Alderspsykiatri - nasjonalt pasientforløp

Ventetider

Se ventetider på Velg behandlingssted (Helsenorge)

Innledning

Henvisning og vurdering

Aktuelle pasientgrupper som bør behandles/utredes i alderspsykiatrien:

Pasienter med alvorlig psykiatrisk lidelse som debuterer etter fylte 65 år
Pasienter med demenssykdom og betydelige atferdsproblemer og/eller psykiatriske symptomer.
Pasienter med uavklart demenssykdom eller mistanke om kognitiv svikt. Dette gjelder også pasienter under 65 år.
Pasienter med en alvorlig psykiatrisk lidelse fra tidligere, men ingen etablert kontakt i voksenpsykiatrien, eller når samtidige sykdommer og/eller høy alder gjør alderspsykiatrien hensiktsmessig.
Pasienter med sammensatte og komplekse tilstander som involverer psykiatri, somatikk, kognisjon og multifarmasi.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning sendes elektronisk eller per post til:

Seksjon for alderspsykiatri
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Samhandlingsprosedyre ved elektiv henvisning til seksjon for alderspsykiatri, Sykehuset Telemark

Se www.aldringoghelse.no for utredningsverktøy for demens og alderpsykiatriske problemstillinger, samt
NEL, BMJ, Up ToDate, Best Practice.

Se Nasjonale faglig retningslinjene om demens (basal utredning kap. 6). https://app.magicapp.org/app#/guideline/2273

Gjelder også for pasienter henvist til alderspsykiatrisk seksjon. Merk henvisningen «nasjonalt pasientforløp».

Søkeord: demens, delir, akutt forvirringstilstand, hukommelsessvikt, kognitiv svikt, angst, depresjon, somatisering, vrangforestillinger

Viktig

Seksjon for alderspsykiatri har ikke øyeblikkelig-hjelp-funksjon.

Akuttseksjonen tar imot eldre med behov for øyeblikkelig hjelp og lukket dør. Ved ønske om innleggelse som øyeblikkelig hjelp, ta kontakt med vakthavende lege ved psykiatrisk klinikk.

DPS'ene tar imot eldre med alminnelige psykiske lidelser, ikke demens.

1. Hjemmesykepleiens/ sykehjemsansattes/ demenskoordinators oppgaver

Stabiliserende tiltak og omsorgsnivå vurderes i samarbeid med pårørende og med Tjenestekontoret eller tilsvarende i kommunen
Gjør en enkel kartlegging, se www.aldringoghelse.no
Ta kontakt med fastlege eller tilsynslege ved bekymring for pasient.
Tydeliggjør problematikk og alvorlighet/hastegrad.

2. Fastlegens oppgaver

Avklare og utrede gjennom samtale/undersøkelse av pasient og samtale med pårørende. Mange kommuner har nå demensteam som kan starte kartlegging og utredning ved tegn på kognitiv svikt hos en pasient. Hva de gjør varierer, men det kan inkludere testing på demens og depresjon, ADL-funksjon, pasient-/ pårørendesamtaler og sikkerhetssjekk av hjemmet. Ta kontakt med hjemmetjeneste eller Tjenestekontor i kommunen.

A. Anamnese

Symptomer
Funksjonstap
Få fram pasient og pårørendes "bestilling"
Husk å skille mellom pasientens utsagn og komparentopplysninger.

B. Testing av depresjon og kognitive funksjoner

MMSE-NR 3(ny revidert utgave av MMS)
Klokketest – NR 3
Trail making test A og B (hvis pasienten har førerkort)MADRS
GDS (geriatrisk depresjonsskala) Cornell (depresjon ved demens)

C. Somatisk undersøkelse

(inkl orienterende nevrologisk u.s hvis relevant)

D. Laboratorieundersøkelser

Hb
SR
Leukocytter
Trombocytter
Vit B12
Folsyre
Homocystein
Elektrolytter
Kreatinin
Albumin
Ferritin
Fri T4
TSH
Glukose
HbA1c
Borrelia – ved flåttbitt i anamnese
ASAT
ALAT
Kolesterol, HDL, LDL, triglyserider kan være aktuelt
Urinprøve – vurderes. Viktig ved delirmistanke.
EKG ved hjertekarproblematikk
Medikamentanalyse kan vurderes

E. Bildediagnostikk

Når pasienter henvises til demensutredning ved alderspsykiatrisk poliklinikk, bør hovedregelen være at bildediagnostikk er gjort før henvisning skrives slik at svaret kan vedlegges henvisningen.

