HELSENORGE
Kirurgisk sengepost 3. etg.

Tykk- og endetarmskreft

Tarmkreft er ondartet svulst i tykk- eller endetarmen. Sykdommen behandles som regel med kirurgi. Dersom kreften har spredt seg vil gjerne cellegift, sammen med strålebehandling, være aktuelt som tilleggsbehandling.

Innledning

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning sendes elektronisk, eller per post til:

Seksjon for endo/mamma og gastrokirurgi
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Utredning

I løpet av utredningen gjennomføres ulike undersøkelser og prøver for å avklare om du har kreft eller ikke. Hvilke undersøkelser som er aktuelle varierer fra person til person, men de fleste gjennomgår koloskopi (undersøkelse av tarmen ved hjelp av et skop, som er et bøyelig rør med lys/kamera i enden). Ved koloskopi tar vi også en vevsprøve. Vi tar også en rekke blodprøver. Ved endetarmskreft blir det også tatt en MR-undersøkelse. Du blir informert underveis om hvilke undersøkelser som er nødvendige i ditt tilfelle.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke, og i såfall hvilken type, og om det er spredning eller ikke. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft (helsedirektoratet.no)

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​





Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandlingen tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering fra et team med ulike spesialister på sykehuset (tverrfaglig team).

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har. 

Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?

Den primære behandlingen ved tykktarmskreft og endetarmskreft er kirurgi. 

Les mer om Tykktarmskreft - operasjon

Tykktarmskreft - operasjon

Vi behandler vanligvis tykktarmskreft med operasjon, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Da fjerner vi den delen av tarmen hvor svulsten er og lymfeknutene som ligger rundt. I noen tilfeller er det nødvendig å legge ut tarmen (stomi), enten permanent eller midlertidig.

Ved Sykehuset Telemark bruker vi i de fleste tilfeller kikkhullsteknikk. 

  1. Før

    I forkant av operasjonen skal du:

    • snakke med sykepleier
    • ta blodprøver
    • snakke med lege og operatør/overlege
    • ha samtale med anestesilege
    • eventuelt samtale med stomisykepleier
    • eventuelt gjennomføre rektoskopi/andre undersøkelser
    • eventuelt bli forespurt om å delta i studier som krever samtykke
    Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste, røyking og ev. tarmtømming kan du risikere at vi må utsette operasjonen.
    Stomi

    Dersom operasjonen medfører at du får utlagt tarm (stomi), enten midlertidig eller permanent, vil du få en samtale med stomisykepleier.

    Der vil du få mer detaljert informasjon bl.a. om hvordan en stomi blir konstruert, hvordan den fungerer og hvordan det kan være å leve med den. Det blir samtidig markert hvor stomien skal plasseres på magen, i forhold til klær, hudfolder og kroppsfasong.

    Pasientopplysningsskjema

    Ikke alle sykehus sender ut pasientopplysningsskjema på forhånd, men om du har fått det tilsendt, fyll det ut og ta med på sykehuset.

    Blodfortynnende medisin/ faste medisiner

    Om du bruker blodfortynnende medisiner vil du få informasjon om hvordan du skal forholde deg til det.

    Anestesilegen informerer om hvilke medisiner du skal ta operasjonsdagen.

    For å forebygge blodpropp får de fleste pasienter en blodfortynnende sprøyte i underhuden på magen kvelden før operasjonen. Dette skal du også fortsette med i 4 uker etter operasjonen.

    Tarmtømming i forkant av operasjon

    I noen tilfeller vil det være aktuelt å tømme tarmen før operasjonen. Dette vil du få beskjed om før operasjonen.

    Faste i forbindelse med operasjon

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke.

    • Siste 6 timer før oppmøte må du ikke innta fast føde eller drikke annet enn vann, kaffe og te (uten melk), saft og fruktjuice uten fruktkjøtt.
    • Siste 2 timer før oppmøte må du ikke drikke noen ting.
    • Siste 2 timer før oppmøte må du ikke bruker tyggegummi, drops eller tobakk.

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

    Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller å gå til innkjøp av røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.

    Oppmøte

    Du vil få beskjed om hvor og når du skal møte operasjonsdagen.

    Hva kan du ta med deg til innleggelse?

    Dette får du informasjon om, både muntlig og skriftlig.

    Sykdom før operasjonen

    Dersom du blir syk i ventetiden før operasjon, ber vi deg ta kontakt med avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også ved forkjølelse, tett nese eller bryst. Det er viktig for vår planlegging at det avklares om operasjonen din må utsettes.

  2. Under

    På operasjonsavdelingen

    På operasjonsdagen trilles du til operasjonsavdelingen. Her møter du operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Hvis du blir opererert med åpen operasjon får du et epiduralkateter i ryggen. Det vil bli brukt til smertestillende under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. Vi legger også inn et blærekateter som gjør at vi kan følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/ bedøvelse under operasjonen.

  3. Etter

    Etter operasjonen overvåkes du et døgn på overvåking. Deretter blir du kjørt til sengeposten hvor du tilbringer 2 - 5 dager.

    Smertelindring

    Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. Du vil få smertestillende tabletter, og i noen tilfeller smertestillende i epiduralkateter. Vi kartlegger smertenivået og smertelindringen din hver 4. time så lenge du har epiduralkateter. For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding.

    Mobilisering/ fysisk aktivitet

    God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv hver dag selv om du er nyoperert. Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen.Allerede operasjonsdagen skal du ut av senga og evt. sitte oppe.Pleiere og fysioterapeut vil daglig følge opp i forhold til mobilisering.

    Hva skjer når du er fysisk aktiv:
    • Du puster dypere og forbygger lungebetennelse.
    • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang.
    • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
    • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.
    Kvalme

    Etter å ha blitt operert i tarmen kan det forekomme kvalme på grunn av lav tarmaktivitet i starten. Du vil bli tilbudt kvalmestillende medikamenter om dette skulle gjelde deg.

    Munnhygiene

    Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, da dette kan bidra til å forebygge tørre slimhinner og soppdannelse. Tyggegummi er også bra for aktiviteten i tarmen, samtidig som den fremmer spyttsekresjon i munnhulen. Matinntak er likevel vesentlig for munnhulehygiene.

    Ernæring

    Har du gått ned i vekt som følge av din sykdom kan avdelingen samarbeide med ernæringsfysiolog om videre oppfølging.

    Operasjonsdagen på sengepost/ recovery
    • I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke selv.
    • På ettermiddagen/ kvelden operasjonsdagen vil du få hjelp til å komme opp av sengen. Flere korte turer og totalt et par timer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.
    Første dagen etter operasjonen
    • Lege avgjør når du starte å spise og drikke igjen etter operasjonen.
    • Du får hjelp til mobilisering av både sykepleier og fysioterapeut. Det anbefales at du er ute av sengen i så mye som mulig, avhengig av operasjonsmetode og formen din.
    • Det vil bli tatt blodprøver av deg.
    • Blærekateteret fjernes 1-5 døgn etter operasjonen, avhengig av operasjonsmetode.

