne undersøkelsen krever ingen forberedelser.

Under undersøkelsen tas prøver til blodgassanalyse, som oftest fra arterieblod i pulsåren som ligger i håndleddet. Åren lokaliseres på undersiden av håndleddet og når nålen stikkes inn fylles sprøyten med arterieblod.

Etter prøven er tatt, komprimeres stikkstedet (holdes på) inoen minutter for å unngå at det blør, det er spesielt viktig ved blodtynnende behandling.

Måling av maksimal fart på luftstrøm ved å hoste inn i en enkel PEF måler via maske eller munnstykke.

Dette er et spørreskjema vanlig brukt i utredning av søvnrelaterte lidelser. Du graderer fra 0 til 3 hvor sannsynlig det er at du døser av eller sovner i ulike situasjoner.

BMI er forholdet mellom vekt og kvadratet av kroppshøyden.

Dette er en metode for måling av oksygenmetningen i blodet ved hjelp av et pulsoksymeter som festes med en klype på fingertuppen eller øret. Kan utføres ambulant med håndholdt apparat som har minnefunksjon. Ved noen sykehus får en tilsendt apparat før undersøkelse på en poliklinikk og gjør registreringer gjennom en hel natt.

Den vanligste radiologiske undersøkelsen som gir informasjon om alle organsystemer i brystkassen, som lungene, brysthinnen og hjerte.

Denne undersøkelsen krever ingen forberedelser

Under undersøkelsen vil du bli bedt om å fjerne smykker, klær med knapper, glidelås eller hemper fra overkroppen. Vanligvis blir det tatt to bilder stående. Du vil få instruksjon om hvordan du skal stå og må puste dypt inn og stå stille mens bilde blir tatt. Undersøkelsen tar et par minutter og er smertefri.

Etter undersøkelsen blir bildene beskrevet og svaret sendes til henvisende lege.

Kan suppleres med følgende undersøkelser:

Ved denne undersøkelsen måler vi pustemønster med påkoblet utstyr om natten. En måler da luftstrøm gjennom nese og munn, snorkelyd, pustebevegelser i brystkasse og mage, surstoffinnhold i kroppen, pulsrytme og kroppsposisjon.

Registreringen startes når en legger seg om kvelden og avsluttes om morgenen. Utstyret kobles fra og svar fra undersøkelsen blir gitt av legen etter at resultat fra undersøkelsen er mottatt.

Endring i spirometriundersøkelse fra sittende til liggende kan si noe om mellomgulvets funksjon (diafragma), og er spesielt viktig ved utredning av nevrologiske sykdommer.

Maksimal kraft på innpust og utpust er enkelt å måle. Undersøkelsen er følsom for å påvise redusert muskelkraft, men lite spesifikk.

Måler hvor kraftig trykk en oppnår ved å sniffe maksimalt gjennom nesen mens en propp er plassert i et nesebor.

Nattlig underventilering undersøkes med måling av CO2-stigning om natten. Gjøres oftest inneliggende i sykehusavdeling på grunn av sensitivt og kostbart utstyr, men gjøres i økende grad også hjemme. Måleproben er vanligvis festet til øret eller på pannen. Elektroden er litt oppvarmet og den måler innholdet av oksygen og karbondioksyd i de tynne blodårene like under huden.

I tillegg til det man måler ved polygrafi festes elektroder til hodet og til beina. Med denne metoden kan en fastslå om en sover og hvilken søvnfase en befinner seg i. Metoden er den sikreste for å analysere søvnkvalitet, men det er ressurskrevende å tolke.

Dette er en undersøkelse av hjertet og hjertets pumpefunksjon, der en bruker ultralyd for å se på hjertet og doppler for å måle blodstrømshastigheter i hjertet og over hjerteklaffene.

Denne undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser.

Under undersøkelsen ligger pasienten på en benk og et lite ultralydinstrument holdes mot brystveggen. Det brukes gel på instrumentet og bildene ses på en skjerm. Undersøkelsen kan ta mellom 15-45 minutter.

Etter undersøkelsen er det vanlig å få et foreløpig svar, mens et mer utfyllende svar sendes til henvisende lege.

Ved barneavdelingen/barnepoliklinikken benyttes ikke følgende undersøkelser:

HostePEF
MIP/MEP
SNIP
polysomnografi

Ved oppstart av bipap og hjemmerespirator for barn blir behandlingen i mange tilfeller startet ved OUS.

For barn kan også CPAP være aktuelt som hjelpemiddel. Behandlingen starter ved barneavdelingen/barnepoliklinikken.

Behandling

Behandlingstilbud finnes på mange sykehus ved lungeavdeling eller barneavdeling. I noen tilfeller ved nevrologisk avdeling.

De mest avanserte utrednings- og behandlingsmuligheter kan i noen tilfeller være et tilbud som kun finnes ved regions- eller universitetssykehuset. Spesialister ved lokalsykehuset vil i så fall være kjent med dette.

Det eksisterer et tverrfaglig og landsomfattende nettverk av spesialister som bindes sammen i et faglig nettverk, en nasjonal kompetansetjeneste (NKH) og et sentralt, nasjonalt register for langtidsmekanisk ventilasjon. Den nasjonale kompetansetjenesten skal erstattes med et nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk fra 2023. Ved usikkerhet om hvor nærmeste spesialavdeling ligger kan en kontakte:

Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling

NKH Nasjonalt register for langtids mekanisk ventilasjon LTMV

Aktuelle pustetekniske hjelpemidler og teknikker

En BiPAP eller respirator brukes så mange timer i døgnet som det er nødvendig for å holde nivået av blodgasser normalt, eller for å minske plagsomme symptomer. De fleste pasienter med hjemmebehandling trenger bare behandling om natten, og får pustehjelp fra en maskin med slange til en nese- eller nesemunn- maske.

Ved kronisk underventilering som medfører plagsomme symptomer trenger en hjelp til å avlaste pustemusklene. I andre tilfeller, hvor pustemusklene er lammet er behandlingen livsnødvendig.

Funksjonstapet kan vi erstatte med ulike pustemaskiner. Slike maskiner kalles fra gammelt av «respirator» i Norden, men internasjonalt brukes oftere begrepet «ventilator». Når behandlingen brukes kronisk eller over lang tid brukes gjerne begrepet «langtidsmekanisk ventilasjon» (LTMV) som samlebetegnelse for alle pustemaskiner.

Dette er maskiner som presser luft ned i lungene via luftveiene. Maskinene er konstruert for å brukes utenfor sykehus. De enkleste apparatene fungerer som en støtte eller «hjelpemotor» til pustemusklene, ved å redusere pustearbeidet. De forsterker den naturlige pustebevegelsen og gjør at en puster dypere, mer luft går inn og ut av lungene. Dette bidrar til at en får økt oksygentilførsel og mindre karbondioksid i kroppen, nivået av blodgassene normaliseres.

BiPAP

BiPAP er det enkleste pusteapparatet. Det er ikke beregnet for å overta hele pustearbeidet, men å redusere pustearbeidet ved å støtte pustemuskulaturen. Navnet kommer av «Bi-», det vil si «to-» og PAP (Positive Airway Pressure) fordi den gir to forskjellige trykk under behandlingen, et høyt trykk under innpust og et lavt trykk når en puster ut.

Respirator

En respirator er et apparat som er godkjent som hjelpemiddel for å overta alt pustearbeid som er nødvendig for å leve, det vil si en såkalt livsopprettholdende behandling. Apparatet har mer avanserte alarmer og programmeringsmuligheter enn en BiPAP og har et innebygget batteri som sikrer at apparatet fortsatt fungerer ved et strømbrudd. Et slikt pusteapparat er også bedre egnet til å brukes under transport enn et BiPAP apparat, tåler større mekaniske påkjenninger.

Når puste- og hostemuskler er svake, kan det lett hope seg opp med slim i luftveiene og en blir mer utsatt for infeksjoner. Slimopphopning kan også gi små tilstopninger som hindrer at luften når ut i de deler av lungene hvor gassutvekslingen skjer. Dette forverrer pustesvikten og øker pustearbeidet. Forløpet av luftveisinfeksjoner blir mer alvorlig og det kan bli behov for sykehusinnleggelse eller midlertidig respiratorbehandling i alvorlige tilfeller.

Det er viktig å forebygge komplikasjoner til slimopphoping ved å lære teknikker eller behandling som kan løsne, flytte og fjerne slimet. Ved pustesvikt, er det viktigste tiltaket å støtte og øke hoste-evnen. Tradisjonelle metoder for å fjerne slim fra luftveiene hos lungesyke pasienter, som for eksempel PEP fløyte, er lite anvendt ved muskelsykdom, men slimløsende midler eller saltvann som inhaleres på forstøverapparat via et munnstykke f.eks., brukes i en del tilfeller for å løsne slimet ved en luftveisinfeksjon.