Hvis ikke, anbefales at henvisende lege SAMTIDIG henviser til alderspsykiatrisk poliklinikk og til MR eller CT caput. På den måten vinner man tid og øker sjansen for at utredningen kan være ferdig innen pakkeforløpsfristen. Fastlege må merke henvisningen til radiologisk avd. med «Pakkeforløp» og legge ved utfylt MR-sjekkliste.

Hvis henvisningen til alderspsykiatrisk poliklinikk mangler informasjon om bildediagnostikk, vil fastlege få tilbakemelding og bli bedt om at det gjøres.

Radiologisk avd. vil prioritere disse henvisningene. Hvis henvisningen skulle vise seg å bli avvist på seksjon for alderspsykiatri, kan det likevel være indikasjon for undersøkelsen, men ventetiden på CT/MR kan bli lenger.

Råd for valg av bildediagnostikk:

Ved mistanke om kognitiv svikt hos pasienter under 70 år bør fastlege som hovedregel henvise til MR caput med demensprotokoll
Øvrige pasienter henvises til MR caput eller CT caput med mindre klinikk og sykehistorie tilsier det
Hvis pasienten har tatt CT/MR caput siste 1 år, er det vanligvis ikke nødvendig med nye bilder, med mindre klinikk og sykehistorie tilsier det

F. Komme til en diagnostisk konklusjon

G. Avklare behandlingsnivå videre- eventuelt konferere med alderspsykiatrisk

Oppfølging hos fastlege er tilstrekkelig. Samtaler og medikamenter
Kople inn hjemmetjenester, eventuelt søke om høyere omsorgsnivå
Sende henvisning til DPS ved depresjon, angst, vrangforestillinger mm av moderat grad, ikke vesentlig kognitiv svikt
Sende henvisning til alderspsykiatrisk seksjon ved mer alvorlig og kompleks problematikk, se pkt 3
I henvisning til alderspsykiatrisk seksjon - husk:
Problemstilling, så konkret som mulig
Er pasienten informert om og enig i henvisningen?
Navn og tlf nummer til pårørende som kan følge pasienten
Resultat av kognitive tester, bildediagnostikk og lab prøver. Somatisk sykehistorie og status.
Oppdatert medisinliste

3. Oppgaver for seksjon for alderspsykiatri

Utrede og behandle pasienter med særlig kompliserte alderspsykiatriske tilstander og debuterende sammensatte lidelser hos eldre.

Hovedfokus:

Demens med vanskelig atferd
Alvorlige depresjoner
Alvorlige psykotiske lidelser
Uavklart kognitiv svikt (også yngre enn 65 år).
Førerkortvurdering- ved tvil om kravene er oppfylt pga kognitiv svikt

a. Vurdere henvisning

Be om supplerende opplysninger ved mangelfull henvisning
Evt videresende henvisningen til DPS
Prioritere for inntak utfra prioriteringsveileder. Telefon til fastlege eller hjemmesykepleier hvis usikkerhet

b. Tiltak

Pasienten får direkte time for poliklinisk el ambulant vurdering
Ved spørsmål om innleggelse gjøres vanligvis et forvern først
Pasienten settes på venteliste for innleggelse

c. Utredning/behandling poliklinisk eller i sengepost

Kopi av poliklinisk inntaksnotat, viktige notater og oppsummerende notater sendes fastlege. Telefonkontakt med fastlege ved behov for drøfting.
Tydeliggjøre ansvar for somatisk helse og levevaner. Konklusjon fra møte med praksiskonsulenter 2018: det generelle somatiske ansvaret ligger hos fastlegen. Alderspsykiatrisk poliklinikk gjør som hovedregel ikke somatisk u.s, men følger opp undersøkelser vi har henvist til.
Ansvarlig sykepleier kontakter evt hjemmesykepleier, sykehjem/Tjenestekontor og møter avtales hvis nødvendig.