    Tidspunktet når tarmen begynner å fungere igjen varierer, men vi vet at aktivitet og mat fremmer tarmfunksjonen.

    Andre og tredje dag etter operasjonen

    Det er ikke farlig å kjenne smerte i operasjonssåret. Dersom smertene hindrer deg i å være aktiv, må du si ifra slik at du kan få mer smertestillende.

    Stomi

    Om du har fått utlagt tarm (stomi), vil personalet bidra med opplæring og tilpasning av utstyr ut fra dine behov.

    Kreftkoordinator og barn som pårørende

    Dersom du har barn som pårørende vil kreftsykepleier/barneansvarlig hjelpe deg med hvordan du kan informere dem under behandlingen.

    Det skal finnes en kreftkoordinator i alle landets kommuner. Kreftkoordinator i kommunen er et lavterskeltilbud til deg og dine pårørende.

    Ta gjerne kontakt med personalet for koordinering av tjenesten, eller ta selv direkte kontakt med kreftkoordinator i din hjemkommune, hvis ønskelig. Avdelingen kan bistå med telefonnummer, eller du kan få informasjon under kreftforeningens hjemmeside på internett. www.kreftforeningen.no

    Planlegging av tiden etter utskrivelse

    Det kan ta tid å komme seg etter en større operasjon, og det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke behov og muligheter du har for hjelp etter utskrivelsen.

    Dersom vi under oppholdet ser behov for hjemmetjenester eller rehabilitering er vi behjelpelig med søknad. Hvis du har hjemmetjenester fra før, bør du gi beskjed om dato for operasjon.

    Tidspunkt for hjemreise

    Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering, vanligvis 3- 7 dager etter operasjonen. Du vil bli utskrevet når tabletter alene gir tilfredsstillende smertelindring og du er i stand til å komme deg inn og ut av sengen selv. Videre må mat- og drikkeinntak være tilfredsstillende og du skal ha hatt luftavgang eller avføring.

    Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du være trygg på å håndtere denne før du reiser. Det blir ordnet med blå resept på stomiutstyr og dette blir bestilt hos egenvalgt bandagist eller apotek, før du reiser hjem.

    Operasjonssåret skal være vurdert og se fint ut.

    Det er vanlig å være sykmeldt i 2 - 6 uker, utover dette etter videre avtale med fastlege.

    Har du behov for hjelp hjemme etter operasjonen vil sykehuset ta kontakt med hjemmetjenesten før utreise.

    Pasientreiser og transport

    Avdelingen har postsekretær som er behjelpelig med å bestille transport hjem.

    Du må selv fremme krav om refusjon av reiseutgifter ved å sende inn reiseregning til helseforetakenes senter for pasientreise (helfo.no).

    Trenger du rettledning i forbindelse med reise eller informasjon om dine rettigheter ring pasientreiser på tlf: 915 05 515.

    Etter hjemkomst

    Når du kommer hjem er det viktig at du øker aktiviteten gradvis og ellers prøver å leve så normalt som mulig.

    Du kan løfte/bære det du orker de første 8 ukene etter operasjonen. Tunge løft og hard trening (f.eks. situps) bør unngås de første 8 ukene. Fysisk aktivitet og næringsrik kost er bra for sårtilhelingen, og for å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før operasjonen.

    Klipsene i operasjonssåret kan du fjerne på fastlegekontoret 10- 14 dager etter operasjonen.

    Dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på infeksjoner (sår, urin- eller luftveier) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.

    Kontroll

    Det er vanlig med en kontroll på kirurgisk poliklinikk ca. tre uker etter operasjonen. Her vil du få informasjon om svar på vevsprøve fra operasjonen og videre behandlingsopplegg dersom det vil bli aktuelt.

    Du som har fått stomi vil få kontrolltime på kirurgisk poliklinikk til stomisykepleier 3-4 uker etter utskrivelse, men tidligere dersom det er behov for det. Alt stomiutstyr dekkes på «blå resept» og dette bestilles før utreise.

    Medisinsk tilleggsbehandling

    I noen tilfeller er det grunnlag for å gi cellegift etter operasjon for tykktarmskreft. Dette for å forebygge tilbakefall av kreftsykdommen. Det er svulstens lymfeknutestatus som avgjør om man skal ha denne behandlingen eller ikke. Sårene må være tilstrekkelig grodd før oppstart, behandlingen starter vanligvis 4-6 uker etter operasjonen.

    Det kan være aktuelt med hel eller delvis sykemelding i forbindelse med cellegiftbehandlingen.

    Du vil få utdelt egen informasjon fra Kreftavdelingen hvis tilleggsbehandling er aktuelt.

Vær oppmerksom

Ta kontakt med fastlegen din dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på:

  • infeksjoner (sår, urin- eller luftveier)
  • økende plager fra magen (oppkast, fravær av avføring)

Gå til Tykktarmskreft - operasjon

Les mer om Endetarmskreft - operasjon

Endetarmskreft - operasjon

Vi behandler vanligvis endetarmskreft med operasjon, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Da fjerner vi den delen av tarmen hvor svulsten er og lymfeknutene som ligger rundt. 1/3 av pasientene vil også få fjernet endetarmsåpningen, og det medfører at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det betyr at du får permanent utlagt tarm (stomi).

Ved Sykehuset Telemark bruker vi i de fleste tilfeller kikkhullsteknikk. 

Dersom det er mulig å bevare endetarmsåpningen kan man skjøte tarmen sammen igjen (anastomose). Det blir likevel i over halvparten av tilfellene nødvendig med midlertidig (8 – 15 uker) utlagt tarm. Vi legger da ut tynntarm som avlastning på magen for å beskytte tarmskjøten i bekkenet.
Etter 8 -15 uker kan vi operere tynntarmen inn i buken igjen.
Dersom stomi er aktuelt for deg, blir dette gjennomgått nøye før operasjonen, sammen med lege/stomisykepleier eller andre kompetente sykepleiere.
  1. Før

    Forberedende samtale på poliklinikk

    I forkant av operasjonen blir du innkalt til forberedelser på poliklinikken. Her får du snakke med lege/operatør og eventuelt stomisykepleier.

    Forberedelser før operasjonsdagen

    Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om tarmtømming, faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Pasientopplysningsskjema

    Ikke alle sykehus sender ut pasientopplysningsskjema, men om du har fått et slikt skjema er det viktigat du fyller ut og tar det med deg på sykehuset.

    Blodfortynnende medisin/ faste medisiner

    Om du bruker blodfortynnende, vil du få beskjed på preoperativ poliklinikk hvordan du skal forholde deg, dersom annen beskjed ikke allerede er gitt.