En enkel teknikk som ikke krever utstyr er f.eks.”manuell hostestøtte”. Denne utføres av assistent. Først tar pasienten en dyp innpust og deretter klemmer assistenten raskt og hardt med begge hender på ulike av brystkassen samtidig med at pasienten forsøker å hoste. Dersom en ikke klarer å ta en dyp innpust selv, kan man ‘’svelge’’ luft med en teknikk som kalles for ‘’froskepust’’ (se den svenske instruksjonsfilmen om ‘’Grodanding’’ https://www.youtube.com. Andre metoder eller utstyr som kan være nyttig for å få dyp innpust er å bruke en ventilasjonsbag (Lærdalsbag, resuciteringsbag) eller pustemaskin til å øke innpusten før en prøver å hoste. For eksempel kan to-tre innpust før en hoster være effektivt.

Hostemaskin

Det finnes også teknisk utstyr, såkalte hostemaskiner, som fysioterapeuter kan tilpasse. Slike maskiner presser først luft ned i lungene og skifter deretter raskt til å «suge» luften ut ved å lage et undertrykk. Slimet som er nede i lungene «dras med» opp under flere hostesykluser, akkurat som når en hoster naturlig. Metoden krever et visst samarbeid for å være effektivt og vanligvis brukes en maske. Noen pasienter kan betjene apparatet selvstendig, mens andre krever assistanse for å holde masken.

Hvordan gir maskinen pustehjelp?

Luften går fra pumpen (BiPAP eller respirator) gjennom en slange til brukeren. Hos de fleste pasienter med hjemmebehandling er slangen koblet til en maske som enten dekker nese eller nese og munn. Noen bruker gjerne et munnstykke på dagtid. Slike teknikker for å gi pustehjelp kalles noninvasive.

Trakeostomi

I noen tilfeller kan det imidlertid være vanskelig å bruke maske. Det gjelder særlig når en trenger pustehjelp 24 timer i døgnet eller dersom en har lammelser i svelgfunksjonen. Trakeostomi kan da være aktuelt.

Trakeostomi innebærer å lage et hull på halsen like over halsgropen, slik at en får direkte tilgang på luft via luftrøret. I hullet settes det inn et rør som respiratorslangen kobles til. Røret kalles en trakeostomikanyle. En bruker god tid på å informere omkring fordeler og ulemper med denne behandlingen dersom det er aktuelt. Fordeler kan være at behandlingen blir tryggere, at ansiktet blir fritt og at det er lettere å bevege seg rundt i rullestol med respirator - mens ulemper kan være øket infeksjonsproblem, dårlig tale-/svelgfunksjon og økt pleie-/omsorgsbehov.

Måter å tilby LTMV på:

1. Enkel behandling

maskin kan være BiPAP eller respirator. Tilkobling er maske eller munnstykke (noninvasiv behandling)

2. Avansert behandling

maske eller munnstykke på dag og natt
invasiv behandling (trakeostomi).
- Maskinen er som oftest en respirator. Det kan være innstilt to eller flere programmer for hvordan maskinen skal «jobbe», alt etter ulike behov. Det kan være ulike innstillinger for respiratoren om natten eller på dagtid, eller ekstra program for situasjoner hvor en er syk eller har slimproblemer. I noen tilfeller kan det være behov for egne programmer når en skal prate eller spise i motsetning til å hvile og sove.

Grunnlaget for å starte behandling baserer seg på følgende:

Kronisk underventilering er påvist eller det er en rask utvikling av grunnsykdom som gir overhengende risiko for dette. Objektive målinger (lungefunksjonsundersøkelser og/eller kliniske funn) er påkrevd.
Det foreligger symptomer på underventilering.
Grunnsykdommen er velegnet for behandling. Det vil si at det foreligger kunnskap og enighet i fagmiljøet om at behandlingen kan forbedre livskvalitet, sykdomssymptomer og leveutsikter.
Pasient (eller foresatte) er godt informert og motivert for behandlingen.

Ikke alle sykdommer som forårsaker pustesvikt egner seg like godt for behandling. I noen tilfeller er behandlingen krevende både teknisk, medisinsk og ressursmessig, ikke minst med tanke på omsorgsbehov. Det er viktig at pasient og pårørende får god informasjon om fordeler og eventuelle ulemper med behandlingen, samt konsekvenser av ulike valg. Dersom det er behov for omsorgstjenester er det særlig viktig at kommunehelsetjenesten er involvert i planleggingen på et tidlig stadium.

Pasienter har ulike syn på livskvalitet og dette kan være avgjørende både for hvor avansert behandling en ønsker rent teknisk, men også i forhold til hvordan omsorg og boligsituasjon må tilpasses. Av denne grunn vil individuelle hensyn være avgjørende for behandlingens omfang og hvilke metoder som velges.

Tidlig involvering og samarbeid mellom ulike aktører i helsetjenesten er viktig slik at en kan avklare pasientens forventninger om hvilket tilbud det er mulig å etablere. I mange tilfeller er det behov for koordinering av dette. I økende grad er sykepleiere med spesialkompetanse på LTMV involvert i dette arbeidet ved de helseforetak som tilbyr behandlingen.

Fagkunnskapen er samlet og dokumentert i nasjonale retningslinjer og en veileder. Dette er utarbeidet av de fremste ekspertene i fagmiljøet her i Norge i samarbeid med Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret.

Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling har bygget opp et nettverk av fagpersoner som både gir råd og veiledning for helsepersonell, omsorgsgivere, pasienter og pårørende når det gjelder alle aspekter ved langtidsmekanisk ventilasjon og samarbeidet i dette nettverket skal videreføres når den nasjonale kompetansetjenesten etter hvert nedlegges.

Behandlingsforløp

Retningslinjer for samarbeid mellom spesialist og primærhelsetjenesten for pasienter med livsopprettholdende langtidsmekanisk ventilasjon (LTMV) (pdf)

Samarbeidsavtale for planlegging av pasientforløp med livsopprettholdende langtidsmekanisk ventilasjon (LTMV) (pdf)

Det optimale forløp både for pasient og behandlingsapparatet er elektivt. Det betyr at pasienten er henvist tidlig til spesialist og kommer til utredning og regelmessig oppfølging hos spesialist. Dette gir best anledning til å informere om valgmuligheter og krever minst ressurser. Utredning og tilpasning av hjelpemidler kan i noen tilfeller utføres utelukkende poliklinisk/ambulant, selv om innleggelse under initial tilpasning eller justering av behandling også gjøres mange steder.

Poliklinisk undersøkelse. Pustefunksjonsmålinger hos spesialist kombinert med ambulant søvnregistrering hvor pasient møter hos sykepleier dagen før legekonsultasjon.

Oppstart av behandling enten umiddelbart eller kort tid etter at behandling er besluttet og det tekniske utstyret er bestilt. Gradvis justering av apparatinnstillinger ved påfølgende polikliniske konsultasjoner, eventuelt kombinert med fjernmonitorering og justering av behandlingen ved fjernstyring. Dette gjelder per i dag først og fremst BiPAP apparater som har integrert modem og kan kommunisere asynkront og trådløst med behandlingssenteret.

Hos pasienter med stor grad av bevegelseshemming og behov for opplæring av pårørende og/eller assistenter vil noen sykehus tilby tilpasning/ opplæring i hjemmet.

Enkel behandling med maske

Pasienten innlegges i avdelingen og gjør pustefunksjonsmålinger på dagtid samt registrering av pustefunksjon under søvn til neste dag. Når omfang og type av pusteforstyrrelser er avklart og det foreligger behandlingsindikasjon starter tilvenning av pustemaskin neste natt. Deretter justering over to eller flere netter, inntil tilfredsstillende resultat er oppnådd og pasientopplæring er gitt.

Under justering er det vanlig å gjøre gjentatte målinger, noen ganger med pulsoksymetri men oftest også med indirekte mål på blodgasser (transkutane blodgasser (hyperlenke)). Sykehusoppholdet vil typisk være under 1 uke.

Avansert behandling med trakeostomi

I de fleste tilfeller krever denne behandlingen 24 timers omsorg/tilsyn av kompetent personale. Omfattende opplæring som spesifikt er tilpasset hver enkelt pasient er alltid nødvendig ettersom individuelle forskjeller vil foreligge, både med hensyn til valg av kanyle, maskininnstillinger og eventuelt ekstrautstyr (fukter, sug, hostemaskin, forstøver, Lærdalsbag, pulsoksymeter).

