Diagnose
Spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser kjennetegnes av overopptatthet av kropp, mat og vekt. Selvfølelsen er i sterk grad knyttet til kroppsbilde. De vanligste spiseforstyrrelsene er anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.
Tre former spiseforstyrrelser
Ved spiseforstyrrelser blir livskvaliteten begrenset av tanker, følelser og handlinger knyttet til mat, vekt og kropp. Vi skiller mellom tre former:
Anoreksi
– kjennetegnes av alvorlig undervekt og sterkt begrenset matinntak. Personer med anoreksi har ofte intens frykt for å legge på seg, til tross for at kroppsvekten er under det normale.
Bulimi
– kjennetegnes av gjentatte episoder med betydelig overspising etterfulgt av tiltak (renselse) for å unngå vektøkning, lindre skamfølelse og gjenvinne kontroll. Vanlige renselsesmetoder er oppkast og bruk av avførings- eller vanndrivende medikamenter. Det skjer ofte i kombinasjon med streng faste eller overdreven fysisk aktivitet. De fleste personer med bulimi har normal kroppsvekt.
Overspisingslidelse
– kjennetegnes av episoder med overspising og opplevd mangel på kontroll, men uten bruk av selvfremkalt oppkast eller andre handlinger som skal forhindre vektøkning. Mange får problemer med overvekt.
Mer om lidelsen
De ulike spiseforstyrrelsene har samme kjerne, som er en overvurdering av kroppsfigur, vekt og kontroll i vurderingen av ens verdi som menneske. Det er ikke uvanlig at man over tid kan skifte mellom for eksempel å ha anoreksi og bulimi. Noen av dem som har overspisingslidelse har hatt bulimi i ungdomstiden.
Det finnes også andre former, som atypisk anoreksi og atypisk bulimi, eller uspesifisert spiseforstyrrelse. Her har man en spiseforstyrrelse og trenger behandling, men mangler ett eller flere av de mest sentrale kjennetegnene ved de andre spiseforstyrrelsene.
Spiseforstyrrelser forekommer hyppigst blant unge kvinner, men rammer også gutter og menn. Lav selvfølelse og negativt selvbilde er vanlig ved spiseforstyrrelse. Selvfølelsen er gjerne sterkt knyttet til kroppsvekt og utseende. Alvorlighetsgraden varierer fra mild til livstruende.
Spiseforstyrrelser opptrer ofte sammen med andre psykiske lidelser, for eksempel depresjon, noe som vil ha betydning for hvordan behandlingen legges opp.
Det kan være vanskelig for omgivelsene å vite hvordan man best skal bistå den som har en spiseforstyrrelse. Personen selv har ofte motstridende følelser til om han eller hun ønsker hjelp eller ikke. En spiseforstyrrelse tar mye plass og fortrenger andre aktiviteter som kunne gitt mer glede og mening. Det er som at livet blir satt på vent. Derfor er det viktig å søke hjelp. Gjennom behandlingen kan du oppnå frihet til å velge det du setter pris på i livet ditt.
Årsaker til spiseforstyrrelse
Årsakene til en spiseforstyrrelse er forskjellige fra person til person. Problemene kan utløses og opprettholdes av mange ulike forhold. Det kan dreie seg om arv og biologi, psykologiske faktorer, for eksempel lav selvfølelse, og sosiale forhold, for eksempel holdninger hos dem man omgås og kroppsidealer og slankepress i samfunnet.
Spiseforstyrrelser begynner gjerne med et ønske om tap av vekt, men så blir man stadig mer opptatt av kroppsfigur og vekt og over å ha kontroll over hva man spiser. Gradvis tar dette all oppmerksomhet, og andre sider ved livet nedprioriteres.
Spiseforstyrrelser preges ofte av onde sirkler. En periode med selvpålagt sult etterfølges gjerne av en periode med overspising og påfølgende selvkritikk. Det fører ofte til en ny periode sterkt redusert matinntak. Spiseforstyrrelsen forsvinner ikke av seg selv og har dessverre en tendens til å bli verre over tid.
Sammen med behandleren din kan du drøfte hva som har bidratt til spiseforstyrrelsen din og hva som kan tenkes å holde problemene ved like. Det er viktig å snu onde sirkler til gode sirkler, med økt opplevelse av styring og kontroll i eget liv.
Henvisning og vurdering
For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen Psykisk helsevern for voksne, vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Det kan også være aktuelt å vurdere henvisning videre til et regionalt senter for spiseforstyrrelser.
Utredning
For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemene du som pasient søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.
Utredning skjer ofte i samarbeid med fastlegen, som kan ta ansvar for den fysiske utredningen.