    Anestesilegen vil informere om hvilke medisiner du skal ta operasjonsdagen.

    For å forebygge blodpropp får de fleste pasienter en blodfortynnende sprøyte i underhuden på magen kvelden før operasjonen. Dette fortsetter du med i 4 uker etter operasjonen.

    Tarmtømming i forkant av operasjon

    I noen tilfeller vil det være aktuelt å tømme tarmen før operasjonen. Dette vil du få beskjed om på preoperativ poliklinikk før operasjonen.

    Faste i forbindelse med operasjon

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke.

    • Siste 6 timer før oppmøte må du ikke innta fast føde eller drikke annet enn vann, kaffe og te (uten melk), saft og fruktjuice uten fruktkjøtt.
    • Siste 2 timer før oppmøte må du ikke drikke noen ting.
    • Siste 2 timer før oppmøte må du ikke bruker tyggegummi, drops eller tobakk.

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

    Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller å gå til innkjøp av røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.

    Oppmøte

    Du vil få beskjed av sykepleier eller pasientkoordinator hvor og når du skal møte operasjonsdagen.

    Hva kan du ta med deg til innleggelse?

    Dette får du informasjon om ved innkalling.

    Sykdom før operasjonen

    Dersom du blir syk i ventetiden før operasjon, ber vi deg ta kontakt med avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også ved forkjølelse, tett nese eller bryst. Det er viktig for vår planlegging at det avklares om operasjonen din må utsettes.

    Dagen før operasjonsdagen

    Du blir tatt imot av en sykepleier som skal forberede deg til operasjon.

    Dette innebærer:

    • Du får tildelt en seng.
    • Operasjonsfeltet blir barbert av sykepleier.
    • Du får lagt inn en kanyle (tynn plastslange) i armen for væske og antibiotikatilførsel.
    • I enkelte tilfeller tas det blodprøver.

    På operasjonsavdelingen møter du en operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen.

    Hvis du skal gjennom operasjon med fjerning av endetarmsåpningen legger anestesilegen inn et epiduralkateter inn i ryggen din. Det blir brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjonen og de første dagene etter. Slipper du å fjerne endetarmsåpningen er det ikke alltid nødvendig med innlagt epiduralkateter.

    Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går gjennom urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/ bedøvelse under operasjonen.

    Stomi

    Dersom operasjonen medfører at du får utlagt tarm (stomi), enten midlertidig eller permanent, skal du ha en samtale med sykepleier på avdelingen, eventuelt stomisykepleier.

    Der får du mer detaljert informasjon om blant hvordan en stomi blir konstruert, hvordan den fungerer og hvordan det kan være å leve med den. Det blir samtidig markert hvor stomien skal plasseres på magen, i forhold til klær, hudfolder og kroppsfasong.

  2. Under

    På operasjonsavdelingen

    På operasjonsdagen trilles du til operasjonsavdelingen. Her møter du operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Hvis du blir opererert med åpen operasjon får du et epiduralkateter i ryggen. Det vil bli brukt til smertestillende under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. Vi legger også inn et blærekateter som gjør at vi kan følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/ bedøvelse under operasjonen.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du liggende på overvåkningen ca. et døgn. Deretter kjører vi deg til sengeposten, hvor du blir værende 2 - 5 dager.

    Smertelindring

    Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. I tillegg til smertestillende i epiduralkateteret, vil du få smertestillende tabletter. Vi kartlegger smertenivået og smertelindringen din hver 4. time så lenge du har epiduralkateter. For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding.

    Mobilisering/ fysisk aktivitet

    God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv hver dag selv om du er nyoperert.

    Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen. Allerede operasjonsdagen skal du ut av senga og evt. sitte oppe. Pleiere og fysioterapeut vil daglig følge opp i forhold til mobilisering.

    Hva skjer når du er fysisk aktiv:

    • Du puster dypere og forbygger lungebetennelse.
    • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang.
    • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
    • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.
    Kvalme

    Etter å ha blitt operert i tarmen kan det forekomme kvalme pga av lav tarmaktivitet i starten. Du vil bli tilbudt kvalmestillende medikamenter om dette skulle gjelde deg.

    Munnhygiene

    Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, da dette kan bidra til å forebygge tørre slimhinner og soppdannelse. Tyggegummi er også bra for aktiviteten i tarmen, samtidig som den fremmer spyttsekresjon i munnhulen. Matinntak er likevel vesentlig for munnhulehygiene.

    Ernæring

    Har du gått ned i vekt som følge av din sykdom kan avdelingen samarbeide med ernæringsfysiolog, eventuelt henvise deg til ernæringsfysiolog hvis du har behov for det.

    Operasjonsdagen på sengepost / recovery
    • I tillegg til intravenøs væske blir du oppfordret til å drikke selv.
    • På ettermiddagen/ kvelden operasjonsdagen vil du få hjelp til å komme opp av sengen. Flere korte turer og totalt et par timer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.
    Første dagen etter operasjonen
    • Lege avgjør når du kan begynne å spise normal kost igjen. Det er viktig at du drikker godt, og gjerne drikker ernæringsdrikker i tillegg.
    • Du får hjelp til mobilisering av både sykepleier og fysioterapeut. Det anbefales at du er ute av sengen så mye som mulig, avhengig av operasjonsmetode og formen din.
    • Det vil bli tatt blodprøver av deg.
    • Blærekateteret fjernes 1-5 døgn etter operasjonen avhengig av operasjonsmetode.
    • Tidspunktet når tarmen begynner å fungere igjen varierer, men vi vet at aktivitet og mat fremmer tarmfunksjonen.
    Andre og tredje dag etter operasjonen
    • Det er ikke farlig å kjenne smerte i operasjonssåret. Dersom smertene hindrer deg i å være aktiv, må du si ifra slik at du kan få mer smertestillende.
    • Sykepleier og fysioterapeut hjelper deg til mobilisering etter operasjonen.
    • Du må beregne liggetid på sykehuset i 2-5 dager etter operasjonen.
    Stomisykepleier

    Om du har fått utlagt tarm (stomi), vil personalet bidra med opplæring og tilpasning av utstyr ut fra dine behov.

    Kreftkoordinator og barn som pårørende

    Dersom du har barn som pårørende vil kreftsykepleier/ barneansvarlig hjelpe deg med hvordan du kan informere dem under behandlingen. Det skal finnes en kreftkoordinator i alle landets kommuner. Kreftkoordinator i kommunen er et lavterskeltilbud til deg og dine pårørende.

    Ta gjerne kontakt med personalet for koordinering av tjenesten, eller ta selv direkte kontakt med kreftkoordinator i din hjemkommune, hvis ønskelig. Avdelingen kan bistå med telefonnummer, eller du kan få informasjon under kreftforeningens hjemmeside - kreftforeningen.no.

