HELSENORGE
Velg språk
Kirurgisk sengepost 3. etg.

Trykksår - Skien

Trykksår er områder med skadet hud som utvikler seg til åpne sår. Det finnes flere navn på denne tilstanden. Liggesår er en vanlig benevnelse. Decubitus er et faguttrykk for den samme tilstanden.

Innledning

Mennesker som utvikler trykksår har ofte nedsatt følelse i områdene der sårene oppstår. Dette kan skyldes midlertidig bevisstløshet, lammelse etter ulykke eller sykdom, nevrologiske lidelser, eller skade i de lokale nervene, for eksempel hos diabetikere. Trykksår sees også ofte hos pleietrengende.

Trykksår kan deles inn i ulike alvorlighetsgrader

  • Overflatisk rødme i hud.
  • Enkelte små overflatiske sår.
  • Omfattende skade på vev med celledød i hud, muskel og beinstruktur, med fare for alvorlige infeksjoner.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Når du selv eller en som pleier deg, observerer at du har trykkutsatt hudområde som trenger tilsyn og tiltak er det viktig at disse hudforandringen blir fulgt opp tidlig. Kontakt fastlegen for vurdering og eventuell henvisning til sykehuset. Trykkutsatte hudområder som halebeinet, sittebensknuten, hoftekulene, hæler og albuer, vil bli undersøkt av lege. Sammen vil dere gå gjennom mulige tiltak for å avlaste huden der det er nødvendig.

Behandling

Forutsetninger for en vellykket behandling

  • Optimal spasmebehandling
  • Normal blodprosent og proteinlagre i kroppen
  • God ernæring (tilskudd av C‐vitamin og Zink anbefales for bedre sårtilheling)
  • Ingen pågående infeksjoner: sårinfeksjon eller urin‐/luftveisinfeksjoner
  • Røykestopp 4 uker før operasjonstidspunktet

Forberedelser

  • Planlegg godt slik at god trykkavlastning er etablert hjemme før operasjonen, for å unngå tilbakefall etter operasjonen.
  • Ha oppdatert informasjon om dine medisiner, type og dose, eventuelle allergier samt  informasjon om tidligere sykdomshistorie slik at denne informasjonen overføres til oss så korrekt som mulig.
  • Står du på blodfortynnende medisin som Albyl‐E bør du kanskje slutte med den fem dager før inngrepet. Ta kontakt med oss dersom du ikke har fått klar beskjed om dette.
  • Bruker du Marevan bør du i samråd med din fastlege justere INR slik at den ligger så lavt man kan tolerere, som oftest rundt 2,0 eller iblant 2,5.
  • Ikke ta Marevan før INR er kontrollert innkomstdagen.

Avlastning og snuregimer ved overflatiske skader

Ved overflatiske skader på huden er det svært viktig å etablere gode avlastnings og snuregimer. Du bør for eksempel ha skummadrass som fordeler vekten av kroppen din slik at den i mindre grad hviler på enkeltpunkter. Det er viktig at du får hjelp til å skifte stilling med jevne mellomrom og at det ved endring av stilling påses at hudområdet ikke gnis eller dras hardt over underlaget. Det er vanlig å lage en «snuliste» som angir hvor ofte du skal ha hjelp til å skifte stilling og hvilke stillinger som beskytter hudskaden din best.

Viktige tilleggsfaktorer for å oppnå sårtilheling, er at du har god ernæringsstatus, god hygiene og ikke røyker.

Kirurgisk behandling

Dersom du tross disse tiltakene ikke oppnår sårtilheling, kan det bli aktuelt med kirurgisk behandling av såret.

Hvis du skal opereres for trykksår ved halebeinet, må du i forkant av inngrepet tømme tarmen for å hindre at avføring forurenser det opererte området og fører til infeksjon i etterkant av operasjonen. For å redusere avføring den første uken etter operasjonen får du fiberfattig kost. Du vil også få et  som reduserer tarmaktiviteten samtidig som den holder avføringen myk. Hos enkelte er det nødvendig å få lagt en stomi i forkant av operasjonen slik at sårområdet lett kan holdes rent.

