Nevropsykologisk undersøkelse, barn

Innledning

Når du kommer til oss, prater vi først litt med deg og dine foresatte om hvordan du har det, og om hvilke ting du synes du får til bra og hva som er vanskelig.

De aller fleste barn som kommer til oss tar også noen tester. Da jobber du sammen med en voksen som forklarer deg hva du skal gjøre. Testene kan likne litt på oppgaver som du gjør på skolen og sier oss for eksempel noe om hvordan du lærer, husker og konsentrerer deg. De sier noe om hvordan du snakker og forstår språk, og hvor godt hendene dine klarer å gjøre ting samt hvordan du er sammen med andre.

Da det kun er enkelte av BUPene som utfører selve undersøkelsen, vil ditt lokale BUP henvise deg dit for å gjennomføre undersøkelsen.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen sendes til lokal BUP, som vurderer om det er behov for utredning/behandling ved andre avdelinger ved sykehuset.

I det nasjonale pasientforløpet er det tydelig beskrevet hva som skal være grunnlag for henvisning til BUP og hva som skal gjøres før henvisning.

Grunnlag for henvisning

Barn og unge henvises til psykisk helsevern når ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse foreligger.

Når barn og unge viser symptomer eller har psykiske vansker er det avgjørende at disse identifiseres så tidlig som mulig og at hjelp settes inn på riktig omsorgsnivå. Kommunehelsetjenesten har ansvar for å vurdere symptomene og avgjøre om utredning og behandling skal i primær- eller spesialisthelsetjenesten. (IS-1405, Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene, 2007).

Før henvisningen blir sendt, bør henviser gjennomføre en kartlegging. Kartleggingen bør inkludere punktene nedenfor. Tolk må benyttes der det er nødvendig. Når flere tjenester brukes samtidig i kommunen, bør henvisningen koordineres og ha/inkludere kommunens kontaktperson. Der det er hensiktsmessig, bør fastlege være kontaktperson. Henviser skal som hovedregel ha møtt og snakket med barnet i forbindelse med henvisningen.

Mulige somatiske årsaker til tilstanden bør være vurdert og ev. funn fra undersøkelsen vedlegges. Dersom henviser ikke er fastlege, bør det konfereres med fastlege før henvisning sendes. Barnet og/eller foreldre bør få kopi av henvisningen.

I noen tilfeller er det gode grunner til å gjennomføre en kartlegging alene med barnet/ungdommen. Henviser må vurdere dette på bakgrunn av kjennskap til barnet/ungdommen og familien, eventuelt innhentede opplysninger. Henviser må avklare foreldreansvar og samtykke til henvisning. Ved kritiske opplysninger om barnet og foreldre bør dette registreres i CAVE (kritisk informasjon).

Kartlegging før henvisning

Følgende punkter bør kartlegges ved henvisning.

Aktuelt

Barnets og/eller foreldres opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
Mulige utløsende årsaker til problemene, som for eksempel belastende livshendelser
Barnet og/eller foreldres ressurser
Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
Symptomutvikling og funksjonsnivå hjemme og i barnehage/skole
Iverksatt behandling og effekt av denne
Rusmiddelbruk
Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
Somatisk status
Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

Omsorgssituasjon/familieforhold
Mindreårige søsken
Barnehage/skole/arbeid
Tolkebehov og aktuelt språk
Interesser og nære støttepersoner
Har pasienten blitt utsatt for trusler/vold eller utsatt andre for trusler/vold?

Tidligere sykdommer

Tidligere psykiske problemer eller lidelser
Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling

• Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell/andre aktuelle instanser

Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder
Har pasienten Individuell plan?

Legemidler

Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko

Det bør komme tydelig frem hva som er begrunnelsen for henvisningen. Ved behov for særlig tilrettelegging må dette fremkomme i henvisningen.

Informasjon fra Helsedirektoratet

Se for øvrig pakkeforløp psykiske lidelser – barn og unge, Helsedirektoratet:

https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/psykiske-lidelser-barn-og-unge

Før

Ta med ferdig utfylte skjema dersom du har fått dette tilsendt
Møt uthvilt til testene, og unngå medisinendringer dagene i forveien
Ta med briller og høreapparat om du bruker det
Det kan være lurt å ha med matpakke og drikke, eller penger til å kjøpe mat siden testingen tar noen timer
Husk å skru av mobilen under testene

Under

Første gang du kommer til oss, snakker vi om hvorfor du er hos oss og hva undersøkelsene går ut på. Vi stiller mange spørsmål om hvordan du var da du var liten og hvordan du har det nå. Det er vanlig at både du og dine foresatte er med når vi snakker. Det kan også være at vi ønsker å snakke med andre som kjenner deg godt, for eksempel voksne på skolen, hos PPT eller BUP, men da spør vi dine foresatte om lov til å gjøre det først. Les gjerne brosjyren Rettigheter i psykisk helsevern for deg under 16 år.

Etter at vi har snakket en stund, får du jobbe med oppgaver sammen med en voksen. Oppgavene kan være muntlige, skriftlige eller praktiske. Det kan hende du vil kjenne deg litt trøtt etterpå.

Etter

Etter at undersøkelsene er ferdige, avtaler vi et møte med dine foresatte. På dette møtet snakker vi om hvordan du løste oppgavene og hvordan vi kan bruke resultatene for å hjelpe deg med ting som er vanskelige. De eldste barna er som regel selv med på dette møtet.

Av og til har vi også møter sammen med skolen din, PPT eller BUP. Vi snakker da om du for eksempel trenger mer hjelp på skolen eller om det er nødvendig med flere undersøkelser. Til slutt skriver vi et brev til den som har vist deg til oss og til fastlegen din om hva vi har funnet ut og hva vi har avtalt videre.

Vær oppmerksom

I utgangspunktet har helsepersonell taushetsplikt, men det er noen unntak der vi har meldeplikt. Det handler i hovedsak om tilfeller hvor helsepersonell er bekymret for barns omsorgssituasjon eller sikkerhet.