Planlegging og samarbeid med pleie- omsorgsenheten i kommune er nødvendig før det tas beslutning om å tilby behandlingen. Kommunen har rett til å avgjøre hvordan omsorgstilbudet organiseres og om det kan tilrettelegges i hjemmet, men pasientens ønsker skal vektlegges.

Før behandling iverksettes er det viktig å ha samarbeidsmøte med kommune.

Sjekkliste for samhandlingsmøte - Samarbeidsavtale for planlegging av pasientforløp med livsopprettholdende langtidsmekanisk ventilasjon (LTMV) (pdf)

Under behandling: Innleggelse i sykehus skjer vanligvis dagen før planlagt trakeostomi. Du får tilsyn av kirurg og narkoselege dagen før inngrepet. Tilpasning av hjemmerespirator skjer vanligvis umiddelbart etter inngrepet. I mange tilfeller har en allerede en respirator som blir brukt med maske/ munnstykke fra før og fortsetter med samme maskin, men endrede innstillinger. I noen tilfeller må en skifte til ny maskin. Selve stomiåpningen er stabil etter 10–14 dager og en kan da skifte kanyle første gang. Hele sykehusoppholdet vil vanligvis vare 2 uker. I løpet av denne tiden får assistenter praktisk og teoretisk opplæring i alle prosedyrer som kreves for å gjennomføre behandlingen.

Etter iverksatt behandling: Den første tiden etter etablering av invasiv behandling kreves tettere oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. Hjemmebesøk er påkrevd. Kanyle skiftes vanligvis 1 gang i måneden. For mer detaljert informasjon om sjekklister og prosedyrer ved invasiv behandling viser en til nettsidene til Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespirator (NKH).

Kan skyldes akutt sykdom eller skade. I noen tilfeller etableres behandlingen i et forløp etter respiratorbehandling på en intensivavdeling. Det er en viktig målsetting at pasientgrupper som har økt risiko for å utvikle kronisk underventilering skal unngå behandlingsforløp som etableres akutt. Et slikt forløp innebærer ofte langvarig sykehusopphold og rekonvalesens. I noen tilfeller kan det også resultere i at behandlingen blir mer komplisert og ressurskrevende.

Enkel behandling
Dersom maskebehandling er gjennomførbart og det ikke foreligger behov for tilrettelegging av omsorgstilbud i hjemmet vil lengde på oppholdet avhenge av årsaken til den akutte, utløsende årsak og restitusjon av denne, f.eks varigheten av en lungebetennelse.

Avansert behandling
Dersom det er åpenbart at det vil foreligge et langvarig eller permanent behov for respiratorbehandling utenfor sykehuset og det ikke foreligger noen plan eller avtale med kommunen om å tilrettelegge slik behandling fra før, vil sykehusavdelingen opprette tidlig kontakt med kommune etter innleggelse for å avklare mulighet og forutsetninger for å tilrettelegge behandlingen i hjemmet.

I noen tilfeller vil midlertidig eller permanent overføring til sykehjem eller bofellesskap være aktuelt. Generelt vil sykehusopphold ofte bli langvarige i slike situasjoner. I sjeldne tilfeller, f.eks. ved høy ryggmargsskade, er langvarig rehabilitering i spesialisthelsetjenesten nødvendig, gjerne 6-12 måneder. Dette skyldes ikke bare respiratorbehandlingen, men at det er nødvendig med langvarig tverrfaglig spesialistbehandling, operasjoner, opptrening, og tilpasning av mange hjelpebehov og bosituasjon før utskrivning med et optimalt tilbud er mulig.

Flertallet av pasienter med LTMV behøver behandling hele livet, men en del pasienter har sykdommer som kan tilheles og med tiden føre til at en ikke behøver behandlingen lenger. Det gjelder først og fremst pasienter med adipøs hypoventilasjon, men også enkelte nevrologiske sykdommer som spontant kan forbedres.

Oppfølging

Oppfølging vil som hovedregel være hver tredje måned dersom en har sykdommer som utvikler seg raskt. Ved andre sykdommer er kontroll hver sjette måned vanlig, og ved svært stabile situasjoner opp til årlige kontroller.

Normalt vil det hos voksne pasienter som kun har behov for BiPAP behandling om natten være kontroller på en poliklinikk, mens barn eller voksne med mer omfattende behov for pustehjelp som regel er kortvarig innlagt i en avdeling for nattregistreringer og justering av apparatinnstillinger. I økende grad tilbyr noen sykehus avanserte undersøkelser i hjemmet, med samme type målinger som tidligere krevde sykehusinnleggelser.

Pasienter med 24 timers respiratorbehandling og trakeostomi har et visst behov for oppfølging av spesialisthelsetjenesten i hjemmet. I følge nasjonal veileder for LTMV har helseforetak som driver avansert hjemmerespiratorbehandling plikt til å følge opp pasienter også utenfor sykehus og poliklinikk. Det er ofte nødvendig med råd, veiledning og opplæring til omsorgsgivere som forutsetter en slik fleksibilitet.

Noen sykehus arrangerer regelmessig nybegynnerkurs eller oppfriskningskurs for ufaglærte assistenter eller helsepersonell som har omsorg for hjemmerespiratorpasienter. Det er også utarbeidet elektronisk opplæringsmateriell, for eksempel e-læringskurset PUST.

Det pustetekniske utstyret eies av helseforetaket, men er på varig utlån til bruker. Dette gjelder også BiPAP og CPAP-apparat, respirator, batteri, fukter, hostemaskin, forstøverapparat, sug, bag og pulsoksymeter, eventuelt ernæringspumpe. Brukere som har livsopprettholdende behandling skal alltid ha to BiPAP apparater eller hjemmerespiratorer tilgjengelig. Det er også et krav om at det elektriske anlegget hos bruker skal kontrolleres for feil, slik at behandlingen kan gjennomføres trygt. Dersom feil blir påvist er det et krav til bruker eller huseier om å utbedre feilen.

Service, reparasjon og forsyning av forbruksmateriell til disse apparatene er sykehusets ansvar å levere uten ekstra kostnad for pasient. Forbruksmateriell kan være filtre, slanger, masker osv. Tilbudet forvaltes av en medisinsk-teknisk avdeling som vanligvis er betegnet Seksjon for behandlingshjelpemidler.

Kontaktinformasjon gis både muntlig og skriftlig vedrørende dette til alle brukere. Det skal også være telefonnummer til en avdeling eller teknisk seksjon som har ansvar for beredskapen utenom kontortid dersom en har livsopprettholdende behandling.

Utstyr som er livsopprettholdende blir innkalt til regelmessig service i henhold til produsentens anbefalinger og enhet for behandlingshjelpemidler på sykehuset leverer da ut erstatningsmaskiner. Enkle BiPAP apparater blir ikke lenger innkalt til rutinemessig service, men skiftes ut ved mistanke om teknisk problem.

Oversikt over alle landets enheter for behandlingshjelpemidler finner du på nettsiden:

behandlingshjelpemidler.no

Når behandlingen er vellykket blir blodgassene etter hvert mer normale, både om natten og om dagen. Søvnen blir roligere og dypere når pustemusklene får god hvile. Dermed forsvinner litt etter litt symptomene på pustesvikt. Tendensen til luftveisinfeksjoner, med fare for utvikling av plutselig pustesvikt, vil også avta når pustemusklenes utholdenhet etter hvert bedres. Våkenhet, konsentrasjon, appetitt og funksjonsnivå forbedres. Dette gir grunnlag for bedret helse og livskvalitet. Leveutsiktene forbedres ved at komplikasjoner til kronisk pustesvikt forebygges.

BiPAP og CPAP-behandling

Både teknisk utstyr og det som trengs av rutiner er laget slik at det skal være så enkelt som mulig, men samtidig trygt å bruke. Generelt sett er god motivasjon og innsikt i egen sykdom viktig for at resultatet skal bli godt.

Når det gjelder den enkleste behandlingen med BiPAP og maske er det ofte tilstrekkelig med opplæring av brukeren selv, eventuelt med tillegg av pårørende, dersom det er behov for litt assistanse.

Respiratorbehandling

Hvis hjelpebehovet er stort, må det derimot etableres en gruppe eller team av omsorgsgivere. Det kan enten være i form av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) eller et tilbud som organiseres og drives av hjemmesykepleien. Det er kommunehelsetjenesten som må fatte vedtak om at slik hjelp skal innvilges og om hjelpen kan tilbys i hjemmet eller andre steder, f.eks. servicebolig eller institusjon.

Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å gi den nødvendige opplæringen. Dersom en trenger pustehjelp 24 timer i døgnet er kontinuerlig tilsyn nødvendig. Det betyr at omsorgsgivere må være så nær pasienten at de kan reagere på alarmer fra en respirator og være i stand til å hjelpe på kort varsel, typisk under 1 minutt. Når hjelpere er til stede i private hjem hele døgnet er det utfordringer både for arbeidsgiver/taker og pasient/pårørende som en må tenke gjennom. Det kreves grundig diskusjon, god planlegging, ledelse og veiledning for at tilbudet skal bli bra. Viktig at helsepersonell med erfaring fra slik planlegging er involvert i prosessen.

Nasjonale retningslinjer sier at en ikke kan kreve at 24 timers respiratorbehandling skal gjennomføres i hjemmet selv om det er indikasjon for behandling. Som bruker har en imidlertid et krav om å bli hørt og oppfatning om hvor en ønsker å leve med behandlingen skal veie tungt. Spesialisthelsetjenestens anbefalinger og råd tas med i betraktningen, men kommunen har det avgjørende ord med hensyn til hvor omsorgen kan tilbys. Det være seg i hjemmet, eller om andre botilbud må etableres, av hensyn til forsvarlighet og tilgang på kompetanse og personellressurser.

Vær oppmerksom

BiPAP og CPAP

Vanligste komplikasjon til enkel behandling er bivirkninger av selve masken: Trykksår på huden, lekkasje, tørrhet i slimhinner og luft i magen.

Tørre slimhinner behandles med fukter integrert i apparatet. Justering av maske eller skifte til annen masketype er noen ganger nødvendig dersom sår eller lekkasjeproblem. Eventuelt kan polstring av maske, midlertidig hudbeskyttelse eller endring av innstillinger på pustemaskinen benyttes. Noen ganger er det aktuelt å veksle mellom to ulike masketyper for å forebygge hudproblemer.

Respirator

Komplikasjoner til invasiv behandling (trakeostomi) kan være alvorlig og noen ganger livstruende.

Luftveisinfeksjoner eller problemer knyttet til selve stomiåpningen og kanylen er vanligste akutte hendelser. Slimpropp kan også forekomme. Dette er en sjelden, men svært alvorlig hendelse som må kunne håndteres av hjelpepersonale. Grundig og dokumentert opplæring, inklusive handlingsplan for akutte hendelser er påkrevd ved invasiv behandling.

Dersom grunnsykdommen utvikler seg etter behandlingen er påbegynt, kan en merke tilbakefall av symptom på pustesvikt. Justering av maskeinnstillinger og / eller økt bruk av LTMV vil som regel forbedre situasjonen raskt. Teknisk svikt på maskinene forekommer sjelden. Reserveutstyr og akutt beredskap skal være etablert for de som har livsopprettende behandling.

Kontakt

Kontakt Lungepoliklinikk
Oppmøtested

Lungepoliklinikken holder til i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien, benytt hovedinngang. Henvend deg i resepsjonen, hovedinngang, dersom du trenger hjelp til å finne fram.
Åpningstider

I dag STENGT

Mandag 08:00 - 15:00

Tirsdag 08:00 - 15:00

Onsdag 08:00 - 15:00

Torsdag 08:00 - 15:00

Fredag 08:00 - 15:00

Lørdag STENGT

Søndag STENGT
Bygg 56 i Skien, hovedinngang

Ulefossveien 55, 3710 Skien

Finn frem
Transport

Nettbuss har avganger fra Landmannstorvet i Skien og fra jernbanestasjonen.

Nettbuss ved lokal rute M3 stopper i Ulefossvegen, midt mellom somatisk og psykiatrisk side ved sykehuset i Skien.

Farte, Nor-Way Bussekspress og Vy har flere avganger som stopper ved sykehuset. For mer informasjon om rutegående tilbud, bruk reiseplanleggeren til:

Farte

Nor-Way

Vy

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Se informasjon på www.helsenorge.no/pasientreiser om rettigheter og hvordan søke om dekning av reiseutgifter, eventuelt få rekvirert transport dersom du har krav på dette.

Helseekspressen er Pasientreisers transporttilbud på strekningen fra Telemark gjennom Vestfold til Oslo, for de pasientene som har helsemessig behov for tilrettelagt transport, og som har rekvisisjon for reisen.

Se rutetider på helsenorge.no

Les mer om pasientreiser og Helseekspressen på om pasientreisetilbudet

For pasienter gjelder spesielle regler for transport.

Ta kontakt med Kjørekontoret for pasientreiser på telefon 05515, for informasjon om reiser med rekvisisjon.

Helseekspressen

Se rutetider for Helseekspressen på helsenorge.no/pasientreiser/om/helseekspressen
Praktisk informasjon

I Skien er det kafé og kiosk i vestibylen, inngang via hovedresepsjonen.

Det er mulig å betale med Vipps.

Åpningstid

Mandag – fredag kl. 08:00 – 19:00, alle hverdager

Lørdag og søndag: kl. 11:00 - 18:00

Helligdager/røde dager: kl. 09:00 - 16:00

Mandag - fredag: kl.08.00 - 14.00.
Lørdag, søndag og helligdager/røde dager: Stengt.

Det er mulig å betale med Vipps.

Kartutsnittet er hentet fra google maps og påført byggnummer. Se også kart på google maps.

Sykehuset Telemark oppfordrer alle besøkende om å lese skiltingen ved parkeringen nøye.

Det er Aimo Park som driver parkeringsordningen i Skien, i Porsgrunn er det Park nordic.

Priser i Skien og Porsgrunn

kr 9 per påbegynt halvtime.

kr 85 per døgn.

Ved behov for lengre opphold kan du kjøpe parkering for inntil 14 dager. Dette koster 340 kroner.Se mer informasjon 14 dagers parkering lenger ned på siden.

Du må betale parkeringsavgift på hverdager, mandag til fredag, hele døgnet. Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00. Det er også gratis parkering på helligdager og offentlige høytidsdager.

Betalingsordning i Skien

Kjøretøyets registreringsnummer blir registrert av et kamera ved all inn- og utkjøring til sykehusområdet i Skien. Det innebærer at du ikke trenger å registrere kjøretøyets registreringsnummer når du parkerer.

Det er gebyr for alle kjøretøy med registreringsskilt. Det betyr at det også er gebyr for parkering av motorsykler og mopeder.

Inntil 14-dagers parkering

I Skien kan du enten henvende deg i hovedresepsjonen og betale der. Eller du kan benytte EasyPark-appen. Etter å ha startet en parkering i appen kan du velge takstprodukt 486810 i appen.

Betal til betalingsautomat ved avreise

Ved bruk av parkeringsautomaten må du registrere kjøretøyets registreringsnummer når du skal dra fra sykehuset.

Betaling på nett 

Betal via nettsiden, Online betaling, innen 48 timer.

Faktura

Hvis du ikke betaler til automat eller på nett innen 48 timer, vil du få faktura i posten for den tiden du har parkert, samt et fakturagebyr på 49 kroner.

Automatisk betaling

Registrer deg og ditt kjøretøy for automatisk trekk for raskere og enklere parkering. Påløpt avgift trekkes automatisk på registrert betalingskort ved utkjøring.

Betaling via app

Benytt app fra Aimo Park eller EasyPark. Husk å aktivere kameraparkering i "appen".

Mer om Aimo Park

Se Aimo parks nettside om parkeringsordningen ved Sykehuset Telemark i Skien.

Ved denne løsningen vil ingen få parkeringsbøter på grunn av manglende betaling.

Betalingsordning i Porsgrunn

Du må registrere bilens registreringsnummer i betalingsautomaten når du parkerer.

Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen.

Når du blir bedt om det må du registrere bilens registreringsnummer i betalingsautomaten.

Det er også mulig å benytte en parkeringsapp på mobil.

El-bil

Det er ladeplasser for el-bil på parkeringsplassen ved Tannklinikken i Skien. Ladestasjonene er eid og drevet av det eksterne firmaet Fortum.

MC og moped

MC og moped må benytte samme parkeringstilbud som for bil.

Blodgivere

Det er gratis parkering for blodgivere på reserverte plasser. Du må registrere bilnummeret når du kommer til blodbanken for å få gratis parkering.

Forflytningshemmede

Forflytningshemmede parkerer gratis, med parkeringskort fra kommunen.