Under operasjonen vil du få lokalbedøvelse eller narkose. Såret blir renset og alt dødt vev fjernes. Hos noen pasienter kan det være aktuelt å redusere trykkpunktet ved at noe av benet fjernes. Deretter dekkes såret med friskt vev, som oftest ved å forflytte vev fra områdene rundt såret. Ofte er det slik at det er behov for å stelle såret ditt flere ganger og da  lukkes ikke huden over såret før siste sårstell. Det kan være aktuelt ved urene sår.

Sårbehandling med undertrykk – VAC

Noen ganger er det nyttig å følge opp den kirurgiske behandlingen med en behandling som skaper undertrykk i såret. Det blir da lagt på en bandasje som dekker såret godt. Denne bandasjen blir koblet til en bærbar pumpe som skaper undertrykk under bandasjen.

Les mer om Sårbehandling med undertrykk - ved sår på armer og ben - Skien

Sårbehandling med undertrykk - ved sår på armer og ben - Skien

Undertrykksbehandling er avansert sårbehandling hvor vi påfører sårflaten vakuum. Det brukes flere betegnelser om undertrykksbehandling av sår. I Norge brukes ofte betegnelsen «VAC». «VAC» betyr Vacuum Assisted Closure. Internasjonalt er «NPWT» en vanlig betegnelse. «NPWT» betyr Negative Pressure Wound Therapy.

Det finnes ulike pumpesystemer som gir undertrykk/vakuum i såret. Systemene består av en bandasje som dekker såret og en slange som er koblet til en pumpe. Pumpen suger luft ut av bandasjen slik at det dannes vakuum/undertrykk i såret.

Behandlingen gir en hygienisk tildekking av såret, fjerner sårvæske og kan bidra til at såret gror raskere. Vakuumbandasjen ligger på såret hele døgnet og skiftes vanligvis flere ganger i uken. Ved noen pumpesystemer kan bandasjen ligge opptil en uke. Behandlingen kan vare i dager eller uker. Behandlingstiden er individuell, og vurderes fortløpende.

  1. Før

    Legen vurderer om du kan ha nytte av undertrykksbehandling. Før behandlingen kan starte må såret være rent. Vi renser såret og fjerner eventuelt vev som ikke er friskt. Noen ganger gjør vi dette på operasjonsavdelingen. Rengjøring kan også utføres i forbindelse med vanlig sårskift.

  2. Under

    Sykepleier eller lege legger på bandasjen og starter vakuumpumpen. Bandasjen er hard å ta på når pumpen er startet.

    Mulige utfordringer under behandlingen

    Enkelte opplever utfordringer under behandlingen. Det kan foreksempel være smerter relatert til behandlingen eller ved bandasjeskift. Dersom du opplever smerter ved bandasjeskift, kan det hjelpe å ta smertestillende en time før behandling. Lyder fra pumpen kan forstyrre nattesøvnen hos de som er følsomme for lyd. Noen synes pumpen er tung å bære. Snakk med behandleren din dersom du opplever utfordringer under behandlingen.

    Dusj og bad
    • Pumpen skal holdes tørr og du må koble fra pumpen før du dusjer.
    • Du kan ikke bade med bandasjen på.
    Opplæring av pasient og/eller omsorgspersoner

    Ved behandling utenfor sykehus er det viktig at du regelmessig kontrollerer at pumpesystemet fungerer. Før du reiser fra sykehuset får du eller dine omsorgspersoner praktisk opplæring i bruk av pumpesystemet. Du får også skriftlig brukerveiledning til din pumpe. Skifte av vakuumbandasjen utføres som regel på sykehuset.