    Planlegging av tiden etter utskrivelse

    Det kan ta tid å komme seg etter en større operasjon og det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke behov og muligheter du har for hjelp etter utskrivelsen.

    Dersom det under oppholdet blir behov for hjemmetjenester eller rehabilitering, vil vi være behjelpelig med søknad. Hvis du har hjemmetjenester fra før, bør du gi beskjed om dato for operasjon.

    Tidspunkt for hjemreise

    Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering, vanligvis 3- 7 dager etter operasjonen. Du vil bli utskrevet når tabletter alene gir tilfredsstillende smertelindring og du er i stand til å komme deg inn og ut av sengen selv. Videre må mat- og drikkeinntak være tilfredsstillende og du skal ha hatt luftavgang eller avføring.

    Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du være trygg på å håndtere denne før du reiser. Det blir ordnet med blå resept på stomiutstyr og dette blir bestilt hos egenvalgt bandagist eller apotek, før du reiser hjem.

    Operasjonssåret skal være vurdert og se fint ut. Det er vanlig å være sykmeldt i 2 - 6 uker, utover dette etter videre avtale med fastlege.

    Har du behov for hjelp hjemme etter operasjonen vil sykehuset ta kontakt med hjemmetjenesten før utreise.

    Pasientreiser og transport

    Avdelingen har postsekretær som er behjelpelig med å bestille transport hjem.

    Du må selv fremme krav ved å sende inn reiseregning til helseforetakenes senter for pasientreise.

    Trenger du rettledning i forbindelse med reise eller informasjon om dine rettigheter ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

    Etter hjemkomst

    Når du kommer hjem er det viktig at du øker aktiviteten gradvis og ellers prøver å leve så normalt som mulig. Du kan løfte/bære det du orker de første 8 ukene etter operasjonen. Tunge løft og hard trening (f.eks. situps) bør unngås de første 8 ukene. Fysisk aktivitet og næringsrik kost er bra for sårtilhelingen og for å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før operasjonen.

    Klipsene i operasjonssåret kan du fjerne på fastlegekontoret 10- 14 dager etter operasjonen.

    Dersom du har sting etter fjerning av endetarmsåpningen blir disse fjernet på poliklinikken i forbindelse med kontroll, tre uker etter operasjonen.

    Skulle du etter hjemkomst fra sykehuset få tegn på infeksjoner (sår, urin- eller luftveier) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring), skal du ta kontakt med fastlegen din.

    Kontroll

    Det er vanlig med en kontroll på Kirurgisk poliklinikk ca. tre uker etter operasjonen.

    Her vil du få informasjon om svar på vevsprøve fra operasjonen og videre behandlingsopplegg dersom det vil bli aktuelt.

    Du som har fått stomi vil få kontrolltime på kirurgisk poliklinikk til stomisykepleier 3-4 uker etter utskrivelse, men tidligere dersom det er behov for det. Alt stomiutstyr dekkes på «blå resept» og dette bestilles før utreise.

Vær oppmerksom

Dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på infeksjon er (sår, urin- eller luftveisinfeksjon er) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:
  • Tung pust
  • Blødning i såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Økende hevelse i ett eller begge beina
  • Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • Feber
Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Endetarmskreft - operasjon

Oppmøte
Av og til kan det være aktuelt med tilleggsbehandlinger før og/eller etter operasjonen ved begge disse kreftformene. 

Kombinert stråle- og cellegiftbehandling før operasjon 

Noen ganger er svulsten stor og vanskelig å operere. Da kan en kombinert behandling med cellegift og strålebehandling krympe svulsten, slik at kirurgi blir enklere og sikrere for et godt resultat. 

Endetarmskreft – tilbakelegging av tarm 

Hvis deler av tarmen må fjernes, er det i noen tilfeller nødvendig å legge ut tynntarmen på magen (stomi). Dette er ofte bare midlertidig, og den kan tilbakelegges med kirurgi etter 8 – 15 uker.
Les mer om Endetarmskreft - tilbakelegging av tarm

Endetarmskreft - tilbakelegging av tarm

Ved endetarmskreft vil omlag en 1/3 av pasientene få fjernet  endetarmsåpningen og det medfører at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det betyr at du får varig utlagt tykktarm (Colo-stomi).

Tar vi sikte på å bevare endetarmsåpningen og skjøte tarmen sammen (anastomose) så blir det i over halvparten av tilfellene nødvendig med midlertidig (8 – 15 uker) utlagt tarm. Vi legger da ut tynntarm som avlastning på magen, for å beskytte tarmskjøten i bekkenet. Etter 8 -15 uker opererer vi på nytt og legger tynntarmen inn i buken igjen.

  1. Før

    Forberedende samtale på poliklinikken

    I forkant av operasjonen blir du innkalt til forberedelser på poliklinikken. Her skal du:

    • snakke med sykepleier
    • ta blodprøver
    • snakke med lege og operatør/overlege
    • eventuelt
      • ha samtale med anestesilege
      • ha samtale med stomisykepleier
      • gjennomføre andre undersøkelser
      • bli forespurt om å delta i studier som krever samtykke

    Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Forberedelser før operasjonsdagen
    Pasientopplysningsskjema

    Det er viktig at du tar med deg ferdig utfylt skjema (som du har mottatt fra oss tidligere).

    Blodfortynnende medisin/ faste medisiner

    Om du bruker blodfortynnende, vil du få beskjed på preoperativ poliklinikk hvordan du skal forholde deg, dersom annen beskjed ikke allerede er gitt.

    Anestesilegen vil informere om hvilke medisiner du skal ta operasjonsdagen.

    For å forebygge blodpropp får de fleste pasienter en blodfortynnende sprøyte i underhuden på magen kvelden før operasjonen. Dette fortsetter du med i fire uker etter operasjonen.

    Faste i forbindelse med operasjon

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke.

    • Siste 6 timer før oppmøte må du ikke innta fast føde eller drikke annet enn vann, kaffe og te (uten melk), saft og fruktjuice uten fruktkjøtt.
    • Siste 2 timer før oppmøte må du ikke drikke noen ting.
    • Siste 2 timer før oppmøte må du ikke bruker tyggegummi, drops eller tobakk.

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

    Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller å gå til innkjøp av røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.

    Sykdom før operasjonen

    Dersom du blir syk i ventetiden før operasjon, ber vi deg ta kontakt med avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også ved forkjølelse, tett nese eller bryst. Det er viktig for vår planlegging at det avklares om operasjonen din må utsettes.

    Hva kan du ta med deg til innleggelse?

    Dette får du informasjon om på preoperativ poliklinikk.

    Oppmøte operasjonsdagen

    Du vil få beskjed av sykepleier hvor og når du skal møte operasjonsdagen.