Det er kameraregistrering av bilens registreringsnummer i Skien. Eventuelle parkeringstillatelser for forflytningshemmede (HC-bevis) blir ikke registrert av kamera. Pasienter og besøkende må derfor vise fram HC-kort i hovedekspedisjonen, eller ved annet oppmøtested, for å få fritak for avgift.

Andre unntak fra avgift i Skien

Drosjer

Drosjene skal ikke betale avgift dersom levering og henting av passasjerer skjer i løpet av tjue minutter. Drosjene må betale avgift hvis de er innenfor kamerasonen i mer enn tjue minutter (karenstid).

Vareleveranse til hovedlager

Dette skjer utenfor kamerasonen, og de slipper derfor avgift.

Avfallshenting og gassleveranse

Disse slipper avgift hvis de kjører inn og ut av kamerasonen i løpet av tjue minutter.

På sykehusområdet i Skien er det flere parkeringsområder.

Se oversikt over områdene på www.sthf.no/praktisk-informasjon/parkeringsomrader-i-skien

Sykehusapoteket i Skien holder til i underetg. i bygg 54.
Det er egne parkeringsplasser på utsiden.
Se nettsiden til sykehusapotekene: www.sykehusapotekene.no/steder/skien

Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.
Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel

Undersøkelse og behandling av barn under 16 år

psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år

yrkesskade

allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Les mer om egenandeler og frikort på www.sthf.no/rettigheter/egenandel-og-frikort

Les mer om egenandeler på https://helsenorge.no/betaling-for-helsetjenester
Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.

Ved manglende oppmøte hvor du ikke har gitt beskjed i god tid i forveien blir du fakturert for et gebyr.

Les mer om egenandeler, frikort og ev. gebyrer ved manglende oppmøte

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette.

Smittesituasjonen i samfunnet påvirker sykehusets drift og råd og retningslinjer til befolkningen.

Retningslinjer og tiltak kan endres raskt i tråd med smittesituasjonen.

Vi har derfor samlet de til enhver tid gjeldende råd, retningslinjer og tiltak på en egen side.

Se oversikt over tiltakene

Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Guidene kan hjelpe deg med å finne fram i Skien og Porsgrunn.
Sykehuset har inngått en avtale om guidetjeneste med Telemark Røde Kors.

Guidene holder til i vestibylen ved hovedekspedisjonen alle hverdager fra kl. 09.00 til kl. 14.00.

Du kan henvende deg til guidene for å få hjelp til å finne fram i sykehuset slik at du kommer dit du skal.
Guidene kan ha mye å gjøre, og de vil derfor ikke alltid være på plass.
Pasienter som har behov for ledsagere, kan ikke benytte guidene som erstatning for disse.

For tilreisende pasienter som trenger overnatting presenterer vi her en oversikt over hotell i Skien, Porsgrunn og på Notodden.

Ta kontakt med hotellet for informasjon om pris og bestilling.

Sykehuset Telemark har ikke pasienthotell.

Hotelloversikt

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal må du sende et skjema for å be om utskrift.

Elektronisk forespørsel

Dette kan du gjøre elektronisk ved å logge inn på helsenorge.no - se https://helsenorge.no/pasientjournal

Send forespørsel som ordinær papirpost

, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter under overskriften innsyn i din pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Pasientdokumentasjon og arkiv
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt å røyke ved hovedinngangene.
Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.
Kontakt Barneavdelingen - Seksjon for barne- og ungdomsmedisin

Bygg 56 i Skien, hovedinngang

Ulefossveien 55, 3710 Skien

Finn frem

Transport

For pasienter gjelder spesielle regler for transport.

Ta kontakt med Kjørekontoret for pasientreiser på telefon 05515, for informasjon om reiser med rekvisisjon.

Helseekspressen

Se rutetider for Helseekspressen på helsenorge.no/pasientreiser/om/helseekspressen

Nettbuss har avganger fra Landmannstorvet i Skien og fra jernbanestasjonen.

Nettbuss ved lokal rute M3 stopper i Ulefossvegen, midt mellom somatisk og psykiatrisk side ved sykehuset i Skien.

Farte, Nor-Way Bussekspress og Vy har flere avganger som stopper ved sykehuset. For mer informasjon om rutegående tilbud, bruk reiseplanleggeren til:

Farte

Nor-Way

Vy

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Se informasjon på www.helsenorge.no/pasientreiser om rettigheter og hvordan søke om dekning av reiseutgifter, eventuelt få rekvirert transport dersom du har krav på dette.

Helseekspressen er Pasientreisers transporttilbud på strekningen fra Telemark gjennom Vestfold til Oslo, for de pasientene som har helsemessig behov for tilrettelagt transport, og som har rekvisisjon for reisen.

Se rutetider på helsenorge.no

Les mer om pasientreiser og Helseekspressen på om pasientreisetilbudet
Praktisk informasjon
Døgnrytme i avdelingen

De daglige rutinene i avdelingen varierer lite fra dag til dag, se oversikten nedenfor.
Vær oppmerksom på at klokkeslettene som oppgis kun er veiledende.

Kl. 09.30-13.00  Legevisitt (starttidspunkt og varighet varierer)

Kl. 12.00-12.30 Lunsj

Kl. 14.30-15.00 Rapport – vaktskifte

Kl. 15.00-15.45 Middag

Kl. 17.00-18.00 Legevisitt ved behov

Kl. 18.00-20.00 Kveldsmat

Kl. 21.30-22.00 Rapport – vaktskifte

Kl. 22.00-23.00 Nattevaktrunde

Måltider

Måltider serveres til følgende tider:

Hverdager

Kl. 08.00-08.30 Frokost
Kl. 11.30-12.00 Lunsj
Kl. 15.00-15.45 Middag
Kl. 18.00-20.00 Kveldsmat (Når man selv ønsker)

Helg-/høytider

Kl. 08.00-08.30 Frokost
Kl. 12.00-12.30 Middag
Kl. 18.00-20.00 Kveldsmat (Når man selv ønsker)

Det er mulig å få mat til andre tider.

For foreldre

Avdelingen har et eget spiserom med minikjøkken der barn og foreldre kan spise sammen og hvor det er mulig å oppbevare egen mat.

Avdelingens kjøkken er kun tilgjengelig for personalet eller etter avtale.

En av foreldrene får mat i avdelingen mens barnet er innlagt.
Ellers er det kafeteria og kantine hvor man kan få kjøpt mat.

Legevisitt

På hverdager starter legevisitten ca. kl. 09.30. I helger/høytider er det visitt etter behov.
I helger, kvelder og høytider betjener en lege tre avdelinger – derfor kan ventetiden bli lang!

Kirurg og ortoped går også daglig visitt, men tidspunktet varierer.

Det kan melde seg mange spørsmål under innleggelsen. Det er lurt å skrive dem ned underveis og ta det opp på legevisitten.

Omsorg for barnet

Å være innlagt på sykehus vil for de fleste barn, uansatt alder, være en situasjon som kan fremkalle utrygghet og engstelse. Fremmede omgivelser, ukjente ansikter, undersøkelser og behandling kan virke skremmende på barnet.
Reaksjonene på en sykehusinnleggelse varierer fra barn til barn. Det er derfor viktig å skape trygghet hos barnet, noe de lettere får når foreldrene eller andre nære personer er til stede.

Være hos barnet

En av foreldrene kan være sammen med barnet hele tiden. Foreldre kan sove på madrass på barnets rom. Foreldrene rer sin egen seng. I avdelingen finnes det egen dusj og toalett for pårørende.

Foreldrene har full anledning til å stelle barnet sitt i den grad det er faglig forsvarlig, og det er også det beste for barnet. Barnet får da stell på den måten det er vant til. Det faglige ansvaret ligger imidlertid hos oss.

Besøk

Sykehuset Telemark har innført svært strenge regler for besøk. Målet er å hindre smittespredning.

Pårørende til barn må gjøre avtale med avdelingen før de går inn på sykehuset.

Hvis du ikke har avtalt besøk med avdelingen, ring 3500 3500.

Kontaktpersoner

Barn som er innlagt over lengre perioder skal få kontaktpersoner, dvs. prøver å få mest mulig det samme personalet til barnet. Dette skaper trygghet. Dere blir bedre kjent med oss og vi med dere.

Avkobling og avlastning

Vær oppmerksom på at dere som foreldre til syke barn trenger avkobling. Det er alltid en pleier som har ansvaret for barnet og som vil ivareta barnet på en god måte dersom mor eller far har behov for en pause. Pleieren vil komme inn og hilse på dere etter rapporten. På tavlen i gangen kan dere også se hvem som har ansvaret for rommet. Det er viktig at du ikke forlater barnet uten å gi personalet beskjed i forkant.