    Før du reiser hjem er det viktig at du eller din omsorgsperson kan:
    • håndtere pumpens alarmer (blokkering, lekkasje, full beholder, lavt batterinivå, høyt/lavt vakuumnivå)
    • feste bandasjen dersom den løsner
    • koble fra pumpen midlertidig
    • gjenkjenne tegn til komplikasjoner ved behandlingen
    • vite hvor du skal henvende deg dersom du trenger hjelp

    Det er viktig at pumpeinnstillingene ikke endres.

    Ta kontakt med din behandler dersom:
    • bandasjen eller beholderen er full av sårvæske
    • du får økte smerter
    • det oppstår tegn på infeksjon. Tegn på infeksjon er smerte i sårområdet, økt mengde sårvæske, hevelse, varme eller rødhet rundt såret, og eventuelt feber/frysninger.
    • bandasjen løsner
    • du observerer blødning fra såret
    • alarmen går, og du klarer ikke håndtere feilmeldingen på egenhånd
    • pumpen har vært uvirksom i mer enn 2 timer (gjelder ved bruk av svamp eller gauze)
    Andre hensyn
    • CT eller røntgen: pumpen må ikke plasseres i strålesonen.
    • MR: pumpen kobles fra og den skal ikke tas med inn i MR-rommet.
    • Behandling i hyperbarkammer/trykkammer: Snakk med din lokale behandler dersom du skal ha behandling i hyperbarkammer. Det vil være spesielle hensyn ved behandling i hyperbarkammer.
    • Flyreise: Det kan være restriksjoner i forbindelse med flyreise, spør din behandler dersom du skal fly.
    • Unngå ytre trykk mot bandasjen.

  3. Etter

    Etter at vakuumbehandlingen er avsluttet legger vi en plan for hvordan vi skal behandle såret videre. Helsepersonell som eventuelt overtar sårbehandlingen får informasjon om dette.

Vær oppmerksom

Ved riktig bruk og observasjon er det sjelden bivirkninger ved vakuumbehandling. Mulige bivirkninger kan være:

  • blødning
  • infeksjon
  • redusert sirkulasjon
  • hudskade
  • smerte
  • allergisk reaksjon mot bandasjemateriale

Gå til Sårbehandling med undertrykk - ved sår på armer og ben

Avdeling
Kirurgisk sengepost 3. etg.
Sted
Bygg 56 i Skien, hovedinngang

Antibiotikabehandling

Dersom det er tegn til infeksjon i såret vil du kunne bli behandlet med antibiotika intravenøst eller med tabletter.

Les mer om Antibiotikainfusjon

Antibiotikainfusjon

Antibiotika dreper eller hemmer veksten av bakterier. Det brukes mot mange typer infeksjonssykdommer eller som forebygging mot infeksjon. Dette kan gis som tabletter eller som væske rett i blodet (infusjon).

Antibiotikainfusjon blir valgt når du trenger rask virkning, eller at du av andre årsaker ikke kan få behandlingen i tablettform. Den blir gitt en til fire ganger i døgnet, eventuelt oftere avhengig av legens forordning. Hvor lenge du skal få antibioika avhenger av hvilken type som blir gitt, og hvilken sykdom du blir behandlet for.

  1. Før

    Du vil få lagt inn et plastrør (venekanyle) i en blodåre, vanligvis på armen. Venekanylen blir skylt med saltvann for å forsikre at den er åpen og ligger inne i blodåren.

  2. Under

    Antibiotikaen blir blandet ut i en pose med infusjonsvæske.

    Denne blir koblet til deg via et sterilt slangesett til veneflonen din slik at væsken kan dryppe sakte inn i blodet. Dette varer fra 20 minutter - 1 1/2 time, avhengig av hvilken medisin du får.

    Dersom du merker noe ubehag under infusjonen, er det viktig at du sier ifra til oss.

  3. Etter

    Hvis det er planlagt flere behandlinger, skylles kanylen med saltvann før den lukkes med en steril skrukork og lagt ren bandasje over.

    Etter behandlingen første dag kan det hende du må sitte en liten stund etterpå før du kan gå ut fra avdelingen.

