Familieterapi barn og unge i psykisk helsevern

Familieterapi innebærer å jobbe med relasjoner og kommunikasjonen mellom de ulike familiemedlemmer og andre i nettverket, gjennom samtaler og oppgaver. Terapien kan involvere foreldrepar, familier, individuelt og i ulike nettverkssammenhenger. Omfanget av behandlingen varierer ut fra behov.

Innledning

Det fins mange ulike retninger i familieterapi, med ulike tilnærminger. Familietilnærming/familieterapi er effektivt som behandling eller del av en behandling ved ulike vansker og psykiske helseplager hos barn og ungdom som blant annet depresjon, angst‐ og tvangslidelser, ulike former for
traumer, spiseforstyrrelser (anoreksi), atferdsvansker og rusmisbruk.

Sykehuset Telemark tilbyr familiebehandling ved BUP-poliklinikkene. I tillegg har vi et mer omfattende familieterapeutisk tilbud ved Seksjon for familiebehandling, der tilbudet på de lokale BUP ikke er tilstrekkelig.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen sendes til lokal BUP, som vurderer om det er behov for utredning/behandling ved andre avdelinger ved sykehuset.

I det nasjonale pasientforløpet er det tydelig beskrevet hva som skal være grunnlag for henvisning til BUP og hva som skal gjøres før henvisning.

Grunnlag for henvisning

Barn og unge henvises til psykisk helsevern når ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse foreligger.

Når barn og unge viser symptomer eller har psykiske vansker er det avgjørende at disse identifiseres så tidlig som mulig og at hjelp settes inn på riktig omsorgsnivå. Kommunehelsetjenesten har ansvar for å vurdere symptomene og avgjøre om utredning og behandling skal i primær- eller spesialisthelsetjenesten. (IS-1405, Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene, 2007).

Før henvisningen blir sendt, bør henviser gjennomføre en kartlegging. Kartleggingen bør inkludere punktene nedenfor. Tolk må benyttes der det er nødvendig. Når flere tjenester brukes samtidig i kommunen, bør henvisningen koordineres og ha/inkludere kommunens kontaktperson. Der det er hensiktsmessig, bør fastlege være kontaktperson. Henviser skal som hovedregel ha møtt og snakket med barnet i forbindelse med henvisningen.

Mulige somatiske årsaker til tilstanden bør være vurdert og ev. funn fra undersøkelsen vedlegges. Dersom henviser ikke er fastlege, bør det konfereres med fastlege før henvisning sendes. Barnet og/eller foreldre bør få kopi av henvisningen.

I noen tilfeller er det gode grunner til å gjennomføre en kartlegging alene med barnet/ungdommen. Henviser må vurdere dette på bakgrunn av kjennskap til barnet/ungdommen og familien, eventuelt innhentede opplysninger. Henviser må avklare foreldreansvar og samtykke til henvisning. Ved kritiske opplysninger om barnet og foreldre bør dette registreres i CAVE (kritisk informasjon).

Kartlegging før henvisning

Følgende punkter bør kartlegges ved henvisning.

Aktuelt

Barnets og/eller foreldres opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
Mulige utløsende årsaker til problemene, som for eksempel belastende livshendelser
Barnet og/eller foreldres ressurser
Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
Symptomutvikling og funksjonsnivå hjemme og i barnehage/skole
Iverksatt behandling og effekt av denne
Rusmiddelbruk
Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
Somatisk status
Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

Omsorgssituasjon/familieforhold
Mindreårige søsken
Barnehage/skole/arbeid
Tolkebehov og aktuelt språk
Interesser og nære støttepersoner
Har pasienten blitt utsatt for trusler/vold eller utsatt andre for trusler/vold?

Tidligere sykdommer

Tidligere psykiske problemer eller lidelser
Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling

• Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell/andre aktuelle instanser

Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder
Har pasienten Individuell plan?

Legemidler

Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko

Det bør komme tydelig frem hva som er begrunnelsen for henvisningen. Ved behov for særlig tilrettelegging må dette fremkomme i henvisningen.

Informasjon fra Helsedirektoratet

Se for øvrig pakkeforløp psykiske lidelser – barn og unge, Helsedirektoratet:

https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/psykiske-lidelser-barn-og-unge

Før

Hele familien må være motivert for å jobbe med relasjoner og kommunikasjon i en familieterapeutisk kontekst.

Under

Hver enkelt av oss blir preget av, og preger selv, den sammenhengen vi er en del av. Forhold i familien, til venner, arbeid, skole, barnehage og fritidsarenaer har stor påvirkning på hele familiens trivsel, helse og utvikling. Målet med familieterapi er at familien får en økt forståelse av prosessene som foregår i familien, og gjennom dette finne måter å være sammen på som kan være med på å løse opp i en fastlåst situasjon.

Behandlingsopplegget vil variere og være tilpasset hver enkelt familie, avhengig av den enkelte families situasjon.

Etter

Den som har henvist til familieterapi er den som har hovedansvar for oppfølging etter avsluttet behandling.