Ting å gjøre

Dagene kan bli lange når barn må ligge på sykehus. Her er noen forslag til mulige aktiviteter.

Avdelingen har mange gode bøker, spill, nettbrett, nintendo, CD’er, Playstation, videoer og leker – eller kanskje barnet vil tegne, klippe og lime?

Lekerommet i avdelingen er åpent for barn og foreldre. Skal stedet være en trivelig plass, må alle holde orden og rydde etter seg.

Avdelingen har også aktivitør for større skolebarn noen ettermiddager i måneden. Dette avtales ved behov.
Vi har to sykler til utlån dersom man ønsker tur i nærområdet. Dette kan avtale med pleiere på avdelingen.

Skolestua arrangerer også aktiviteter på dagtid.

For eldre barn/ungdommer og foreldre har avdelingen aviser til utlån. For den som har med egen PC er trådløst nettverk tilgjengelig. For å benytte internett må du åpne et nettverk som heter SykehusGjest og registrere deg som bruker.
Du får da tilsendt et brukernavn og passord på SMS. Passordet gjelder i et avgrenset tidsrom.

Dersom dere kan gå ut er det et stort friareal rundt sykehuset og en egen lekeplass på vestsiden av sykehuset. Nærområdet inneholder idrettspark, svømmehall og fine turområder.

Barn og narkose

Ved behov for å legge barnet i narkose kan det være godt å ha forberedt barnet på det som skal foregå.

Det er laget en film om barn og narkose som kan benyttes til dette. Filmen finnes på flere språk.
Se oversikt over filmens språkutgaver

Stønader ved barns sykdom

Folketrygden gir mulighet til å motta stønad tilsvarende sykepenger når barn er syke etter lov om folketrygd § 9.

Se NAVs nettside om sykdom i familien

Ord og uttrykk på sykehuset

På et sykehus bruker vi mange ord og uttrykk som ikke er så vanlige ellers. Her forklarer vi noen av dem. Dersom du ikke forstår noen av de ordene vi bruker er det fint om du spør om en forklaring!

Faste

Faste betyr at barnet verken kan spise eller drikke i et gitt tidsrom (heller ikke tyggegummi eller drops) på grunn av spesielle undersøkelser eller narkose. Sykepleier gir beskjed.

Har barna likevel drukket eller spist, må dere si fra til sykepleier og det vurderes om barnet kan gjennomføre undersøkelsen/narkosen. (Har barna mat i magen, er det risiko for at de kan kaste opp når de ”sover” i narkose, og de kan få mat ned i lungene).


Flytende kost

Drikke, velling eller suppe.

Sondemat

Mat som blir gitt i sonde. Sonde er et mykt, tynt plastrør som går gjennom nesa eller munnen og ned i magen.

Venflon

Et lite plastrør som blir ført gjennom huden og inn i en blodåre ved hjelp av en liten nål. Deretter blir nålen fjernet.

Intravenøst

Medisin eller næring som blir gitt i venflon.

Kateter

Et lite, mykt plastrør som blir ført gjennom tissen og opp i urinblæra.

Bekken

En potte.

Røntgenbilde

Bilde som viser hvordan det ser ut inne i kroppen. Spør etter røntgenperm med bilder hvis du lurer på noe mer.
Denne informasjonen er til deg som har barn eller unge i familien. Du er kanskje pasient, pårørende eller forelder til et sykt barn som har søsken.

Les mer om vårt tilbud til barn som pårørende

Den alminnelige besøkstiden
Ved de fleste sengeposter i Skien og på Notodden er besøkstiden kl.17.30-19.00 alle dager.
Besøkstid på barsel
På barsel er besøkstiden kun kl. 18.00 - 19.00, alle dager.
Det er kun barnets aller nærmeste som kan komme i besøkstiden.
Ved å begrense antall personer på barsel begrenser vi også risikoen for infeksjoner. Dette skal bidra til at dere som nybakte foreldre får mest mulig ro, slik at dere kan bruke dagene til å bli godt kjent med barnet deres og komme i gang med ammingen.
Avdelinger uten fast besøkstid
I psykiatrien er det vanligvis ingen fast besøkstid.
Ved enkelte sengeposter ber vi deg om å avtale besøkstid med personalet.
Om du er syk må du ikke besøke pasienter ved sykehuset
Syke mennesker er ekstra sårbare for smittsomme sykdommer, for eksempel forkjølelse eller influensa, og komplikasjoner av disse. Det samme gjelder om du har vært utsatt for vannkoppesmitte. For personer med nedsatt immunforsvar er vannkopper alvorlig. Ta kontakt med aktuell avdeling for nærmere veiledning.

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.

Ved manglende oppmøte hvor du ikke har gitt beskjed i god tid i forveien blir du fakturert for et gebyr.

Les mer om egenandeler, frikort og ev. gebyrer ved manglende oppmøte

For tilreisende pasienter som trenger overnatting presenterer vi her en oversikt over hotell i Skien, Porsgrunn og på Notodden.

Ta kontakt med hotellet for informasjon om pris og bestilling.

Sykehuset Telemark har ikke pasienthotell.

Hotelloversikt

Innleggelse kan være akutt eller planlagt.
Ved akutt sykdom eller ulykker, dvs øyeblikkelig hjelp - kan du selv eller andre ringe 113.
Planlagt innleggelse finner sted når du en tid etter en poliklinisk vurdering på grunnlag av en henvisning/søknad fra din fastlege, legges inn for behandlingen ved sykehuset.
Ved utskrivning fra sykehuset skal du ha en utskrivningssamtale med lege.
Les mer om akutt innleggelse, planlagt innleggelse og utskriving på www.sthf.no/praktisk-informasjon/innleggelse-og-utskriving

Generelt gjelder følgende tidspunkter for måltider ved Sykehuset Telemark.
Frokost : kl. 08.00 – 09.00
Lunsj : kl. 12.00 – 13.00
Middag: kl. 15.30 – 16.30
Kvelds : kl. 19.00 – 21.00
Senkvelds: tilbud til alle pasienter etter ønske

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal må du sende et skjema for å be om utskrift.

Elektronisk forespørsel

Dette kan du gjøre elektronisk ved å logge inn på helsenorge.no - se https://helsenorge.no/pasientjournal

Send forespørsel som ordinær papirpost

, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter under overskriften innsyn i din pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Pasientdokumentasjon og arkiv
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Les mer om Skolestua på www.sthf.no/avdelinger/skolestua

På dette sykehuset kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.
Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.
Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.
Lese mer om sykehusklovnene på: https://www.sykehusklovnene.no

Det gjelder spesielle lover og regler når pasienten er under 18 år.
Les mer på www.sthf.no/rettigheter/taushetsplikt-og-innsynsrett

Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norge, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor: testing-etter-opphold-pa-sykehus-eller-helseinstitusjon-utenfor-norge

Ha med minst mulig verdisaker og penger under oppholdet på sykehuset (ringer, ørepynt, halssmykker, klokker, sedler mv).
Pasienter som ikke kan ivareta seg selv, vil få sine eiendeler oppbevart, og utlevert ved utskriving.
Hvilke eiendeler som skal oppbevares blir registrert i pasientsystemet, og oversikten signeres av to pleiere og pasienten selv, dersom pasienten er i stand til det.
Tilsvarende kvitteres det i pasientsystemet at eiendelene er utlevert ved utskriving, og utleveringsskjema signeres av pasient eller pårørende i pasientens sted.

I Skien er det kafé og kiosk i vestibylen, inngang via hovedresepsjonen.

Det er mulig å betale med Vipps.

Åpningstid

Mandag – fredag kl. 08:00 – 19:00, alle hverdager

Lørdag og søndag: kl. 11:00 - 18:00

Helligdager/røde dager: kl. 09:00 - 16:00

Mandag - fredag: kl.08.00 - 14.00.
Lørdag, søndag og helligdager/røde dager: Stengt.

Det er mulig å betale med Vipps.

Kartutsnittet er hentet fra google maps og påført byggnummer. Se også kart på google maps.

Sykehuset Telemark oppfordrer alle besøkende om å lese skiltingen ved parkeringen nøye.

Det er Aimo Park som driver parkeringsordningen i Skien, i Porsgrunn er det Park nordic.

Priser i Skien og Porsgrunn

kr 9 per påbegynt halvtime.

kr 85 per døgn.

Ved behov for lengre opphold kan du kjøpe parkering for inntil 14 dager. Dette koster 340 kroner.Se mer informasjon 14 dagers parkering lenger ned på siden.