Gå til Antibiotikainfusjon

Oppmøte
Denne behandlingen blir utført ved mange avdelinger ved sykehuset, avhengig av hvilket behandlingsopplegg du er inne i.

Lapp-plastikk

Noen ganger kan det bli behov for å transplantere hud over såret.

Les mer om Lapp-plastikk - Skien

Lapp-plastikk - Skien

En lapplastikk innebærer at hud og vev flyttes fra et område til et annet for å dekke en sårdefekt etter traume, infeksjon eller kreftkirurgi. Lapp-plastikk brukes ofte med blottlagte strukturer som ben, sener eller organer da de ikke kan dekkes direkte med et hudtransplantat. Lapper benyttes også i utstrakt grad innen brystrekonstruksjon.

  1. Før

    Dersom du skal behandles dagkirurgisk skal du møte fastende fra midnatt. Dersom du skal innlegges dagen før operasjon og trenger du ikke å være fastende ved ankomst. Tar du blodfortynnende medisiner må du kanskje ta en pause fra disse før operasjonen. Dette er for å hindre blødning under inngrepet. Ta kontakt med fastlegen for å avtale om du kan slutte med dine blodfortynnende medisiner.

    Du ta med en oppdatert medisinliste ved innleggelsen. Hvis det er noe du lurer på før innleggelsen er du naturligvis velkommen til å ta kontakt med avdelingens pasientkoordinator. Du skal være røykfri minimum fire uker før og inntil fire uker etter operasjon. Dette er for å sikre optimal sårheling.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, eller tygge tyggegummi/drops. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (max 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

  2. Under

    Ved alle former for lapplastikk er blodsirkulasjonen i lappen essensiell for lappens overlevelse. Blodsirkulasjonen gir grunnlaget for hvilken type lapp som velges for det enkelte inngrep, og hvordan lappen brukes.

    Lokale lapper består av hud og vev lokalisert ved siden av sårdefekten. Disse lappene løsnes ikke helt fra det omliggende vevet og beholder dermed blodsirkulasjonen gjennom det området som binder dem til vevet. Disse lappene benyttes gjerne etter kreftkirurgi der man finner blottlagt ben, sener eller andre strukturer, for eksempel skallen. Lokale lapper bruker også der man tror det kosmetiske resultatet vil bli bedre med en lokal lapp eller der man ikke kan gjøre vanlig hudtransplantasjon. Regionale lapper (stilkede lapper) består av hud og muskel, eventuelt kun muskel, alt ettersom hva lappen skal brukes til. Disse lappene frigjøres fullstendig fra omkringliggende vevet, men vi kutter ikke blodårene som forsyner lappen. Dette sikrer god blodforsyning til lappen, siden blodet kommer fra samme kilde som tidligere. Lappen kan vris til en ny posisjon innen blodårens rekkevidde. Denne teknikken brukes ofte ved brystrekonstruksjoner (latissimus dorsi lapp) der vi henter hud/vev og eventuelt muskel og hentet fra flanken eller ryggen. Det finnes en stor mengde forskjellige lapper og alle pasienter og problemstillinger vurderes individuelt før man bestemmer hvilken lapp som brukes.Frie lapper består av hud/vev og/eller muskel, avhengig av hva de skal brukes til og hvor de er hentet fra. Disse lappene frigjøres fullstendig fra donorområdet, inkludert blodårer. Lappen festes deretter på mottakerstedet der blodårene skjøtes på blodårer i området og sørger for lappens blodforsyning. Diameteren på disse blodkarene ligger ofte omkring 2mm og det er derfor nødvendig å benytte mikroskop når de skal sys sammen. Dette gir opphav til uttrykket 'mikrokirurgiske inngrep' som benyttes om alle frie lapper.Ved mikrokirurgisk brystrekonstruksjon benyttes alltid lapper bestående av hud og vev mens det ved dekking av skjelett/strukturer etter traume eller infeksjon ofte benyttes rene muskellapper dekket med hudtransplantat.