    Forberedelser på operasjonsdagen

    Du vil bli tatt imot av en sykepleier som skal forberede deg til operasjon.

    Dette innebærer:

    • Du får tildelt en seng
    • Du skal dusje hele kroppen med vanlig såpe
    • Operasjonsfeltet blir barbert av sykepleier
    • Du får lagt inn en kanyle (tynn plastslange) i armen for væske og antibiotikatilførsel
    • Blodprøver blir tatt før operasjon

  2. Under

    På operasjonsavdelingen

    På operasjonsdagen trilles du til operasjonsavdelingen. Her møter du operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Hvis du blir opererert med åpen operasjon får du et epiduralkateter i ryggen. Det vil bli brukt til smertestillende under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. Vi legger også inn et blærekateter som gjør at vi kan følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/ bedøvelse under operasjonen.

  3. Etter

    Etter operasjonen overvåkes du noen timer, eventuelt natten over, på intensivavdelingen. Deretter kjøres du til sengeposten hvor du vil tilbringe 2-5 dager.

    Smertelindring

    Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. I tillegg til smertestillende i epiduralkateteret, vil du få smertestillende tabletter. Vi kartlegger smertenivået og smertelindringen din hver 4. time så lenge du har epiduralkateter. For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding.

    Mobilisering/ fysisk aktivitet

    God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv hver dag selv om du er nyoperert.

    Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen.

    Allerede operasjonsdagen skal du ut av senga og evt. sitte oppe.

    Pleiere og fysioterapeut vil daglig følge opp i forhold til mobilisering.

    Hva skjer når du er fysisk aktiv:
    • Du puster dypere og forbygger lungebetennelse.
    • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang.
    • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
    • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.
    Kvalme

    Etter å ha blitt operert i tarmen kan det forekomme kvalme pga av lav tarmaktivitet i starten. Du vil bli tilbudt kvalmestillende medikamenter om dette skulle gjelde deg.

    Munnhygiene

    Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, da dette kan bidra til å forebygge tørre slimhinner og soppdannelse. Tyggegummi er også bra for aktiviteten i tarmen, samtidig som den fremmer spyttsekresjon i munnhulen. Matinntak er likevel vesentlig for munnhulehygiene.

    Ernæring

    Har du gått ned i vekt som følge av din sykdom er det mulig med samarbeid med ernæringsfysiolog.

    Operasjonsdagen på sengepost/ recovery
    • I tillegg til intravenøs væske, vil du bli oppfordret til å drikke selv.
    • På ettermiddagen/ kvelden operasjonsdagen vil du få hjelp til å komme opp av sengen. Flere korte turer og totalt et par timer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.
    Første dagen etter operasjonen
    • Lege avgjør når du kan spise normalt igjen.
    • Du får hjelp til mobilisering av både sykepleier og fysioterapeut. Det anbefales at du er ute av sengen så mye som mulig, avhengig av operasjonsmetode og formen din.
    • Det vil bli tatt blodprøver av deg.
    • Blærekateteret blir fjernet 1-5 døgn etter operasjonen, avhengig av operasjonsmetode.
    • Tidspunktet for når tarmen begynner å fungere igjen varierer, men vi vet at aktivitet og mat fremmer tarmfunksjonen.
    Andre og tredje dag etter operasjonen
    • Det er ikke farlig å kjenne smerte i operasjonssåret. Dersom smertene hindrer deg i å være aktiv, må du si ifra slik at du kan få mer smertestillende.
    • For deg som er endetarmsoperert vil sykepleier og fysioterapeut bistå deg i mobilisering postoperativt.
    Planlegging av tiden etter utskrivelse

    Det kan ta tid å komme seg etter en operasjon, og det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke behov og muligheter du har for hjelp etter utskrivelsen.

    Dersom det under oppholdet blir behov for hjemmetjenester eller rehabilitering, vil vi være behjelpelig med søknad. Hvis du har hjemmetjenester fra før, bør du gi beskjed om dato for operasjon.

    Tidspunkt for hjemreise

    Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering, vanligvis 2-5 dager etter operasjonen. Du blir utskrevet når tabletter alene gir tilfredsstillende smertelindring, og du er i stand til å komme deg inn og ut av sengen selv. Videre må mat- og drikkeinntak være tilfredsstillende og du skal ha hatt luftavgang eller avføring.

    Operasjonssåret skal være vurdert og se fint ut. Før du reiser hjem blir det en visitt/ samtale med lege og sykepleier. Det er vanlig å være sykmeldt i 2 - 6 uker, utover dette etter videre avtale med fastlege.

    Har du behov for hjelp hjemme etter operasjonen vil sykehuset ta kontakt med hjemmetjenesten før utreise.

    Pasientreiser og transport

    Avdelingen har postsekretær som er behjelpelig med å bestille transport hjem.

    Du må selv fremme krav om refusjon av reiseutgifter til helseforetakenes senter for pasientreise (HELFO).

    Trenger du rettledning i forbindelse med reise eller informasjon om dine rettigheter, ring pasientreiser på tlf: 915 05 515.

    Etter hjemkomst

    Når du kommer hjem er det viktig at du øker aktiviteten gradvis og ellers prøver å leve så normalt som mulig. Du kan løfte/bære det du orker de første 8 ukene etter operasjonen. Tunge løft og hard trening (f.eks. situps) bør unngås de første 8 ukene. Fysisk aktivitet og næringsrik kost er bra for sårtilhelingen og for å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før operasjonen.

    Klipsene i operasjonssåret kan du fjerne på fastlegekontoret 12- 14 dager etter operasjonen.

    Dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på infeksjoner (sår, urin- eller luftveier) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.

Vær oppmerksom

Dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på infeksjon er (sår, urin- eller luftveisinfeksjon er) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.
Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:
  • Tung pust
  • Blødning i såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Økende hevelse i ett eller begge beina
  • Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • Feber
Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Endetarmskreft - tilbakelegging av tarm

Oppmøte

Ved innleggelse skal du møte opp på innskrivningskontoret i 2.etg. i hovedbygningen, inngang fra hovedekspedisjonen på sykehusområdet i Skien.

Trenger du hjelp til å finne frem, henvend deg i hovedekspedisjonen.

Pasienter i Telemark som trenger strålebehandling får denne behandlingen ved Oslo universitetssykehus - Radiumhospitalet eller Sørlandet sykehus.

Cellegift og strålebehandling etter operasjon

Ved begge krefttypene kan det være aktuelt å behandle med cellegift og/eller stråling etter operasjon.

Sårene må være tilstrekkelig grodd før oppstart, så behandlingen starter 4 - 6 uker etter operasjonen. Du vil få utdelt egen informasjon fra kreftavdelingen hvis tilleggsbehandling er aktuelt for deg.  

Les mer om
Les mer om

Lindrende behandling

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes, finnes det nå en rekke muligheter til livsforlengende behandling, samt bedre forebygging av symptomer lindring. Mange kan leve bra i lang tid med kreft som har spredt seg.