Du må betale parkeringsavgift på hverdager, mandag til fredag, hele døgnet. Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00. Det er også gratis parkering på helligdager og offentlige høytidsdager.

Betalingsordning i Skien

Kjøretøyets registreringsnummer blir registrert av et kamera ved all inn- og utkjøring til sykehusområdet i Skien. Det innebærer at du ikke trenger å registrere kjøretøyets registreringsnummer når du parkerer.

Det er gebyr for alle kjøretøy med registreringsskilt. Det betyr at det også er gebyr for parkering av motorsykler og mopeder.

Inntil 14-dagers parkering

I Skien kan du enten henvende deg i hovedresepsjonen og betale der. Eller du kan benytte EasyPark-appen. Etter å ha startet en parkering i appen kan du velge takstprodukt 486810 i appen.

Betal til betalingsautomat ved avreise

Ved bruk av parkeringsautomaten må du registrere kjøretøyets registreringsnummer når du skal dra fra sykehuset.

Betaling på nett 

Betal via nettsiden, Online betaling, innen 48 timer.

Faktura

Hvis du ikke betaler til automat eller på nett innen 48 timer, vil du få faktura i posten for den tiden du har parkert, samt et fakturagebyr på 49 kroner.

Automatisk betaling

Registrer deg og ditt kjøretøy for automatisk trekk for raskere og enklere parkering. Påløpt avgift trekkes automatisk på registrert betalingskort ved utkjøring.

Betaling via app

Benytt app fra Aimo Park eller EasyPark. Husk å aktivere kameraparkering i "appen".

Mer om Aimo Park

Se Aimo parks nettside om parkeringsordningen ved Sykehuset Telemark i Skien.

Ved denne løsningen vil ingen få parkeringsbøter på grunn av manglende betaling.

Betalingsordning i Porsgrunn

Du må registrere bilens registreringsnummer i betalingsautomaten når du parkerer.

Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen.

Når du blir bedt om det må du registrere bilens registreringsnummer i betalingsautomaten.

Det er også mulig å benytte en parkeringsapp på mobil.

El-bil

Det er ladeplasser for el-bil på parkeringsplassen ved Tannklinikken i Skien. Ladestasjonene er eid og drevet av det eksterne firmaet Fortum.

MC og moped

MC og moped må benytte samme parkeringstilbud som for bil.

Blodgivere

Det er gratis parkering for blodgivere på reserverte plasser. Du må registrere bilnummeret når du kommer til blodbanken for å få gratis parkering.

Forflytningshemmede

Forflytningshemmede parkerer gratis, med parkeringskort fra kommunen.

Det er kameraregistrering av bilens registreringsnummer i Skien. Eventuelle parkeringstillatelser for forflytningshemmede (HC-bevis) blir ikke registrert av kamera. Pasienter og besøkende må derfor vise fram HC-kort i hovedekspedisjonen, eller ved annet oppmøtested, for å få fritak for avgift.

Andre unntak fra avgift i Skien

Drosjer

Drosjene skal ikke betale avgift dersom levering og henting av passasjerer skjer i løpet av tjue minutter. Drosjene må betale avgift hvis de er innenfor kamerasonen i mer enn tjue minutter (karenstid).

Vareleveranse til hovedlager

Dette skjer utenfor kamerasonen, og de slipper derfor avgift.

Avfallshenting og gassleveranse

Disse slipper avgift hvis de kjører inn og ut av kamerasonen i løpet av tjue minutter.

På sykehusområdet i Skien er det flere parkeringsområder.

Se oversikt over områdene på www.sthf.no/praktisk-informasjon/parkeringsomrader-i-skien

Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Sykehusapoteket i Skien holder til i underetg. i bygg 54.
Det er egne parkeringsplasser på utsiden.
Se nettsiden til sykehusapotekene: www.sykehusapotekene.no/steder/skien
Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel

Undersøkelse og behandling av barn under 16 år

psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år

yrkesskade

allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Les mer om egenandeler og frikort på www.sthf.no/rettigheter/egenandel-og-frikort

Les mer om egenandeler på https://helsenorge.no/betaling-for-helsetjenester
En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette.

Smittesituasjonen i samfunnet påvirker sykehusets drift og råd og retningslinjer til befolkningen.

Retningslinjer og tiltak kan endres raskt i tråd med smittesituasjonen.

Vi har derfor samlet de til enhver tid gjeldende råd, retningslinjer og tiltak på en egen side.

Se oversikt over tiltakene

Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Guidene kan hjelpe deg med å finne fram i Skien og Porsgrunn.
Sykehuset har inngått en avtale om guidetjeneste med Telemark Røde Kors.

Guidene holder til i vestibylen ved hovedekspedisjonen alle hverdager fra kl. 09.00 til kl. 14.00.

Du kan henvende deg til guidene for å få hjelp til å finne fram i sykehuset slik at du kommer dit du skal.
Guidene kan ha mye å gjøre, og de vil derfor ikke alltid være på plass.
Pasienter som har behov for ledsagere, kan ikke benytte guidene som erstatning for disse.

Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt å røyke ved hovedinngangene.
Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.
Kontakt Barnepoliklinikk og dagavdeling - seksjon

Oppmøtested

Vi holder til i 2.etg. i hovedbygningen på sykehusområdet i Skien. Benytt hovedinngang.

Ved øyeblikkelig hjelp er oppmøtested i akuttmottaket.

Besøkstider

Bygg 56 i Skien, hovedinngang

Ulefossveien 55, 3710 Skien

Finn frem

Transport

For pasienter gjelder spesielle regler for transport.

Ta kontakt med Kjørekontoret for pasientreiser på telefon 05515, for informasjon om reiser med rekvisisjon.

Helseekspressen

Se rutetider for Helseekspressen på helsenorge.no/pasientreiser/om/helseekspressen

Nettbuss har avganger fra Landmannstorvet i Skien og fra jernbanestasjonen.

Nettbuss ved lokal rute M3 stopper i Ulefossvegen, midt mellom somatisk og psykiatrisk side ved sykehuset i Skien.

Farte, Nor-Way Bussekspress og Vy har flere avganger som stopper ved sykehuset. For mer informasjon om rutegående tilbud, bruk reiseplanleggeren til:

Farte

Nor-Way

Vy

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Se informasjon på www.helsenorge.no/pasientreiser om rettigheter og hvordan søke om dekning av reiseutgifter, eventuelt få rekvirert transport dersom du har krav på dette.

Helseekspressen er Pasientreisers transporttilbud på strekningen fra Telemark gjennom Vestfold til Oslo, for de pasientene som har helsemessig behov for tilrettelagt transport, og som har rekvisisjon for reisen.

Se rutetider på helsenorge.no

Les mer om pasientreiser og Helseekspressen på om pasientreisetilbudet
Praktisk informasjon

I Skien er det kafé og kiosk i vestibylen, inngang via hovedresepsjonen.

Det er mulig å betale med Vipps.

Åpningstid

Mandag – fredag kl. 08:00 – 19:00, alle hverdager

Lørdag og søndag: kl. 11:00 - 18:00

Helligdager/røde dager: kl. 09:00 - 16:00

Mandag - fredag: kl.08.00 - 14.00.
Lørdag, søndag og helligdager/røde dager: Stengt.

Det er mulig å betale med Vipps.

Kartutsnittet er hentet fra google maps og påført byggnummer. Se også kart på google maps.

På sykehusområdet i Skien er det flere parkeringsområder.

Se oversikt over områdene på www.sthf.no/praktisk-informasjon/parkeringsomrader-i-skien

Sykehuset Telemark oppfordrer alle besøkende om å lese skiltingen ved parkeringen nøye.

Det er Aimo Park som driver parkeringsordningen i Skien, i Porsgrunn er det Park nordic.

Priser i Skien og Porsgrunn

kr 9 per påbegynt halvtime.

kr 85 per døgn.

Ved behov for lengre opphold kan du kjøpe parkering for inntil 14 dager. Dette koster 340 kroner.Se mer informasjon 14 dagers parkering lenger ned på siden.

Du må betale parkeringsavgift på hverdager, mandag til fredag, hele døgnet. Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00. Det er også gratis parkering på helligdager og offentlige høytidsdager.

Betalingsordning i Skien

Kjøretøyets registreringsnummer blir registrert av et kamera ved all inn- og utkjøring til sykehusområdet i Skien. Det innebærer at du ikke trenger å registrere kjøretøyets registreringsnummer når du parkerer.

Det er gebyr for alle kjøretøy med registreringsskilt. Det betyr at det også er gebyr for parkering av motorsykler og mopeder.