d. Sikre god tilbakeføring til hjem/sykehjem

Fastlege og representant for kommunen inviteres til utskrivningsmøte sammen med pasient og pårørende.
Sende oppdatert medisinliste til fastlege, hjemmesykepleien, og eventuelt apotek/multidose.
Skrive epikrise og sykepleierapporter:
- råd for videre behandling inkl medikasjon
- planlagt omsorgstilbud i kommunen, evt ettervern i regi av psykiatrisk klinikk,
- varselsignaler ved residiv.

4. Ved tilbakeføring til fastlege/tilsynslege

Fastlege sikrer medisinoppdateringer til rette instanser.
Fastlege sikrer at råd fra seksjon for alderspsykiatri følges opp i samarbeid med andre i behandlingsnettverket.
Fastlege bør følge opp pasienter med demens hver 6. – 12 mnd og oftere ved behov. Kommunikasjon rundt timer, medisiner, behandling og oppfølging må sikres via hjemmesykepleie og evt pårørende.

5. Hjemmesykepleiens/sykehjemsansattes oppgaver

Sikre korrekt medisinutlevering og inntak.
Kontakte fastlege ved forverring av sykdom/symptomer
Tilrettelegge for oppfølging av miljøbehandlingstiltak

6. Risikoutsatte områder

Dårlig kommunikasjon mellom 1. og 2. linjen om medikamentendringer mens pasienten er i poliklinisk behandling
Pasienter som ikke vet at de er henvist
Pasienter som avlyser første konsultasjon eller dropper ut
Uenighet om pasienten bør tilbys poliklinisk utredning/behandling eller innleggelse
Uenighet om man har oppnådd målsetting for behandling
Uenighet om det tilbudet pasienten tilbys i kommunen etter utskrivelse er tilstrekkelig utfra avdelingens konklusjon om behov og funksjonsnivå

Før

Utredning i poliklinikk

Når din henvisning har blitt rettighetsvurdert og rett til helsehjelp i spesialisthelsetjeneste er innvilget, vil du få innkalling til time. Noen ganger ønsker vi at du har med deg pårørende til undersøkelsen. Du vil få beskjed om dette på forhånd. 

Du blir tatt imot av en fagperson, som vil informere deg om hva som skal skje før undersøkelsen starter.

Husk å ta med:

Briller og høreapparat dersom du bruker det
Oversikt over hvilke medisiner du bruker

Behandleren snakker med deg om din situasjon, og bruker standardiserte skjemaer for å kartlegge dine symptomer og plager. Det kan være kartlegging av ditt humør, dine angstplager eller hukommelsesproblemer. Dersom det er nødvendig vil en lege undersøke deg kroppslig.

Hvis du har med deg pårørende vil en behandler gjerne snakke med vedkommende. Pårørende blir også bedt om å besvare spørsmål om din situasjon. På slutten av utredningen vil du og dine pårørende ha en felles avsluttende samtale med behandler.

Ved behov kan du bli henvist til supplerende undersøkelser. Det kan være spinalprøve, MR-bilde av hodet og/eller blodprøver.

Ambulant utredning

Ambulant utredning betyr at fagpersoner fra spesialisthelsetjenesten besøker deg der du bor. Dette skjer i de tilfeller hvor du er så alvorlig psykisk syk eller fysisk svekket at du ikke kan komme til poliklinikken.

Under undersøkelsen vil vi ha en samtale med deg. I tillegg bruker vi standardiserte utrednings- og kartleggingsinstrumenter. Pårørende blir også bedt om å besvare spørsmål om din situasjon, og om du bor i bolig med personell ønsker vi å innhente opplysninger fra dem også.