Les mer om

Oppfølging

Innen 4 uker etter utskrivning blir du innkalt til samtale med kirurg, hvis ikke annet blir bestemt. Ved kontrollen får du svar på vevsprøvene som er tatt under operasjonen. Hvis du trenger tilleggsbehandling med cellegift (ofte i 3 til 6 måneder), vil du bli henvist til kreftavdelingen for vurdering. Videre kontrollopplegg blir avtalt der. 

Når du er ferdigbehandlet på kirurgisk avdeling, eller på kreftavdelingen dersom det er aktuelt for deg, skal behandlingsansvaret overføres til din fastlege. Dette bør foregå så tydelig som mulig. Fastlegen må få god informasjon om endelig diagnose etter avsluttet behandling på sykehuset og hva kontrollene innebærer. Du må selv skal sørge for å bestille time hos din fastlege. Ta også kontakt med fastlege dersom du er bekymret for at kreften har kommet tilbake. De aller fleste skal gå til kontroll hos fastlege i fem år. Dersom du er over 80 år eller risikoen for tilbakefall er svært liten, er det ikke alltid at vi anbefaler rutinemessig oppfølging. 

Kontroll ved tykktarmskreft

Første kontroll er 3-4 uker etter operasjon, hos kirurg. Videre kontroller er hos fastlege hver 6. måned i 3 år etter operasjonen, deretter årlig kontroll til det har gått 5 år. Koloskopi (undersøkelse av hele tykktarmen) blir gjort 5 år etter operasjonen. Du må selv bestille time hos fastlegen din. Dersom det er uavklarte funn på CT undersøkelse, eller blodprøve, vil fastlege henvise deg til ekstra poliklinisk vurdering hos kirurg. Dette bør han/hun også gjøre dersom du har vedvarende plager med endetarm-, blære- eller seksualfunksjon. 

  • 3-4 ukers kontroll: Du blir innkalt til poliklinikken. Her får du samtale med kirurg og svar på vevsprøver, samt vi ønsker å høre hvordan du har det. Du skal også ta en blodprøve (CEA). Muligheten for tilleggsbehandling med cellegift blir vurdert.  

  • 3-6 mnd kontroll: Dersom du har fått tilleggsbehandling med cellegift vil du etter dette få en avsluttende kontroll på sykehuset. Du får samtale med kreftlege.

  • 6 mnd kontroll: Du skal ta en ny blodprøve (CEA) på legekontoret.

  • 1 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT-undersøkelse av lungene, lever og magen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 1 ½ års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 2 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT-undersøkelse av av lungene, lever og magen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 2 ½ års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 3 års kontroll: Du bestiller time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT-undersøkelse av lungene, lever og magen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 5 års kontroll: Du bestiller time hos din fastlege. Fastlegen bestiller undersøkelse av tykktarmen (koloskopi) og blodprøve (CEA) før kontrolltimen din.

Kontroll ved endetarmskreft

Første kontroll er 3-4 uker etter operasjon, hos kirurg. Videre kontroller er hver 6. måned i 3 år etter operasjonen, deretter årlig kontroll til det har gått 5 år. Koloskopi (undersøkelse av hele tykktarmen) blir gjort 5 år etter operasjonen. Du må selv bestille time hos fastlegen din. Dersom det er uavklarte funn på CT undersøkelse, eller blodprøve, vil fastlege henvise deg til ekstra poliklinisk vurdering hos kirurg. Dette bør han/hun også gjøre dersom du har vedvarende plager med endetarm-, blære- eller seksualfunksjon. 

  • 3-4 ukers kontroll: Du blir kalt inn til poliklinikken for å snakke med kirurg. Her ønsker vi å høre hvordan du har det etter operasjonen. Du vil få svar på vevsprøver. Du skal også ta en blodprøve (CEA).
  • 3-6 mnd kontroll: Du blir kalt inn til poliklinikken. Her får du igjen samtale med kirurg, samt klinisk undersøkelse med vekt på tarmfunksjon etter operasjon. 
  • 6 mnd kontroll: Du skal ta en ny blodprøve (CEA) på legekontoret.
  • 1 års kontroll:  Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT røntgen av lungene, leveren, magen og bekkenet.  Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 1 ½ års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 2 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT-undersøkelse av lungene, leveren, magen og bekkenet. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 2 ½ års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 3 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT røntgen av lungene, leveren, magen og bekkenet. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 5 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen bestiller undersøkelse av tykktarmen (koloskopi) og blodprøve (CEA) før kontrolltimen din.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan hjelpe deg å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring helt fra begynnelsen av behandlingen. Målet er å fungere og ha så god livskvalitet som mulig under og etter kreftsykdom.

Det finnes en rekke tilbud som kan hjelpe deg med å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser får du beskjed om det.

  2. Under

    Listen nedenfor er en oversikt over hvilke rehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

    Ergoterapi

    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten hjelper med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidler kontakt med det lokale hjelpeapparatet.

    Ernæring

    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten blir redusert. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.

    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere kostholdet med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Noen pasienter blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen de får vanlighvis medfører utfordringer med mat.

    Fysioterapi, opptrening og behandling

    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å mestre fysiske funksjoner samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i intensivavdelingen eller på sengeposten, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.

    Lærings- og mestringskurs

    Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.

    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.

    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler

    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen kan utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

    Psykiatrisk behandling

    Angst og depresjon kan bli bedre ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medisiner. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

    Støttesamtaler

    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg veilede deg om økonomi og rettigheter.

    Dersom du tror du kan ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller har behov for støttesamtaler, snakk med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

    Pusterommene

    Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har spesialkompetanse innen fysisk aktivitet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider.

    Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer detaljert informasjon tilbudet.

    Les mer om pusterommenes tilbud

    Sexologisk rådgiving

    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette skyldes blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.

    Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.

    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, snakk med legen din som kan henvise deg.

    Trening

    Er du, eller har du vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening som er spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter.

    Vardesenter

    Vardesentrene er åpne for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, og tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv under eller etter kreftsykdom eller behandling.

    Mer informasjon om Vardesentrene

    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)

    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.

    Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi støttesamtaler.

    Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.

    Kurstilbud Lærings- og mestringssenteret ved Sykehuset Telemark

    Vi tilbyr lærings- og mestringskurs for følgende kreftformer:- Brystkreft- Gynekologisk kreft- Lungekreft- Prostatakreft

    Se kursoversikt for LMS

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

 

Faresignaler

 Ved ett av disse symptomene skal du kontakte legevakten eller ringe 113.

  1. Oppkast
  2. Forstoppelse
  3. Høy feber
  4. Sterke magesmerter

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

- Kafé og kiosk i Skien - åpningstider

I Skien er det kafé og kiosk i vestibylen, inngang via hovedekspedisjonen.