    Komplikasjoner som oppstår ved lapplastikk skyldes gjerne problemer med blodsirkulasjonen i hele eller deler av lappen, sårdefekter i kantene av lappen eller infeksjon. Hud- og vevslapper beholder størrelsen sin men vil etter hvert 'synke' påvirket av tyngdekraften og dermed få et naturlig utseende. Muskellapper er i utgangspunktet ofte store og bulkete. Disse trekker seg sammen og går mer i ett med det øvrige vevet ettersom muskelen krymper når den ikke fungerer som en muskel.

    Gjør det vondt?

    Lokale lapper gjøres ofte med lokalbedøvelse. De som har behov for det får resept på smertestillende.Regionale og frie lapper gjøres oftest i narkose eller med spinalbedøvelse, avhengig av lokalitet. Etter operasjonen vil du få smertestillende etterbehov. Det er individuelt hvor mye smerter du har etter operasjonen. Det kommer både an på hvor stor lapplastikk som er gjort, lokalisasjon, og hvordan smerteterskel du har. Du vil få resept på smertestillende når du skal reise hjem dersom du har behov for det.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Lokale lapper tar som regel ½ til 1 time. Regionale lapper og frie lapper har varierende varighet avhengig av operasjonsområdet og individuelle forhold. Dersom du har vært i ulykke og har tilleggsskader som benbrudd, brannskader eller lignende er det svært vanskelig å forutsi operasjonstid. Dette er som regel omfattende inngrep.

  3. Etter

    Bevegelsesrestriksjoner er av og til nødvendig den første perioden etter en lapplastikk. Ved å minimere belastningen på blodsirkulasjonen og hindre hevelse får lappen best mulig groforhold. Dette gjelder alle lapper på bena og i andre områder, for eksempel lysken, der bevegelse vil 'forstyrre' lappen. Bevegelsesrestriksjoner består oftest av sengeleie, men kan også være et forbud mot visse bevegelser eller arbeidsoppgaver i en gitt periode. Sengeleie innebærer at du de første 10 - 14 dagene må ligge i sengen med det opererte området hevet. Mobilisering gjøres svært forsiktig og kun etter avtale med legen som har operert deg.

    Oppfølging

    Som regel følges du opp med poliklinisk kontroll hos kirurg etter utskrivelse. I noen tilfeller overtar fastlege ansvar for oppfølging etter utskrivelse.

Vær oppmerksom

Blødning og infeksjon er vanlige bivirkninger ved alle former for kirurgi – også ved lapplastikk. I tillegg er det ved lapplastikk alltid fare for at deler av vevet ikke får god nok blodsirkulasjon og dermed dør. Det kan da oppstå sår. Hvis disse sårene ikke gror av seg selv er det nødvendig med ny operasjon.

Det kan også oppstå komplikasjoner på stedet lappen er hentet fra. I tillegg til blødning og infeksjon er det ikke uvanlig at det kan komme væskedannelse (serom) på donorstedet.
Tilhelede lapper vil aldri bli like robuste som normal hud og vev. Trykkavlastning er viktig.

Gå til Lapp-plastikk

Avdeling
Kirurgisk sengepost 3. etg.
Sted
Bygg 56 i Skien, hovedinngang

Hvor lenge varer behandlingen?

Avlastningsfasen før belastning kan ta 8‐10 uker.

Oppfølging

Etter operasjonen må det opererte området avlastes fullstendig. Dette vil si at du ikke kan ligge med trykk på det opererte området. Dette betyr for de fleste at de ikke kan ligge på rygg og/eller en av sidene. For å hindre utvikling av nye trykksår benyttes spesielle luftmadrasser som virker trykkavlastende. Du vil kunne få ett eller flere sårdren som skal ligge minimum 1 uke etter inngrepet.

Varighet på sykehusoppholdet er vanligvis omkring 10 dager, men dette kan variere.