Inntil 14-dagers parkering

I Skien kan du enten henvende deg i hovedresepsjonen og betale der. Eller du kan benytte EasyPark-appen. Etter å ha startet en parkering i appen kan du velge takstprodukt 486810 i appen.

Betal til betalingsautomat ved avreise

Ved bruk av parkeringsautomaten må du registrere kjøretøyets registreringsnummer når du skal dra fra sykehuset.

Betaling på nett 

Betal via nettsiden, Online betaling, innen 48 timer.

Faktura

Hvis du ikke betaler til automat eller på nett innen 48 timer, vil du få faktura i posten for den tiden du har parkert, samt et fakturagebyr på 49 kroner.

Automatisk betaling

Registrer deg og ditt kjøretøy for automatisk trekk for raskere og enklere parkering. Påløpt avgift trekkes automatisk på registrert betalingskort ved utkjøring.

Betaling via app

Benytt app fra Aimo Park eller EasyPark. Husk å aktivere kameraparkering i "appen".

Mer om Aimo Park

Se Aimo parks nettside om parkeringsordningen ved Sykehuset Telemark i Skien.

Ved denne løsningen vil ingen få parkeringsbøter på grunn av manglende betaling.

Betalingsordning i Porsgrunn

Du må registrere bilens registreringsnummer i betalingsautomaten når du parkerer.

Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen.

Når du blir bedt om det må du registrere bilens registreringsnummer i betalingsautomaten.

Det er også mulig å benytte en parkeringsapp på mobil.

El-bil

Det er ladeplasser for el-bil på parkeringsplassen ved Tannklinikken i Skien. Ladestasjonene er eid og drevet av det eksterne firmaet Fortum.

MC og moped

MC og moped må benytte samme parkeringstilbud som for bil.

Blodgivere

Det er gratis parkering for blodgivere på reserverte plasser. Du må registrere bilnummeret når du kommer til blodbanken for å få gratis parkering.

Forflytningshemmede

Forflytningshemmede parkerer gratis, med parkeringskort fra kommunen.

Det er kameraregistrering av bilens registreringsnummer i Skien. Eventuelle parkeringstillatelser for forflytningshemmede (HC-bevis) blir ikke registrert av kamera. Pasienter og besøkende må derfor vise fram HC-kort i hovedekspedisjonen, eller ved annet oppmøtested, for å få fritak for avgift.

Andre unntak fra avgift i Skien

Drosjer

Drosjene skal ikke betale avgift dersom levering og henting av passasjerer skjer i løpet av tjue minutter. Drosjene må betale avgift hvis de er innenfor kamerasonen i mer enn tjue minutter (karenstid).

Vareleveranse til hovedlager

Dette skjer utenfor kamerasonen, og de slipper derfor avgift.

Avfallshenting og gassleveranse

Disse slipper avgift hvis de kjører inn og ut av kamerasonen i løpet av tjue minutter.

Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Sykehusapoteket i Skien holder til i underetg. i bygg 54.
Det er egne parkeringsplasser på utsiden.
Se nettsiden til sykehusapotekene: www.sykehusapotekene.no/steder/skien

Denne informasjonen er til deg som har barn eller unge i familien. Du er kanskje pasient, pårørende eller forelder til et sykt barn som har søsken.

Les mer om vårt tilbud til barn som pårørende
Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel

Undersøkelse og behandling av barn under 16 år

psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år

yrkesskade

allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Les mer om egenandeler og frikort på www.sthf.no/rettigheter/egenandel-og-frikort

Les mer om egenandeler på https://helsenorge.no/betaling-for-helsetjenester
En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette.

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.

Ved manglende oppmøte hvor du ikke har gitt beskjed i god tid i forveien blir du fakturert for et gebyr.

Les mer om egenandeler, frikort og ev. gebyrer ved manglende oppmøte

Smittesituasjonen i samfunnet påvirker sykehusets drift og råd og retningslinjer til befolkningen.

Retningslinjer og tiltak kan endres raskt i tråd med smittesituasjonen.

Vi har derfor samlet de til enhver tid gjeldende råd, retningslinjer og tiltak på en egen side.

Se oversikt over tiltakene

Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

For tilreisende pasienter som trenger overnatting presenterer vi her en oversikt over hotell i Skien, Porsgrunn og på Notodden.

Ta kontakt med hotellet for informasjon om pris og bestilling.

Sykehuset Telemark har ikke pasienthotell.

Hotelloversikt

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal må du sende et skjema for å be om utskrift.

Elektronisk forespørsel

Dette kan du gjøre elektronisk ved å logge inn på helsenorge.no - se https://helsenorge.no/pasientjournal

Send forespørsel som ordinær papirpost

, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter under overskriften innsyn i din pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Pasientdokumentasjon og arkiv
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

På dette sykehuset kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.
Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.
Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.
Lese mer om sykehusklovnene på: https://www.sykehusklovnene.no

Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt å røyke ved hovedinngangene.
Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Det gjelder spesielle lover og regler når pasienten er under 18 år.
Les mer på www.sthf.no/rettigheter/taushetsplikt-og-innsynsrett

Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norge, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor: testing-etter-opphold-pa-sykehus-eller-helseinstitusjon-utenfor-norge

Guidene kan hjelpe deg med å finne fram i Skien og Porsgrunn.
Sykehuset har inngått en avtale om guidetjeneste med Telemark Røde Kors.

Guidene holder til i vestibylen ved hovedekspedisjonen alle hverdager fra kl. 09.00 til kl. 14.00.

Du kan henvende deg til guidene for å få hjelp til å finne fram i sykehuset slik at du kommer dit du skal.
Guidene kan ha mye å gjøre, og de vil derfor ikke alltid være på plass.
Pasienter som har behov for ledsagere, kan ikke benytte guidene som erstatning for disse.

Langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) og hjemmerespirator

Hvem trenger LTMV?

Pustesvikt

Underventilering

Oversikt over sykdommer som kan medføre behov for LTMV

Arvelige nevromuskulære sykdommer

Ervervede nevromuskulære sykdommer

Brystvegglidelser

Svikt i sentral respirasjonsregulering

Metabolske sykdommer

Tilstander med obstruksjon i øvre luftveier

Adipositas hypoventilasjonssyndrom

Lungesykdommer

Symptomer

Henvisning og vurdering

Oversikt over sykehus med spesialkompetanse i utredning og behandling av underventilering:

Helse Nord

Helse Midt

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Henvisningsrutiner for helsepersonell

Henvisning til mulig underventilering

Symptomer

Funn

Andre sykdommer/tilstander

Medikamenter

Stimulantia

Utredning

Under utredningen kan følgende undersøkelser være aktuelle:

Spirometri

Blodgass

Hoste PEF

Epworth søvnighetsskala

BMI – Body Mass Index

Pulsoksymetri

Røntgen thorax

Kan suppleres med følgende undersøkelser:

Polygrafi

Spirometri liggende

MIP/MEP (maksimalt inspiratorisk og ekspiratorisk trykk)

SNIP (nasalt inspiratorisk sniffe trykk)

CO2 måling natt (transcutan blodgass)

Polysomnografi

Ultralyd hjerte

Behandling

Aktuelle pustetekniske hjelpemidler og teknikker

Pustemaskiner

BiPAP

Respirator

Hostehjelp

Hostemaskin

Hvordan gir maskinen pustehjelp?

Trakeostomi

Måter å tilby LTMV på:

1. Enkel behandling

2. Avansert behandling

Beslutning om behandling

Grunnlaget for å starte behandling baserer seg på følgende:

Behandlingsforløp

For helsepersonell

Planlagt behandlingsforløp (elektiv)

Ambulante forløp

Inneliggende forløp

Akutte behandlingsforløp

Varighet på behandling

Oppfølging

Teknisk assistanse og forbruksmateriell

Å leve med

BiPAP og CPAP-behandling

Vær oppmerksom

BiPAP og CPAP

Respirator

Kontakt

Bygg 56 i Skien, hovedinngang Lungepoliklinikk

Oppmøtested

Åpningstider

Bygg 56 i Skien, hovedinngang

Transport

Buss eller tog til sykehuset i Skien

Pasientreiser og Helseekspressen

Priser i Skien og Porsgrunn

Betalingsordning i Skien

Betalingsordning i Porsgrunn

El-bil

MC og moped

Blodgivere

Forflytningshemmede

Andre unntak fra avgift i Skien

Besøkstid på barsel

Avdelinger uten fast besøkstid

Om du er syk må du ikke besøke pasienter ved sykehuset