Det er mulig å betale med Vipps.​

Åpningstid

​​Mandag – fredag kl. 08:00 – 19:00, alle hverdager

Lørdag og søndag:​ kl. 11:00 - 18:00

Helligdager/røde dager: kl. 09:00 - 16:00​


- Kantine i bygg 54 i Skien - åpningstider

Mandag - fredag: kl.08.00 - 14.00.
Lørdag, søndag og helligdager/røde dager: Stengt.​

Det er mulig å betale med Vipps.

- Områdekart Skien - sør for Ulefossvegen

​Kartutsnittet er hentet fra google maps og påført byggnummer. Se også kart på google maps.

Kart over sykehusområdet i Skien, sør for Ulefossvegen med byggnr og parkering inntegnet.

- Parkering i Skien og Porsgrunn

​Sykehuset Telemark oppfordrer alle besøkende om å lese skiltingen ved parkeringen nøye.

Det er Aimo Park som driver parkeringsordningen i Skien, i Porsgrunn er det Park nordic. 

​Priser i Skien​ og Porsgrunn

kr 9 per påbegynt halvtime.

kr 85 per døgn, maksimalt 340 kroner for parkering inntil 14 dager.​​

Du må betale parkeringsavgift på hverdager, mandag til fredag, hele døgnet. Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00. Det er også gratis parkering på helligdager og offentlige høytidsdager.​

​Betalingsordning i Skien 

Kjøretøyets registreringsnummer blir registrert av et kamera ved all inn- og utkjøring til sykehusområdet i Skien. Det innebærer at du ikke trenger å registrere kjøretøyets registreringsnummer når du parkerer. 
​Det er gebyr for alle kjøretøy med registreringsskilt. Det betyr at det også er gebyr for parkering av motorsykler og mopeder.​

14-dagers parkeringsprodukt

​Du kan enten henvende deg i hovedresepsjonen og betale der.  Eller du kan benytte EasyPark-appen. Etter å ha startet en parkering kan du da velge takstprodukt 486810 i appen.​



Skilt som viser de ulike betalingsordningene

Betal til betalingsautomat ved avreise
Ved bruk av parkeringsautomaten må du registrere kjøretøyets​ registreringsnummer når du skal dra fra sykehuset.​ 

Betaling på nett ​

Betal via nettsiden, Online betaling, innen 48 timer.


Faktura
Hvis du ikke betaler til automat eller på nett innen 48 timer, vil du få faktura i posten for den tiden du har parkert, samt et fakturagebyr på 49 kroner.

Automatisk betaling  
Registrer deg og ditt kjøretøy for automatisk trekk​ for raskere og enklere parkering. Påløpt avgift trekkes automatisk på registrert betalingskort ved utkjøring.

Betaling via app
Benytt app fra Aimo Park eller EasyPark. Husk å aktivere kameraparkering i "appen".

Mer om Aimo Park
Se Aimo parks​ nettside​​ om parkeringsordningen ved Sykehuset Telemark i Skien.

​Ved denne løsningen vil ingen få parkeringsbøter på grunn av manglende betaling. 

​Betalingsordning i Porsgrunn 

​Du må registrere bilens registreringsnummer i betalingsautomaten når du parkerer. 

Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen. 

Når du blir bedt om det må du registrere bilens registreringsnummer i betalingsautomaten. ​

Det er også mulig å benytte en parkeringsapp på mobil. ​​​

​El-bil

Det er ladeplasser for el-bil på parkeringsplassen ved Tannklinikken i Skien. Ladestasjonene er eid og drevet av det eksterne firmaet Fortum.

​​MC og moped

MC og moped må benytte samme parkeringstilbud som for bil.

​Blodgivere

Det er gratis parkering for blodgivere på reserverte plasser. Du må registrere bilnummeret når du kommer til blodbanken for å få gratis parkering. 

​Forflytningshemmede

Forflytningshemmede parkerer gratis, med parkeringskort fra kommunen. Da er det ikke nødvendig å registrere kjøretøyets​ registreringsnummer.​

Fra og ​med 1. juli 2021 er det kameraregistrering av kjøretøyets  registreringsnummer i Skien. Eventuelle parkeringstillatelser for forflytningshemmede (HC-bevis) blir ikke registrert av kamera. Pasienter og besøkende må derfor vise fram HC-kort i hovedekspedisjonen, eller ved annet oppmø​​tested, for å få fritak for avgift.​

​Andre unntak fra avgift i Skien

Drosjer 

​Drosjene skal ikke betale avgift dersom levering og henting av passasjerer skjer i løpet av tjue minutter. Drosjene må betale avgift hvis de er innenfor kamerasonen i mer enn tjue minutter (karenstid).​

​​​Vareleveranse til hovedlager 

Dette skjer utenfor kamerasonen, og de slipper derfor avgift.

​Avfallshenting og gassleveranse

Disse slipper avgift hvis de kjører inn og ut av kamerasonen i løpet av tjue minutter.​

- Parkeringsområdet i Skien

​På sykehusområdet i Skien er det flere parkeringsområder.

Se oversikt over områdene på www.sthf.no/praktisk-informasjon/parkeringsomrader-i-skien

- Tilgang til internett - wifi

​Tilgang til internett på sykehuset får du via trådløs tilkobling (wifi). Du må velge "SykehusGjest" som nettverk.

Apotek - Sykehusapoteket i Skien

​Sykehusapoteket i Skien holder til i underetg. i bygg 54.

Det er egne parkeringsplasser på utsiden.

Se nettsiden til sykehusapotekene: www.sykehusapotekene.no/steder/skien

Barn som pårørende

​Denne informasjonen er til deg som har barn eller unge i familien. Du er kanskje pasient, pårørende eller forelder til et sykt barn som har søsken.

Besøk sengeposter

Den alminnelige besøkstiden

Ved de fleste sengeposter i Skien og på Notodden er ​besøkstiden kl.17.30-19.00 alle dager. ​

​Besøkstid på barsel

På barsel er besøkstiden kun kl. 18.00 - 19.00, alle dager.

​Det er kun barnets aller nærmeste som kan komme i besøkstiden.

Ved å  begrense antall personer på barsel begrenser vi også risikoen for infeksjoner. Dette skal bidra til at dere som nybakte foreldre får mest mulig ro, slik at dere kan bruke dagene til å bli godt kjent med barnet deres og komme i gang med ammingen.

​​Avdelinger uten fast besøkstid

​I psykiatrien er det vanligvis ingen fast besøkstid.​

​Ved enkelte sengeposter ber vi deg om å avtale besøkstid med personalet.