Forholdsregler

I etterkant av operasjonen er det viktig å forebygge nye trykksår. Til å begynne med tåler det nye vevet ingen belastning i det hele tatt, og selv om det etter hvert blir mer robust blir det aldri like sterk som det originale vevet.
Du må derfor avlaste sømmen og det friske vevet som er lagt inn over såret. Dette friske vevet ligger over beinutspringet og er utsatt for nytt trykksår. Normalt sett er det ikke robust før det er gått omlag 3 måneder med normal tilheling.

Videre oppfølging foregår som regel hos fastlege i samarbeide med hjemmesykepleie og lokalsykehuset.


Faresignaler

Som ved alle former for kirurgi er blødning og infeksjon de vanligste komplikasjonene. Stingene kan sprekke opp på grunn av  for stor belastning på sømmen. Dersom dette skjer etter utskrivelse må man ta kontakt med lege, øke lokalt sårstell og sørge for avlastning.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

- Kafé og kiosk i Skien - åpningstider

I Skien er det kafé og kiosk i vestibylen, inngang via hovedekspedisjonen.

Det er mulig å betale med Vipps.​

Åpningstid

​​Mandag – fredag kl. 08:00 – 19:00, alle hverdager

Lørdag og søndag:​ kl. 11:00 - 18:00

Helligdager/røde dager: kl. 09:00 - 16:00​


- Kantine i bygg 54 i Skien - åpningstider

Mandag - fredag: kl.08.00 - 14.00.
Lørdag, søndag og helligdager/røde dager: Stengt.​

Det er mulig å betale med Vipps.

- Områdekart Skien - sør for Ulefossvegen

​Kartutsnittet er hentet fra google maps og påført byggnummer. Se også kart på google maps.

Kart over sykehusområdet i Skien, sør for Ulefossvegen med byggnr og parkering inntegnet.

- Parkering i Skien og Porsgrunn

​Sykehuset Telemark oppfordrer alle besøkende om å lese skiltingen ved parkeringen nøye.

Det er Aimo Park som driver parkeringsordningen i Skien, i Porsgrunn er det Park nordic. 

​Priser i Skien​ og Porsgrunn

kr 9 per påbegynt halvtime.

kr 85 per døgn, maksimalt 340 kroner for parkering inntil 14 dager.​​

Du må betale parkeringsavgift på hverdager, mandag til fredag, hele døgnet. Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00. Det er også gratis parkering på helligdager og offentlige høytidsdager.​

​Betalingsordning i Skien 

Kjøretøyets registreringsnummer blir registrert av et kamera ved all inn- og utkjøring til sykehusområdet i Skien. Det innebærer at du ikke trenger å registrere kjøretøyets registreringsnummer når du parkerer. 
​Det er gebyr for alle kjøretøy med registreringsskilt. Det betyr at det også er gebyr for parkering av motorsykler og mopeder.​

14-dagers parkeringsprodukt

​Du kan enten henvende deg i hovedresepsjonen og betale der.  Eller du kan benytte EasyPark-appen. Etter å ha startet en parkering kan du da velge takstprodukt 486810 i appen.​

​

Skilt som viser de ulike betalingsordningene

Betal til betalingsautomat ved avreise
Ved bruk av parkeringsautomaten må du registrere kjøretøyets​ registreringsnummer når du skal dra fra sykehuset.​ 

Betaling på nett ​

Betal via nettsiden, Online betaling, innen 48 timer.


Faktura
Hvis du ikke betaler til automat eller på nett innen 48 timer, vil du få faktura i posten for den tiden du har parkert, samt et fakturagebyr på 49 kroner.

Automatisk betaling  
Registrer deg og ditt kjøretøy for automatisk trekk​ for raskere og enklere parkering. Påløpt avgift trekkes automatisk på registrert betalingskort ved utkjøring.

Betaling via app
Benytt app fra Aimo Park eller EasyPark. Husk å aktivere kameraparkering i "appen".

Mer om Aimo Park
Se Aimo parks​ nettside​​ om parkeringsordningen ved Sykehuset Telemark i Skien.