Både i poliklinisk behandling og i døgnbehandling er det viktig å få informasjon om følgende forhold:
- Fysisk helsetilstand, inklusive blodprøver
- Spisevaner: Mat og drikke
- Psykiske plager og lidelser
- Selvmordsfare
- Bruk av rusmidler
- Barndoms- og oppvekstforhold
- Negative hendelser før og nå
- Problemer i privatliv og arbeid
- Behov for evaluering av tannlege
- Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
- Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas
Sentrale spørsmål er hvordan spiseforstyrrelsen arter seg og hva som bidrar til å opprettholde den. Din motivasjon for og ønsker om endring er også et viktig tema. På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose. Så setter du og behandler opp en plan for behandling, der dere tar hensyn til hvilke plager du har og hvor sterke de er, og i hvilken grad de gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen. Du skal her får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. Dersom du ønsker det, har du krav på en individuell plan for å samordne tjenester som iverksettes. Du finner mer informasjon om dette på helsenorge.no
Individuell plan – helsenorge.no
Ved døgnbehandling vil et tverrfaglig behandlingsteam sammen med deg vurdere helsetilstanden din og behovene dine for ulike hjelpetiltak.
Behandling
Målene for behandlingen vil variere fra person til person, avhengig av helsetilstanden din, behovene og ressursene dine, og motivasjonen din. Det langsiktige målet vil ofte være å leve et vanlig liv, hvor overopptatthet av mat, kropp og vekt ikke lenger svekker livskvalitet og livsutfoldelse. Viktige delmål kan være:
- Innsikt i fordeler og ulemper ved endring
- Riktig mengde mat regelmessig gjennom dagen, tilpasset grad av fysisk aktivitet
- Kunnskap om hva som utløser og opprettholder spiseforstyrrelsen, og om hva du selv kan gjøre for å bli bedre
- Økt evne til problemløsning
- Styrket selvfølelse og selvtillit
- Bedring i forholdet til andre mennesker
- Stabil vekt, og for kvinner regelmessig menstruasjon
- Kunnskap om hva du kan gjøre for å hindre tilbakefall
Alle som går i poliklinisk behandling for spiseforstyrrelser bør også til regelmessige kontroller hos lege, for å blant annet ta blodprøver. Dette gjøres oftest hos fastlege.
I samtaler med behandleren din får du informasjon om spiseforstyrrelse og hvordan den kan forstås og mestres. Samtalene rettes også mot innsikt i og endring av negative handlingsmønstre og tenkemåter, og mestring av vonde følelser. Du får snakket om vansker og dilemmaer i hverdagen din og om tidligere hendelser som du tenker har betydning for problemene dine i dag. Du lærer mestringsstrategier som gir deg økt trygghet og kontroll. Du får hjelp til å løse problemer i skole eller arbeid. Dere samarbeider også om at du kan oppnå og holde vedlike et regelmessig matinntak og en stabil vekt. Dessuten får du kunnskap om hva du kan gjøre for å forebygge tilbakefall.
Behandlingen består av samtaler individuelt eller i gruppe. Dessuten er familiearbeid høyt prioritert. For noen kan det være aktuelt med medikamentell behandling. Det kan være nyttig å samarbeide med en klinisk ernæringsfysiolog, som har nyttig kunnskap om kropp og ernæring. Ved undervekt er det en fordel å føre en spisedagbok, som kan gi oversikt og nyttig informasjon.
Behandlingen foregår vanligvis poliklinisk, der du kommer til jevnlige avtaler. Enkelte kan få et tilbud om innleggelse ved en døgnenhet, med en kombinasjon av ulike former for behandling, som miljøterapi, gruppesamtaler, fysisk trening, kostholdsrådgivning og familiesamarbeid i tillegg til vurdering av medikamentell behandling. Fordeler ved døgnbehandling er at hjelpetilbudet kan være omfattende med konsentrert innsats. Du får trygge rammer rundt deg i en vanskelig fase av livet.
Samvalg
For deg som har en spiseforstyrrelse finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
- Hvilke alternativer har jeg?
- Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
- Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Oppfølging
For mange tar det tid å bli frisk av en spiseforstyrrelse. Det meste av behandlingen skal skje poliklinisk. Ved døgnbehandling er det derfor viktig med en god overgang til poliklinisk behandling.
Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete tiltak du kan gjøre, bygget på erfaringene dine om hva som hjelper. Spesielt viktig er det å følge opp anbefalt kostplan, og fortsette å arbeide mot en normal vekt.
Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.
For mange vil det være viktig med regelmessig kontakt med fastlege i etterkant av poliklinisk behandling.