​Om du er syk må du ikke besøke pasienter ved sykehuset

Syke mennesker er ekstra sårbare for smittsomme sykdommer, for eksempel forkjølelse eller influensa, og komplikasjoner av disse. Det samme gjelder om du har vært utsatt for vannkoppesmitte. For personer med nedsatt immunforsvar er vannkopper alvorlig. Ta kontakt med aktuell avdeling for nærmere veiledning.​​

Betaling av egenandel

​Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.

På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.

Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er).
Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:

  • undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
  • Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
  • psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
  • yrkesskade
  • allmennfarlige smittsomme sykdommer

Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.

Blomster og parfyme

​En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at du tar hensyn til dette. 

Egenandeler og frikort

​Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. ​

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. 

Ved manglende oppmøte hvor du ikke har gitt beskjed i god tid i forveien blir du fakturert for et gebyr. 

Les mer om ege​nandeler, frikort og ev. gebyrer ved manglende oppmøte​



Ekstraordinære smitteverntiltak

Smittesituasjonen i samfunnet påvirker sykehusets drift og råd og retningslinjer til befolkningen.  

Retningslinjer og tiltak kan endres raskt i tråd med smittesituasjonen. 

Vi har derfor samlet de til enhver tid gjeldende råd, retningslinjer og tiltak på en egen side. 

​Se oversikt over tiltakene

Fotografering og filming

​Fotografering og filming på sykehuset er tillatt, men alle må forholde seg til noen retningslinjer.                                    

Les mer på www.sthf.no/praktisk-informasjon/fotografering-og-filming-pa-sykehuset

Guidetjeneste i Skien og Porsgunn

Guidene kan hjelpe deg med å finne fram i Skien og Porsgrunn.

Sykehuset har inngått en avtale om guidetjeneste med Telemark Røde Kors.

Guidene holder til i vestibylen ved hovedekspedisjonen alle hverdager fra kl. 09.00 til kl. 14.00.

Du kan henvende deg til guidene for å få hjelp til å finne fram i sykehuset slik at du kommer dit du skal. 

Guidene kan ha mye å gjøre, og de vil derfor ikke alltid være på plass.

Pasienter som har behov for ledsagere, kan ikke benytte guidene som erstatning for disse.

Hotelloversikt - Skien, Porsgrunn og Notodden

For tilreisende pasienter som trenger overnatting presenterer vi her en oversikt over hotell i Skien, Porsgrunn og på Notodden.

Ta kontakt med hotellet for informasjon om pris og bestilling.

 

Sykehuset Telemark har ikke pasienthotell. 

Innleggelse og utskriving

Innleggelse kan være akutt eller planlagt.
Ved akutt sykdom eller ulykker, dvs øyeblikkelig hjelp - kan du selv eller andre ringe 113.
Planlagt innleggelse finner sted når du en tid etter en poliklinisk vurdering på grunnlag av en henvisning/søknad fra din fastlege, legges inn for behandlingen ved sykehuset.

Ved utskrivning fra sykehuset skal du ha en utskrivningssamtale med lege.  

Les mer om akutt innleggelse, planlagt innleggelse og utskriving på www.sthf.no/praktisk-informasjon/innleggelse-og-utskriving  

Måltider ved Sykehuset Telmark

​Generelt gjelder følgende tidspunkter for måltider ved Sykehuset Telemark.

Frokost : kl. 08.00 – 09.00
Lunsj    : kl. 12.00 – 13.00
Middag: kl. 15.30 – 16.30
Kvelds  : kl. 19.00 – 21.00
Senkvelds: tilbud til alle pasienter etter ønske

Pasientjournal - bestille utskrift av egen journal

Dersom du ønsker utskrift av din pasientjournal må du sende et skjema for å be om utskrift.

Elektronisk forespørsel

Dette kan du gjøre elektronisk ved å logge inn på helsenorge.no - se https://helsenorge.no/pasientjournal/se-pasientjournalen-din-fra-helse-sor-ost

Send forespørsel som ordinær papirpost 

, fyll ut skjemaet "Forespørsel - kopi av egen journal".

Dersom du ønsker å registrere/endre nærmeste pårørende, fyll ut skjemaet "Registrering/endring av pårørende i egen journal".

Du finner lenke til nedlasting av skjemaene på:
www.sthf.no/rettigheter#innsyn-i-din-pasientjournal

Ved besøk på Sykehuset Telemark kan du få utlevert skjemaene i hovedekspedisjonen.

Skjemaet fylles ut, underskrives og sendes til:

Sykehuset Telemark
Pasientdokumentasjon og arkiv
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Røyking

​Sykehuset Telemark er et røykfritt sykehus

Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt  å røyke ved hovedinngangene.

Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset.
Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.

Testing etter utenlandsopphold i sykehus eller institusjon

​Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norge, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.

Les mer om hva og hvorfor på www.​sthf.no/praktisk-informasjon/testing-etter-opphold-pa-sykehus-eller-helseinstitusjon-utenfor-norge​

Verdisaker

Ha med minst mulig verdisaker og penger under oppholdet på sykehuset (ringer, ørepynt, halssmykker, klokker, sedler mv).
Pasienter som ikke kan ivareta seg selv, vil få sine eiendeler oppbevart, og utlevert ved utskriving.
Hvilke eiendeler som skal oppbevares blir registrert i pasientsystemet, og oversikten signeres av to pleiere og pasienten selv, dersom pasienten er i stand til det.
Tilsvarende kvitteres det i pasientsystemet at eiendelene er utlevert ved utskriving, og utleveringsskjema signeres av pasient eller pårørende i pasientens sted.

Buss eller tog til sykehuset i Skien

Nettbuss har avganger fra Landmannstorvet i Skien og fra jernbanestasjonen. 

Nettbuss ved lokal rute M3 stopper i Ulefossvegen, midt mellom somatisk og psykiatrisk side ved sykehuset i Skien.

Farte, Nor-Way Bussekspress og Vy har flere avganger som stopper ved sykehuset. For mer informasjon om rutegående tilbud, bruk reiseplanleggeren til:

Farte

Nor-Way

 Vy

 

Pasientreiser og Helseekspressen

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Se informasjon på www.helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser om rettigheter og hvordan søke om dekning av reiseutgifter, eventuelt få rekvirert transport dersom du har krav på dette. 

Helseekspressen er Pasientreisers transporttilbud på strekningen fra Telemark gjennom Vestfold til Oslo, for de pasientene som har helsemessig behov for tilrettelagt transport, og som har rekvisisjon for reisen. 

Se rutetider på helsenorge.no 

Les mer om pasientreiser og Helseekspressen på om pasientreisetilbudet

 

Reise med rekvisisjon til og fra sykehuset

​For pasienter gjelder spesielle regler for transport.

Ta kontakt med Kjørekontoret for pasientreiser på telefon 05515, for informasjon om reiser med rekvisisjon.

Helseekspressen

Se rutetider for Helseekspressen på helsenorge.no/pasientreiser

Fant du det du lette etter?