​Ved denne løsningen vil ingen få parkeringsbøter på grunn av manglende betaling. 

​Betalingsordning i Porsgrunn 

​Du må registrere bilens registreringsnummer i betalingsautomaten når du parkerer. 

Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen. 

Når du blir bedt om det må du registrere bilens registreringsnummer i betalingsautomaten. ​

Det er også mulig å benytte en parkeringsapp på mobil. ​​​

​El-bil

Det er ladeplasser for el-bil på parkeringsplassen ved Tannklinikken i Skien. Ladestasjonene er eid og drevet av det eksterne firmaet Fortum.

​​MC og moped

MC og moped må benytte samme parkeringstilbud som for bil.

​Blodgivere

Det er gratis parkering for blodgivere på reserverte plasser. Du må registrere bilnummeret når du kommer til blodbanken for å få gratis parkering. 

​Forflytningshemmede

Forflytningshemmede parkerer gratis, med parkeringskort fra kommunen. Da er det ikke nødvendig å registrere kjøretøyets​ registreringsnummer.​

Fra og ​med 1. juli 2021 er det kameraregistrering av kjøretøyets  registreringsnummer i Skien. Eventuelle parkeringstillatelser for forflytningshemmede (HC-bevis) blir ikke registrert av kamera. Pasienter og besøkende må derfor vise fram HC-kort i hovedekspedisjonen, eller ved annet oppmø​​tested, for å få fritak for avgift.​

​Andre unntak fra avgift i Skien

Drosjer 

​Drosjene skal ikke betale avgift dersom levering og henting av passasjerer skjer i løpet av tjue minutter. Drosjene må betale avgift hvis de er innenfor kamerasonen i mer enn tjue minutter (karenstid).​

​​​Vareleveranse til hovedlager 

Dette skjer utenfor kamerasonen, og de slipper derfor avgift.

​Avfallshenting og gassleveranse

Disse slipper avgift hvis de kjører inn og ut av kamerasonen i løpet av tjue minutter.​

- Parkeringsområdet i Skien

​På sykehusområdet i Skien er det flere parkeringsområder.

Se oversikt over områdene på www.sthf.no/praktisk-informasjon/parkeringsomrader-i-skien

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Apotek - Sykehusapoteket i Skien

​Sykehusapoteket i Skien holder til i underetg. i bygg 54.

Det er egne parkeringsplasser på utsiden.

Se nettsiden til sykehusapotekene: www.sykehusapotekene.no/steder/skien

Barn som pårørende

​Denne informasjonen er til deg som har barn eller unge i familien. Du er kanskje pasient, pårørende eller forelder til et sykt barn som har søsken.

Besøk sengeposter

Den alminnelige besøkstiden

Ved de fleste sengeposter i Skien og på Notodden er ​besøkstiden kl.17.30-19.00 alle dager. ​

​Besøkstid på barsel

På barsel er besøkstiden kun kl. 18.00 - 19.00, alle dager.

​Det er kun barnets aller nærmeste som kan komme i besøkstiden.

Ved å  begrense antall personer på barsel begrenser vi også risikoen for infeksjoner. Dette skal bidra til at dere som nybakte foreldre får mest mulig ro, slik at dere kan bruke dagene til å bli godt kjent med barnet deres og komme i gang med ammingen.

​​Avdelinger uten fast besøkstid

​I psykiatrien er det vanligvis ingen fast besøkstid.​

​Ved enkelte sengeposter ber vi deg om å avtale besøkstid med personalet.

​Om du er syk må du ikke besøke pasienter ved sykehuset

Syke mennesker er ekstra sårbare for smittsomme sykdommer, for eksempel forkjølelse eller influensa, og komplikasjoner av disse. Det samme gjelder om du har vært utsatt for vannkoppesmitte. For personer med nedsatt immunforsvar er vannkopper alvorlig. Ta kontakt med aktuell avdeling for nærmere veiledning.​​

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette. 