Utredning på alderspsykiatrisk sengepost

Hvis helsemessige og/eller praktiske forhold tilsier at du trenger å legges inn på alderspsykiatrisk sengepost, vil utredningen foregå der.

Når du kommer til sengeposten vil du bli tatt imot av en fagperson som viser deg rommet ditt og enheten du skal være på. Du vil få en samtale med sykepleier/miljøterapeut og lege. Pårørende eller personal fra den institusjonen du har vært på kan være tilstede under samtalen. Legen vil undersøke deg og bestille eventuelle nødvendige tilleggsundersøkelser.

Under oppholdet på sengeposten vil det bli tatt forskjellige tester. Pårørendemøte blir avtalt etter behov. Vi vil vurdere dine ressurser med tanke på egenomsorg og du får samtale med din behandler minst en gang i uken.

Før du reiser hjem vil det være et oppummeringsmøte, eventuelt sammen med andre aktuelle representanter fra sykehuset og din kommune. Det blir også etablert kontakt med kommunen for informasjon om hjemreise dersom du har behov for kommunale tjenester. Hvis du trenger nye medisiner blir dette ordnet før du reiser hjem.

Under

Slik foregår utredningen

Uansett om utredningen foregår på poliklinikk, hjemme hos deg eller mens du er innlagt på en alderspsykiatrisk sengepost, består den av de samme hovedelementene:

Samtale for å kartlegge symptomer og plager

Behandleren du møter vil snakke med deg om din situasjon, og bruke standardiserte skjemaer for å kartlegge dine symptomer og plager. Det kan for eksempel være kartlegging av humør, angstplager eller hukommelsesproblemer.

Fysisk undersøkelse

Dersom det er nødvendig vil en lege undersøke deg fysisk, og henvise deg til eventuelle tilleggsundersøkelser, for eksempel spinalprøve, MR-bilde av hodet og/eller blodprøver.

Samtale med pårørende og evt. behandlere/pleiepersonale

Hvis du har med deg pårørende vil en behandler gjerne snakke med vedkommende. De blir bedt om å besvare spørsmål om din situasjon, og vi innhenter også opplysninger fra personalet der du bor. Pårørendemøte blir avtalt etter behov.

Oppsummering/videre plan

På slutten av utredningen vil du og dine pårørende ha en felles avsluttende samtale med behandler. Hvis du har vært innlagt ved alderspsykiatrisk sengepost under utredningen, vil det være et oppummeringsmøte før du reiser hjem, eventuelt sammen med andre fagpersoner fra sykehuset og din kommune. Hvis du trenger kommunale tjenester, vil sykehuset gi kommunen beskjed om at du skal skrives ut.

Behandling

Behandlingen kan bestå av psykoterapi, behandling med medisiner og elektrokonvulsiv terapi (ECT), og psykososiale tiltak. Psykososiale tiltak skal hjelpe deg med praktisk hjelp og sosiale utfordringer i hverdagen. Vi ønsker å tilrettelegge behandlingen i samarbeid med deg og dine pårørende.

Medisiner kan være aktuelt ved ulike psykiske symptomer. Legen vil være spesielt opptatt av om medisinen passer sammen med de andre medisinene du bruker og det vil være viktig at du gir beskjed om bivirkninger.

Les mer om Elektrokonvulsiv-terapi-(ECT)

Elektrokonvulsiv-terapi-(ECT)

Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er en trygg og godt etablert behandling ved alvorlige depresjoner. Ved ECT utløses et kontrollert epileptisk anfall ved å gi strøm mot hodet. Behandlingen skjer i narkose.

Elektrokonvulsiv behandling brukes fordi den virker raskt og er svært effektiv når behandling med legemidler ikke har vært tilstrekkelig, eller der behandling med medikamenter ikke er anbefalt (for eksempel på grunn av besværlige bivirkninger).

ECT vurderes også ved andre alvorlige psykiske lidelser som mani og noen former for schizofreni. Ved alvorlig depresjon som kan være preget av næringsvegring, selvmordsfare og vrangforestilling, bør behandling med ECT være et førstevalg. Dette gjelder også depresjoner i høy alder når behandling med legemidler eller terapi ikke har vært nok eller gir plagsomme bivirkninger.