Egenandeler og frikort

​Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. ​

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

Ved manglende oppmøte hvor du ikke har gitt beskjed i god tid i forveien blir du fakturert for et gebyr. 

Les mer om ege​nandeler, frikort og ev. gebyrer ved manglende oppmøte​



Ekstraordinære smitteverntiltak

Smittesituasjonen i samfunnet påvirker sykehusets drift og råd og retningslinjer til befolkningen.  

Retningslinjer og tiltak kan endres raskt i tråd med smittesituasjonen. 

Vi har derfor samlet de til enhver tid gjeldende råd, retningslinjer og tiltak på en egen side. 

​Se oversikt over tiltakene

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Guidetjeneste i Skien og Porsgunn

Guidene kan hjelpe deg med å finne fram i Skien og Porsgrunn.

Sykehuset har inngått en avtale om guidetjeneste med Telemark Røde Kors.

Guidene holder til i vestibylen ved hovedekspedisjonen alle hverdager fra kl. 09.00 til kl. 14.00.

Du kan henvende deg til guidene for å få hjelp til å finne fram i sykehuset slik at du kommer dit du skal. 

Guidene kan ha mye å gjøre, og de vil derfor ikke alltid være på plass.

Pasienter som har behov for ledsagere, kan ikke benytte guidene som erstatning for disse.

Hotelloversikt - Skien, Porsgrunn og Notodden

For tilreisende pasienter som trenger overnatting presenterer vi her en oversikt over hotell i Skien, Porsgrunn og på Notodden.

Ta kontakt med hotellet for informasjon om pris og bestilling.

 

Sykehuset Telemark har ikke pasienthotell. 

Innleggelse og utskriving

Innleggelse kan være akutt eller planlagt.
Ved akutt sykdom eller ulykker, dvs øyeblikkelig hjelp - kan du selv eller andre ringe 113.
Planlagt innleggelse finner sted når du en tid etter en poliklinisk vurdering på grunnlag av en henvisning/søknad fra din fastlege, legges inn for behandlingen ved sykehuset.

Ved utskrivning fra sykehuset skal du ha en utskrivningssamtale med lege.  

Les mer om akutt innleggelse, planlagt innleggelse og utskriving på www.sthf.no/praktisk-informasjon/innleggelse-og-utskriving  

Måltider ved Sykehuset Telmark

​Generelt gjelder følgende tidspunkter for måltider ved Sykehuset Telemark.

Frokost : kl. 08.00 – 09.00
Lunsj    : kl. 12.00 – 13.00
Middag: kl. 15.30 – 16.30
Kvelds  : kl. 19.00 – 21.00
Senkvelds: tilbud til alle pasienter etter ønske

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal må du sende et skjema for å be om utskrift.

Elektronisk forespørsel

Dette kan du gjøre elektronisk ved å logge inn på helsenorge.no - se https://helsenorge.no/pasientjournal/se-pasientjournalen-din-fra-helse-sor-ost

Send forespørsel som ordinær papirpost 

, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter#innsyn-i-din-pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Pasientdokumentasjon og arkiv
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norge, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor på www.​sthf.no/praktisk-informasjon/testing-etter-opphold-pa-sykehus-eller-helseinstitusjon-utenfor-norge​

Verdisaker

Ha med minst mulig verdisaker og penger under oppholdet på sykehuset (ringer, ørepynt, halssmykker, klokker, sedler mv).
Pasienter som ikke kan ivareta seg selv, vil få sine eiendeler oppbevart, og utlevert ved utskriving.
Hvilke eiendeler som skal oppbevares blir registrert i pasientsystemet, og oversikten signeres av to pleiere og pasienten selv, dersom pasienten er i stand til det.
Tilsvarende kvitteres det i pasientsystemet at eiendelene er utlevert ved utskriving, og utleveringsskjema signeres av pasient eller pårørende i pasientens sted.

Sist oppdatert 17.08.2023
Fant du det du lette etter?