Elektrokonvulsiv terapi består ofte av 6-12 behandlinger. Behandlingen er frivillig og du må gi skriftlig samtykke til at den kan gjennomføres.

Før

ECT utføres i narkose. Før behandlingen må du derfor gjennom en generell medisinsk undersøkelse. Hvis du har andre sykdommer som for eksempel hjerte-/lungesykdom, kan det være aktuelt å ta ekstra prøver og røntgenundersøkelser. Undersøkelsene kan gjøres poliklinisk, eller mens du er innlagt i sykehuset.
Faste
Før ECT må du faste. Du betyr at du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før behandlingen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før behandlingen. Inntil 1 time før ECT kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).
Under

Selve behandlingen varer i noen minutter imens du er i narkose, og skjer ved at vi utløser et kontrollert epileptisk anfall ved å påføre elektrisitet mot hodet ditt. Du blir fulgt av helsepersonell før, under og etter behandlingen.
Etter

De fleste ønsker å hvile et par timer etter ECT-behandling. Du får utfyllende informasjon om dette underveis.
Etter endt behandling, planlegges vedlikeholdsbehandling og forebyggende tiltak for å hindre at du får tilbakefall. Vedlikeholdsbehandlingen kan bestå av samtaleterapi, medikamentell behandling, oppfølging i kommune og fastlege, og/eller ny behandling med ECT.
ECT kan gi hukommelsesvansker i tiden under og etter behandlingen. Det er individuelle forskjeller i graden av bivirkninger av ECT. I noen tilfeller kan mer langvarige hukommelsesproblemer i form av tap av enkelte personlige minner oppstå. Dette gjelder særlig minner fra ukene og månedene før ECT-behandling.

Gå til Elektrokonvulsiv-terapi-(ECT)

Etter

Etter behandling i alderspsykiatrisk avdeling kan det tilrettelegges for ulike alternativer for oppfølgning.

Dersom du har vært behandlet ved innleggelse i døgnavdeling kan det være aktuelt at du i en periode kommer til alderspsykiatrisk poliklinikk eller får oppfølging ambulant.
Noen ganger kan denne oppfølgningen også bli gitt ved et distriktspsykiatrisk senter (DPS).

De fleste, både de som har vært behandlet ved innleggelse og de som har hatt et poliklinisk tilbud vil ha behov for tilbud i kommunehelsetjenesten som hjemmesykepleie, psykiatrisk sykepleier og hjemmehjelp. Fastlegen har da hovedansvaret for behandlingen din framover og vil samarbeide med aktuelle samarbeidspartnere.

Alderspsykiatri - nasjonalt pasientforløp

Ventetider

Innledning

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Samhandlingsprosedyre ved elektiv henvisning til seksjon for alderspsykiatri, Sykehuset Telemark

Viktig

1. Hjemmesykepleiens/ sykehjemsansattes/ demenskoordinators oppgaver

2. Fastlegens oppgaver

A. Anamnese

B. Testing av depresjon og kognitive funksjoner

C. Somatisk undersøkelse

D. Laboratorieundersøkelser

E. Bildediagnostikk

F. Komme til en diagnostisk konklusjon

G. Avklare behandlingsnivå videre- eventuelt konferere med alderspsykiatrisk

3. Oppgaver for seksjon for alderspsykiatri

4. Ved tilbakeføring til fastlege/tilsynslege

5. Hjemmesykepleiens/sykehjemsansattes oppgaver

6. Risikoutsatte områder

Før

Utredning i poliklinikk

Ambulant utredning

Utredning på alderspsykiatrisk sengepost

Under

Slik foregår utredningen

Samtale for å kartlegge symptomer og plager

Fysisk undersøkelse

Samtale med pårørende og evt. behandlere/pleiepersonale

Oppsummering/videre plan

Elektrokonvulsiv-terapi-(ECT)

Før

Under

Etter

Etter

Vær oppmerksom

Kontaktinformasjon